Kjell Ingolf Ropstad

Alder: 34
  RSS

Om Kjell Ingolf

Stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF. Fra Evje og Hornnes.

Følgere

Giske har klart det igjen!

Publisert rundt 10 år siden

I dag kom utnevnelsen av ny biskop i Stavanger bispedømme. Sokneprest Erling Johan Pettersen blir ny biskop. Først må jeg få lov å gratulere Pettersen som ny biskop, og jeg tror han kommer til å gjøre en god jobb! Men samtidig må jeg si at jeg er skuffet, provosert og overrasket. Trond Giske og regjeringen har nemlig gjort narr av hele kirken da de har valgt å overse deres ønsker!

7 av 10 av biskopene ønsker Kjetil Aano. Ti av 15 medlemmer av Kirkerådet hadde Aano som førstevalg. Aano var også klar favoritt på grasrota i Stavanger bispedømme, og blant landets proster. Likevel tar ikke Giske og regjeringen hensyn til dette. Det er ganske alvorlig! I dag har også Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, vært ute og sagt at valget i Iran gikk lovlig for seg. Der styrer den åndelige lederen over presidenten. I Norge styrer statsråd Giske over kirken. Det er meget spesielt.

La kirken få styre seg selv. Punktum. Dersom ikke kirken skal få lov til å ha styre sin egen teologi og bestemme hvem som skal være biskoper bommer vi som politikere grovt. KrF har alltid stemt på den kandidaten kirken har ønsket. Fordi vi ønsker at kirken skal bestemme over seg selv. Neste stortingsperiode blir også en ny statskirkeordning endelig vedtatt. Partiene på Stortinget har inngått et forlik som sier at kirken skal styre seg selv. Det er gledelig! Men desto mer skuffende er det at Giske og regjeringen overkjører kirken på sin siste dag i denne stortingsperioden.

Gå til innlegget

En skole med ulike løsninger!

Publisert rundt 10 år siden

I går valgte vi en undervisningskomite på fylkestinget. Jeg skal lede den komiteen, og det første jeg tenkte var; Vi har ikke vært gode nok! Halvparten av elevene sier de er umotiverte. 1/5 elever går ut av videregående uten å kunne lese og skrive skikkelig. Og ¼ dropper ut av skolen. Jeg ønsker å ta et oppgjør med hvordan vi driver skolene lokalt - og nasjonalt. Vi trenger bedre tilpassing, flere utfordringer og mer praksis!

Vi må bort i fra en skole som er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes! Du opplever sjelden at noen går med lik genser som deg, eller har lik hårsveis. Fordi vi er alle forskjellige. Da må også skolepolitikken ta utgangspunkt i at vi trenger ulike løsninger! Hver enkelt elev trenger å bli utfordret – uansett hvilket nivå han eller hun ligger på. Skal vi nå både flinke og de som sliter må vi også kunne dele inn noen fag mer etter det nivået vi ligger på. Da får de som sliter en undervisning de forstår, og de som er flinke får større utfordringer.

Vi må også få tilbake mer praksis i undervisningen. I ungdomsskolen må det være valgfag og de som går yrkesfag må kunne fokusere mer på det de er sterke på – nemlig de praktiske fagene! I dag er det samme eksamen for de som tar matte på yrkesfag og de som tar studiespesialiserende. Det forventes at man skal kunne det samme! Vi må ikke drepe all lærelyst for elever som ofte er grusomt lei av teori allerede. Vi må få frem motivasjonen.

Jeg tror på en skole med ulike løsninger. En skole som satser på flere lærere og bedre kvalitet fremfor å bruke milliarder på en heldagsskole. Jeg gleder meg til å kunne fordype meg enda mer i skolepolitikk, for det handler om fremtiden.

Gå til innlegget

En skole med ulike løsninger!

Publisert rundt 10 år siden

I går valgte vi en undervisningskomite på fylkestinget. Jeg skal lede den komiteen, og det første jeg tenkte var; Vi har ikke vært gode nok! Halvparten av elevene sier de er umotiverte. 1/5 elever går ut av videregående uten å kunne lese og skrive skikkelig. Og ¼ dropper ut av skolen. Jeg ønsker å ta et oppgjør med hvordan vi driver skolene lokalt - og nasjonalt. Vi trenger bedre tilpassing, flere utfordringer og mer praksis!

Vi må bort i fra en skole som er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes! Du opplever sjelden at noen går med lik genser som deg, eller har lik hårsveis. Fordi vi er alle forskjellige. Da må også skolepolitikken ta utgangspunkt i at vi trenger ulike løsninger! Hver enkelt elev trenger å bli utfordret – uansett hvilket nivå han eller hun ligger på. Skal vi nå både flinke og de som sliter må vi også kunne dele inn noen fag mer etter det nivået vi ligger på. Da får de som sliter en undervisning de forstår, og de som er flinke får større utfordringer.

Vi må også få tilbake mer praksis i undervisningen. I ungdomsskolen må det være valgfag og de som går yrkesfag må kunne fokusere mer på det de er sterke på – nemlig de praktiske fagene! I dag er det samme eksamen for de som tar matte på yrkesfag og de som tar studiespesialiserende. Det forventes at man skal kunne det samme! Vi må ikke drepe all lærelyst for elever som ofte er grusomt lei av teori allerede. Vi må få frem motivasjonen.

Jeg tror på en skole med ulike løsninger. En skole som satser på flere lærere og bedre kvalitet fremfor å bruke milliarder på en heldagsskole. Jeg gleder meg til å kunne fordype meg enda mer i skolepolitikk, for det handler om fremtiden.

Gå til innlegget

En skole med ulike løsninger!

Publisert rundt 10 år siden

I går valgte vi en undervisningskomite på fylkestinget. Jeg skal lede den komiteen, og det første jeg tenkte var; Vi har ikke vært gode nok! Halvparten av elevene sier de er umotiverte. 1/5 elever går ut av videregående uten å kunne lese og skrive skikkelig. Og ¼ dropper ut av skolen. Jeg ønsker å ta et oppgjør med hvordan vi driver skolene lokalt - og nasjonalt. Vi trenger bedre tilpassing, flere utfordringer og mer praksis!

Vi må bort i fra en skole som er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes! Du opplever sjelden at noen går med lik genser som deg, eller har lik hårsveis. Fordi vi er alle forskjellige. Da må også skolepolitikken ta utgangspunkt i at vi trenger ulike løsninger! Hver enkelt elev trenger å bli utfordret – uansett hvilket nivå han eller hun ligger på. Skal vi nå både flinke og de som sliter må vi også kunne dele inn noen fag mer etter det nivået vi ligger på. Da får de som sliter en undervisning de forstår, og de som er flinke får større utfordringer.

Vi må også få tilbake mer praksis i undervisningen. I ungdomsskolen må det være valgfag og de som går yrkesfag må kunne fokusere mer på det de er sterke på – nemlig de praktiske fagene! I dag er det samme eksamen for de som tar matte på yrkesfag og de som tar studiespesialiserende. Det forventes at man skal kunne det samme! Vi må ikke drepe all lærelyst for elever som ofte er grusomt lei av teori allerede. Vi må få frem motivasjonen.

Jeg tror på en skole med ulike løsninger. En skole som satser på flere lærere og bedre kvalitet fremfor å bruke milliarder på en heldagsskole. Jeg gleder meg til å kunne fordype meg enda mer i skolepolitikk, for det handler om fremtiden.

Gå til innlegget

Rett til å ikke vite

Publisert rundt 10 år siden

I Danmark har de redusert fødsler med Downs syndrom til en tredjedel. Det danske screeningsprogrammet for Downs syndrom utsetter kvinner for umenneskelige avgjørelser. Vi kan ikke godta at man nærmest oppfordrer kvinner til å velge bort foster som ikke er ”normale” også i Norge. Jeg er derfor sterkt uenig med FrP som i dag tar til orde for å åpne for tidlig fostervannsprøve og abort av foster med funksjonshemming etter 12.uke. Når gravide blir utsatt for avgjørelsen om å beholde et foster med Downs, øker det presset for å ta abort.
I dag får alle norske gravide tilbud om ultralyd i uke 18, og de som er spesielt engstelige får mulighet til å ta tidligere ultralyd. I Danmark får alle kvinner tilbud om ultralyd og fostervannsdiagnostikk så tidlig som i 12.uke for å spore tegn til Downs syndrom. Antall barn fødte med Downs er redusert til en tredjedel etter at danskene innførte dette. Målet er å redusere antallet enda kraftigere for å spare ressurser. På København kommune sine hjemmesider var det lagt ut skryt om at man sparte millioner. Nå presser norske politikere og fagfolk for samme tilbud her i landet.
Det er mange grunner til å være kritisk til dette som en rutineundersøkelse, i stedet for at det er et tilbud til enkeltmennesker. Man har heller ingen fullstendig garanti for at diagnosen er korrekt, for en væskeansamling i nakken som vises ved ultralyden gir kun en indikasjon på om fosteret har Downs syndrom. Jeg mener heller at gravide har rett til ikke å vite om et fosters eventuelle kromosomfeil, og således bli utsatt for et større press.
Mennesker med Downs er en berikelse for samfunnet. Et utvelgelsesprogram sender ut helt feil signal. Samfunnet må heller legge til rette for at foreldre får de ressursene som trengs for å gi barna en god oppvekst, og ikke presse gravide til å ta umenneskelige beslutninger.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere