Kjell Ingolf Ropstad

Alder: 34
  RSS

Om Kjell Ingolf

Stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF. Fra Evje og Hornnes.

Følgere

We shall overcome

Publisert over 8 år siden

Det er tingene som ikke kan telles - som tross alt er viktigst. Venner, familie, tro, håp - og kjærlighet

Det var godt å se kollegaene mine på Stortinget igjen. Etter så mye fokus, omtale, bilder, historier og analyser, så var det godt å se menneskene igjen. En verdig minnemarkering i Stortinget og gode klemmer fra kollegaene viser noe av samholdet som er i det politiske Norge. Vi står samlet bak håndteringen som bl.a Statsminister Stoltenberg, Justisminister Storberget og Oslo-ordfører Fabian Stang har stått i spissen for. Selv var jeg i utlandet da terrorangrepet skjedde, og jeg var stolt av landet mitt!

Stolt av måten hatet ble møtt på; President Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down." Statsminister Jens Stoltenberg, 22/7: "Vårt åpne samfunn består også denne prøven. Svaret på vold er enda mer demokrati.".

Og stoltheten steg da jeg så Stine Renate Håheim, Stortingsrepresentant fra Ap og tilstede på Utøya sitere en venninne til CNN: “If one person can hate this much, imagine how much love the rest of us can create. Violence creates violence, hate creates hate. We will respond to this with love.”

Martin Luther King jr. sa: ”Hat kan aldri fordrive hat, det kan bare kjærlighet”. Det er det vi beviser i disse dager. Ja, mange har et enormt sinne, på gjerningsmannen, på urettferdigheten -på Gud. Det er lov! Det skal vi få lov å ta ut. Og så skal vi som står rundt, og egentlig ikke fatter hvor stor tragedien er, eller hvor vondt mange har det, vi skal få lov til å være noe for våre medmennesker.

”Vi har opplevd en kjærlighet som har åpnet alle porter i oss, helt til vårt innerste rom. Vi har hentet fram en sosial kapital som vi nesten ikke visste vi hadde,” sa Nidaros-biskop Tor Singsaas under åpningen av Olavsfestivalen. Vi har vist våre verdier i praksis.

På en minnemarkering i KrF begynte Knut Arild å synge på "We shall overcome". Den ble sunget i svarte kirker på 18-1900-tallet, og den synges i dag. Som en kjent ikke-voldelig protest om at vi skal vinne over hatet. Det ble et sterkt, men flott øyeblikk.

Det er ikke huset, bilen, hytta ved sjøen - eller på fjellet, som er det viktigste i livene våre. Av og til virker karriere, suksess, materielle ting som det som avgjør alt. Men i bunn og grunn er det livskvaliteten - de tingene som ikke kan telles - som tross alt er viktigst. Venner, familie, tro, håp - og kjærlighet. De viktigste tingene er ofte ikke ting.

Det må vi huske i disse dager. Men kanskje mest av alt, i ukene, månedene og årene fremover.
Gå til innlegget

Å bejuble en manns død

Publisert over 8 år siden

Det er fantastisk at man fikk tatt bin Laden, men jeg skulle helst å sett at det var i live.

Nyheten om at Osama bin Laden var drept gav meg straks blandede følelser. Først kjente jeg at jeg var glad for at verden hadde en terrorist mindre å frykt, det må jeg innrømme. Men da jeg så de jublende folkene i gatene ble jeg lei meg. Det er fantastisk at man fikk tatt bin Laden, men jeg skulle helst å sett at det var i live. Det er selvsagt ingen enkel jobb, men når det endte med at han ble drept synes jeg ikke det er passende å juble over det.

Jeg bygger min politikk på, og har min inspirasjon fra det kristne menneskesynet. Det sier at alle mennesker er skapt i Guds bilde der alle har den samme uendelige og ukrenkelige verdien. Derfor er jeg mot abort, sortering, aktiv dødshjelp og dødsstraff. Da mener jeg det er feil å juble over at noen tas livet av.

Det har vært spennende å følge utenrikspolitikken dette året. Midtøsten har hatt en enorm utvikling, og mye av det bin Laden representerer har også fått en knekk gjennom folkets opprør i de ulike landene. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter, og jeg håper at bin Ladens død også fører til mindre terror og at menneskerettighetene vinner enda mer frem. Det kan bety hevnaksjoner og fremvekst av nye terrorister, men jeg håper og tror at når symbolet bin Laden er borte, så forsvinner også mer av det han stod for også.

Gå til innlegget

Lysbakken stigmatiserer

Publisert nesten 9 år siden

I dag går statsråd Audun Lysbakken ut og kaller mitt utspill om kontantstøtten for en katastrofe for integreringen i Norge. Lysbakken skyver innvandrere foran seg i sitt korstog for å avvikle kontantstøtten.

"Han vil ikke belønne de som velger feil", som sjefen hans tidligere har sagt. Lysbakken vet veldig godt at hele 57 % av innvandrerkvinnene allerede er i jobb, til sammenligning er sysselsetningen 67 % for kvinner totalt i Norge. Jeg vil minne ministeren om at det uansett er kort tid i livet at man har barn på 1 og 2 år.

Lysbakkens utspill i dag minner meg om Siv Jensen. Det er om å gjøre å stemple alle innvandrere som dårlig integrert og at valg de tar på bakgrunn av sin kultur er feil. At noen ser det å være hjemme med egne barn som en egenverdi er ingen katastrofe. Det overrasker meg at det er en kampsak for barneministeren at barna får minst mulig tid sammen med foreldrene sine. Familier er forskjellige. Barn er forskjellige. Da trenger de frihet til å velge de beste løsningene for sin hverdag.

Lysbakken har enda ikke fremmet forslag til Stortinget for bedret integrering, og så vidt jeg har sett så har heller ikke regjeringen foreslått å fjerne kontantstøtten i de 6 årene de har sittet med makten. Gratis kjernetid i barnehagen hjelper for å bedre språkopplæringen. Det må utvides og statses sterkere på.

Gå til innlegget

Teknologirevolusjon i skolen!

Publisert nesten 9 år siden

Tenk deg at du bruker timer på internett og spill hver eneste dag. Du er vant til å multitaske på mobiltelefonen. Så begynner du på skolen, og da bruker vi bare blyant og lesebøker.


Det er kanskje satt litt på spissen, men barna våre lever i en verden der alt går i høy hastighet. Unntatt på skolen. Der skal vi lære på gamlemåten. Det gjør det ikke bare vanskelig å fange oppmerksomheten, men det gjør det vanskeligere å tilpasse undervisningen, lære skikkelig og skape utfordringer for alle.

Det er mange som automatisk vil si at dette er spennende, men at det ikke vil ha noen effekt. Det er ikke noen forskjell å bruke styluspenn og skrive på iPad fremfor å skrive med blyant i kladdebok. Jeg skal fortelle deg hvorfor vi må få til en teknologirevolusjon. For hvis man bruker iPad riktig, ville man hevet læringseffekten betraktelig. Man ville frigjort tid for lærerne til å følge opp elevene. Man ville motivert elevene. Og man ville kvittet seg med alle bøker og spart mye penger. Jeg utfordret Kunnskapsminister Kristin Halvorsen på dette, og hun tok utfordringen og vil se mer på opplegget.

Det sies at lærerne i dag kun har 5 % av tiden sin til å følge opp elevene. Med iPad i skolen ville de ti-doblet denne tiden. Før du leser videre kan du godt se denne videoen av Salman Khan, Khan Academy:http://www.youtube.com/watch?v=nTFEUsudhfs&feature=player_embedded



Den amerikanske organisasjonen Khan Academy har startet en liten undervisningsrevolusjon i den engelsktalende verden. Deres nettsider er fulle av verktøy som gjør det mulig å lære, øve og måle progresjon. Alt er åpent og tilgjengelig for alle. De tilbyr mer enn 2 000 videoer på ca 10 minutter som hovedsaklig tar for seg realfag, men også noen andre fag. Mer enn 40 millioner "undervisningstimer" er gjennomført via nettstedet. Mange lærere som har tatt i bruk nettstedets ressurser opplever at nettstedet tar for seg undervisningen, mens lærerne får frigjort tid til å følge elevene bedre opp. Elevene kan se undervisning på sitt nivå. Lærerrollen blir friere og mer tilpasset den enkelte elev.

Dagens Næringsliv skrev om Roslyn High School på Long Island i New York som har latt iPad erobre klasserommet. De er tydelige på at dette har hevet kvaliteten, men de er også nøye med at lærerne kan bruke teknologien. De får undervisningen mer interaktiv og engasjerende. Hvis de brukes rett. Og det er også poenget. For iPad skal ikke bare være et skrivebrett eller et lesebrett. De skal brukes på internett, se videoer, finne kilder og fakta, og ikke minst løse oppgaver som gjør at man utvikler ferdigheter.

Kahn bruker sammenligningen med å lære å sykle. Du vil aldri si "nå kan du sykle" når du ikke kan svinge til venstre eller stoppe. Du terper og terper til du kan alt. I skolen i dag lærer man et tema, kjører en prøve, og så går man videre. Uansett om man får en 3er, 4er eller 6er. Som regel vet man ikke en gang hva man ikke kan når man går videre. Dette verktøyet brukes slik at man må ha f.eks 10 riktige svar på rad. Når man gjør en feil, så fortelles det hva man gjør feil, og man fortsetter til man kan det. Og når du har lært algebra, så får du lov til å lære brøk.

Når man i tillegg da sliter med leksen, notatene er ikke gode nok eller man husker ikke hva læreren sa, da har man videoen. Der man på aller beste pedagogiske måte kan spille om igjen undervisningen! Når man så leverer inn oppgavene, svarer på prøvene og lignende, så gjøres det på nettet, og svarene kommer rett til læreren. Som ikke trenger å bruke tid på å rette oppgavene, men heller kan analysere og kanskje bruke en halv time på samtale med eleven.

Teknologien er kommet for å bli. Og den tilbyr oss unike muligheter. Det kan ikke gjennomføres over natta, det er ser også jeg. Men når mulighetene er til stede, kan vi ikke bare sitte å se på dem. Vi må ta dem i bruk.
Gå til innlegget

Sørlandet synger ut!

Publisert nesten 9 år siden

Sørlandet gjør seg bemerket. Ikke bare i Korslaget, Urørt og Bylarm.

Tidligere sjefsredaktør Finn Holmer-Hoven stiller det retoriske spørsmålet "Agder - himmel eller helvete" i Fædrelandsvennen for en stund siden. Jeg kan berolige Holmer-Hoven om at Agder ikke er noen av delene, men vi har en smak av begge deler. For det skjer utrolig mye bra på Sørlandet, som vi stolt løfter frem. Samtidig er det en bakside av medaljen som vi sammen tar tak i.

For Sørlandet har den høyeste veksten av kompetansekrevende yrker – foran Vestlandet og Sør-Trøndelag på henholdsvis andre og tredjeplass (NIBR, 2010). Sørlandet har den tredje største brutto veksten i verdiskapning i landet på 59,6 % fra 2000-2007 (SSB). Landsdelen har en økning i produksjon i samme periode på 78 % (SSB), som gir annenplass. NODEs Kjell O. Johannesen sier i det nyeste Konjunkturbarometeret at klyngen ser for seg å vokse med rundt 50 bedrifter mot 2020. ”Bygg kunnskap, bygg kunnskap, bygg kunnskap”, er oppdraget fra bedriftene, sier Johannesen. Kunnskap og kompetanse har også gjort prosessindustrien på Sørlandet til ”10 globale enere”. Solnedgangsindustrien, som den ble kalt for noen år tilbake, satser videre på FoU, innovasjon og utvikling. Når kineserne kjøper opp Elkem Solar, så kjøper de opp en av Norges mest kompetansekrevende miljøer. Og Elkem Solar blir så lenge kompetansen er der. 07-gruppen i Oslo kjøper nå Infos AS som rommer den tidligere kommunikasjonskompetansen i Recommended og Dale+Bang. Sørlandet er varmt også om vinteren. Men noen faller altså utenfor.

Landsdelens levekårsproblemer henger sannsynlig sammen med veksten og nye kompetansekrav i Sørlandske virksomheter (parallellen finner du i Oslo-nære Østfold som også har et høyt antall uføre). Når industrien går fra å kunne gjøre seg bred nytte av ufaglært arbeidskraft til å kreve økt kompetanse, så havner noen utenfor. En studie fra Frischsenteret, opprettet av UiO, viser at oppsigelse står bak 30 % av de uføre. Selv om du virket frisk fra før, så øker sjansen dramatisk for at du pådrar deg psykiske lidelser og bruk av alkohol eller medikamenter. Nå ser vi, i følge Helge Røed, at den økte veksten i antall arbeidsplasser på Sørlandet senker andelen uføre. Et variert arbeidsliv er viktig. Levekårene på Agder har altså ikke så mye med at man er sørlending å gjøre.

Sørlandet er en region som ved at Staten investerer, vil sikre at pengene kommer tilbake i form av at flere kommer med. Rådgivertjenesten i Aust-Agder vil kunne gjøre mer. Der senket man frafallsprosenten i videregående med 22 % på et par år. NAV vil kunne gjøre mer, og det samme vil Durapart, som får europeiske utmerkelser for å få folk tilbake i arbeid fra uvirksom tilstand. Økte bevilgninger til utdanning, samferdsel, kvalifiseringsprogram og arbeidsmarkedstiltak vil sikre den fremtidige kompetansen landsdelen krever, og knytte arbeidsmarkedene tettere sammen. Folk vil kunne bo der de ønsker, og jobbe der de vil. Dugnaden må gå fra stat, fylke og kommuner. Derfor bør vi også få en statlig ”Agderpakke”. Det er sammen grunnlaget legges.

Les mer på www.kjellingolf.no

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
7 dager siden / 1691 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
27 dager siden / 1682 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
27 dager siden / 1250 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
23 dager siden / 1160 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
17 dager siden / 825 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere