Kjell Ingolf Ropstad

Alder: 34
  RSS

Om Kjell Ingolf

Stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF. Fra Evje og Hornnes.

Følgere

En av landets største grunneiere. Milliardverdier. En 200-årig historie. Opplysningsvesenets fond spiller en langt viktigere rolle i samfunnet enn det litt kryptiske navnet skulle tyde på. Nå skal eierskapet til fondet avgjøres.

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821, men fondets historie går faktisk helt tilbake til middelalderen og det såkalte prestebordsgodset, som skulle være en inntektskilde for prestene. Fondet var i sin tid den største formuen som staten hadde hånd om, et datidens oljefond. Slik er det ikke lenger, men fondet er god for mange milliarder.

Mellom 10 og 12 milliarder 

Fondet forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke. Dersom fondets formue kunne blitt realisert i morgen, tilsier beregningene at fondet kan være verdt mellom 10 og 12 milliarder kroner. Fondets formål er slått fast i selve Grunnloven: inntektene skal «bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme». Hvem som egentlig eier fondet har vært uavklart.

Vi legger nå frem en stortingsmelding hvor vi foreslår: 

  • å dele fondet mellom kirken og staten.
  • at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode.
  • at like store verdier som overføres til staten skal brukes på å sette i stand og sikre de kulturhistorisk viktige kirkebyggene. 

Brannen i Notre-Dame var en rystende påminnelse om hvor utsatte våre gamle kirker er for brann. Over hele landet er det kirker med stor kulturhistorisk verdi, med et betydelig behov for vedlikehold og sikring mot brann. Nærmere tusen kirker er fredet eller utpekt av Riksantikvaren som særskilt verneverdige. Vi vil sikre disse kirkene for fremtiden.

Staten forplikter seg

Når vi nå legger frem en stortingsmelding om eierskapet til Opplysningsvesenets fond, har det vært viktig å finne en løsning som sikrer den kulturarven som kirkebyggene representerer. Staten forplikter seg nå til å sette av flere milliarder kroner til å sette i stand og sikre våre kirkebygg. Den økte innsatsen vil måtte gå over mange år. De mest verdifulle kirkebyggene med det mest presserende behovet for vedlikehold og sikring vil bli prioritert først. 

Samtidig som staten skal bruke store summer på å sette i stand kirkebygg, vil kommunenes lovgitte ansvar for kirkebyggene ligge fast. Jeg ser frem til god dialog med kommunene om hvordan vi i samarbeid kan sikre kulturarv over hele landet for fremtidige generasjoner.

Får kirkelige eiendommer 

Fondets verdier kommer fra kirken og bør komme kirken til gode. Med delingen av fondet vil kirken få eiendomsrett til eiendommer med en særlig viktig kirkelig betydning, samtidig som vi sikrer en storstilt satsing på bevaring av våre kirkebygg. Jeg mener dette er den beste ordningen for både Den norske kirke og det norske samfunnet. 

Ved at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode skal vi sikre de enorme kulturhistoriske verdiene som kirkene våre representerer, og trygge folkekirken for fremtiden. 

Gå til innlegget

Norske kirker må ikke forfalle

Publisert 2 måneder siden

Kirkerådets kulturutvalg etterlyser bedre vern av norske kirkebygg (VL 06.05). Kirkebygg er kultur, historie og en viktig del av vår identitet. Dessverre er det et stort behov for restaurering og brannsikring av mange kirker i hele landet. Det tar jeg på alvor.

Kirkerådets kulturutvalg etterlyser bedre vern av norske kirkebygg (VL 06.05). Kirkebygg er kultur, historie og en viktig del av vår identitet. Dessverre er det et stort behov for restaurering og brannsikring av mange kirker i hele landet. Det tar jeg på alvor.

Rundt i hele Norge har vi ­flotte kirkebygg som representerer vår tusenårige arv som et ­kristent land. Vi har historiske kirkebygg tilbake til middelalderen og vi har stavkirkene som er nasjonale symboler i seg selv. Stavkirkene er satt i stand over en periode gjennom et statlig ­program – og de har også fått god brann­sikring. Det skal også sies – ­mange kirker i Norge er i god stand!

Middelalderkirker i stei

Dessverre er situasjonen noe
annerledes for mange ­middel-
alderkirker i stein. Kirke­lige og antikvariske miljøer har ­påpekt at disse er særlig utsatt og at ­vedlikeholdsetterslepet er stort. Jeg har allerede ­varslet at ­regjeringen vil foreslå 20 ­millioner kroner til istandsetting og sikring av noen av de mest verneverdige kirkene. Med de friske midlene i revidert nasjonalbudsjett ønsker vi å prioritere middelalderkirkene, og brannsikring vil være et av tiltakene.

Juridisk vern

Kirkerådets kulturarvutvalg sier i et innlegg i Vårt Land 6. mai at de ­bevaringsverdige kirkene ikke lenger har et juridisk vern, og de spør hvordan disse skal sikres for fremtiden. For ordens skyld – vi vil fortsatt sikre det ­juridiske vernet for disse kirkene. Det kan først komme på plass etter at Stortinget har vedtatt en ny trossamfunnslov som også omfatter Den norske kirke. Og jeg vil sørge for gode overgangsbestemmelser når den tid kommer.

Jeg vil også arbeide videre med en strategi for at ­fredede og ­verneverdige kirker kan ­sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. En slik strategi må sees i ­sammenheng med ­finansieringsordningene for Den norske kirke og andre ­tros- og livssynssamfunn, som blant ­annet omhandles i ­forslaget til ny trossamfunnslov, som ­regjeringen planlegger å legge fram til sommeren.

Gå til innlegget

Målrettet støtte til de mest sårbare

Publisert 4 måneder siden

Jeg er enig med Aalborg i at alle nybakte foreldre skal følges godt opp, men jeg mener likevel at vi har mye å tjene på gode, målrettede tiltak mot de mest sårbare.

I Vårt Land 27. mars skriver Berit Aalborg at vi må satse på barsel­omsorg og tiltak som styrker alle foreldre, ikke bare de mest utsatte. Jeg er enig med Aalborg i at alle nybakte
foreldre skal følges godt opp, men jeg mener likevel at vi har mye å tjene på gode, målrettede tiltak mot de mest sårbare. Vi trenger begge deler for å hjelpe barna og familiene.

Foreldre for første gang

De fleste foreldre vil si at det å få barn er noe av det største de opplever i livet. De vil gjøre alt de kan for å gi det nyfødte barnet trygghet, omsorg og grenseløs kjærlighet. Samtidig vet vi at ikke alle foreldre klarer dette. Silje, som jeg nylig møtte fordi hun er med i prosjektet Foreldre for første gang, og som Vårt Land skrev om denne uken (25.03), er en av dem som var usikker på om hun ville klare morsrollen. Hun har vokst opp i barnevernet og hadde
ingen nære rundt seg da hun ble gravid som 21-åring. Familiesykepleier Trine var den som fulgte Silje under fødselen. Jeg blir rørt av å høre Silje fortelle om den uvurderlige hjelpen hun har fått fra Trine for å bli trygg på seg selv som mor.

Mitt mål er å styrke støtteapparatet rundt foreldrene og familien. Familien
er vårt sterkeste sosiale fellesskap. Trygge foreldre gir trygge barn og godt foreldreskap starter allerede i svangerskapet. Målet er å komme så tidlig inn med hjelp til familiene at barnevernet ikke trengs. Familie for første gang er et supert eksempel på dette. Prosjektet er et nybrottsarbeid i norsk sammenheng og utfyller eksisterende tjenester. Vi ser at de samarbeider godt med andre tjenester som barnevern, NAV, psykiatrien og helsestasjonene. Mange av henvisningene til Familie for første gang kommer fra jordmødre.

Jordmorkompetansen

Vi må ha gode, målrettede tiltak og tidlig innsats mot de mest sårbare, men det er ikke det eneste svaret for å sikre alle barn i Norge en trygg oppvekst. Det skal heller ikke være til hinder for god barselomsorg. Fordi helsestasjonene og skolehelsetjenesten er viktige for å nå ut til alle, har regjeringen gjennom flere år styrket disse tjenestene, inkludert jordmorkompetansen. Fra 2013 til 2019 har regjeringen bevilget over 1,3 milliarder kroner til helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Når mor og barn skal reise hjem er et faglig spørsmål, og ikke noe vi
politikere skal eller bør bestemme. Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på seg selv hjemme. Klarer vi å gi alle foreldre en god start med det nye barnet, samtidig som vi kan følge ekstra godt opp de som virkelig trenger det, har vi kommet langt mot det som bør være vårt viktigste mål: Å sikre alle barn i Norge en trygg og god oppvekst.

Kjell Ingolf Ropstad

Barne- og familieminister (KrF)

Gå til innlegget

Barna som ikke er med

Publisert 5 måneder siden

Gjennom samarbeid og målrettet innsats skal vi bekjempe både årsakene til og de negative konsekvensene av barnefattigdom.

KrF har fått gjennomslag for en politikk som vil bekjempe både årsakene til barnefattigdom og de negative konsekvensene for barna. Alle barn som vokser opp i Norge skal ha en trygg oppvekst og like muligheter. Fattigdom påvirker helse, utdanningsmuligheter og sosiale nettverk. Som barneminister er det viktig for meg å støtte de familiene og barna som har behov for samfunnets hjelp.

Les mer: Til tross for KrFs inntreden i regjeringen og økt barnetrygd varsler statsminister Erna Solberg (H) at antallet fattige barn i Norge vil øke de neste årene.

Årsaken til veksten. 

Den økte flyktningstrømmen i 2015 og 2016 hang blant annet sammen med krigen i Syria. At Norge skulle ta sin del av et internasjonalt ansvar for å håndtere denne situasjonen var helt riktig, men dette har også bidratt til større utfordringer med integrering. Tilknytningen til arbeidslivet er ofte svak for flyktninger som har vært i landet i kort tid og som ikke mestrer språket ennå.

Den aller viktigste årsaken til at familier har lav inntekt, er at en eller begge foreldre ikke er i jobb. Det som på sikt er mest effektivt i kampen mot fattigdom, er at flest mulig kommer i arbeid. Regjeringens integreringsstrategi har som mål at innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. Strategien innebærer en forsterket innsats mot segregering og utenforskap, og vil særlig legge vekt på kompetanseutvikling. Utdanning og kompetanse er en sterk bidragsyter til integrering og sosial mobilitet blant innvandrere.

Politikk for familiene. 

Blant barn i lavinntektsgruppen som ikke har innvandrerbakgrunn, bor nesten halvparten sammen med en enslig mor eller far. Klarer vi å redusere antallet samlivsbrudd, vil det over tid også kunne ha en positiv effekt på antallet barn i lavinntektsfamilier. Regjeringen vil satse på foreldrestøtte og familievern, og styrke tilbudet til par og familier som sliter.

Barnetrygden er et viktig virkemiddel som støtter opp om barnefamilienes økonomi. For første gang siden 1996 økes nå barnetrygden. Gjennom budsjettforliket for 2019 ble barnetrygden økt for alle barn med 1.000 kroner i året, fra 1. mars i år. KrF fikk i Granavolden-plattformen gjennomslag for å øke barnetrygden kraftig, med 7.200 kroner i året for barn opp til seks år, i løpet av perioden. Familier i etableringsfasen har oftere lavere inntekt enn senere i livet, og har et særlig behov for støtte.

Les mer: De norske reglene for pappapermisjon kan stå for fall. Avgjørelsen i EFTA-domstolen kommer trolig i løpet av et halvt år.

Mer støtte. 

At økningen i barnetrygden holdes utenfor beregningen for sosialhjelp, har vi også lagt vekt på i regjeringserklæringen. Dette vil få stor betydning for de familiene som har dårligst råd. Med Granavolden-plattformen legges det også opp til at foreldre som får barn uten å ha vært i yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene, vil få mer støtte.

Utdanning og språkferdigheter er en nøkkel for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. For å sikre at barn med innvandrerbakgrunn ikke blir hengende etter gjennom skolegangen, er tidlig innsats avgjørende. I årene som kommer vil utdanning bli stadig viktigere for deltakelse i arbeidslivet. At flest mulig barn og unge i Norge fullfører en
utdanning som kvalifiserer til jobb eller videre studier, er avgjørende for den langsiktige kampen mot fattigdom hos familier og barn.

Alle skal med. 

Vi skal styrke arbeidet med utsatte barnefamilier, ha høy oppmerksomhet på god gjennomføring av utdanningsløp i barnehage og skole og få til økt deltakelse og inkludering i fritid, kultur og idrett. Her vil vi tenke nytt, helhetlig og langsiktig for å bekjempe både årsaker til og negative effekter av at barn vokser opp i familier med lav inntekt.

For å sikre at alle barn får mulighet til å utfolde seg gjennom idrett, kultur eller andre fritidsaktiviteter, vil regjeringen innføre et «fritidskort» for alle barn fra seks til 18 år. Kortet skal kunne
brukes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter. Denne ordningen skal utformes etter mønster fra Island. Kortet skal være ubyråkratisk, og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel.

Les mer: Lovforslag om tvillingabort legges frem i dag.

Frivillig og ideell sektor. 

Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier er økt fra om lag 100 millioner kroner i 2014 til om lag 312 millioner kroner i 2019. Ordningen bidrar til at barn fra vanskeligstilte familier i kommunene kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter og alternative mestringsarenaer. Røde Kors, Blå Kors, Redd Barna og Kirkens Bymisjon er noen av de store tilskuddsmottakerne. Da statsministeren og jeg nylig var på besøk på Sørlandet, fikk vi se hvordan Barnas Stasjon, i regi av Blå Kors, gir familier med ekstra utfordringer et lavterskeltilbud av stor betydning for tilhørighet og mestring av foreldrerollen.

Når vi diskuterer barnefattigdom, bør vi ikke se oss blinde på statistikken. Det viktigste er at vi gjør det vi kan for at alle barn som vokser opp i Norge har det trygt, og får like mulighet til utvikling, mestring og livsglede. Det gjelder uavhengig av hvor lenge de har bodd her, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og uavhengig av hvor i landet de bor. Gjennom samarbeid, målrettet innsats og stort trykk på gjennomføring skal vi bekjempe både årsakene til og de negative konsekvensene av barnefattigdom. For de som trenger det mest, skal det merkes at KrF nå er kommet inn i regjering.

Gå til innlegget

Ingenting med populisme å gjøre

Publisert 8 måneder siden

KrFs langvarige arbeid for å fjerne den såkalte «sorteringsparagrafen» i abortloven er ikke et utslag av populisme, men av et brennende engasjement for menneskeverdet og for et samfunn med plass til alle.

Det var nettopp dette engasjementet Knut Arild Hareide så flott løftet fram i sin sluttappell i partilederdebattene før sist stortingsvalg. Da leste han opp et brev fra førstegangsvelgeren Katinka, som ville stemme KrF på grunn av partiets arbeid mot sortering. I sin bok Det som ­betyr noe understreker Hareide at denne kampen mot sortering er en del av partiets DNA og at ingenting er viktigere for KrF.

Selv har jeg gjennomgående framhevet kampen mot sortering når jeg har holdt taler og innlegg i partisammenheng. Derfor burde det ikke overaske noen at jeg og flere med meg løftet denne saken da partiet denne høsten skulle velge hvilken side i politikken vi ønsket å søke regjeringssamarbeid med. En viktig grunn til at KrF tradisjonelt har valgt samarbeid mot høyresiden er jo nettopp at partiet har opplevd en viss forståelse og respekt for de grunnleggende prinsippene og etiske dilemmaene som både 2c og tvillingabort reiser. Det motsatte har vært tilfelle hos Arbeider-
partiet. De siste ukene har vel også på mange måter bekreftet at Arbeiderpartiet er seg selv lik når det gjelder hvilket debattnivå de legger seg på i møte med verdi-­saker som er viktige for KrF.

Feilaktig framstilling. 

Det er urimelig når Berit Aalborg på kommentarplass i Vårt Land 17. november mer enn antyder at måten jeg har framhevet kampen mot sortering i debatten om KrFs sidevalg, er et ­utslag av ­populisme. At dette også settes inn i et større bilde av en populisme­ som bryter ned ­demokratiet over hele verden, gjør ikke at det oppleves mer rimelig. Samtidig framstiller ­Aalborg bakgrunnen for mitt utspill på en tendensiøs måte. Det var ikke folk fra Høyre som foranlediget min utfordring om ­sorteringssamfunnet, og det stemmer ikke at min partileder ikke var informert om utspillet.

I min tale til KrFs ekstraordinære Landsmøte og i de fylkeslagene jeg besøkte i forkant, ­siterte jeg Erna Solbergs uttalelser om saken, og viste til Arbeiderpartiets reaksjoner. Dette er KrFs delegater fullt i stand til å vurdere innholdet i. Svaret fra Erna Solberg på min utfordring var slik jeg leste det overraskende positiv. Samtidig registrer jeg at Solberg blir forstått ulikt: ­Aalborg mener det var vage løfter, mens andre mente uttalelsene var så graverende at de straks tok til gatene i protest.

Diskriminerende. 

KrF vil fjerne abortlovens ­paragraf 2c. Abortloven lister opp flere grunner til at en nemnd kan innvilge abort etter uke 12, men paragraf 2c er den eneste som sier noe om barnets egenskaper, og ikke om mors situasjon. Vi mener denne paragrafen er diskriminerende ved at den antyder at noen mennesker er mindre verdt enn andre. Et friskt foster kan i dag ikke uten videre aborteres etter uke 12, mens fostre med noen ­typer egenskaper, diagnoser ­eller ­annerledesheter kan aborteres på bakgrunn av sine egenskaper. Dette er et problem for oss alle, fordi det rokker ved en av hjørnesteinene i vårt liberale ­demokrati: At alle mennesker har like stor verdi.

Jeg kan ikke se at jeg i forkant av Landsmøtet har fokusert på hvilken effekt en endring av «sorteringsparagrafen» vil få på antallet aborter i Norge, slik Aalborg hevder med henvisning til sitater fra en annen landsmøtedelegat. Så er det nok slik at både jeg og andre KrF-ere i ­debatten om sortering og menneskeverd kan ha kommet i skade for å uttale oss for bastant eller for unyansert. Det er beklagelig, særlig der det sårer enkeltmennesker. Men jeg kan forsikre at når KrF hever røsten mot sorteringssamfunnet, så er ikke det et utslag av populisme. Det skyldes at vi brenner for det Katinka beskrev i sitt brev til partilederen:

«Et mangfoldig samfunn der det er plass til alle, hvor annerledeshet er noe positivt, og et ekstra kromosom er en berikelse­ til vårt ellers så «perfekte» ­samfunn.»

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
22 dager siden / 8276 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 6230 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
17 dager siden / 3343 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
12 dager siden / 2601 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 2139 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1920 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
10 dager siden / 1694 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
6 dager siden / 1641 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
6 dager siden / 1521 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere