Kristin Walstad

Alder: 44
  RSS

Om Kristin

Batteriet, Kirkens bymisjon
1. vara Oslo bispedømmeråd

Følgere

Gud i det hemmelighetsfulle

Publisert 27 dager siden

Jeg er ingen trofast kirkegjenger, men nå ser jeg grunn til å bli det. Tord Gustavsens kunstneriske bidrag som kantor i Tanum kirke gir mot til å kaste gamle fordommer om en irrelevant kirke på båten.

Ærlig talt så er det jo mange ting som er mer forlokkende i pinsehelgen enn kirkegang. Reiser, turer i skog og mark, piker, vin og sang. Og en solid dose med skjermenes magi på Facebook og Netflix.

Jeg rista meg selv ut av det vanlige helgeritualet og troppet opp på «Dype åndedrag» - en festival laget av den trolig nyansatte og anerkjente jazzpianisten Tord Gustavsen. Helt plutselig dalte han ned i skjul i mitt nabolag. Det er ikke til å tro.

Festivalen var sammensatt av både foredrag, meditasjoner og konserter. Gustavsens guddommelige kunst satte sitt merke på alle arrangementene som sammen skapte en frynsete og råvakker tråd: du kan finne Gud i det hemmelighetsfulle.

Ved flere anledninger har jeg kjent på en underlig avstand til det etablerte i kirkens mange menigheter. En slags ensomhet mellom meg selv og de som har funnet «svaret». Mellom meg og de geistlige som har alle ordene på plass.

For jeg har min tvil. En tvil kirken ikke alltid klarer å møte, se eller anerkjenne. Jeg har levd et liv der ikke alt har gått på skinner, jeg har mistet mitt skråsikre blikk og mine uovervinnelige standpunkter.

Men Tord Gustavsen åpner opp troens mysterium.

Han dytter i det etablerte og gir rom for annerledestenkende.

Han deler ut en aksept for ambivalensen vi kan kjenne i møte med livets gåter.

Med sin omsorg for tangentene og varhet i møte med det eksistensielle, blir jeg tatt inn i en ydmykhet for livet som gir mening.

Og jeg føler meg ikke lengre alene.

Kunsten og musikken gjør døren høy og porten vid.

Med et språk som treffer kroppen og ikke hodet.

Pinsen er kirkens feiring av den hellige ånd, noe av det mest krevende i gudstroen.

Likevel ble det stående for meg, at det er helt ok at det er krevende.

Til sist spør jeg meg: Hva skal vi egentlig med Netflix når vi har en slik pianist i Tanum kirke?

Gå til innlegget

De ulovlige

Publisert nesten 5 år siden

Lengeværende papirløse migranter utsettes for en ureflektert, statlig ignoranse som ikke er til å holde ut for de berørte.

For noen er begrepet «sommerferie» et fremmedord. Et uregistrert antall mennesker lever usynlig og såkalt «ulovlig» i vårt land.

Gjennom flere regjeringers rigiditet har fått en varig papirløs underklasse i Norge. Gruppen vokser, med mennesker som har vært her i omkring åtte år eller mer, uten grunnleggende rettigheter, ofte skilt fra familie og uten klare framtidsutsikter. Deres identitet er ikke-eksisterende og ubekreftet av samfunnet, de er uregistrerte, uønsket og ulovlige. 

I et medieskapt bilde er de asylsøkerne som blir værende etter endelig avslag en ulovlig gruppe mennesker som ikke forstår hvordan de skal og bør innordne seg i vårt siviliserte samfunn. Mediene har skapt oppfatningen av den halvkriminelle asylsøkeren, fra en korrupt kultur, som ikke vil innordne seg våre vestlige systemer fordi han ser sitt snitt til å skaffe seg litt av vår rikdom.

Tegn kan tyde på at det medieskapte bildet i for stor grad har blitt en premissleverandør for regjeringens virkelighetsoppfatning. Norske myndigheter frasier seg ansvaret for papirløse begrunnet i tanken om at det er de selv som har satt seg i en forferdelig situasjon. En slik tanke er ikke på linje med tankegods vi finner i den øvrige sosial- og velferdspolitikken.

Uttrykket «papirløs» ble skapt av Aftenposten i en artikkelserie i 2007. Begrepet har blitt værende og kan gi inntrykk av at alle i denne gruppen ikke har identitetspapirer, noe som er feil. Felles for mennesker i denne gruppen er at de ikke har norske oppholdspapirer. Noen av dem er «ureturnerbare», andre kan returneres men ønsker det ikke. Regjeringen har valgt å kalle dem «personer uten lovlig opphold» eller «returnektere». Svært ulike livssituasjoner i denne gruppen er redusert til en juridisk term.

Hvor mange papirløse er det i Norge? SSB gjorde en kartlegging for UDI i 2006 der en kom fram til et anslag på 18 196 irregulære innvandrere, herunder ca. 12 000 forhenværende asylsøkere med endelig avslag. Det er grunn til å tro at antallet har økt betydelig de senere år, med en hardere asylpolitikk og en rekke FN-stridige avslag. Etiopere og eritreere er en sterkt voksende gruppe, da det i over 20 år ikke har vært mulig å tvangsreturnere denne gruppen. Få av dem har valgt å reise frivillig tilbake til verdens verste regimer.

Maria Amelie gav ansikt til det å være uregistrert og papirløs i Norge, men hovedsaken er at det finnes titusenvis flere. Det å stå fram med sin historie har så mange sikkerhetsmessige implikasjoner. Den offentlige debatt lider av denne grunn av manglende kunnskap om mennesker i denne gruppen.

I Kirkens bymisjon Oslo møter vi flere papirløse ansikter. «Zareb» er en av dem. Etter å ha oppholdt seg noen år i Norge vil han heller reise hjem til sitt krigsherjede land Sudan. Han sier han heller vil bli skutt i en fysisk krig der enn å dø sakte her. Han har som mange andre flyktet uten papirer, og er nå identitetsløs, derfor er han ikke returnerbar. Han er låst i en limbotilværelse der han daglig våkner opp i frykt for å ha mistet forstanden. Og «Zemar» fra Iran som har konvertert fra islam til kristendom og står i fare for retur til fengsling og tortur. Med ekstreme utfordringer i dagliglivet på toppen av traumer fra både hjemland og flukt, er han dømt til et liv med høyt trusselnivå på alle kanter. Mannen får nesten ikke sove.

Mens regjeringen forhåpentlig arbeider med å bedre rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen , samt styrke hensynet til barnets beste, har jeg følgende utfordring til regjeringen:

Papirløse må få arbeidstillatelse!
Kartlegg hvor stor gruppen papirløse er blitt i Norge!
Gi amnesti til de som ikke kan returneres!


Vi ser er en ureflektert, statlig diskriminering. På hvilke andre samfunnsområder vil regjeringen godta å utsette voksne og barn for lidelser som kan unngås? Hvis regjeringen fortsetter å ignorere denne gruppen mennesker, mener jeg det er grunn til å spørre hvem som er «de ulovlige».

Gå til innlegget

Mer himmel på jord

Publisert over 5 år siden

Den norske kirke har vedtatt en ny visjonsformulering. Hva betyr den? Og har den troverdighet i lys av kirkens øvrige kommunikasjon?

Jeg tror vi er mange som kjenner på ulike følelser i forbindelse med Kirkemøtets manglende vilje til å vie eller be for likekjønnede par som ønsker å leve sammen i et forpliktende kjærlighetsliv. Kirkemøtet klarte ikke å samle seg om en felles ekteskapsforståelse som grunnlag for et mulig vedtak om en liturgi, eller en ordning for dette.

Nrk.no var tidlig ute med konklusjonen: - Nå har Den norske kirke bevist at den ikke lengre er en folkekirke, en kirke for folk flest. Andre medier påpekte inkonsistensen i bibelens budskap «Størst av alt er kjærligheten» versus kirkens utestengelse av likekjønnet kjærlighet. I debatten på NRK1 senere i uken, spurte en homofil debattant: «Er jeg ikke en del av skaperverket, jeg da, lissom?». Videre fulgte Underholdningsavdelingen lørdag opp med følgende satire fremsagt av en kirkelig representant: - Vi er en moderne kirke, altså! Beviselig ikke med følgende ironiske hashtagger på Twitter: #herregudsåekkelt #homo osv.

Kirken har hatt en mega kommunikasjonsutfordring den siste uken. Hvordan fremstå som en troverdig kirke når budskap spriker i ulike retninger?

En personlighet kommer til uttrykk gjennom tanker, følelser og handlinger. Og troverdighet bygges når det er samsvar mellom liv og lære. Når vi erfarer sanne bevis på at det kirken sier, medfører riktighet.

Relevans er et annet stikkord. Vi som stemte for en vigselsliturgi for likekjønnede par, mener også at kirken må ta innover seg at samfunnet har utviklet seg siden Jesu tid, at homofil praksis har endret karakter siden den gang, og at ekteskapsforståelsen har vært i bevegelse. Å skape gode rammer for å leve i et forpliktende kjærlighetsforhold er et gode som ikke bare skal være forbeholdt de heterofile. Bibelens budskap må, i tillegg til å bli fortolket med historisk kritisk metode, forstås ut ifra den menneskelige erfaringen, og levd liv. Hvis ikke blir kirka irrelevant.

På tross av både irrelevans og manglende troverdighet i media den siste uken, opplever jeg likevel at kirkens medlemmer tåler ubehaget. Ja, vi trosser det fordi vår relasjon til kirka stikker dypere. Våre følelser bygger på flere hendelser, som også spiller inn på vårt forhold til Den norske kirke. Båndene er sterke.

 «Mer himmel på jord». Jesus sier at himmelriket er der han er.

Flere ganger har jeg erfart glimt av himmel innenfor rammen av Den norske kirke. Tider og øyeblikk preget av mysteriet Gud, en åpenbaring av det skjønne, en erfaring av godhet og kjærlig gudsnærvær. Fred når urett avdekkes og bekjempes. Dyp glede når barn døpes og tas inn i Guds rike, uten å ha prestert det grann. Opplevelser av fellesskap som bærer når håpløshet rammer.

Summa summarum. Mine opplevelser og erfaringer knyttet til Den norske kirke overgår det ekskluderende ikke-vedtaket på Kirkemøtet. For evangeliet er større enn kirken.

Jeg vil bevare mitt forhold til Gud i min tid her på jorda. Og til det trenger jeg både et fellesskap og et rom. Det er kirken.

 

Kristin Walstad, delegat Kirkemøtet 2014
Oslo bispedømmeråd
Twitter: @kristinwalstad

Gå til innlegget

Iskald asylavtale

Publisert over 5 år siden

Asylsøkeres rettssikkerhet er alvorlig truet av den narsissistiske kulturen som er blitt førende for regjeringens politikk.

Skrevet sammen med Kai Rune Myhrer. Batteriet 
Kirkens bymisjon. Oslo

Sist fredag presenterte regjeringspartiene og Venstre og KrF en konkretisering av sin asyl- og innvandringspolitikk, i asylavtalen. Vi er først og fremst skuffet over at tiltaksplanen, som rendyrker forvaltningens effektiviseringsbehov og reguleringskontroll, samtidig ikke er opptatt av asylsøkeres rettssikkerhet.

Ukentlig møter vi i Batteriet Kirkens bymisjon mennesker som har fått avslag på sin asylsøknad. Vi ser et alvorlig gap mellom det den enkelte opplever og har erfart, i motsetning til UDI og UNEs vurderinger.

Desperasjon. I desperasjon og grepet av håpløshet over ikke å bli trodd, velger mange av disse å rømme fra elendige levekår ved asylmottakene, og leve et liv i skjul. Vi ser de smertene de daglig opplever, med søvnmangel og dårlig helsetilstand. Tvunget til et ulovlig liv, med svart arbeid og ikke-eksistens. Et liv, der frykten for å bli fengslet er overhengende.

Regjeringens retorikk strør salt i allerede dype sår, når den ikke er opptatt av å styrke rettssikkerheten.

En lengeværende, voksen asylsøker beskriver sin situasjon. Han svarte: – Det er som å leve på innsiden av en flaske: Det er bratt og glatt langs kantene, og umulig å klatre opp mot åpningen, som uansett er så trang at jeg aldri vil komme igjennom.

Fengsling. Regjeringen sier den vil intensivere bruken av fengsling i henhold til Utlendingslovens §106. VI mener det er sterkt problematisk å vedta dette, når Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) nylig har offentliggjort en rapport som påpeker at Norge ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser på dette området, at praksisen med internering og fengsling av asylsøkere allerede er for streng. At Norge bryter flyktningkonvensjonen art. 31 som gjør det straffritt for asylsøkere å reise inn i landet på irregulære måter. Faktum er at det ofte er nødvendig for mennesker på flukt å reise ved hjelp av smuglere, uten dokumenter eller med falskt pass.

25. februar ble det flertall i Stortinget for forslaget om Endringer i utlendingsloven. Forslaget om å svekke kvaliteten i klageadgangen for asylsøkere fikk bare motbør fra SV. Stortinget har nå bestemt at Utlendingsnemnda (UNE) skal kunne avslå anmodning om omgjøring av et vedtak uten individualisert begrunnelse. Dette svekker klageadgangen og dermed rettssikkerheten. Vedtaket føyer seg inn i gjeldende praksis: en utlendingsforvaltningen som gjør vedtak i en livsviktig sak, uten å ha møtt mennesket det gjelder. Mens Den norske kirke og flere ideelle organisasjoner har gått sammen om «Åtte krav for en mer rettssikker norsk asylpolitikk», har nå Stortinget svekket den ytterligere. Hele forslaget ble begrunnet med behovet for effektivisering av UNE.

Part og dommer. Vi undrer oss over at Stortinget nedprioriterer hovedproblemet: at UNE både skal utrede og avgjøre en asylsøknad, at de både er part og dommer i samme sak. Dette er et system som skaper mange feil, som får store konsekvenser for menneskers liv. Det er dog positivt, og tegn på en viss selverkjennelse, at UDI nå har bestilt en utredning fra Fafo om bevis- og troverdighetsvurderingen i asylsaker. En erkjennelse av at vår utlendingsforvaltning i dag ikke bygger på et faglig rammeverk som holder mål.

Den 2. mars døde Jacob Jervell. I et siste intervju i Vårt Land sa han følgende: «For øyeblikket er jeg mest urolig for dette som skjer ved at en narsissistisk kultur skal få overmakten. Da ser jeg for meg mange skadeskutte mennesker, mennesker som på mange måter blir fratatt livet. For hvis hele tilværelsen skal gå ut på at du skal elske deg selv og ingen andre, da dør kjærligheten.»

Større fare. Asylsøkere med et reelt behov for beskyttelse står nå i enda større fare for å bli avvist på grunn av effektivisering og innstramming. Vi tror den narsissistiske kulturen har en del av skylda.

Først publisert i Vårt Land 7. mars 2014

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
19 dager siden / 8140 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 6124 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
14 dager siden / 3314 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
9 dager siden / 2545 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 2109 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
29 dager siden / 1734 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1693 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
7 dager siden / 1643 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
3 dager siden / 1466 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere