Kristian Tonning Riise

Alder: 30
  RSS

Om Kristian

Leder i Unge Høyre. Forfatter av boken ”Diktator i forkledning”. Tidligere jobbet i Civita. Folkevalgt for Høyre i Stange kommune og Hedmark fylke.

Følgere

Fordummende polarisering

Publisert 4 måneder siden - 1021 visninger

Hvor ble det av viljen til å plukke ut de beste innsiktene til innflytelsesrike tenkere, og diskutere dem?

Det passer vel inn i vår polariserte tidsalder at «alt» må være himmel eller helvete, men hvor kommer egentlig denne trangen fra, til enten å måtte demonisere noen eller hylle dem som en slags frelser?

I en ellers ganske nyansert artikkel om Jordan Peterson i VG 7. august («Unge menn omfavner omstridt psykolog») ser vi noe av problemet allerede i ingressen. Vi sliter visstnok med å bestemme oss for om Peterson er en «farlig fascist eller en faderlig selvhjelpsguru». Enten eller liksom.

Trofaste disipler. Men hvorfor må vi velge mellom enten å være trofaste disipler av alt noen har tenkt noen gang eller å ivrig portrettere vedkommende som reinkarnasjonen av Hitler eller Mussolini?

Hvor ble det av viljen til å plukke ut de beste innsiktene til innflytelsesrike tenkere, og diskutere dem? Det måtte da være mye bedre enn denne meningsløse twitter-drevne debattformen der det er om å gjøre å finne det dummeste noen har sagt om et eller annet på et eller annet tidspunkt (gjerne om noe helt annet enn deres primærfelt), og få alt til å handle om det, heller enn å faktisk diskutere årsaken til at de fikk innflytelse i første omgang.

Også har vi dette ønsket om alltid å tolke folk man er uenig med i verste mening. Et eksempel er Petersons bruk av begrepet «enforced monogamy». Det har fått enkelte til å rase mot denne middelalderske mannsjåvinisten som angivelig vil tvinge folk inn i monogame forhold. De som har giddet å lese eller høre på hva han faktisk sier, vil finne ut at det ikke er stort mer kontroversielt enn at han mener samfunnet blir bedre for både kvinner og menn hvis de sosiale og politiske strukturene bygger oppunder monogami. Og det er vel 99 prosent av nordmenn enig i? Er det ikke nettopp derfor polygami fortsatt er forbudt i Norge.

Vil bli skuffet. Også har vi alle de panegyriske fanboysene. På YouTube florerer det av videoer med titler som Jordan Peterson DESTROYS eller DEMOLISHES leftist et eller annet (et fenomen som ikke er forbeholdt Peterson). De som forventer å se det som tittelen indikerer vil bli skuffet, for som regel er det snakk om utdrag fra ganske konstruktive meningsutvekslinger, muligens med en spissformulering her og der, men stort sett alltid høflig og sivilisert.

Selv skjønner jeg ikke hvorfor Peterson er så forbanna kontroversiell. Veldig mye av det han sier er ganske banale sannheter (men som han antakelig har lykkes bedre med å formulere enn mange før ham). Dessuten, i en kultur hvor altfor mange vil peke på samfunnsstrukturer som årsaken til alle problemer, er det forfriskende med en person som faktisk når ut til folk ved å si at rettigheter uten plikter gjør deg ulykkelig, og at hvis livet ditt føles meningsløst og håpløst, så må du først og fremst ta tak i deg selv.

Teksten ble først publisert på Facebook.


Gå til innlegget

KrFs frihetsprosjekt

Publisert over 3 år siden - 1985 visninger

Folkets innerste og egentlige vilje er søndagsstengte butikker. Likevel vil alle handle på søndag dersom det blir tillatt. Derfor må KrF forsvare folket mot seg selv.

Dette er i det store og det hele gjennomgangstonen i Knut Arild Hareide og Emil André Erstads innlegg i Vårt Land lørdag 4. juli  Hareide og Erstad mener folket ikke har godt av søndagsåpne butikker, og vil derfor nekte folk å handle på søndager. God gammeldags paternalisme, men la gå. KrF har alltid vært noe mer paternalistisk innstilt enn de øvrige ikke-sosialistiske partiene.

Hareide og Erstad har imidlertid forstått at paternalisme ikke er så kult. De vil også være en del av «frihetsbølgen», og har derfor kommet frem til at det er av hensyn til folks frihet at de vil begrense hvilke ukedager folk får lov å handle.

Friheten til ikke å velge

Kampen for søndagsfri handler nemlig "djupast sett om fridom for folk", skriver Hareide og Erstad. «Fridom til å ha ei fritid som berre ein dag i veka er litt upåverka av det kommersielle maset ein opplever resten av veka.» Argumentet er omtrent like tåpelig som om noen skulle tatt til orde for å forby treningssentre å holde åpent på onsdager med den begrunnelse at det handler om «friheten til å ha en fritid som bare en dag i uka er upåvirket av treningsjaget en opplever resten av uka.»

Friheten KrF ønsker seg eksisterer nemlig hele uka. Parkene, strendene og skogene omkring det ganske land er der også mandag - lørdag. Godt besøkt er de og. Av både ungdommer og småbarnsforeldre. Heldigvis er også alle partiene i Norge enige om at folk skal få balansere ønsket tid med venner, familieliv, friluftsliv og handling som de selv vil disse seks dagene.

Dette fungerer så langt jeg kan se fint. Det er både familieliv på tirsdager, turgåere på onsdager, venner som treffes på torsdager, barn og voksne som leker i parken på fredager og ungdommer som bader på lørdager. Det til tross for at kjøpesentrene, dagligvarebutikkene og kioskene er oppe alle disse dagene. Regjeringspartienes standpunkt er at denne balansegangen som folk klarer så fint mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag, kommer de også til å klare helt fint på søndag.

Det Hareide og Erstad tar til orde for, er ikke friheten til å ha en annerledesdag. Det er snarere et ønske om at samfunnet kollektivt skal innrette «annerledesdagene» sine akkurat slik KrF vil. Det går selvsagt an å argumentere konsistent for det, men begrensning av folks valgmuligheter blir bare aldri noen frihetskamp.

Fremmedgjorte søndagshandlere

Butikkenes åpningstider styres etter tilbud og etterspørsel. Det er altså opp til hver enkelt å bestemme hvor de vil handle, hvor mye de vil handle og når de vil handle. Vil ikke folk handle på søndag, så vil heller ikke butikkene holde åpent på søndag. Det gjelder for øvrig Brustad-buene også. Vi har ingen åpningsplikt for kiosker på søndager. Den eneste grunnen til at kiosker og små butikker holder åpent på søndager er altså at det er nok folk som vil handle på dette tidspunktet. Av samme grunn er det også mange butikker over det ganske land som stenger langt tidligere enn de må både på lørdager og på vanlige hverdager. Fordi det ikke er marked for å holde åpent lenger enn det.

Det må altså være denne såkalte «rytmen» på søndager, som gjør at tilbud og etterspørsel følger en helt annen logikk på Bibelens hviledag. For mens Hareide og Erstad på den ene siden viser til at folk egentlig ikke vil handle på søndag, er det samtidig ikke måte på hvilke voldsomme samfunnsomveltninger som vil skje dersom folk får lov til nettopp det.

Det er nemlig søndagsstengte butikker som, ifølge Hareide og Erstad, sørger for at «familiar har tid saman med kvarandre. At vi har tid til vener. Til natur. Til frivillige lag og organisasjonar. Til avslapping. At born kan ha tid med foreldre som er på arbeid dei andre vekedagane.» Folk vil være hjemme, men får butikkene holde åpent handler folk i utakt med sin egentlige vilje.

Løsningen er følgelig at KrF stenger butikkene og gjør folk frie ved å fjerne denne fremmedgjørende samfunnsstrukturen, der folk bestemmer selv når de vil handle og butikkene følgelig avgjør hvor lenge det er tjenlig å holde åpent.

La friheten ringe

Det er vanskelig å ta denne argumentasjonen seriøst, men skal vi først legge Hareide og Erstads virkelighetsbeskrivelse til grunn er det helt uforståelig at KrF ikke vil la flere ta del i sitt «frihetsprosjekt».

Hvor er solidariteten med alle som bor og vokser opp i en av de 85 stedene/kommunene som har fått innvilget status som «typisk turiststed» og dermed har dispensasjon fra loven om søndagsstengt?

Her må det være snakk om store menneskeskjebner. Barna som ikke får treffe foreldrene sine i Tysnes, vennene som aldri ser hverandre i Stryn, menneskene som aldri opplever friluft i Trysil og befolkningen som aldri slapper av i Hvaler eller Åndalsnes.

Skal ikke alle få ta del i frihetskampen? Den store sivilisasjonskampen i vår tid kan da ikke begrenses til «butikker over 100 kvm en dag i uken minus hagesentre og alle butikker på typiske turiststeder»? Steng turiststedene. Steng brustad-buene. Steng hagesentrene. Ja, hvorfor ikke utvide frihetskampen litt til? Steng alt på lørdag også. Hva kan være bedre? Det blir full helgefri. Revitalisering av familien. Foreldre i alle parker. Et yrende folkeliv i turstiene. Folkehelse- og friluftsrevolusjon.

Hva venter de på?

La friheten ringe fra Bjørneparken kjøpesenter i Flå.
La friheten ringe fra Hadeland Glassverk i Jevnaker.
La friheten ringe fra Stugudal Landhandel i Tydal.
La friheten ringe fra Elkjøp Stormarked i Vinje.


Fra hver eneste låste butikkdør, la friheten ringe!

 

Gå til innlegget

Sexkjøpsloven er bygget på myter og moralisme

Publisert nesten 5 år siden - 369 visninger

Sexarbeidere i Norge er ofre for en lovgivning som har satt moralisme foran kunnskap og menneskelige hensyn. Derfor bør sexkjøpsloven fjernes.

Loven begrunnes gjerne med et ønske om å bedre situasjonen for kvinner i prostitusjon, men loven ble innført - uten noen grundig fagdebatt - og til tross for en tilnærmet entydig motstand fra sexarbeiderne selv, og de faginstansene som har jobbet mest med prostitusjon i Norge. 

Ikke tvang. Norsk prostitusjonspolitikk hviler på en rekke myter som mangler rot i virkeligheten. Den første og mest utbredte myten er at majoriteten av prostituerte er tvunget til det.

En omfattende undersøkelse fra SFI i Danmark viste imidlertid at hele 67 prosent av eskorteprostituerte og 51 prosent på massasjeklinikker hadde «seksuell nysgjerrighet» som viktigste årsak til å begynne med sexsalg. Ingen av eskortene og kun to prosent av de på massasjeklinikk oppga tvang som årsak. Blant de gateprostituerte er situasjonen en annen. Ingen gateprostituerte oppga seksuell nysgjerrighet som årsak, men «kun» 26 prosent oppga en eller annen form for tvang. 

Liten mening. Poenget er ikke å underminere behovet for tiltak mot tvang, men det gir liten mening å late som tvang er hovedproblemet for alle når det i realiteten er snakk om et ikke ubetydelig mindretall. Det er sosiale tiltak de fleste har behov for, ikke politimakt. Mange lever også godt i prostitusjon, og vil helst at myndighetene bare lar dem være i fred. 

En annen myte er at lover mot sexkjøp fører til noen drastisk reduksjon i forekomsten av sexsalg. Både i Norge og i Sverige opplevde man en øyeblikkelig reduksjon i gateprostitusjon etter at sexkjøpsloven kom. Siden har forekomsten økt igjen i begge land. Gateprostitusjon er også bare en del av sexmarkedet. Innemarkedet har for lengst gått forbi utemarkedet i Norge i omfang, og der har vi langt dårligere oversikt. Nå er vi i den situasjonen at gateprostitusjonen er på vei tilbake til omtrent samme nivå som før sexkjøpsloven kom. Samtidig ser vi at innemarkedet bare har fortsatt å øke. I tillegg kommer den «usynlige» prostitusjonen som ikke fanges opp av slike undersøkelser, men som det er liten grunn til å tro at det har blitt noe mindre av.

Utrygg. Det er altså vanskelig å påvise at loven har fungert etter ønske. Det vi derimot vet at loven har ført til, er en mer usikker og utrygg hverdag for prostituerte. Det er blant annet derfor UN Woman, sammen med en rekke andre FN-organisasjoner har tatt til orde for avkriminalisering.

På grunn av sexkjøpsloven har politiet gått fra å være en trygghetsfaktor til noe de prostituerte må beskytte seg mot. Hverdagen for de prostituerte er blitt mer usikker, og mange tvinges til å utsette seg for mer risiko og voldsfare av frykt for å bli oppdaget.

Det vi sitter igjen med er en lov som ikke fungerer i den ene enden, og som fører til langt verre tilstander i den andre.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. JANUAR 2014

Gå til innlegget

Tilsiktet trakassering av sexarbeidere

Publisert over 5 år siden - 2551 visninger

Under dekke av å ville bekjempe kyniske bakmenn trakasseres sexarbeidere systematisk – med myndighetenes viten og vilje.

Debatten om norsk prostitusjonslovgivning dreier seg i all hovedsak om sexkjøpsloven. Det er imidlertid god grunn til også å se nærmere på hallikparagrafen. Den er antakelig minst like ødeleggende for de prostituerte som det sexkjøpsloven er.

De fleste har en ganske klar formening om hva en ”hallik” er. Vi har sett det i media og i utallige filmer. De er onde, kyniske bakmenn som utnytter jentene på det groveste. Men en ekte «hallik» er oftest noe ganske annet enn det vi kan få inntrykk av gjennom et sensasjonalistisk mediebilde. En «hallik» i juridisk forstand trenger ikke være annet enn en som, på en eller annen måte, tjener penger på en annens prostitusjon eller bidrar til å gjøre hans/hennes hverdag litt tryggere.

Hvem er hallik?

Hallikparagrafen straffer den som ”fremmer andres prostitusjon” eller den som ”leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte”. En hallik trenger altså ikke være en kynisk bakmann. Det er nok at en utleier leier ut til en prostituert, for at han/hun kan idømmes fengselsstraff for hallikvirksomhet. I praksis betyr dette at prostituerte, til tross for at de tjener penger på lovlig vis, er stengt ute fra leiemarkedet på grunn av måten de tjener penger på.

Selv tradisjonell hallikvirksomhet, der en person organiserer andres prostitusjon og krever en andel av inntekten, er ikke så entydig utnyttende som man kan få inntrykk av fra skrekkeksempler i pressen. Enkelte jenter foretrekker at noen andre organiserer avtalene for dem. De slipper å oppsøke kundene selv og får hjelp til å sile ut kunder man har hatt dårlige erfaringer med tidligere. Det er også eksempler på at en hallik kan øke den prostituertes inntekter. En studie i Chicago viste at prostituerte som jobbet under en hallik hadde en høyere ukentlig gjennomsnittsinntekt enn prostituerte som jobbet alene, til tross for at de jobbet færre timer.

Dramatiske konsekvenser

Selv om sexsalg er lov i Norge, er det ikke definert som arbeid. Prostituerte kan derfor ikke få lån (med mindre de feilregistrerer inntekten sin) og kommer seg ikke inn på eiendomsmarkedet. De fleste prostituerte er leietakere og nødt til å leve i konstant frykt for at utleier skal finne uthvordan de tjener pengene sine, selv om inntekten deres er lovlig. Det samme gjelder prostituerte som tar inn på hotell. Hotellnæringen er livredd for å bli dømt etter hallikparagrafen, og mange har innført rutiner for å forhindre at prostituerte booker rom hos dem.Konsekvensen er, paradoksalt nok, at mange jenter må skaffe seg en hallik, ettersom de verken får leid hotellrom eller leiligheter i sitt eget navn.

Prostituerte som bor sammen, risikerer også å bli dømt etter hallikparagrafen. For mange prostituerte gir det å bo sammen en sårt tiltrengt trygghet i hverdagen. Det kan dele erfaringene sine med noen som forstår situasjonen deres, og slipper å være alene i en utsatt situasjon. I de fleste bofellesskap er detén ansvarlig leietaker som undertegner leiekontrakten og som står oppført som eier av depositumet. For prostituerte på innemarkedet er en slik organisering umulig, uten at den ansvarlige leietakeren risikerer å bli tiltalt for hallikvirksomhet.

Det samme gjelder prostituerte som bor sammen med noen de er glad i, og som ikke selv er prostituert. Mange prostituerte selger sex fra egen leilighet. Om kjæresten står som ansvarlig leietaker, vil han kunne bli dømt for hallikvirksomhet. Om det er den prostituerte som er ansvarlig leietaker, vil kjæresten kunne risikere tiltale for å utnytte hennes prostitusjon ettersom han indirekte lever av hennes prostitusjonsinntekt. En prostituerts kjæreste kan heller ikke hjelpe til med helt trivielle ting som å sette inn annonse, transport til jobb, el. uten å risikere halliktiltale for å ”fremme hans/hennes prostitusjon”.

Konsekvensene av hallikparagrafen er at den hindrer alle former for organisering med sikte på å gjøre prostituertes hverdag tryggere eller enklere. En prostituert kan ikke benytte en fast sjåfør, leie inn hjelp til sikkerhet, få hjelp til å organisere avtaler etc., uten at hjelperen forbryter seg mot hallikparagrafen. Hallikparagrafen blir dermed en direkte årsak til at prostituerte, både i yrkeslivet og i privatlivet, tvinges til å være mest mulig alene i en vanskelig situasjon.

Villet konsekvens

Det kanskje verste med situasjonsbeskrivelsen foran er at den ikke beskriver utilsiktede konsekvenser, men villet politikk fra myndighetenes side. Et eksempel er Oslo-politiets ”Operasjon Husløs”. Politiet tropper systematisk opp på døren til leiligheter der det selges sex. Gårdeieren blir truet med tiltale for hallikvirksomhet dersom han ikke umiddelbart sier opp huskontrakten, og kvinnen blir regelrett kastet ut av hjemmet sitt og ut på gaten. Ofte mister hun også depositumet sitt. Konsekvensen er gjerne at hun må jobbe mer for å ta igjen tapt arbeidsinntekt.

En av de aller tydeligste og mest bekymringsfulle tendensene vi har sett de siste årene, er at tilliten til politiet nå er helt fraværende hos de prostituerte. I Oslo er tillitsforholdet så dårlig at mange prostituerte ikke vil anmelde grove kriminelle handlinger som slag, trusler med våpen, eller voldtekt.

Jeg tviler på at hverken myndighetene eller politiet har noe mål om å trakassere prostituerte, men det er nettopp det som er den direkte konsekvensen av lovverket, og politiets måte å håndheve det på. For de prostituerte betyr det lite at intensjonen egentlig er en annen. All den tid denne praksisen fortsetter, når vi vet hva konsekvensene er, er realiteten den at sexarbeidere er den eneste lovlige yrkesgruppen i Norge som trakasseres systematisk med myndighetens viten og vilje.

 

(Kronikken er basert på Civita-notatet ”Ute av syne, ute av sinn” om norsk prostitusjonslovgivning)

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77459 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43490 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34859 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27825 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22451 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20060 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 253 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 104 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 73 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 110 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 175 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 389 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 125 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 216 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 4 timer siden / 250 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 109 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 253 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 104 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 73 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 110 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 9 timer siden / 226 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 17 timer siden / 64 visninger
Les flere