Jan Solberg

Alder: 62
  RSS

Om Jan

Følgere

Nasjonal identitet

Publisert nesten 3 år siden

Nasjonal identitet og frihet feiret vi den 17. mai. Historisk fundament for denne identitet og frihet. Hva er et holdbart fundament i samfunnet som tåler å møte og integrere flyktninger av annen nasjonal, kulturell og religiøs identitet?

Så har vi enda en gang kunnet feire 17. mai her i Norges land med tog og flagg og taler. Nå har vi hatt over 70 år uten krig, og frihet til å samles om det faktum at vi er en selvstendig nasjon.

Det er ingen selvfølge å kunne ha en slik frihet. Etter 2. verdenskrig og utover 50 og 60 tallet satte man nok stor pris på friheten. Den var ingen selvfølge, men noe man hadde kjempet for. Materialismen hadde heller ikke slått inn, og verdigrunnlaget nasjonen var bygd på var i høy grad kristent. I bunnen lå de 10 bud, som ikke er så helt usunne leveregler for forholdet mellom enkeltmennesker og til å bygge opp et solid samfunn. Det kan noteres en ganske stor framgang på mange livsområder i de jødiske og kristne kulturer. De samfunns byggende og samfunns bevarende regler og tenkemåter la grunnlag for kreativitet og produktivitet. Mennesket er en forvalter av egne evner og av miljøet rundt og sitter ikke og venter på sin skjebne i den kristne tenkning. Hans Nielsen Hauge gjenoppdaget hva kristent liv innebærer i en tid kirken var i ferd med å kvele innholdet de mente seg satt til å forvalte. Dermed ble det ikke bare myndiggjøring av lekfolket, bibellesning blant vanlige mennesker, bønn og nært samfunn med hverandre. Men også samarbeid om å bygge opp produksjon som skapte verdier ut fra det man hadde tilgjengelig. Men når man blir rik, så har man mange fristelser. Det første som skjer er at man føler seg mindre avhengig av Gud og distanse til Gud følger. Ytre trygghet, god mat, mye mat, legehjelp og sykehus, trygder og NAV. Fritid og nytelser, bil, båt, hytte, tv og underholdning. Siden relasjonen med kilden til kjærligheten svekkes, så tørker etterhvert kjærligheten vi er i stand til å gi hverandre også ut. Barna er ikke like fylt opp av kjærlighet når mor og fars tid og oppmerksomhet tynnes ut av travelhet for å skaffe til veie alt mulig som skulle gjøre en lykkelig. Etterhvert har det dog blitt så dyrt å få bolig mange steder at det må to i fullt arbeid for å dekke lån som gis veldig fritt. TV og underholdning som stadig har sterkere «kikk» av «sirkus» døyver smerten og savnet til en viss grad, men fyller ikke vakuumet etter enkel og åpen relasjon. Samfunn og land bygges ikke veldig bra på en moral som f.eks. sier at man må ha prøvekjørt minst 5 parforhold med full pakke før man etablerer seg. Det er ikke samfunns byggende at mann og kvinne ikke trenger å forplikte seg som familie, og barn helst bør hindres eller tas livet av i mors liv til man har fullført utdannelse, reist verden rundt og fått hus og inntekt som gir god levestandard. Levestandarden vi har blir i økende grad på bekostning av natur og ressurser som ødes her i landet og ikke minst i andre land. Fattiges arbeidskraft med luselønn i andre land og sterk valuta gir oss mulighet til å få store materielle verdier her til lands. Slikt har aldri gjennom historiens løp gått bra på lang sikt. Det ligger innbakte livslover i skapelsen. Som man sår får man høste. Vi sitter vel alle i saksa til en viss grad.

Så kommer da i økende grad flyktninger til landet vårt. Da jeg var ung var det nesten bare hvite mennesker her i landet. Det var nesten et sjokk å plutselig sitte ved siden av en afrikaner på en forelesning på høyskolen jeg gikk på. Så annerledes. Nå er det dagligdags å se og omgås folk fra andre land og kulturer. Og selv drar vi nordmenn ganske mye rundt i verden. Vi har fått ganske mange nye innbyggere fra midtøsten og andre land det siste året. Mange av dem kommer fra helt andre kulturer og tenkemåter, både når det gjelder omgangsformer, syn på kvinner og menn, politisk system og religion. De møter oss humanistiske, materialistiske, agnostiske nordmenn hvis lands politiske myndigheter støtter å anvende smart bomber fra fly på lang og trygg avstand i områder der våre allierte og muligens også vi ønsker å beholde innflytelse og økonomisk overtak.

Hvordan skal vi da kunne bli stående som nasjon? Kanskje ved å gjøre opp status, snu om på retningen vi går i, og gå tilbake til de røtter og den standard som bygde landet. Der er det mye vi kan være stolte av og som vi bør holde fast på og løfte fram. Med en sunn identitet er det mye lettere å møte andre og andres kultur og meninger i dialog. Personlig og trygg identitet får vi grunnlaget til gjennom fars og mors kjærlighet og sanne formidling av den. Identitet som gutt og jente, mann og kvinne, idet vi speiler oss i far og mor og samspillet mellom dem. Forskjeller gjør rik, spennet mellom ulik identitet er viktig. Men identiteten må være bygd på sannhet. En grunnleggende sannhet er «jeg er elsket og villet av Gud». Trygg personlig og nasjonal identitet, med sanne og sunne leveregler som er fungerende og livs bejaende på lang sikt i livet er det som må til for å kunne møte og integrere andre som kommer med helt andre nasjonale, kulturelle og religiøse identiteter. Da kan vi stå mot presset fra Sharia og lovløse bydeler som nå vokser fram over hele Europa, også i Oslo.

Hurra for 17. mai og for fedre og mødre som bygde landet på solid fundament.

Jan Solberg

Gå til innlegget

Toleranse og Takhøyde

Publisert over 3 år siden

Toleranse og åndelige strømninger i kirke og samfunn. Hvor er vi i dag, og hvorfor? Hva er de virkelig gode nyheter?

Nå er det blitt høyt under taket i kirken. Alle slags mennesker kan komme dit, og det er jo bra. Men får man plass til hele Jesus slik han er?

Vi skal jo være tolerante. Og det vil i dag si at vi må mene at alt er like bra eller like dårlig. At det ikke fins noe som er mer sant enn noe annet, bare min og din sannhet. Alle veier til Gud er like gode. Ellers setter man seg over de andre og ser ned på dem heter det. Virkelig?

Kan en ikke lenger ha sin egen erfaring og oppfatning av at det en selv står for er bedre og sant? Uten dermed å se ned på andre?

Jeg tror at sann toleranse er å kunne tåle å høre på andre med annerledes standpunkt, religiøs overbevisning eller livsfilosofi og livs valg uten å måtte forkaste sitt eget ståsted som det beste. Å se på sine egne tanker og følelser og holde fast på det en finner for sant krever trygghet. Det krever endog kjærlighet, for det gjør en trygg. Det krever sann ydmykhet. Og det inkluderer muligheten av å måtte forandre på en del oppfatninger som viser seg å være usanne.

Nå er det inn med new age, sjamanisme og buddhisme. Mange tanker fra disse strømningene preger folk flest i stadig større grad. Også i den norske kirke finner en disse tankene. Det er ikke så rart. Etter de store vekkelsene som var fulle av Guds velvillige nåde og opplysning om livet med levende ord fra bibelen, kom det inn egen rettferdighet og strev. Det begynte med ånden, men fortsatte etterhvert til en viss grad i kjød, etter menneskets egen innsats for å være gode nok for Gud og gode i menneskers øyne. Det begynte i syndserkjennelse og nåde og endte i krav, fordømmelse og eget strev. Akkurat som Paulus brev til Galaterne så klart beskriver. For mennesket har slett ikke endret seg siden den gang.

Dermed ble det en del skiller mellom mennesker som Gud ikke stod bak. For å holde seg inne med Gud var det greit med klare bokser man måtte holde seg innenfor av lover og regler. F.eks. At man ikke kunne danse eller spille fele. Dette er menneskebud som Jesus gikk slik til rette med overfor fariseerne. Gud ser til hjertet, ikke til det ytre. I hjertet kan det være både galt og riktig med dans og fele. Noen som likte dans og fele gikk ut av kirkelige sammenhenger.

Så ble det også skambelagt å være «religiøs». Ikke bare det som ikke kom fra Gud, men hele pakka. Materialisme og moralsk forfall fikk dermed ganske vide rammer for å stjele svært mye av erfaring av nær relasjon til Gud. For at folk skulle fortsette å gå til kirke har da kirken, for å være folk til lags, tatt litt vekk her og der av det evangeliet som Jesus og disiplene forkynte. Frykt for å være annerledes og bli frosset ut har nok også fått mange til å tie.

Så mistet vi da Kraften ved den Hellige Ånds nærvær. For om det skulle komme noe levende, personlig som utfordret noens liv og livsførsel og eksponere for Jesu` ord og virke ville det kunne støte folk. Og folk kunne føle at de som erfarte noe med Gud mente seg å være bedre enn dem som ikke hadde noen personlig erfaring. Derfor kontrollerer mange av kirkens prester og aktive medlemmer dette så det ikke får rom. Man må jo være viselig heter det. Jesus er full av visdom, men oppførte seg ofte på en måte som dagens kirke ikke ville tolerert.

Inn i det åndelige vakuumet med lengsel etter åndelig liv og erfaring kom dermed new age, buddhisme, sjamanisme og alt det som bibelen kaller okkult. Altså åndelighet og opplysning skilt fra Guds ånd, der mennesket kontrollerer på forskjellige måter. Gud-mennesket uten avhengighet av den Høyeste Gud i personlig kjærlighets relasjon.

Dette har blitt mottatt med åpne armer av mange i kirken, fordi kraft uten Jesu` Kristi kors ikke vekker noe anstøt. Man trenger ikke gjennomlyse livet etter bibelens standard for hva som faktisk kan kalles kjærlighet med bakgrunn i Jesu` ord. Man trenger ikke gi sitt liv for Hans skyld og følge Ham. Og man kan få erfaringer av ånd som gir en følelse av nærhet og akseptasjon.

Men det er ikke noe sted å legge reell skyld og skam, slik Kristus inviterer til på korset. Der sannhetens Ånd får komme til og lyse og gi syndserkjennelse, der kommer også sterk utøst barmhjertighet, velvillig kjærlighet og oppreisning. Mangelen i og utenfor kirken på denne kombinasjon av nåde og sannhet, som Jesus er full av, skaper mye undertrykkelse av reell skyld og skam, og mye sinne for såkalt «fordømmelse» der bibelens standard fremheves. Og der er mye skjult uro i sjelen. I ny- åndeligheten er det også en hardhet, som ikke vil studere bibelen og undersøke fakta omkring Jesus fra Nasaret. Og når tiden kommer vil det bare være en gruppe troende i verden som blir forfulgt, nemlig de som lever etter det Jesus sier, og deler med andre at « Jesus Kristus er Veien, Sannheten og Livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom Ham.»

Jan Solberg

Gå til innlegget

Hva venter vi på

Publisert over 3 år siden

Tanker i advent. Hva ulike mennesker og grupper venter på for tiden.

Hva venter vi på?

Barna venter på julenissen og pakker, på pappa og / eller mamma eller

besteforeldre?

Mange voksne venter på å få slappe av 1.ste dag når stria er over.

Noen venter på å komme sammen med familie til fellesskap.

Andre venter på at jula skal gå over, så de slipper å være så inderlig

ensomme.

Noen er flyktinger og venter på å bli tatt imot.

Mange venter på å minnes Jesus barnet og historiene om barnet i krybben.

Om gjeterne ute på sauebeitet der englene fortalte de gode nyheter – og

sangen som løftet deres sjeler ut av kulde og fattige kår og gav dem glede

og håp.

Noen venter på Kongen som kommer - Messias. Han kommer for å forløse

de mennesker som helhjertet ønsker det.

Noen av disse er kristne som venter på Messias 2. komme i kraft og

herlighet. For første gang kom han som barnet og den lidende tjener og

forsoner slik det er beskrevet så mange steder gjennom hele det gamle

testamente. Nå ser mange at tiden er moden, at tegnene bibelen taler om i

det gamle og det nye testamentet er i ferd med å oppfylles fullt ut. Men

Jesus sier at han vil komme som en tyv om natten i en time vi ikke

forventer det. Derfor ber han oss være klare.

Noen av dem som venter på Messias er jøder. De venter også på ham som

deres forløser som kommer som Konge i kraft slik som de kristne nå

forventer hans komme. Mange jødiske rabbinere venter ham meget snart.

Og når han kommer – blir kristne og jøder ett – for det er den samme

Messias - forløseren vi venter på. Og allerede nå er troende kristne og

troende jøder kommet ganske nære hverandre.

Før Jesus Messias begynte sitt virke stod Johannes døperen fram og ropte:

« Vend om og la dere døpe til syndenes forlatelse. Rens deres hjerter for

urett!»

Det er også ropet som utgår nå. Gjør døren høy – gjør porten vid - Kom til

ham og la dere rense for all synd og overtredelse. I et blad for forbedere for

Norge står det en omvendelsesbønn i desember utgaven: «Herre Jesus

Kristus (Messias). Jeg ber om tilgivelse for selvopptatthet, egoisme, stolthet

og egen rettferdighet. Tilgi meg bitterhet, selvmedlidenhet, baktalelse,

æresyke og andre synder du hater. Jeg ber om nåde til å endre meg.» I

nåde ligger det velvilje, godhet, barmhjertighet og indre kraft. Til listen

kunne vi nok også ta med begjær etter penger som er roten til mye ondt og

mye annet som bibelen setter lys på. Og ikke minst brudd på det første bud

som sier at vi skal elske Gud ( og det betyr også hans bud og veier) over og

før alle ting. Og din neste som deg selv. (Og da er det bra å være glad i seg

selv og ta imot friheten tilgivelse gir. Bra å tilgi seg selv også.) Kjenner vi

Jesus, så kjenner vi Faderen. Bra å bli kjent med hans natur som er

kjærlighet. Omvendelse betyr å vende seg til Ham slik at han kan slippe til

og lege oss.

Også fra de jødiske rabbinere hører vi det samme i dag. « Angre av hjertet

deres synder så de kan slettes, sett dere nøye inn i det gamle testamentes

(Toraens) åpenbaringer om Gud og hans karakter og veier. Be mye.

Kongen kommer. - Dommeren som lar alt i våre liv bli sett klart i Guds

perspektiv. Forsoneren.

Fredsfyrsten fra Betlehem og snekkersønnen fra Nasareth. Som kom første

gang i detalj slik det gjennom skriftene fremgår, og som svært snart

kommer – i følge de samme skriftene.

Jan Solberg

Gå til innlegget

Viktig Valg

Publisert nesten 4 år siden

Hva styrer våre valg, personlig, i samfunnet, i bedriften eller organisasjonen? Er det sant at vi vil velge mye penger og materielle verdier uansett? Hvis ikke, kan partiene komme sammen og finne gode løsninger?

Hva er det som styrer våre valg? Ved avgjørelser på personlig plan, for familien, for organisasjonen, i bedriften, i kommunen, på fylkeskommunalt og nasjonalt nivå?

Hva er det som får den avgjørende betydning, tungen på vektskålen?

Vi har mange små og store valg å gjøre gjennom livet på alle ovennevnte plan. Hvis da livet og saker og ting på lavt og høyt nivå ikke fører bra hen, hva er da årsaken? Og er det mulig å rette på det?

I alle de sammenhenger jeg har innsikt i er det i dagens Norge få som tror at mange vil gi slipp på muligheten til mer penger, eller verdier som man kan få for penger.

Er det virkelig sant?

De fleste løsninger og avgjørelser på alle plan baserer seg på ovennevnte antagelse.

En del eksempler:

Vi har aldri før reist så mye med fly, også feriereiser.

Vi pumper opp olje og vil lete etter den stadig lenger nordover ettersom iskanten går stadig lenger nord pga global oppvarming. Vi har jo olje for minst 50 år fremover med samme utvinningstakt som i dag. Så da er det jo noe å regne med framover når man snakker om framtidig politikk. Samtidig vet vi at tundraen smelter stadig dypere ned og lenger nordover. Metangass i hittil ukjent store mengder bobler opp av myrer og tint mark. Vi er på point of no return meget snart. Vi merker stadig sterkere vinder og ustabilt og varmere vær. Vi vet at issmeltingen vil forårsake store bevegelser i jordskorpen, smøring mellom kontinentale bruddsoner, lavere trykk over magma kamre som får mye større trykk. Sannsynlighet for vulkanutbrudd av dimensjoner vi ikke har sett på jorden siden urtiden øker. Havnivået vil også stige vesentlig, zunamier kan komme og slå ut hele kysten.

I maten tillater vi stadig økende restmengder av plantevernmidler. GMO mais og soya kan snart bli det eneste vi kan få tak i på verdensmarkedet. Vi har et landbruk med høytytende kuer og andre dyr basert på kraftfôr fra tidligere regnskogs områder i stedet for lavtytende som kan næres fra utmarksbeite og gras og lauv. I fjellbygdene har vi snart blokkert de nære sæter områdene for beiting ved bygging av luksushytter. Arbeidskraft har blitt dyr pga mekanisering og store muligheter og krav til personlig inntekt og såkalt levestandard. Derfor må vi ha tunge store maskiner for å nå over jordbruksarealene der kjøreavstandene er stadig større. Jorda trykkes sammen og blir vassjuk og livløs, en produsent av lystgass og avhengig av kunstgjødsel og sprøytemidler. Selv økologisk mat er ofte produsert med tungt maskineri. Blir det kun de med nok penger som vil få råd til å kjøpe økologisk produsert mat? I en krise, hvor mange har kompetanse til å produsere mat med gammel teknologi? Vi trenger folk som kjenner til økologiske samspill i naturen og som tar seg tid til å kjenne etter hvordan jord, planter og dyr har det. Vi trenger hender med kjærlighet til å dyrke jord.

Matkjedene har blokkert for lokalt produsert, kortreist mat. Hotellene må tjene mest mulig og kjøper ofte den billigste maten, som også er langreist.

Nå kommer næringslivet, turistnæring og lokale mat produsenter sammen og selger bygdene som et stort pakketilbud. Gourmet mat til de rike opplevelse søkende turistene. Lokal mat skal finnes på menyen. I og for seg ikke så dumt. Men penger er drivkraften. Ikke først og fremst ønsket om å produsere bærekraftig og sunt for miljøet og menneskers beste. Enn om hotellene hadde valgt lokal mat ut fra sunn fornuft i stedet for mest mulig overskudd? Vet i alle fall om en hotellkjede som synes å ha begynt å tenke slik. I alt næringsliv er det mulig å søke etter å dekke reelle behov på bærekraftig måte. Droppe fokuset å tjene mest mulig penger. Men gjøre en god jobb for å gjøre livet reelt bedre for andre. Søk først Guds rike, og du skal få alt det andre i tillegg.

Vi tar så mye penger ut til privat forbruk at vi ikke har råd til å reparere veier som har telehiv, vi har ikke prioritert nasjonalt forsvar. Vi er på nivå av forsvarsevne som 9. april 1940. Pleiere på sykehus og sykehjem får dårlig med tid til personlig omsorg. Og aktiv dødshjelp kan komme til å presse mange som føler seg som en belastning for andre og for helsevesenets pengesekk.

Vi tillater film og sex industri å pumpe ungdom og folk flest fulle av vold og sex fordi det er så mye penger i dette og fordi mange har trodd løgnen at det ikke skader. Fra sterke inntrykk til handling er det stadig kortere vei for stadig flere som ikke får grunnleggende behov dekket. Foreldre – barn forholdet er det sterkeste for forankring av barn. Offentlig omsorg kan aldri erstatte dette.

Er det så helt garantert sikkert at alle i hele samfunnet bort sett fra noen få raringer vil velge mye penger og stor kjøpekraft framfor de gode enkle verdier hvis disse verdivalgene og konsekvensene blir lagt klart fram?

Kunne de ulike partiene komme sammen og høre nøye på hverandre for å finne rettferdige, sanne og sunne verdier og løsninger?

Tenk om vi rett og slett begynte å gi slipp. Gi slipp på det som egentlig ødelegger. Mammon er ikke snill. Han vil faktisk stjele, drepe og ødelegge. Og har utrolig god suksess i dagens Norge.

Mange har begynt å gi slipp og søker enklere liv. Hvordan? som et stort offer? Tid til å kjenne vinden ruske i håret, se ut over dalen, snakke med kua og med hverandre. Ha nærhet med omgivelsene og det en arbeider med. En hjemmeværende mor eller far og besteforeldre til å være der for små og større barn. Å ta imot det gode, og gi slipp på det onde.

Det er snakk om hva som har vår kjærlighet. Kjærlighet til penger er roten til alt ondt sier Paulus. Du kan ikke tjene både Gud og Mammon sier Jesus. Du vil elske den ene og hate den andre. Vi er skapt til å elske Gud. Å ha tid med Ham, og til å leve i relasjon med hverandre og naturen rundt oss som gode forvaltere.

Hva om vi rett og slett slipper tak i pengene i de enkelte små og store valg? Og stoler på den Gud som også er vår far/mor og forsørger. Ikke bekymre dere for hva dere skal spise og drikke sier Jesus. Deres Far i himmelen sørger for fuglene og graset på marken, hvor mye mere vil han ikke sørge for dere? Et vell av gode løsninger kan komme når vi våger å tro og gi slipp.

Jan Solberg

Gå til innlegget

Fifty Shades of Grey

Publisert rundt 4 år siden

Påvirkning til handling gjennom inntrykk fra film på kino og nett. Dobbeltmoral i lovverk som straffer dem som gjør det de ser på film, men liten begrensning i hva som sendes. Forskning som viser kobling med person / situasjon / og sex.

Grå-svarte skygger

På landets kinoer går det for tiden en film fra en bestseller roman som trekker mange mennesker til forestillingene. Det er mange unge blant dem, og jenter kanskje i flertall. Historien er en bestseller og sikkert spennende og romantisk som taler til unge menneskers og kanskje særlig jenters naturlige lengsel. Men den var bygd opp omkring et par der mannen forførte en kvinnelig uerfaren student til sadomasochistisk sex. Det nasjonale senter for seksuell utnytting i USA sier i sin underskriftskampanje at filmen har negativ innflytelse i samfunnet. «Hollywood averterer Fifty Shades of Grey som en erotisk kjærlighetshistorie, men i virkeligheten dreier det seg om seksuelt misbruk og vold mot kvinner. Porno industrien har fått menn og kvinner til å tro at seksuell vold er behagelig. Og Hollywood subber inn penger»

På web siden til den lokale kino kunne man se noen scener fra forestillingen.

Øverst på dataskjermen rullet da salgs tilbud av effektene som var brukt i filmen som man kunne klikke seg inn på. Det var pisker til å piske sin «kjæreste» under «kjærlighets» akten og håndjern som antagelig skulle brukes for å få det hele til å minne om tvang og voldtekt der «offeret» føler seg hjelpeløs? Og svarte ansiktsmasker. Det man fyller sitt sinn med har stor sjanse for å feste seg i hjertet og ende opp i handling. Og slikt kan det bli penger av!

Hva har da makt og vold å gjøre med kjærlighet? Hva har slikt å gjøre med en gjensidig hengivelse mellom mann og kvinne der respekt og kjærlighet og forpliktelse finnes?

Forskerne har funnet at det kommer mye hormoner / kjemiske stoffer ut i blodet under seksuell utfoldelse. Disse gir velvære og knytter minnet sterkt til den personen / den situasjonen som dette skjer i. Det er skapt slik for å knytte to ektefolk til hverandre, at de skal være nær hverandre i hele sin personlighet og gi et trygt forhold for barn å vokse opp i. Men om f.eks. En voksen berører et barn på seksuell måte, så kan barnet føle seksuell lyst, samtidig som det gis svært forvirrende signaler. Det er noe ekkelt som barnet ikke kan skjønne. Voksne skal beskytte barn, og ikke tilfredsstille egne lyster gjennom barn. Det blir også veldig skyldfølelse/skam knyttet til det, og vi kan få personer som kan brenne av lyst og hate det inderlig samtidig. Om man ser på pornofilmer og pervers sadomasochisme og tilfredsstiller seg selv seksuelt med slike bilder i hodet knyttes lysten til slikt. Undres på om man også kan knyttes til samme kjønn på den måten, eller til dyr? Jeg tror det ersannsynligsett i forhold til det som ovennevnte forskning sier.

Det fins gode, sunne regler for å hindre svært smertefulle saker. Mennesket er så sårbart og kan bli så ulykkelige når livets lover ikke følges. Potensialet til å skade hverandre er også stort. Man kan jo innbille seg at det er frihet å bryte livets lover. Men det er ikke annerledes enn å tro at tyngdekraften ikke kan gjøre skade på en hvis en hopper ut for et stup. Med noen lover tar det imidlertid litt lenger tid før en merker konsekvensen av lovbruddet.

Nå kan man spørre seg hvem som har mest skyld. Tenk deg f.eks. en ungdom som har vokst opp i et hjem der det var mye krangel og lite omsorg, og har hatt fri tilgang til volds og pornofilmer på nett. Så kommer en situasjon der han voldtar ei jente. Kanskje han må i fengsel. Norsk lov forbyr slikt enda. Men norsk lov forbyr ikke at noen kan selge slike filmer, eller sende dem over nett, på tv eller på kino. Penger og lysten til penger? Fra nederst til øverst i samfunnet. Frykt for konsekvenser knyttet til å stoppe pornoindustriens distribusjon? Uansett dobbeltmoral.

En gammel misjonskvinne i Etnedal sa i 1968. «Det skal bli mange kanaler på TV der voldscener og det mest intime som er i samliv mellom mann og kvinne skal vises. Volden skal vi finne igjen i gatene.»

Det som vi får inn i tankene og ikke sorterer ut søpla fra, det får effekt. Særlig gjelder det tanker som kommer med sterke inntrykk som setter følelsene i sving. Og hvorfor utsette seg selv eller andre for søppeltømming inn i sinnet i det hele tatt? Da blir det en stor jobb å fornye sitt sinn.

Gud hjelpe en generasjon som har vokst opp under denne ansvarsfraskrivelse.

Jan Solberg

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 2765 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
12 dager siden / 2346 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
11 dager siden / 2243 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
7 dager siden / 2130 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
21 dager siden / 2076 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1632 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
11 dager siden / 1450 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere