Kristoffer Hansen-Ekenes

Alder: 33
  RSS

Om Kristoffer

Prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK)
Masterstudent ved Det teologiske menighetsfakultet (MF)
Musiker
Misjonsvenn

Følgere

Populisme, bompenger. Og folk flest.

Publisert 15 dager siden

Det må være vanskelig å ta mål av seg til å representere folk flest, når de fleste ikke stemmer FrP. Og nye én-saks-partier utfordrer FrP på bompengemostand. Nå truer FrP med å forlate regjeringa over spørsmålet om bompenger. Det virker rimelig.

De andre regjeringspartiene vil ikke skrote bompengeordninga over natta. Det skaper krisestemning i FrP. Og populismen viser sitt sanne og sørgelige ansikt. Det er fylkesleder i Møre og Romsdal Frp, Frank Sve, som i intervju med NRKs journalist 3. juni 2019 analyserer situasjonen slik: 

«Når eg ser at Venstre og KrF sine partileiarar går ut og avlyser å diskutere rundt bompengar, då renn begeret mitt over. Då ligg det på eit nivå som eg ikkje trudde var mogleg. Det er eit engasjement i folket som seier nei. Frp er i regjering for å tjene innbyggjarane. Og då må vi sjå og lytte til dei. Så viss dei andre regjeringspartia ikkje ønskjer å høyre på innbyggjarane, så har ikkje vi noko i den regjeringa å gjere». 

Kilde: nrk.no (sitert 3. juni)

Sitatet ovenfor er interessant. For det første antydes det at de andre regjeringspartiene ikke ønsker å tjene innbyggerne. Hvis vi skal ta dette alvorlig, betyr det at bompenger det eneste innbyggerne i Norge bryr seg om. Slik er det heldigvis ikke. De fleste innbyggere, enten de stemmer ved valg eller ikke, har større bredde i sitt politiske engasjement. For det andre poengterer Sve at FrP bør gå ut av regjering, dersom de andre ikke vil tjene folket. Det burde rimeligvis være motsatt, for ingen av oss ønsker politikere som ikke tjener fellesskapet. 

Bak denne retorikken skjuler det seg en populistisk fortelling om at det beste er å gi folk (flest) det de ber om. Den er falsk. Jeg oppdrar to barn. Hvis jeg skulle praktisert dette overfor dem, ville hjemmet vårt kollapsa i kaos rimelig snart. Samtidig er det opplagt at både foreldre og politikere er avhengige av en viss goodwill hos barna / innbyggerne for å få gjennom de viktigste sakene. 

Det er ikke slik at de andre partiene ikke vil høre på innbyggerne. Det vil de, og det gjør de. De er valgt til å forvalte et flertall. Og folk flest tenkte ikke på bompenger da de gikk til urnene ved forrige stortingsvalg. Og takk for det! Bompenger – enten det nå brukes for å fremme klimatiltak eller bygge vei – er ikke et ensidig onde. Å ville styre et land eller en kommune ut ifra en overordnet visjon om å unngå bompenger, er så enfoldig og mangelfullt at en må undre seg. Og hvilke saker er det ellers som forener bompengemotstandere, både i og utenfor FrP? Jeg vet ikke om svaret finnes, eller om jeg vil like det.

FrP befinner seg uansett i en krisesituasjon de selv er ansvarlige for. Ved å appellere til hva folk flest vil ha, har de programfestet misnøye og surmuling, samtidig som forståelsen av samfunnet som et fellesprosjekt svekkes. Hvis bompenger er så viktige for FrP som Sve mener, fremstår det ikke som noen trussel, men en tjeneste om de forlater regjeringen. En tjeneste for innbyggerne. Ikke krise. 

Gå til innlegget

For forsiktig avvisning av sjaman-show

Publisert 28 dager siden

Det er gledelig at biskop Ådnøy har stanset sjaman-showet i Petrikirken. Men begrunnelsen hennes fortjener et utfyllende perspektiv.

Da det først ble kjent at showet "The Princess and the Shaman" skulle gjeste Petrikirken i Stavanger, var det mange som ropte om at biskopen skulle gripe inn og stanse det. Begrunnelsen var primært teologisk orientert, og en mente at sjamanisme og kristendom ikke er forenlige. I første omgang valgte biskopen å bekrefte menighetsrådets myndighet. Til slutt valgte biskopen likevel å overprøve menighetsrådets vedtak i lys av nye opplysninger som var kommet frem. Det er løfterikt. Hva som er nytt for biskopen kommer ikke tydelig fram. I stedet referer hun ting som har vært kjent i pressen fra første dag. 

I sin begrunnelse slik denne er gjengitt i VL sin artikkel, legger biskopen vekt på at "det sjamanen står for stemmer dårlig med det kirken står for". Hovedbegrunnelsen for å nå gripe inn er hensynet til syke som må betale i dyre dommer for å delta på et slikt arrangement. 

Helhjertet støtter jeg dette poenget fra biskopen, og er glad for tydeligheten hun viser her. Men mer må sies! Enda så rett det er at kirker og menigheter beskytter svake og utsatte mennesker, så oppleves det som mangelfullt at det fra biskopens side ikke kommer tydeligere tale om den åndelige siden ved dette. Teologisk sett er det jo der problemet ligger. Å påkalle ånder er en virksomhet som ikke er forenlig med kristen lære, og "stemmer dårlig overens med det kirken står for". 

Det er fullt mulig at mange i praksis har mindre problemer med å kombinere for eksempel kristen tro med sjamanisme eller andre religioner, men da snakker vi i virkeligheten om synkretisme – og ikke dialog. Det synes jeg biskopen som god hyrde kunne markert tydeligere. 

Gå til innlegget

Foreldrenes mandat i opplæringen

Publisert nesten 4 år siden

Hadia Tajik (Ap) og Jan-Olav Henriksen går i VL for langt i sin kritikk av religiøse grunnskoler. De bør i stedet anerkjenne verdien av trygghet på eget standpunkt i møte med andre.

De to skal ha ros for sin omsorg for skandinaviske fellesverdier i et pluralistisk Norge. At man ønsker at skolen skal være et virkemiddel for å fremme slike verdier er ikke til å undres over. Den manglende forståelsen for foreldrenes mandat i opplæringen er derfor påfallende. 

Foreldrene er ansvarlige for opplæringen av sine barn. Det er deres mandat. En kritkk av religiøse friskoler er dermed også en kritikk av valgene foreldrene gjør. Med Opplæringslova er det gitt anledning til å selv undervise barna i hjemmet. De langt fleste foreldre - både kristne og andre - sender barna til offentlige skoler. Det forteller at i det store og det hele er foreldrene fornøyd med måten staten forvalter mandatet på. Jeg tror ingen ønsker at dette skal endres radikalt.

At enkelte foredre velger å sende barna på ulike ikke-statlige skoler er grunnet i bevisst relfeksjon. Det kan være pedagogiske, økonomiske, psyko-sosiale, praktiske eller økonomiske overveielser som ligger til grunn. Dette representerer ingen trussel mot fellesskolen. Også "rene" kristne skoler (om slike virkelig finnes), er et legitimt og velberettiget supplement i lys av hvordan foreldrene rent faktisk forvalter sitt mandat. 

Foreldre som ønsker å oppdra og lære opp barna i en bestemt tro er i sin fulle rett til å velge skolegang i tråd med dette. De fortjener honnør og støtte fra alle som er opptatt av Norges ve og vel. Gjennom å oppdra bevisste og trygge barn, tilfører disse foreldrenes valg samfunnet en ressurs. Trygghet på eget standpunkt truer ikke samfunnet - det former det.  

Kristne friskoler, og andre, er sammen med den offentlige skolen viktige bidragsytere til nettopp dette. Tajik og Henriksen bør være de første til å anerkjenne det. 

Gå til innlegget

Med-lem

Publisert rundt 5 år siden

I dagens Vårt Land uttaler kirkemøtedelegatene Marianne H. Brekken og Marie K. Grastveit seg om «utmeldingsraset» fra Den norske kirke (DNK). De to er ikke enige om hva man skal synes om saken. Er det trist? Eller et tap?

I DNK understreker man medlemmenes likeverd; det er ett kriterium for å bli medlem, nemlig dåp. Dette er vel ingen uenige om. At det likevel finnes hensiktsmessige måter å dele inn kirkemedlemmene på, burde være like ukontroversielt. Noen eksempler kunne være:

  • De som stemmer eller ikke stemmer med kirkevalget
  • De som går eller ikke går på gudstjeneste
  • De som vet eller ikke vet at de er medlemmer
  • De som regner eller ikke regner kirken som sitt åndelige hjem
  • De som gir eller ikke gir penger i kollekt
  • De som sitter eller ikke sitter i menighetsråd
  • De som er innmeldt som barn eller i voksen alder
  • De som kaller seg eller ikke kaller seg kristne

Brekken kritiserer i oppslaget Grastveit for å dele medlemmene inn i a- og b-medlemmer. Det mener jeg er en urimelig påstand. Grastveit poengterer nemlig bare at noen er aktive i kirken og andre ikke er det. Følgelig ville det oppleves som et større tap for kirken om de som melder seg ut er aktive enn om de ikke er det. Her er ikke snakk om a- eller b-medlemmer, men om en hensiktsmessig eksemplifisering av de praktiske konsekvensene for en kirke om medlemmer i en gitt «gruppe» meldte seg ut.

Hvorfor Brekken blir provosert av å høre dette vet jeg ikke. Selv bruker hun også liknende karakteristikker når hun grupperer medlemmer etter kriteriet «føler tilknytning til kirken» i den samme artikkelen. Og hun oppfordrer folk til å stemme for hennes sak ved kirkevalget. Men da må de altså være medlemmer. Aktive medlemmer.

Det er ikke særlig oppsiktsvekkende at folk melder seg ut av DNK. Enhver kan fritt melde seg inn og ut av trossamfunn i Norge. Derfor er det ingen dramatikk i dette. At det fører til prosentvis lavere oppslutning om DNK er selvinnlysende. Folkekirkeideologien sliter i motbakke og er moden for kraftig revisjon. En prosentvis lavere oppslutning om DNK vil kunne være en nyttig vekker i så måte.

Kristen tro handler ikke om medlemskap i en gitt kirke, men om å være lem på Kristi legeme og ta del i fellesskapet med ham og de troende. Jeg tipper at enhver troende ønsker seg så stor tilslutning som mulig til dette legemet. Om én ikke ønsker å være del av dette felleskapet – ja, det ville være trist. Men medlemstallet i DNK er ikke noen indikator på en slik tilslutning, fordi dette legemet er mye mer omfattende enn DNK.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2238 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1966 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 1926 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
28 dager siden / 1781 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1555 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1520 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
16 dager siden / 1244 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
19 dager siden / 1171 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
23 dager siden / 1103 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
21 dager siden / 1060 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere