Knut T. Reinås

Alder: 71
  RSS

Om Knut T.

Sosiolog og leder i Forbundet Mot Rusgift

Følgere

Er bruk av narkotika en menneskerett?

Publisert 18 dager siden

Roar Mikalsen har i et nytt innlegg i Verdidebatt gått til angrep på undertegnede og Forbundet Mot Rusgifts holdning til forbudet mor bruk av narkotika. Spørsmålet er om forbudet kan forankres i menneskerettighetslovgivningen.

Er heroin årsaken til heroinavhengighet?

Han skal ha ros for at han henviser til flere gode artikler fra min side opp gjennom de siste to tiårene, men artikler som han dessverre misforstår. I enartikkel fra 2002 går jeg inn for å gi folk med rusproblemer mulighet til behandling istedenfor fengsel. I en artikkel fra 2008, den gang bare 20 prosent av alle opiatavhengige var inne i LAR, gikk jeg inn for å prioritere utbygging av LAR framfor forsøk med heroinutdeling. Men Mikalsen har rett i at jeg den gang, som nå, mente at heroin er årsaken til heroinavhengighet. Det er vel kanskje bare Mikalsen som er uenig med meg i det?

Stoffavhengiges ansvar

Mikalsen trekker fram at en av våre medarbeidere i en opphetet Facebook-debatt sammenlignet styrken i stoffavhengigheten med styrken i pedofiles seksuelle drift. Denne sammenligningen ble straks beklaget, noe Mikalsen unnlater å nevne. Men kjernen i den diskusjonen var: Skal stoffavhengige stå ansvarlige for sine handlinger? Hvis de kjører i narkotikapåvirket tilstand. Hvis de stjeler i butikker. Hvis de utøver vold. Hvis de selger narkotika til andre. Skal de da ikke betraktes som like ansvarlige som alle andre som begår de samme lovbruddene? Noe annet ville etter vårt syn innebære en dehumanisering og stakkarsliggjøring av stoffavhengige. Dette er en etisk dimensjon som vi føler ikke er tillagt sterk vekt i den aktuelle narkotikadebatten så langt. Narkotikaavhengig er ikke hevet over samfunnets lovet bare fordi de er stoffavhengige.

Menneskerettigheter

Det er riktig at jeg ikke forstår så mye av Mikalsens analyser av menneskerettighetslovgivningen. Men i hele denne lovgivningen er narkotika ikke nevnt med et ord, bortsett fra i FNs barnekonvensjon, som feirer 30-årsjubileum i dag, hvor det eksplisitt står at barn trenger beskyttelse mot narkotika. Det er jo ikke så merkelig, da barns hjerner og konstitusjon i enda høyere grad enn hos voksne er sårbare mot narkotikaens virkninger. Dette gjelder så vel cannabis, som sentralstimulantia og opioider. Dette behovet for beskyttelse burde være klart for alle. Og ordlyden i Barnekonvensjonens artikkel 33 om slik beskyttelse er så klar at til og med Mikalsen burde kunne forstå den. Stortinget har da også slått fast at innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt. Det er reaksjonsformene som diskuteres.

Rett til samfunnsbeskyttelse

Et samfunn har rett til å beskytte seg selv og sine innbyggere mot farer som truer, og av den grunn blir det vedtatt lover, f.eks. mot promillekjøring. Dette er ikke «befolkningsforfølgelse», som Mikalsen kaller det, men en fornuftig grensesetting, som hindrer den enkeltes handlinger i å gå ut over andre. Slike lover har vi mange av. Individet har rett til å vurdere selv, men innenfor de grensene som samfunnet setter. Individene er ikke upåvirket av disse lovene. Norge har f.eks. lav forekomst av alkoholpåvirket kjøring i trafikken. Blant de unge har Norge også en av Europas laveste forekomster av narkotikabruk. Med tanke på de unges høye sårbarhet kan dette sees som en positiv virkning av den narkotikapolitikk vi har ført så langt, og hvor det forbudet som fortsatt skal bestå i Norge, har hatt en bidragende effekt.

Gå til innlegget

Er bruk av narkotika en menneskerett?

Publisert 17 dager siden

Roar Mikalsen har i et nytt innlegg i Verdidebatt gått til angrep på undertegnede og Forbundet Mot Rusgifts holdning til forbudet mot bruk av narkotika. Spørsmålet er om forbudet kan forankres i menneskerettighetslovgivningen.

Er heroin årsaken til heroinavhengighet?

Han skal ha ros for at han henviser til flere gode artikler fra min side opp gjennom de siste to tiårene, men artikler som han dessverre misforstår. I en artikkel fra 2002 går jeg inn for å gi folk med rusproblemer mulighet til behandling istedenfor fengsel. I en artikkel fra 2008, den gang bare 20 prosent av alle opiatavhengige var inne i LAR, gikk jeg inn for å prioritere utbygging av LAR framfor forsøk med heroinutdeling. Men Mikalsen har rett i at jeg den gang, som nå, mente at heroin er årsaken til heroinavhengighet. Det er vel kanskje bare Mikalsen som er uenig med meg i det?

Stoffavhengiges ansvar

Mikalsen trekker fram at en av våre medarbeidere i en opphetet Facebook-debatt sammenlignet styrken i stoffavhengigheten med styrken i pedofiles seksuelle drift. Denne sammenligningen ble straks beklaget, noe Mikalsen unnlater å nevne. Men kjernen i den diskusjonen var: Skal stoffavhengige stå ansvarlige for sine handlinger? Hvis de kjører i narkotikapåvirket tilstand. Hvis de stjeler i butikker. Hvis de utøver vold. Hvis de selger narkotika til andre. Skal de da ikke betraktes som like ansvarlige som alle andre som begår de samme lovbruddene? Noe annet ville etter vårt syn innebære en dehumanisering og stakkarsliggjøring av stoffavhengige. Dette er en etisk dimensjon som vi føler ikke er tillagt sterk vekt i den aktuelle narkotikadebatten så langt. Narkotikaavhengig er ikke hevet over samfunnets lover bare fordi de er stoffavhengige.

Menneskerettigheter

Det er riktig at jeg ikke forstår så mye av Mikalsens analyser av menneskerettighetslovgivningen. Men i hele denne lovgivningen er narkotika ikke nevnt med et ord, bortsett fra i FNs barnekonvensjon, som feiret 30-årsjubileum i går, hvor det eksplisitt står at barn trenger beskyttelse mot narkotika. Det er jo ikke så merkelig, da barns hjerner og konstitusjon i enda høyere grad enn hos voksne er sårbare mot narkotikaens virkninger. Dette gjelder så vel cannabis, som sentralstimulantia og opioider. Dette behovet for beskyttelse burde være klart for alle. Og ordlyden i Barnekonvensjonens artikkel 33 om slik beskyttelse er så klar at til og med Mikalsen burde kunne forstå den. Stortinget har da også slått fast at innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt. Det er reaksjonsformene som diskuteres.

Rett til samfunnsbeskyttelse

Et samfunn har rett til å beskytte seg selv og sine innbyggere mot farer som truer, og av den grunn blir det vedtatt lover, f.eks. mot promillekjøring. Dette er ikke «befolkningsforfølgelse», som Mikalsen kaller det, men en fornuftig grensesetting, som hindrer den enkeltes handlinger i å gå ut over andre. Slike lover har vi mange av. Individet har rett til å vurdere selv, men innenfor de grensene som samfunnet setter. Individene er ikke upåvirket av disse lovene. Norge har f.eks. lav forekomst av alkoholpåvirket kjøring i trafikken. Blant de unge har Norge også en av Europas laveste forekomster av narkotikabruk. Med tanke på de unges høye sårbarhet kan dette sees som en positiv virkning av den narkotikapolitikk vi har ført så langt, og hvor det forbudet som fortsatt skal bestå i Norge, har hatt en bidragende effekt.

Gå til innlegget

Roar Mikalsen og hans «AROD – Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk» har i dag strødd et innlegg i Vårt Land ut over sosiale medier, hvor han hevder at tilhengerne av en restriktiv narkotikapolitikk driver «befolkningsforfølgelse» fordi vi er for et fortsatt forbud mot narkotika. Da er det vel befolkningsforfølgelse at vi har forbud mot å kjøre med promille også da? Han henviser til menneskerettighetene, men vet kanskje ikke at det eneste stedet i den internasjonale menneskerettighetslovgivningen hvor narkotika er nevnt, er i FNs barnekonvensjon artikkel 33, og der står det at barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotika. Det henvises i Barnekonvensjonen også til FNs narkotikakonvensjoner som slår fast at bruk og innehav av narkotika til eget bruk skal klassifiserers som en kriminell handling. Barnekonvensjonen er også tatt inn i den norske menneskerettsloven av 1999.
I Norge har narkotika vært forbudt siden 1928. Forbudet er der fordi de narkotiske stoffene er skadelige. Men det finnes ingen «narkotikalov» i Norge, slik Mikalsen hevder. Mindre narkotikalovbrudd blir behandlet etter Legemiddelloven, som også omhandler alle andre medikamenter og dopingmidler. Bare grove narkotikalovbrudd blir behandlet etter Straffeloven. 
Norge er blant de landene i Europa som har lavest forbruk av narkotika blant ungdom, mye lavere enn i USA, som tydeligvis er Mikalsens ideal. Mike Adams, skribent for High Times og Cannabis Now, har en interessant sak på forbes.com nå der han sier rett ut at "marijuana legalization seems to be failing". De viktigste "fails" er at det svarte markedet fortsatt blomstrer, at skatteinntektene uteblir, og at arrestasjoner for cannabisforbrytelser har økt.
Bruk av narkotika skal fortsatt være forbudt i Norge, ifølge den nye rusreformen. Det har helseminister Bent Høie og flertallet på Stortinget slått fast. Vi har hatt suksess med forbudet så langt. La oss fortsette med det.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere