Kari Veiteberg

Alder:
  RSS

Om Kari

Biskop i Oslo bispedømme

Følgere

Prestetjenesten i storbykirken

Publisert rundt 1 måned siden

Fordelingsnøkkelen som nå skal vedtas må ta høyde for de storbyutfordringene som Oslo bispedømme står overfor.

Den norske kirke er en landsdekkende folkekirke. Det ligger i vår felles forståelse av begrepet «folkekirke» at kirken skal være til stede der folk bor, og være tilgjengelig for så vel medlemmer som søkende. Kirkens plass er like selvsagt i bygd som i by. Derfor arbeides det i disse dager med å legge gode økonomiske rammer for videre drift i de kommende år.

Fordelingsnøkkelen

Kirkerådet har lagt frem forslag til ny fordelingsnøkkel mellom bispedømmerådene for tilskudd til menighetsprestetjenesten. Oslo bispedømme er i høy grad berørt av Kirkerådets forslag. Vedtas den nye fordelingsnøkkelen, vil det medføre at det kuttes fem millioner i lønnsmidler til prestetjenestene i hovedstaden. Blir dette resultatet, vil vårt bispedømme måtte kutte om lag åtte presteårsverk. Det reduserer vår evne til å være en relevant kirke i Oslo. Vi mener at en kraftig svekkelse av kirken i Oslo vil være en svekkelse av hele kirken, for utviklingen innen vårt bispedømme viser i stor grad hvilken kontekst og utfordringer morgendagens kirke må arbeide ut fra.

Oslo er en av Europas raskest voksende byer. I Oslo ser vi voksende forskjeller i levestandard. Stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Mange møter ensomheten for første gang - kanskje som nyinnflyttet student, som nyskilt, eller som eldre aleneboende. Å møte disse gruppene gir kirken viktige arbeidsoppgaver, men arbeidet er ikke like målbart som kirkelige handlinger som vises i statistikk.

Tydelig målsetting

Oslo bispedømme speiler tydelig vår tids sterke samfunnsmessige og religiøse endringer, og stadig flere i Oslo, nær 28 prosent står nå utenfor ethvert tros- og livssynsamfunn. Oslo bispedømme har en tydelig målsetting om å være et sted hvor mennesker samles på tvers av forskjeller. Vi vil være engasjert i den offentlige samtalen, fremme rettferdighet og barmhjertighet og motarbeide utenforskap. For oss handler det blant annet om å føre et ordskifte i det offentlige rom for å sikre at samtalen om tro og verdier i samfunnet ikke går tapt. I dette kommunikasjonsarbeidet er prestene sentrale bidragsytere.

Oslo representerer også et stort multireligiøst landskap. Denne religiøse flerspråkligheten er unik for vår by. Nordøst i Oslo ligger Groruddalen som har en befolkning på 138.000. Dette er landets mest mangfoldige område, med innbyggere som har bakgrunn fra mer enn 140 land. Her jobber prester med spesialkompetanse i religionsdialog. Blant innvandrerne til bispedømmet er det også mange som er kristne, og det voksende mangfoldet av menigheter åpner for at mange kan få en ny opplevelse av fellesskap på tvers av kirkesamfunn og etnisitet. Migrantmenighetene er en viktig del av byens kristne mangfold og vi ser hvor viktig det er med prester som samarbeider på mange fronter og er bidragsytere til sosial bærekraft i våre nærmiljøer.

Eksplosiv befolkningsvekst

Frem mot 2040 er det forventet en stor befolkningsvekst i Oslo på om lag 25 prosent. Bydelene Grünerløkka og Frogner har hver innbyggertall i størrelse med byer slik som Bodø, Sarpsborg eller Skien. På Fornebu ventes en eksplosiv befolkningsvekst, og om noen år vil det bo like mange på Fornebuhalvøya som på Lillehammer.

I Hovinbyen ser vi en liknende utvikling. Her er Oslos største byutviklingsområde som vil gi plass for titusenvis av nye boliger og arbeidsplasser. Her skapes det nye nærmiljø og nye nabolag og nye møteplasser. Nå kartlegger vi hvordan kirken også i dette området kan være diakonalt tilstede og invitere til relevante gudstjenester for mennesker i storbyen. Her har prestene en særdeles viktig plass for å sette religion på dagsorden som en konstruktiv kraft i bysamfunnet.

Kirkens drift er avhengig av fellesrådenes evne til å bidra med ressurser til vedlikehold av kirker, samt ressurser til bemanning i forbindelse med gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Vi er bekymret for den økonomiske situasjonen i fellesrådene. Sammenlignet med byer som Bergen, Stavanger og Trondheim er Oslo kommunes kirkebevilgning cirka 200 kroner mindre per kirkemedlem. Nedskjæringer i fellesrådslinjen påvirker i stor grad situasjonen i vårt bispedømme. Vi anbefaler at man arbeider med hvordan slike forhold kan reflekteres i fordelingsarbeidet.

Storbyutfordringene

Vi mener at den fordelingsnøkkel som nå skal vedtas må ta høyde for de storbyutfordringene som Oslo bispedømme står overfor. Dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss en folkekirke, må prestetjenesten i Oslo være rustet til å tjene langt flere enn bare medlemsmassen. Sammen må vi finne nye veier til fordeling slik at vi kan sikre en best mulig drift av kirken i de kommende år.

Kari Veiteberg

Biskop i Oslo

Gard Sandaker-Nielsen

Leder av Oslo bispedømmeråd

Gå til innlegget

Sammen må vi ta vare på jordkloden!

Publisert 5 måneder siden

Skrevet av biskop Bernt Eidsvig, Den katolske kirke, biskop Kari Veiteberg, Den norske kirke, rabbiner Joav Melchior, Det mosaiske ­trossamfund, Imam Hamid Farooq, Islamic Culture Centre og forstander Egil Lothe, Buddhistforbundet

I dag går vi sammen gjennom Oslos gater for å vise at vern om jordkloden og skaperverket er viktig. Selv med ulik tro og begrunnelser forener dette engasjementet oss som religiøse ledere i Norge. Naturen har vi felles, og det er bare i fellesskap vi kan løse de utfordringene vi står overfor. Omsorg for moder jord – vårt felles hjem – er viktige og betimelig. Denne høsten har FNs klimapanel (IPCC) minnet oss om alvoret, og at det haster med forsterket innsats. Også livet i havet, regnskogene og artsmangfoldet er truet. Klimaendringene går ikke minst utover mange av verdens fattigste mennesker. Tørke, flom og ekstremvær kommer på toppen av deres daglige livskamp. Dette er mennesker som har bidratt minimalt med klimagassutslipp, men rammes mest. Dette fører igjen til konflikter og mange tvinges på flukt. Det er behov for en omforent og sterk innsats for naturen og klimarettferdighet i årene som kommer.

I våre ulike religiøse tradisjoner og etiske­ refleksjoner, er vern om skaperverket­, ­solidaritet med de mest utsatte, og omtanke for våre etterkommere sentrale verdier. Vi vil forsterke den etiske appellen og samarbeidet på disse områdene. Vi vil utfordre oss selv og våre medlemmer til å ta bærekraftige valg særlig når det gjelder energikilder, mat og transport. Alle må ­bidra i årene som kommer.

På tvers av religioner og livssyn, stod vi sammen og fikk omsider den viktige Paris-avtalen i 2015. Om få uker samles verdens politiske ledere igjen i Katowice i Polen til nytt klimatoppmøte. Her skal ­avtalen konkretiseres, og ambisjonene økes. Vi ber våre norske politikere sørge for at våre klimamål og -budsjetter forsterkes, og samsvarer med IPCCs anbefalinger, og Norges ansvar og økonomiske kapasitet.

Vi trenger politikere som kan tenke langsiktig, bidra til mer rettferdighet og fatte kloke valg for vår felles framtid – nå.

La oss i felleskap gripe de mulighetene vi fortsatt har og handle mens det ennå er tid!

Gå til innlegget

Støtt OD – støtt palestinsk ungdom

Publisert 6 måneder siden

Selv om KFUK-KFUM Global oppfordrer forbrukere og investorer til å velge bort produkter og ­selskaper som opprettholder okkupasjonen på Vestbredden, vil ikke dette være hovedsaken i Operasjon Dagsverk.

På OD-dagen 1. ­november gir over 80.000 ungdommer i Norge bort én dag av sin utdannelse i solidaritet med ungdom i andre land. I år går midlene til KFUK-KFUM Global sitt arbeid for å fremme fred og rettigheter, gjennom samarbeid med palestinske kristne partnere på Vestbredden og i Gaza.

Under overskriften «Frihet til å leve» setter årets OD-­prosjekt søkelys på palestinsk ungdom som er født inn i en konflikt de aldri var med på å starte, som de hver dag må leve med ­konsekvensene av.

Tre hovedprioriteringer. Den norske kirke har i lang tid ­engasjert seg for rettferdig fred i Midtøsten, særlig i Palestina, og Mellomkirkelig råds arbeid for rettferdig fred i Palestina og ­Israel har tre hovedprioriteringer:

1. Legge til rette for ­teologisk, økumenisk og interreligiøs ­refleksjon og dialog om ­Palestina og Israel for å skape økt kunnskap om og forståelse av konflikten.

2. Styrke relasjoner mellom Den norske kirke og kirker og kristne i Palestina og Israel.

3. Styrke respekten for ­menneskerettighetene og internasjonal lov gjennom økumenisk samarbeid som bidrar til å avskaffe okkupasjonen og sikre en demokratisk utvikling i både Israel og Palestina.

Motvirke radikalisering. 

Det er derfor naturlig at vi støtter opp om årets Operasjon Dagsverk (OD) – som handler om å motvirke radikalisering og beskytte rettighetene til unge palestinere.

Den norske kirke har en lang historie med samarbeid med Norges KFUK-KFUM. Gjennom barne- og ungdomsarbeidet, korsang og speiding har KFUK-KFUM-bevegelsen en lang og god tradisjon for å ta barn og ­unges virkelighet på alvor og skape samfunnsengasjerte ­ledere. ­Dette er også fokuset blant KFUK-KFUM sine ­partnere rundt om i verden.

Tre muligheter. 

KFUK og KFUM i Palestina forteller at ungdom som vokser opp i ­Palestina i dag, er stilt overfor tre reelle muligheter. De kan enten bli apatiske, de kan ­velge ­ekstremisme med voldelige og hatefulle ageringer, eller de kan velge en ­demokratisk ikke-­voldelig ­linje. Årets OD-prosjekt har gjennom KFUK-KFUM Global valgt ­partnere som opp­muntrer og oppfordrer ungdom til å velge demokrati og fredsbygging.

Årets OD-prosjekt handler om å utfordre radikaliseringen og volden for å kunne gi rom for fred og jobbe for likestilling. I tillegg til å styrke traumebehandling, vil aksjonen også kunne bidra til at palestinsk ungdom blir kjent med sine rettigheter og forstår hvordan de kan påvirke sam­funnet på en god måte.

Ikke hovedsaken. 

Selv om KFUK-KFUM Global oppfordrer forbrukere og investorer til å ­velge bort produkter og selskaper som opprettholder okkupasjonen på Vestbredden, vil ikke dette være hovedsaken i Operasjon Dagsverk. Både KFUK-KFUM Global og OD tar selvsagt sterk avstand fra all antisemittisme, og er tydelige på at de anerkjenner Israels legitime rett til å eksistere.

Det er norske skoleelever som med et overveldende flertall har valgt året Operasjon Dagsverk prosjekt. I Den norske kirke ­heier vi på ungdom, på ungdoms­engasjement og på fredsarbeid.

Jeg vil derfor oppfordre menigheter i Den norske kirke å melde seg som arbeidsgivere på OD-dagen 1. november. Jeg vil også oppfordre alle våre medlemmer, både foreldre og elever, til å slutte opp om OD og dermed gi viktig støtte til palestinsk ungdom.

Gå til innlegget

Kjære Sofie Braut

Publisert 11 måneder siden

Noko av det eg har undra meg over i den norske samtalen om ekteskap og seksualitet er omgrep som «bibelsk ekteskapssyn»

Takk for svar! Det er fint å høyre at vi er samde om at Bibelen må bli tolka og at dette er eit første nødvendig skritt for ein fruktbar samtale om bibeltekstar og kristen praksis i dag. Alle tolkar og det må vi gjere. Dessutan er det eit viktig premiss for ein slik samtale at vi ikkje fråkjenner kvarandre kristennamnet. Dersom vi deler desse to utgangspunkta, trur eg ein vidare samtale om bibeltekstar og kristen tru kan romme eit stort spenn av meiningar og tolkingar. Det føreset vel også at vi tør å spørje når det er noko vi ikkje skjønar heilt i det samtalepartnaren seier?

Lese varsamt. 

Slik du altså gjer det i ditt siste innlegg. Du undrar på kva eg meiner med å lese Bibelen «varsamt». Betyr det at det dreier seg om ei «skjør tekstsamling?» Nei, det gjer ikkje det. For meg dreier det varsame med ei kvar bibellesing seg om å ta omsyn til sårbare menneske, til dømes folk eg har snakka med som på ulike måtar har blitt skada og krenka i møte med kristne. Kall dei gjerne Guds brente barn, eller ei av «desse minste».

I svært mange år har eg lese søndagens bibeltekstar saman med ei samansett gruppe i Tøyenkirka. Det har lært meg å vere varsam. Ikkje av omsyn til bibeltekstane. Dei greier seg nok. Men av omsyn til dei ulike erfaringane, også av vald og overgrep, som kan kome til overflata i møte med bibeltekstar. I samtale med enkeltmenneske som slit med livet, er det viktig å hente fram bibeltekstar som kan formidle anerkjenning, livsmot og kjærleik. Det finn eg framfor alt i det Jesus gjer og seier, men også i forteljingar, salmar og profetutsegn i Det gamle testamentet.

Sjølve innhaldet. 

Og ja, eg er heilt samd i at vi bør kome vidare og snakke om det du kallar «sjølve innhaldet». Noko av det eg har undra meg over i den norske samtalen om ekteskap og seksualitet er omgrep som «bibelsk ekteskapssyn». Eg meiner det er ryddig å klargjere kva bibeltekstar ein viser til og også kva som fell utafor. Ingen vil vel påstå at Salomos mange koner og føljekoner, eller forteljingane om vald mot kvinner på noko vis skulle vere ein del av det bibelske ekteskapssynet?

På same måten er det knapt nokon i den kyrkjelege samtalen som går inn for å handheve dei gamaltestamenlege straffene for utuktig åtferd. Akkurat det, tenkjer eg, fortener også å bli sagt slik at ikkje omgrep som «klassisk» eller «bibelsk ekteskapssyn» blir ståande som noko eintydig og uproblematisk.

Grunnen til at eg har brukt og stadig bruker mykje av mi tid på å lese bibeltekstar kritisk, grundig, varsamt, undrande og saman med andre, er evangeliet om Jesus. For meg er Ordet på ingen måte ein underordna storleik. Ordet med stor forbokstav peikar først og fremst på Jesus Kristus. Her opplever eg meg absolutt på line med det kyrkja har oppfatta som eit klassisk bibelsyn.

Samanfatta det. 

Som min kollega i Borg, Atle Sommerfeldt konsist samanfatta det i ein annan samtale for ikkje lenge sidan: «For Luther er evangeliet om Jesus Kristus og det som driver mennesker til ham for tilgivelse, håp og trøst det eneste som gir bibelboken gyldighet som Guds Ord.» Så derfor, ja! Ja til vidare spørsmål og samtale om bibeltekstar, evangelium og korleis vi skal etterfølgje Jesus i dag. Men kanskje vi skulle la samtalen gå føre seg også utafor avisenes debattsider? For eksempel over ein kopp kaffi og ein open bibel?

Trykket i Vårt land 12. mai 2018

Gå til innlegget

«Klassisk» er eit tvitydig ord

Publisert 12 måneder siden

Utganspunktet mitt er at eg opplever at eg sjølv er bibeltru og godt kan underskrive på at eg også deler eit klassisk bibelsyn. Derfor synst eg det er spennande å finne ut av kva andre legg i slike omgrep.

Kjære Sofie Braut, takk for sist under Kyrkjemøtet! Takk også for ope brev til meg i etterkant (Vårt Land, 20. april) og til ein invitasjon til vidare samtale om bibelsyn. Eg ser fram til ein slik offentleg samtale med mindre strenge tidsrammer enn det vi har under Kyrkjemøtet.

Utganspunktet mitt er at eg opplever at eg sjølv er bibeltru og godt kan underskrive på at eg også deler eit klassisk bibelsyn. Derfor synst eg det er spennande å finne ut av kva andre legg i slike omgrep.

«Klassisk» er eit tvitydig ord i seg sjølv.
 Sonen min, som er klassisk songar, ville spurt om kva historisk epoke ein tenker på som klassisk. Han studerer sjølv såkalla gamal
musikk som er musikk frå renessansen til tidleg romantikk, men er open for at ein kan nytte omgrepet klassisk om både eldre eller nyare musikk. Eller er det det eit omgrep som dreier seg om kvalitet?

Ordet «bibelsyn» er heller ikkje eintydig og det er knapt forståeleg utanfor det skandinaviske språkområde. Ulike bibelsyn vil vel vise seg i praksis, når vi tolkar bibeltekstane, vil eg tru. Eg er glad for at du inviterer til vidare samtale. Målet må jo vere at vi kan kome vidare slik at ikkje ulike «bibelsyn» blir argument i seg sjølve, men at vi saman kan lese dei ulike bibeltekstane og prøve å finne ut kva dei kan bety i vår samanheng.

Alle som les Bibelen, tolkar. Skal vi samtale vidare, vonar eg at vi kan vere samde om det. Dei av oss som har studert kristendomskunnskap eller teologi veit at bibeltekstar må bli tolka: Vi har lese gresk og hebraisk og veit at Bibelen er eit stort bibliotek. Vi har å gjere med ei mengde manuskript, kopiar og fragment.

Bibelen må lesast grundig, kritisk og varsamt. Vi kan ikkje forstå tekstane utan å sjå dei i samanheng med den tida og kulturen dei blei skrivne i. For alle oss som har lese og les i Bibelen er det ikkje alltid så greitt å finne ut kva denne teksten og dette skriftordet skal bety, no, i mitt liv.

Så ja, eg vil gjerne samtale meir om dette, kanskje på eit seminar med dei som arbeidar med bibeltolking og truslære på dei ulike teologiske lærestadene?

Varme helsingar, 
Kari Veiteberg


Trykket i Vårt land 24. april 2018

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
29 dager siden / 2752 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
11 dager siden / 2340 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
10 dager siden / 2241 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
6 dager siden / 2120 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
20 dager siden / 2071 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
4 dager siden / 1544 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
10 dager siden / 1447 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere