Torbjørn Røe Isaksen

Alder: 39
  RSS

Om Torbjørn Røe

Jeg kommer fra Porsgrunn i Telemark. Kunnskapsminister 2013 – . Innvalgt på Stortinget fra Telemark.

Redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva - www.minerva.as Minerva har en klar borgerlig profil, men vil samtidig utforske spenningene mellom konservativ, liberal, liberalistisk og kristendemokratisk tankegang. Vi har bidrag fra hele det ikke-sosialistiske spekteret, fra KrF via Høyre til Frp.

Følgere

Uakseptable ord

Publisert 2 måneder siden - 8566 visninger

Norske jøder skal vite at regjeringen tar sterk avstand fra konspirasjonsteorier fremsatt av en kynisk partileder for å skaffe seg oppmerksomhet før valget.

(Skrevet av Jan Tore Sanner, Kommunal- og moderniseringsminister; og Torbjørn Røe Isaksen, Kunnskapsminister)


Norske jøder skal vite at regjeringen tar sterk avstand fra konspirasjonsteorier fremsatt av en kynisk partileder for å skaffe seg oppmerksomhet før valget.

Fra tid til annen dukker det opp uriktige, uhyrlige og uakseptable påstander om jøder eller andre minoriteter i den offentlige debatten. Denne gangen er det Vårt Land som har omtalt de oppsiktsvekkende uttalelsene fra det kontroversielle partiet Alliansen.

Dilemma

Vi som ansvarlige statsråder og politikere står da i et dilemma: Hvis vi er tause kan vi bli oppfattet som unnfallende overfor denne type uakseptable utsagn. Hvis vi tar til motmæle vil de som fremmer slike utsagn få enda mer oppmerksomhet.

Ettersom den seriøse avisen Vårt Land nå har gjengitt kontroversielle påstander om skjult jødisk innflytelse, finner vi det riktig å si tydelig fra: Dette er ikke akseptabelt. De fremstår som gamle konspirasjonsteorier fremsatt i en ny drakt. Gjennom kyniske utspill og ord som «sionistisk påvirkning» ser det ut til at partiet ikke skyr noen midler for å få oppmerksomhet.

Dessverre velger Alliansen å spille på grumsete mistenksomhet og mistro mot jøder, noe som først og fremst går utover norske innbyggere som møter disse holdningene i hverdagen. Når vi vet at «jøde» brukes som skjellsord, at myter om og negative holdninger til jøder er et problem som mange føler på kroppen, er det både et moralsk og medmenneskelig svik å spille opp under dette for personlig gevinst.

I oktober i fjor lanserte regjeringen en handlingsplan mot antisemittisme. Blant de elleve tiltakene i planen er blant annet økt kunnskap om jødedommen og jødisk liv og historie i Norge, og å opprette et pilotprosjekt for å følge antisemittiske holdninger på nett. Alle politidistrikter skal også få på plass et system for å registrere antisemittisme.

Å stå opp

I november la regjeringen frem en strategi mot hatefulle ytringer. Slike ytringer kommer i mange ulike former, men har som formål å ramme mennesker eller grupper. En viktig del av strategien for å bekjempe hatefulle ytringer er å stå opp mot dem når de kommer. Vi, og andre politikere, tar jevnlig til motmæle i sosiale medier – det er strengt nødvendig!

Vi mener den aktuelle partilederen har tydd til hatefulle ytringer når han legger frem konspirasjonsteorier om sionistisk innflytelse. Vi beklager at dette fremsettes som påstander i offentligheten. Når de først er ute vil vi si klart og tydelige fra om at vi tar avstand fra påstandene. Samtidig vil vi oppfordre mediene til å behandle slike utspill med varsomhet, slik at ikke flere fristes til å komme med hatefulle ytringer for å skaffe seg oppmerksomhet.

Det er ikke minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer mot seg. Det er et ansvar vi som storsamfunnet skal ta sammen. Vi skal stå sammen mot hatet og fordommene.

Gå til innlegget

Luther påvirket vårt språk

Publisert 9 måneder siden - 346 visninger

Martin Luthers bibeloversettelse hadde konsekvenser også for vår dagligtale.

Ordtak som «å bite tennene sammen» og «ulv i fåreklær» inngår naturlig i vår dagligtale. Men visste du at de faktisk er importert fra tysk, og at Martin Luther regnes som opphavsmannen?

I år er det 500 år siden reformasjonen, og Martin Luthers læresetninger på døren i Wittenberg. Reformasjonen innledet ikke bare en kirkelig og samfunnsmessig omveltning, men også en språklig.

Folkelig

Som et ledd i å gjøre kristendommen mer folkelig, oversatte­ Luther Bibelen fra latin til tysk. Han må ha hatt en ganske så utrolig ­arbeidskapasitet, for dette skjedde i løpet av kun elleve uker. Hans oversettelse av Bibelen fikk store ringvirkninger for utviklingen av tysk, faktisk omtales Luther som en av grunnleggerne av det tyske språk. Ikke minst fordi han fant opp gode og tydelige språklige bilder, for å kunne gjøre Bibelen levende for folk.

Gjennom de nære bånd som har vært mellom mange europeiske språk – og mellom norsk og tysk – ble Luther også viktig i utviklingen av det norske språket. Når man behersker tysk, ser man tydelig det nære slektskapet mellom språkene, den nordtyske dialekten «plattdeutsch» har til dels mer felles med skandinaviske språk enn tysk. Å snakke heter ikke «sprechen» men «schnacken».

Tette bånd

Tyskland er et av Norges viktigste eksportmarkeder. Også innenfor kultur og forskning, er det tette bånd mellom Norge og Tyskland. Mange nordmenn har nytt godt av tyske­ støtteordninger som Ruhrgas-avtalen og DAAD for å dra på forsk-ningsopphold til Tyskland.

Det er derfor et mål å få flere unge mennesker i Norge i dag til å ta tysk på skolen. Å beherske tysk, betyr også at man på en helt annen måte får innblikk i landets historie og kultur.

Dessverre har tysk-faget hatt et litt dårlig rykte. Berlin har vært byen nordmenn elsker, men entusiasmen for å lære seg språket har ikke vært like stor. Som Klara Wade skrev i sitt strålende innlegg på NRK Ytring i 2015 ( «En hyllest til tysk»): «Tysk har et omdømmeproblem. Det blir fremstilt som hardt, anstrengt og aggressivt. Det er heldigvis bare fordommer». Det ser ut til at dagens unge også har skjønt det siste poenget. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at etter en nedgang, tar nå stadig flere tysk på ungdomsskolen.

Tettere samarbeid

Dette er i tråd med det Regjeringen arbeider for. Flere norske elever og studenter bør få mulig­het til å ta hele eller deler av sin utdanning i Tyskland, og retten til støtte­ til korte studieopphold i Tyskland for hele skoleklasser, er derfor utvidet. Et annet viktig mål har vært å senke terskelen for skoler som vil ta initiativ til et tettere samarbeid med Tyskland, gjennom å øke bevilgningene slik at flere kan få støtte. Man har også utvidet de eksisterende ordningene med støtte til språkkurs gjennom Lånekassen, for å legge bedre til rette for at studenter skal kunne velge utdanning i Tyskland og andre ikke-engelskspråklige land.

Luther som lokkedue

Vi tror at det Europa trenger i urolige tider er mer samarbeid – ikke mindre. Å lære seg et fremmedspråk er en god måte å fremme forståelse på tvers av grenser. Nettopp i jubileumsåret 2017 kan det være viktig å fremsnakke tysk ekstra, fordi språket både er nyttig for norsk næringsliv og gir innsikt i en kultur og historie som har påvirket oss mye. Om man ikke skal bruke Martin Luther som «lokkedue» (en annen av hans ordkreasjoner) kan nettopp reformasjonen og de store konsekvensene den fikk også for Norge, kanskje gjøre flere nordmenn nysgjerrig på språket?

Av Torbjørn Røe-Isaksen (H) og Jana Midelfart Hoff, bystyrepolitiker Bergen (H), 
tidligere student i Tyskland

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 07.02.2017

Gå til innlegget

Bioteknologi kan forme liv og samfunn

Publisert rundt 1 år siden - 227 visninger

Det ligger store medisinske muligheter i bioteknologi, men også et behov for klare etiske grenser.

Da jeg deltok i NRKs program På bortebane,­ besøkte vi en fertilitetsklinikk i USA. «Hvis jeg ønsker meg en jente med blondt hår og blå øyne, kan jeg få det da?» spurte jeg en av legene. «Det er fullt mulig, men vi har egne interne retningslinjer som ikke tillater det», svarte han.
Det er ikke science fiction med seleksjon av egenskaper hos fostre. Det er en realitet.

Tekno­logien sprenger grenser, og dette skaper nye muligheter for bedre medisinsk behandling og oppfølging av medfødte lidelser, men også fallgruver.
Bioteknologilovgivning dreier seg om problemstillinger rundt fosterdiagnostikk, forskning på genmateriale, surrogati, og donasjon av kjønnsceller, for å nevne noe.

Flere av problemstillingene berører grenseoppdragningen mellom å bruke teknologien til å hjelpe flest mulig, og grunnleggende spørsmål om identitet, menneskeverd og tilhørighet. Skal teknologien selv få avgjøre hvor grensene går, ­eller skal vi i fellesskap trekke opp noen etiske rammer? Hvordan skal bioteknologien reguleres i fremtiden? Hva skal være politikkens svar?

Uholdbart. Vi kan ikke ta utgangspunkt i laissez-faire. Det er etisk uholdbart dersom det teknologiske, og ikke det etiske, skal sette grensene for utviklingen.

Slik jeg ser det, er det spesielt to utfordringer som melder seg, som vi må ha gode politiske svare på. Det ene er at barnets beste må ivaretas. Alle barn er selvstendige individer med unike behov. Som politisk prinsipp må vi like fullt forutsette at hensynet til barnets beste alltid skal gå foran andre hensyn. Mulig-
hetene bioteknologien gir må ikke gjøre at vi setter rettigheten til å få barn først.

Samtidig mener jeg vi må sørge for at samfunnet gir plass til alle. Flere barn enn noen gang vokser i dag opp med to fedre, frivillig enslige mødre, eller to mammaer. Selv om det er forbudt ved norsk lov, finnes det i Norge i dag et økende antall surrogatibarn som er unnfanget i utlandet. Vi må aldri betvile at disse foreldrene elsker sine barn like mye som alle oss andre, eller anta at barna har dårligere forutsetninger for å klare seg godt i livet.

Vi må derfor være bevisste også på språket vi bruker. Når vi ikke tillater alle muligheter bioteknologien åpner for, er det for å ivareta visse prinsipper, ikke for å utpeke noen som syndebukk. Høyre skriver i vårt prinsipprogram at «Å bli forelder er et naturlig ønske for mange, men det er ingen rettighet. Staten har ikke rett til å fjerne barns mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav.» Dette må ligge til grunn for all vår politikk på dette området.

Norge restriktivt. Mange ­andre land har valgt en mer ­liberal linje vis-a-vis bioteknologi enn vi har i Norge. Dette mener jeg er den enkle vei. Faktisk også en utrygg vei. På områder der teknologien utvikler seg i større hastighet enn politikken og det allmenne verdisynet i befolkningen, er det klokt å ivareta en restriktiv linje. Vi vet simpelthen ikke hvordan fremtidens medisinske muligheter ser ut.

Etter mitt syn står vi best rustet for å møte en slik fremtid om vi holder fast ved noen tidløse verdier. Dette er verdier som ­ønsker sterke og selvstendige familier, og en stat som hjelper dem til å ta trygge valg. Når vi ikke har oversikt over konsekvensene, bør vi holde igjen. Dette føre-var-prinsippet bør fortsatt ligge til grunn for Høyres politikk.

Med dette vil jeg benytte ­anledningen til å invitere alle interesserte til å delta på frokostmøtet om bioteknologi vi i Høyres programkomité arrangerer på Høyres Hus torsdag 27. oktober kl. 08.00. Dette er et av de viktigste verditemaene vi politikere står ovenfor i dag, og vi trenger grundige diskusjoner om menneskeverd og teknologi.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 27.10.2016

Gå til innlegget

Høyre har ikke sagt ja til eggdonasjon

Publisert rundt 1 år siden - 534 visninger

Berit Aalborg tar feil når hun tror programkomiteen i Høyre har snudd fordi eggdonasjon ikke er omtalt.

Berit Aalborg har en fin gjennomgang av bioteknologipunktene i Høyres førsteutkast til stortingsvalgprogram for neste periode («Høyres verdijusteringer», Vårt Land 8. september).

Men hun tar feil når hun tror programkomiteen har snudd fordi eggdonasjon ikke er omtalt. Det at et punkt ikke er omtalt betyr ikke at standpunktet har endret seg. Derfor sa jeg også til Vårt Land og andre i pressen torsdag 7. sept. at programkomiteen planlegger ytterligere runder om akkurat bioteknologi og at det er årsaken til at kapitlet ikke ennå er ferdig.

Berit Aalborg har imidlertid rett i at Høyre har flere familiepolitiske standpunkter som ligner Kristelig Folkepartis standpunkter. Det er derfor vi også lett samarbeider om både verdistandpunkter, og konkrete spørsmål om velferd, skattenivå og ytelser. Vi håper å fortsette samarbeidet med alle de ikke-sosialistiske partiene om slike viktige saker i årene fremover.

Høyre legger vekt på gjennomarbeidede standpunkter i programarbeidet. Programkomiteen ønsker en åpen debatt i Høyre også i bioteknologispørsmål. Derfor kommer vi i høst til å arrangere debattmøter der bioteknologi er tema, og vi arbeider med et åpent seminar om temaet. I tillegg ønsker vi å se nærmere på regjeringens bioteknologimelding når den kommer. I flere spørsmål, deriblant spørsmålet om eggdonasjon ønsker vi derfor å avvente den interne debatten før vi i programkomiteen konkluderer med hva som vil være vårt standpunkt. Om vi sier ja eller nei til eggdonasjon vil derfor først bli omtalt i endelig utkast til stortingsvalgprogram, som kommer i januar 2017.

 

Torbjørn Røe Isaksen, leder i Høyres programkomité

Gå til innlegget

Lærerutdanning med høyere status

Publisert rundt 1 år siden - 616 visninger

Faglig dyktige lærere er nøkkelen for å få en kunnskapsskole der elevene lærer mer. Da må vi heve både kvaliteten og statusen til ­lærerutdanningen, og få flere av de ­aller beste studentene til å ville bli lærere.

Regjeringen har innført et krav om at studenter som starter på lærerutdanningen må ha karakteren fire i matematikk. Dette er matematikken alle elevene har i 1. og 2. klasse på videregå­ende skole. På sikt ønsker vi også å heve karakterkravet til fire i norsk og engelsk.

Motiverte. Dette gjør vi fordi vi ønsker at flere av de dyktigste og mest motiverte studentene skal velge å bli lærere. Sammen med blant annet innføringen av en femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere, skal vi gjøre vårt for å heve både kvaliteten og statusen til lærer­utdanningen. En effekt av at vi har økt kravet til fire, er at vi allerede i år har fått mange flere søkere med fire i matematikk enn det var i fjor.

Vårt Land er i sin leder 18. august kritisk til endringen, og mener vi bør vurdere å utsette innføringen av firerkravet slik at vi kan ta inn flere studenter på lærer­utdanningen.

Jeg er enig i at vi trenger flere søkere og det er derfor vi har gjort endringer for å øke statusen. For med unntak av i fjor, har det i alle de siste ti årene vært flere planlagte studieplasser enn studenter på landets lærerutdanninger.

Fullføre. Vi må også få flere av de som starter på lærer­utdanningen til å fullføre og 
bli gode lærere. Forsk­ning viser at studenter med gode karakterer fra ­videregående skole, har større sjanse for å fullføre studiet de starter på. Det betyr at det ikke nødvendigvis blir færre lærere, selv om vi har satt et høyere krav enn før.

For å gi motiverte søkere med tre i mate­matikk en ekstra sjanse, etablerte vi et forkurs der de kunne kvalifisere seg. 124 studenter greide dette, men selvsagt hadde­
vi håpet at enda flere skulle få bestått.

Jeg skjønner at de som ikke besto, er skuffet. Det er første gang vi har hatt et slikt forkurs til lærerutdanningen, og vi skal sammen med studiestedene evaluere hvordan kursene har blitt gjennomført –for å se hva som kan bli bedre.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.8.2016

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 470 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
3 minutter siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
22 minutter siden / 4549 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
30 minutter siden / 285 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 285 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4549 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Les flere