Knut Sand Bakken

Alder: 0
  RSS

Om Knut Sand

Følgere

Årets valgfarse

Publisert rundt 8 år siden

Årets kirkevalg har med rette blitt kalt en valgfarse. Valgdeltagelsen var kun på 13,4 %. Og 10 % av stemmene til bispedømnmerådsvalget ble forkastet. Her er det opplagt et stort forbedringspotensial.

 

 

Kirkeminister Rigmor Aasrud utelukker ikke at den lave valgdeltagelsen kan velte hele kirkeforliket. Mye tyder på at de kirkelige organer ikke er i stand til å styre skuta ”Den norske kirke.” Det er ulike grupper i kirken. Derfor bør det vurderes om det skal stilles alternative lister til bispedømmerådsvalget, for eksempel en konservativ og en mer liberal. Hvis ikke dette gjøres, må en nominasjonskomite sette opp en prioritert liste hvor mennesker med ulike bibel- og kirkesyn er representert. Dette er ikke ønskelig, men kan bli nødvendig for å få færre forkastede stemmer! Når det gjelder menighetsrådsvalgene er det ikke problemer med forkastede lister. Problemet er heller å få engasjerte til å være listekandidater. I flere menigheter ble alle kandidatene valgt inn, enten som faste medlemmer eller vararepresentanter.

 

Men kirkeforliket står foreløpig fast. Det er ingen vei tilbake. For hva er alternativet? Det er vel en overdrivelse å snakke om at folkekirken er i krise selv om valgdeltagelsen var lav. Vi må ikke glemme at hjemmesitterne var fortsatt det største partiet ved kommune- og fylkestingsvalget. Så det er ikke bare folkekirken som sliter med demokratisk underskudd.

 

Ca 75 % av landets befolkninger medlemmer i Den norske kirke. Det er stilt mange spørsmål om hvorfor tallet holder seg så høyt. Er det ikke litt merkelig at den passive majoritet som sjelden eller nesten aldri går til gudstjeneste eller benytter seg av andre av kirkens tjenester ønsker å opprettholde sitt medlemskap? For de fleste medlemmer er kirken en ikke-sak. Selv ikke en ”erkebiskop” som skal gjøre kirken mer synlig kan rette på det.

 

På mange måter kan kirken sammenlignes med en brannstasjon. Vi vet at den er der. Og den rykker ut når det er nødvendig, som den gjorde 22.juli. Det gir oss en viss trygghet at den er der når vi skulle trenge den. Den tar min sorg, min religiøsitet og mine lengsler på alvor. 

 

Også jeg som ikke tenker så mye på tro og den rette lære ønsker å opprettholde mitt medlemskap i Den norske kirke. Jeg er vel kanskje kristen, men personlig kristen blir for voldsomt. Og når noen spør meg om hvorfor jeg ikke melder meg ut av Den norske kirke vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Det gir en viss trygghet å være medlem.

 

De fleste nordmenn vil møte en åpen og inkluderende folkekirke når de måtte ønske det. Men de går ikke til valgurnene ved kirkevalg. Og om det er statskirke eller ikke, er heller ikke så viktig. For de fleste medlemmer vil kirken også i fremtiden være en ikke-sak!

 

Medlemstallet i kirken vil pga synkende dåpstall og innvandring komme til å gå nedover de neste tiårene. Hvis flere lar være å døpe sine barn i kirken og den ikke er villig til omstillinger, vil nok avstanden mellom kirke og folk føre til utmeldinger i årene fremover. Men noen utmeldingsrekord vil det ikke bli i 2011. Nordmenn er for religiøse til det! Og de fleste nordmenn vil møte en åpen og inkluderende folkekirke når de måtte ha ønske det. Og de forventer selv om de ikke er medlemmer, at kirkelige ansatte som brannmannskap rykker ut når det måtte være nødvendig! 

Gå til innlegget

Teologi for hvermann?

Publisert rundt 8 år siden

I det flerkulturelle Norge må de teologisk lærde i sterkere grad være premisslevrandører i samfunnsdebatten!

 

Det teologiske fakultet har feiret 200-årsjublieum. Fakultetet var et av de første fakultetene. Universitetsteologien har betydd mye i det norske samfunn og har vært med på å flytte grenser i kirken. Men hvordan er det i dag? Er teologien fra fakultetet for hvermann eller lever den sitt stille liv i gettoen på Universitetet?

Fakultetet er og skal være forskningsorientert. Men kanskje skulle de lovende forskere (det er mange av dem) bli litt flinkere til å kommunisere med omverdenen. Det synes som om "populærvitenskap" nærmest er et skjellsord blant yngre og eldre forskere. Men skal teologien bli mer levende og noe som angår "folk flest" må professorene bli flinkere til å bruke et språk vi forstår. Og da kan de som sine forgjengere på fakultetet bidra i samfunnsdebatten og bli en viktig premissleverandør i det flerkulturelle Norge hvor religion kommer til å spille en stadig større!

Gå til innlegget

Mer byråkrati i kirken?

Publisert rundt 8 år siden

Også i kirken er omstilling nødvendig. Men omstillingene må ikke føre til at de lokale menighetene tappes for ressurser!

 

Omstillingsevne er i ferd med å bli et plussord. For omstilling er noe vi ikke kommer utenom. Derfor må vi ha vilje til å tenke nytt og ha evne til å omstille oss. Det gjelder yrkesaktive både i privat og offentlig sektor. De aller fleste har i sin yrkesaktive liv opplevd at arbeidsplassen er forandret, gamle oppgaver er opphørt og nye har kommet til gjennom omstillingsprosesser.

 

Også i Den norske kirke er vi inne i omstillingsprosesser. Og vi må være omstillingsvillige for å være kirke i tiden. Det kommer vi ikke utenom lokalt! Men når det i forslag til ny kirkeordning, legges opp til mer byråkrati og flere ansatte fjernt fra 1.linjen (menighetene) , vil de lokale menigheter tappes for enda flere ressurser. Forutsetningen for kirkelig nytenkning må være sterkere lokalmenigheter. Det kan gjøres ved at byråkratiet ikke eser ut. Tiden er overmoden for å få ett kirkelig forvaltningsnivå, en sammenslåing av bispedømmekontor og fellesråd. De nødvendige omstillinger må føre til en mer synlig kirke i lokalmiljøene, ikke flere kirkelige byråkrater!

Gå til innlegget

Vi trenger hverandre

Publisert rundt 8 år siden

Valget mandag handler om de nære ting. Knut Sand Bakken, senioprest og kandidat for ap. til bydelsutvalget i Bydel Sagene i Oslo mener vi må bry oss. På den måten skapes bedre nærmiljø

 

Sosial isolasjon og passivitet har blitt et betydelig levekårsproblem. Derfor trenger vi møteplasser, steder i nærmiljøet hvor vi kan slippe å prestere noe, et fellesskap hvor vi kan kaste masken og være oss selv. Kort sagt: Vi trenger hverandre!

 

Det kan være en brun pub på Torshov en kaffebar på Sagene, et eldresenter, et torg eller andre treffsteder i det offentlige rom hvor det er naturlig å treffes. Noen i vår bydel ønsker å leve isolert. Det hender at noen melder seg ut. Men det er noe galt i våre fellesskap når en ligger død hjemme i måneder uten å være savnet. Derfor er det lov å bry seg. Det går an å snakke med naboen uten å trenge seg på. Det er noe galt når eldre ikke kjenner noen som bor i oppgangen. De ”gode, gamle dager” var ikke alltid like gode. Men den gang kjente folk hverandre på godt og ondt. Nå blir du nærmest sett rart på hvis du ringer på hos naboen og ber om å låne litt kaffe. 

 

Møteplassene må være ulike da vi mennesker her på Torshov og Sagene er forskjellige. Vi trenger alt fra Sagene samfunnshus til gudsrom med åpne dører som ikke ber ikke de besøkende om vandelsattest. For i menighetene skal alle føle seg hjemme. Menighetene ønsker å være en naturlig del i nærmiljøet og engasjerer seg i lokalt. Og ønsker å være en lyttende kirke som ikke gir enkle svar på alle spørsmål. For livet er for komplisert til det. Kirkene ønsker å være nærværende. Gjennom gudstjenestefeiring, konserter og ulike typer arrangement ønsker de å gi oss livsmot og håp.

 

Det viktigste er at vi ikke isolerer oss, men kommer oss ut! Vi skal få oppleve noe sammen på puben, kaffebaren, foreningen hvor vi engasjerer oss eller på et eldretreff. For noe av lykken er å høre sammen i Bydel Sagene! For vi trenger hverandre i bydelen!

  

 

 

 

Gå til innlegget

Ingen partier vinner på eldreomsorgen!

Publisert rundt 8 år siden

Ikke mange hadde trodd at eldreomsorgen igjen skulle bli en stor og viktig valgkampsak, skriver Knut Sand Bakken, kandidat for ap til Bydelsutvalget I Bydel Sagene i Oslo

Igjen partier vinner valget på eldreomsorgen !
v. Knut S. Bakken, BU – kandidat (ap) , Bydel Sagene

 Eldreomsorgen er en av de store sakene i valgkampen. Det er kanskje litt merkelig etter 22.juli Men eldreomsorgen mobiliserer sterke følelser hos mange av oss, selv om jeg tror at ingen partier vil vinne på et eldrevalg. Vi blir likevel opprørt når vi leser om 95-åringer som ikke får sykehjemsplasser. Det vil alltid være behov for forbedringer! Men det skal være godt å bli gammel! Jeg ser frem til at valget om 2 år tar opp andre viktige saker som oppvekst og skole, fattigdom og miljø. Men da må eldreomsorgen ha blitt bedre enn den er i dag! 


Det må gjentas til det kjedsommelige: På samme måte som andre må vi eldre selv bestemme hvordan vi skal innrette våre liv. Eldre mennesker er like ulike som andre, både i bakgrunn, helse og kultur. Derfor trengs det varierte helse- og omsorgstilbud. For eldreomsorg er noe langt mer et antall sykehjemsplasser!

De som ønsker det skal få anledning til å bo i egen bolig, men samtidig skal alle eldre ha trygghet for at de skal kunne komme på sykehjem den dagen behovet oppstår og fastlegen mener det er det eneste riktige. Flere plasser og ansatte må bli noe mer enn tomme løfter! 

En verdig alderdom må bli mer enn fagre ord. For det handler om å leve! Det skal være godt å bli gammel i Norge! 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere