Knut Sand Bakken

Alder: 1
  RSS

Om Knut Sand

Følgere

Kamp om de eldres sjeler

Publisert rundt 9 år siden

Eldreomsorgen er en viktig valgkampsak. Jeg tilhører en generasjon som selv vil være med på å utforme byens eldrepolitikk. Som osloborger på 66 år har jeg en visjon for eldreomsorgen. Derfor stiller jeg som kandidat til bydelsutvalget for ap i Sagene

 


Jeg ikke tror på de enkle løsningene i eldreomsorgen.  På samme måte som andre, må vi eldre selv bestemme hvordan vi skal innrette våre liv. Eldre mennesker er like ulike som andre, både i bakgrunn, helse og kultur. Derfor trengs det varierte helse- og omsorgstilbud til eldre.

  

De ansatte i eldreomsorgen opplever en stadig tøffere hverdag da en rekke av tjenestene beskjæres mer og mer. I større grad en tidligere styres den offentlige sektor etter beinharde. snevre økonomiske kalkyler. På mange måter har vi det siste tiåret gått fra en eldreomsorg til eldreservice. Eldreomsorg handler om at fellesskapet gir oss litt tilbake av det vi har ytet til samfunnet. Det er det som f. eks. er tanken bak folketrygden. Vi har som samfunnsborgere ytt noe til samfunnet som vi i vår alderdom kan nyte godt av.  

 

Selvsagt må fremtidens eldreomsorg forholde seg til nye utfordringer. En av måtene vi kan møte fremtidens eldrepolitikk på er å øke samspillet mellom sivilsamfunnet, frivillige organisasjoner og kommunale etater. Kommunene støtter det frivillige foreningsliv som gir mange eldre en meningsfylt tilværelse. På eldresentrene kunne eldre innvandrere f.eks. få hjelp hver onsdag til å forstå brev fra kommunen. Torsdagene kunne det være undervisning i sykdommer som kan ramme eldre. Ja, mulighetene er mange. Det gjelder bare å slippe kreativiteten løs.

 

Det er fremdeles mye frivillighet i vårt land, også blant oss eldre. Men vi må engasjere oss i annet enn i idrettslag, menigheter og vinklubber og aksjonskomiteer som arbeider lokalt mot for eksempel valg av en my veitrase eller nedleggelse av et eldresenter. 

 

”Vi får de politikere vi fortjener,” sier vi litt fleipete og legger til at de kjennetegnes ved løfter de ikke klarer å holde. Det er ikke tilfelle. Vi får langt bedre lokalpolitikere enn vi fortjener. Unge som nettopp har begynt sitt yrkesaktive liv og vi eldre som har avsluttet det. Men det er viktig at politikere ikke er heltidsansatte. For de bør møte virkeligheten på arbeidsplassen og i sitt nærmiljø, og ikke primært i kommunens rådhus! 

 

 Det kreves en god porsjon kreativitet og virkelig nytenkning for verve frivillige som vil påta seg politiske verv. For det skal virkelig gode grunner til for å bli fritidspolitikere! Men det er den som har skoen på som vet hvor den trykker. Derfor trenger vi eldre folkevalgte som kan tale de eldres sak. For en verdig alderdom må bli mer enn fagre ord. For det handler om å leve! Det skal være godt å bli gammel, selv om fordelen med å bli eldre avtar med alderen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Men hvor er Gud?

Publisert rundt 9 år siden

Kriser og sorg er en del av våre liv. Men massakren på Utøya og bombingen av regjeringskvartalet er nesten mer enn vi kan tåle.

Hele nasjonen er rammet. Nå vet vi hva ren ondskap er. I gamle
dager hadde vi i vårt land sørgedager etter store ulykker.I
middelalderen lyste paven til bots - og bededag ved katastrofer. Vi
kjenner til at pave Gregor den store på slutten av 500-tallet lyste ut
bots - og bededag da pesten herjet som verst. I Danmark - Norge ble
fredagene i 1631 innrettet som bots - og bededager med en spesiell
liturgi. Ellers har vi eksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse
med ulykker og annen nød.  Bare langfredag bærer preg av slike dager i
vår vestlige kultur.  Det vil ta år å lege sårene. Arrene vil alltid
være der. Men vi er et lite land hvor vi tar vare på hverandre og de
verdier samfunnet bygger på. Det har kommet tydelig til uttrykk disse
dagene.

Sorg får vi fordi vi har vært glad i noen. Vi har investert følelser i
et annet menneske. Når de plutselig er borte, føler vi tap og tomhet.
Det er kun den som har elsket et annet menneske som sørger. Men nå
sørger en hel nasjon. Da var en av oss selv om vi ikke kjente dem
personlig. Men i et lite land som vårt kjenner vi alle noe som kjente
en av de unge som ble henrettet på Utøya
eller en ansatt i regjeringskvartalet.

Det er mange måter å sørge på. Det var en sterk opplevelse å stå
sammen med 200 000 andre på Rådhusplassen mandag kveld. Mange over
hele landet ønsker å komme sammen og dele sorgen. Gudshus og andre
forsamlingssteder er åpne. Det er derfor godt at det er åpne kirker
denne uken.

Det er godt å ikke være overlatt til seg selv når vi nærmest opplever
katastrofen på kroppen. Andre søker stillheten, kanskje ute i naturen.
Her lengst nord i Europa er vi vant med å holde sorgen for oss selv,
Derfor er det et sunnhetstegn at vi når omfavner hverandre i sorg og
fortvilelse. Vi trenger hverandre og våger å vise det.

Det var mange som deltok i gudstjenestene søndag, ikke bare i Oslo
Domkirke. Ord blir fattige, men det er godt å oppleve at vi står
sammen. Det vi ikke trenger nå er vekkelsespredikanter som kommer med
domsforkynnelse om Guds straffedom. Vi kjenner dette, bl.a. fra USA.
Slik går det, når vi lever som vi gjør.

Mange spør om hvor Gud er i katastrofen? For meg er han i de ubesvarte
spørsmålene, mørket og lidelsen. Der mennesker strever og ikke helt
klarer og mestrer livet er Gud til stede. I et glimt ser vi Ham når
mennesker i fortvilelse omfavner hverandre, når naboer kommer med mat
til en fortvilet familie som har mistet en av sine på Utøya.

Det er godt å ha samlingssteder som gudshus og kulturhus nå. Etter
gudstjenesten søndag sa en til meg at hun ikke pleide å gå i kirken.
Men må var det godt å ha kirken. Og mange satt lenge ved kirkekaffen.
Og jeg senere gikk jeg igjen inn i kirken, tente et lys og ba en bønn:
”Herre, vi kommer til deg. Med vår frykt og vår uro. Det hele er så
meningsløst.
Vær med hele vår nasjon som sørger. Det er så ufattelig det som har skjedd.
Jeg finner ikke ord. Vær nær oss i sorgen, spesielt dem som har mistet
en av sine.
Vær nær oss som nasjon og styrk vårt demokratiske fellesskap.”

Det blir med rette understreket at det norsk samfunn bygger på en
grunnleggende respekt for det enkelte menneske og dets frihet. . Med
frihet mener vi blant annet personlig frihet, ytringsfrihet, friheten
til å tenke og tro - altså frihet til å være forkjellige. Skal vi
lykkes i å skape et godt flerkulturelt samfunn, trenger vi en åpen
kommunikasjon hvor alle stemmer blir hørt.

Heldigvis var det ikke muslimer som sto på terrorhandlingen. Kanskje
burde vi likevel komme sammen for å be om forsoning? Forsoning står
sentralt både i islam, jødedom og kristendom. Det kunne utarbeides en
liturgi for forsoning som kunne benyttes fremover? For vi trenger noe
som samler oss i sorgen og fortvilelsen. Det norske samfunn som
internasjonale fellesskap bygger på gjensidig respekt,
menneskerettigheter og menneskeverd. Og for de fleste av oss er noe
fremdeles hellig. Og livet er ukrenkelig. Gjennom ulike typer
forsoningsgudstjenester og samlinger kunne vi legge fra oss hat og
bitterhet og få kraft til møte hverdagen.  For der mennesker møtes til
forsoning, kan det skje noe.

Vi er en liten nasjon som vil få mange langfredager fremover. Men det
er håp. En gammel egyptisk legende forteller om fuglen Fønix – som det
bare fantes en av i hele verden. Hvert 500 år viste den seg i Egypt.
Og når fuglen følte at døden nærmet seg, bygget den et rede og la seg
opp i det. I redet brant den opp, alt ble til aske. Men fra asken
gjenoppsto den som en ny fugl – og den nye fugl Fønix fløy opp mot den
blå himmelen, klar for å begynne igjen.

Vi vil reise oss. For kjærlighten til Norge og til hverandre binder oss sammen!

Gå til innlegget

Evig din?

Publisert rundt 9 år siden

Kirkebryllup er en begivenhet som mer har fått karakter av en kjærlighetsfeiring, hvor de forelskede får sin kjærlighet velsignet. Folkekirken leverer ritualet, og den folkelige tradisjonen leverer scenografi

 

 

 

Jeg vil ikke nedvurdere de mange bryllup rundt i landets kirker. Det er gledelig for kirken at giftelystne foretrekker den. Og det er virkelig grunn til å feire at mennesker elsker hverandre. Presten får sikkert også kanskje sagt et og annet fornuftig til de som hører etter og bare ser på. 

 

I mange vestlige land har ikke kirken vigselsrett. Etter å ha inngått ekteskap, er det likevel mange som ønsker kirkelig velsignelse. Denne muligheten finnes også her i landet, men det er få som ønsker kirkelig velsignelse etter en borgerlig vielse. Da foretrekker de heller kirkelig vielse.

Brudepar har heller ikke denne sommeren bedt meg tale over temaet ” Til skilsmissen skiller oss.” Men ca 50 % av de jeg vier kommer til å gå fra hverandre.For de tror på kjærligheten så lenge den varer og den er forenlig med deres selvrealisering. Når følelsene kjølner, forsvinner ofte kjærligheten. Årlig innvilges vel 11000 skilsmisser. Det er ofte om høsten etter sommeren som ikke ble det vi hadde drømt om, vi oftest tar ut separasjon.

Vi ser frem til juli og stiller vel store forventninger til feriemåneden. For i sommerferien skal vi slappe av og samle krefter til en lang høst og vinter. Da skal virkelig leve. Det er ikke måte på hva vi skal oppleve når ferien endelig kommer. Det er ikke ferien som er selve problemet, men alt den skal fylles med. Ekteskapsproblemene vi sliter med skal løses når vi endelig har fri fra jobben. Og hytta skal males. Og foreldre og svigerforeldre skal besøkes. Det er ikke måte på hvor mye vi skal rekke på 3-4 uker. I tillegg til ”pliktløpet” skal vi stresse ned, kose oss og virkelig slappe av.

 

Og så ble det ikke som forventet. Var det været som hadde skylden for det? Det regnet så hytte ble ikke malt. Og mye av det andre som sto på huskelisten ble heller ikke gjort. Dessuten ble besøket hos svigerforeldre ikke noen suksess. Det skar seg nesten. Grunnen var mye innesitting. Badeværet var i syden.

 

Det er viktig å ikke ha for store forventninger til ferien. Den løser ikke alle problemer. For noen blir derfor ferietid krisetid og ikke den forventede og etterlengtede tid for rekreasjon og fornyelse. Men selv kriser bærer muligheter i seg. Og litt motgang gjør oss rikere som mennesker, selv om det er tungt når det står på. For her i landet mot nord hvor alle skal være så vellykkede og veltilpassede settes det så høye forventinger til oss. Vi er ikke vant med vanskeligheter og kriser og hvordan vi skal takle dem, i hvert fall ikke i juli.  

 

Vi må bli flinkere til å leve med gleder og sorger, latter og gråt hele året. Da gjør det ikke så mye om feriedrømmene ikke blir oppfylt. Om mye av det jeg hadde tenkt å gjøre i ferien ikke blir gjort kan ukene i juli likevel bli en vitamininnsprøyting. Og er ikke redd for å fortelle om at drømmene ikke ble oppfylt når jeg er tilbake på jobb i august. For det er ikke noe nederlag!

 

Kanskje er det for lett å bli skilt? Men av og til kan det være det minste ondet, også for barna. Men den store stigning av samlivsbrudd vil bli et stadig større samfunnsproblem. 

 

På mange av livets områder innser vi at vi må dyktiggjøre oss for å få det beste ut av det. Vi tar kurs på jobben, og privat går vi på hundeskole når vi er blitt hundeeiere og tar kjøretimer for å kunne kjøre bil.

 

Det er billigere å forebygge enn å reparere. Det er derfor viktig å være forberedt på at krisen kan komme. Det er utviklet flere typer kurs om forventning og roller, kjørlighet og vennskap, kommunikasjon og konfliktløsning, verdier og livssyn og seksualitet og intimitet.

 

Om ikke slike kurs bør bli obligatoriske som opplæring for førerkort, bør en i hvert fall oppfordre ektepar som trenger en vitamininnsprøyting til å gå på dem før det er for sent. For det er viktig å finne nye veier å forebygge familiekonflikter og samlivsbrudd. Kurs med innlagte kjøreøvelser kan være ett alternativ! 

Gå til innlegget

Bare ord?

Publisert rundt 9 år siden

Det er mange av oss som bedriver ord, både skriftlig og muntlig. Vi har det som levebrød

Vi snakker og snakker, men har tydelig problemer med å få frem vårt budskap. Budskapet er- for å si det mildt- noe diffust.

 

Eller som rikskåsør Ivar Eskeland uttrykker det: ”Ord kan brukes til tre ting

·        til å uttrykke tanker

·        til å skjule tanker

·        til å dekke over at det ingen tanker finnes.”

 

Frem til kommunevalget i september vil det være høysesong for å bedrive ord. Men det blir ofte ”bare ord.”

 

Jeg tror mange politiske emissærer har mistet troen på ordets kraft.  I et samfunn hvor alt er blitt så komplisert og hvor vi lever i en virkeligheten som ikke kan deles i svart eller hvitt,  tror vi ikke på løsninger som ordene skisseres.

 

Hvorfor har det blitt slik? En av grunnene er nok at vi foretrekker det korte og kjappe som vi får på TV-en i en verbal boksekamp hvor det vesentlige skal uttrykkes på 30 sekunder og hvor en senere bruker adskillig mer tid på å forklare hva en egentlig mente. Men spørsmålet er om vi som borgere ønsker å leve med at sakene ikke blir godt belyst? Kanskje har vi når vi skal være ærlige (det skader ikke å være ærlig en gang i blant ) fått de politikere vi fortjener, som gir oss det vi ber om, lett underholdning og de enkle svar på kompliserte problemstillinger.

 

Men det er ikke bare politikerne som sliter med språket i tekstmeldingenes tidsalder. Vi har fått et språk for spesialister. Dataekspertene har sitt språk, kassadamene på Rimi sitt. Og talerne som hadde fått sagt mer om de hadde pratet litt mindre, har sitt. Det er ikke bare kirken som har sitt kanaans språk, et språk for de innvidde. Alle grupper har sitt ”stammespråk” som virker fremmed for verden utenfor. Det kan vi bl.a. høre hvis vi lytter på ungdomsprogram i radio eller følger en stortingsdebatt.

 

Det koster å få med seg det som blir sagt. Vi møter ord fra vi står opp til vi legger oss. Det er en strøm av lyd, og det skal mye til får vi stopper opp og lytter. I hvert fall hvis det kreves noe av oss. Og det er nettopp hva det gjør. Knapt noen aktivitet krever mer konsentrasjon enn det å lytte. Kanskje ønsker vi ikke å bruke tid og krefter på å forstå?

  

Selv om postmodernismen er opptatt av samtale, dialog og fellesskap, tror jeg ikke at talerens tid er forbi. Jeg tror faktisk vi fremdeles har talere som har noe fornuftig å si.

Vi trenger talere i det offentlige rom på ulike arenaer som kan markedsføre sine syn og skape begeistring. Og som lyttere vil vi oppleve gjenkjennelse. Taleren treffer oss gjennom. Budskapet angår oss og våre liv. Men siden profet ikke er noen yrkesbetegnelse her til lands, må vi ta til takke med en ny type talere som er barn av vår tid. Mister vi talerstolene vil vi også miste ulike typer folketalere som kan tenne flammer og vekke begeistring. Er det noen som virkelig mener at et debattstudio i en radio- eller TV-kanal kan erstatte talerstolen med folketaleren?

Gå til innlegget

Høsten-tid for skilsmisse?

Publisert rundt 9 år siden

Brudepar har heller ikke denne sommeren bedt meg tale over temaet ” Til skilsmissen skiller oss.”

 

Ca 50 % av de jeg vier kommer til å gå fra hverandre.For de tror på kjærligheten så lenge den varer og den er forenlig med deres selvrealisering. Når følelsene kjølner, forsvinner ofte kjærligheten. Årlig innvilges vel 11000 skilsmisser. Det er ofte om høsten etter sommeren som ikke ble det vi hadde drømt om, vi oftest tar ut separasjon.

Vi ser frem til juli og stiller vel store forventninger til feriemåneden. For i sommerferien skal vi slappe av og samle krefter til en lang høst og vinter. Da skal virkelig leve. Det er ikke måte på hva vi skal oppleve når ferien endelig kommer. Det er ikke ferien som er selve problemet, men alt den skal fylles med. Så ble det ikke som forventet. 

 

Det er viktig å ikke ha for store forventninger til ferien. Vi er ikke vant med vanskeligheter og kriser og hvordan vi skal takle dem, i hvert fall ikke i juli. Om mye av det jeg hadde tenkt å gjøre i ferien ikke blir gjort kan ukene i juli likevel bli en vitamininnsprøyting. Og er ikke redd for å fortelle om at drømmene ikke ble oppfylt når jeg er tilbake på jobb i august. For det er ikke noe nederlag!

 

Kanskje er det for lett å bli skilt? Men av og til kan det være det minste ondet, også for barna. Men den store stigning av samlivsbrudd vil bli et stadig større samfunnsproblem. 

 

Det er billigere å forebygge enn å reparere. Det er derfor viktig å være forberedt på at krisen kan komme. Det er utviklet flere typer kurs om forventning og roller, kjørlighet og vennskap, kommunikasjon og konfliktløsning, verdier og livssyn og seksualitet og intimitet.

 

Om ikke slike kurs bør bli obligatoriske som opplæring for førerkort, bør en i hvert fall oppfordre ektepar som trenger en vitamininnsprøyting til å gå på dem før det er for sent. For det er viktig å finne nye veier å forebygge familiekonflikter og samlivsbrudd. Kurs med innlagte kjøreøvelser kan være ett alternativ! 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3285 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1215 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1057 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
16 dager siden / 876 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
8 dager siden / 803 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
8 dager siden / 617 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
20 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere