Knut Sand Bakken

Alder: 0
  RSS

Om Knut Sand

Følgere

Mistilliten i distriktene mot maktapparatet vil sikkert ikke minke.

Det er en kjensgjerning at«utkanten» som er distriktene langt fra de såkalte «sentralestrøk» dvs osloregionen opplever å bli oversett og overhørt. Nå vil sikkert regjeringen si at den lytter til uroen. Det er jo nødvendig i et valgår. Men høstens kommune- og fylkestingsvalg blir likevel på mange måter et protestvalg. De 2 største partiene sliter, men parti med populistisk innslag vil gjøre et godt valg. Vi har sett denne tendensen ved flere europeiske valg de siste årene. 


Populistiske partier fremhever ofte at de representerer den sunne fornuft i motsetning til den politiske elite.  Disse partiene appellerer til mange som har mistillit til det eksisterende politiske system. Og dem blir det dessverre stadig flere av!  


Det er svakheter i det demokratiske systemet. .Og folket, særlig i utkantstrøkene er i ferd med å bli borte i folkestyret. Derfor er det viktig at sentralepolitikere innrømmer at sentraliseringen ikke løser alle problemer. Men det er for enkelt å si -som jeg ofte hører her i nord- at all makt ligger i Oslo. Et eksempel på det er at 1/3 avnorske lover vedtas av EU! Men regjeringen har selvsagt makt selv om den er begrenset. 

   

 Det kan også i denne sammenheng naturlig å vise til en fjellvettsregel. Det er ingen skamå snu! For  motsetninger mellom sentrum og distriktene langt fra sentralmakten er ikke kunstige. Og mistilliten i distriktene mot maktapparatet vil sikkert ikke minke hvis ikke regjeringen forsøker å stoppe all sentralisering!   

Gå til innlegget

Menighetsråd eller menighetsstyre?

Publisert 2 måneder siden

Jeg var nylig til gudstjeneste i en oslomenighet. Under kunngjøringene kom det frem at valgkomiteen i menigheten ikke hadde fått nok kandidater til listen til nytt menighetsråd. Jeg tror ikke denne menigheten er i en særstilling. Også andre menigheter sliter sikkert med å skaffe nok listekandidater.

 Deter sikkert mange grunner til det. Kanskje er en 4- årsperiode for lenge. Noen opplever kanskje at menighetsrådet er et menighetsstyre som er mest opptatt av økonomi. Det har blitt et offentlig forvaltningsorgan og har ikke sin oppmerksomhet rettet mot det som sies i kirkelovens paragraf 4,  hvor det slås fast at  rådet skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alt som kan vekke og styrke det kristne liv i soknet. 

Nå kan det selvsagt diskuteres hva som er det «kristelige liv. Det er noe mer enn trosopplæring, bibeltimer og oppbyggelige møter. Jeg tror rådene selv må bestemme hva de legger i begrepet. Men hvis det meste av arbeidet er av økonomisk art, vedlikehold av kirker og gravlunder, tror jeg ikke det er fristende nok å sitte i rådet eller skal vi heller kalle det styret?

Gå til innlegget

Påsken med sorger og gleder

Publisert 3 måneder siden

Liv og død - det er jo hva påsken dypest sett handler om. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener.

Mens kongeriket feirer påske fra fredag før palmesøndag til 3. påskedag(intet annet land har så lang påskeferie!) ser mange frem til”vanlige” hverdager.  For den stille uke blir vel stille formange, særlig eldre som ser frem til at påsken er over. Menhjemmepåsken har forandret seg. Du kan få kjøpt matvarer, gå på kino eller ta en utepils langfredag, noe som var utenkelig for 10 årsiden.

Livog død - det er jo hva påsken dypest sett handler om. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede,langfredager og påskemorgener.

 ”Påskekrimmen”har erstattet gudstjenestens drama. Det er litt vanskelig å forståhvorfor vi avsetter en hel våruke for å feire britiske drap! Menpåsken feires på mange måter. Mange er som nevnt ikke en gang klarover hvorfor vi har en ukes vårferie i mars eller april. Dagensmoderne mennesker i den vestlige verden er på mange måter Gudsbarnebarn. Det er avstand til troen, men likevel kontakt. For religionen blomstrer.  

Påskener på mange måter forbundet med symboler. Korset symboliserer Jesudød. Og mange av oss opplever flere korsdager gjennom livet. Dager som er tunge og vanskelige. Vi har alle våre kors å bære. Lammeter et bilde på Jesus som ofret seg selv. Og egget symboliserer livetsom bryter frem. Og ordentlig påske blir det jo ikke uten egg. Deter et bilde på Jesus som bryter seg ut av døden, men også et bildepå at vi mennesker blir født på ny. Også påskeliljene er etsymbol på de nye livet. Og sola som vi alle er opptatt av i påskehøytiden er fra gammelt av et kristent symbol fordi Jesus og sola gir liv og vekst.

Når vi feirer påske på fjellet, i skjærgården, på de sydlige breddegrader eller hjemme og ser noen av disse symbolene ved forkostbordet, i et ukeblad, på TV eller ute i naturen kan vi kanskje tenke litt over hva de betyr. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. For hele livet med alle dets motsetninger kommer til uttrykk i påsken. 

 




 


Gå til innlegget

Bli listekandidat til nytt menighetsråd

Publisert 4 måneder siden

Dere som leser dette vet at det er valg til menighetsråd og bispedømmeråd i september. Valget kommer helt i skyggen av kommune- og fylkestingsvalget. For de aller fleste valgbare kirkemedlemmer er ikke opptatt av kirkens styre. Valget er for mange nærmest en ikke-sak.


Kirkemøteter nettopp avsluttet. De aller fleste medlemmer vet ikke en gang at det har vært. Det må gjentas til stadighet så vi ikke glemmer det. Kirken på lokalplan er langt viktigere enn kirken sentralt. Men den lokale menighet er også ofte fjern fra vår hverdag. Den er for de mest aktive, kirkens "a-medlemmer".   De nære ting som utbygging av barnehager, barn og unges oppvekstvilkår og en trygg alderdom regnes ikke som menighetsarbeid. Derfor er det ikke spennende nok å sitte menighetsrådet. Det må tenkes nytt og utradisjonelt om rådenes arbeid, og soknepresten må akseptere at det er medlemmer som har et annet teologisk grunnsyn enn henne. Det må være naturlig at lokalmenighetene engasjerer seg i lokalt.  Menighetsrådene må stå fritt i sitt arbeid. Og de bør ha ulik profil. For det er viktig å lytte til medlemmene lokalt. Alle menigheter behøver ikke å gjøre alt på samme måte. Men de må ha  tapt sitt hjerte til evangeliet. Har de det, vil menighetslivet være preget av mangfold og engasjere ikke bare enkelte medlemmer, men nesten  hele lokalmiljøet. 

Tiden er overmoden for en kirke med nærhet til grasrota og det som rører seg i befolkningen. Det er mange som ikke er særlig aktive i kirken,som ønsker å fornye kirken. Det har de anledning til ved dette valget. Og kanskje burde du som regner deg som et  "b-medlem" si ja til å stille som listekandidat til menighetsrådet? For mange steder sliter de med å få fylt listen. Noen kunne kanskje tenke seg det, men føler seg ikke fromme nok. Men stiller du, kan være med å bestemme hva slags kirke du ønsker, en menighet for de spesielt interesserte eller en som er åpen for alle og er opptatt av å tenke nytt!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
21 dager siden / 8247 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 6205 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
16 dager siden / 3336 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
11 dager siden / 2584 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
19 dager siden / 2136 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1879 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
9 dager siden / 1686 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
5 dager siden / 1622 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
5 dager siden / 1506 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere