knut sand bakken

Alder:
  RSS

Om knut sand

Følgere

Bots-og bønnedag, en dag for forsoning

Publisert 24 dager siden - 155 visninger


Bots - og bededag går tilbake til 400-tallet. Men allerede i Det gamle testamentet leser vi om botsdagerknyttet til krisetider. Og  i middelalderen lyste paven til bots - ogbededag når pesten herjet. Vi kjenner til at pave Gregor den storepå slutten av 500-tallet lyste ut bots - og bededag da pesten herjetsom verst. I Danmark - Norge ble fredagene i 1631 innrettetsom bots - og bededager med en spesiell liturgi. Ellers har vieksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse med ulykker og annennød. Men nå er altså dagen siste søndag i oktober!

Hva er så dagens særpreg?  Og er det mulig at vi i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn kan ha en slik dag?  Bot har med synd med å gjøre.  Med rette kan vi spørre om hvilke synder det skal gjøres bot for? For mange er det unaturlig å be om tilgivelse for at vi ikke tar Gud alvor. Men noen finner det fremdeles relevant å be til Gud selv om vårt samfunn er gjennomsekularisert. Og det kan da ikke skade noen at det bes for dem som har ansvar i samfunnet? 

Kanskje tiden ermoden for å gi bots - og bededag et nytt innhold? Bots– og bedag  kunne være en dag som samler det religiøse Norge, en allreligiøs dag som forener alt vi står sammen om.Vi lever nå i et flerkulturelt samfunn. Men sekularisering,modernitet og økt pluralisme har ikke ført til at religiones tid er forbi. Vi  skal være både blinde og døve for ikke å få med oss at religion igjen har blitt en viktig faktor.  Men redselen for religiøs fundamentalisme som vi har opplevd de siste årene, er til å ta og føle på. Muslimsk fundamentalisme skremmer. For jo mer troende en er, jo mer villig er en til å handle ved å trekke sverdet eller på annen måte kjempe for sin tro!  Denne gruppen er ikke stor, men svært synlig. Og de fleste muslimer er moderate og fordømmer det som skjer. 

Forsoning står sentralt både i islam, jødedom og kristendom. Kanskje kunnedet utarbeides en liturgi for forsoning som kunne benyttes i moskeer,synagoger kirker og andre gudshus denne dagen? For vi trenger noe som samler oss. Det norske samfunn som internasjonale fellesskap byggerpå gjensidig respekt, menneskerettigheter og menneskeverd. Og for de fleste av oss er noe fremdeles hellig. Gjennom forsoningsgudstjenester kunne vi legge fra oss hat og bitterhet og møte hverandre med et åpent sinn. Ja, vi kunne besøke hverandre denne dagen, muslimer kunne gå i synagogen, kristne i moskeer ogoppleve at det er mer som samler enn skiller. Og vi som lever i samme land ville få en anledning til å snakke med hverandre istedenfor åsnakke om hverandre. For der mennesker møtes til forsoning, kan detskje noe. Vi kan leve sammen selv omvi er forskjellige!  



Gå til innlegget

Nårkirken råtner på rot

Publisert 26 dager siden - 154 visninger

Sylvi Listhaug har rett i at kirken råtner på rot hvis den ikke forkynnerkristen tro. Hun tar et knallhardt oppgjør med Den norske kirke (dnk) i sin nye bok.Hun hevder at kirken er mer en «arena for politikk i stedet for åforkynne den kristne tro». Men hva er kristen tro anno 2018?  Det er også miljøvern ogflyktningepolitikk! Det er god grunn til å spørre om hvor politiskdnk bør være? Hvilke saker bør den ta opp og uttale seg om? Enfrp-politiker sa en gang til meg at Jesus var en ekte liberalist. Enpå venstresiden mente at Jesus var en sann sosialist og viste tilBergprekenen. Høyrefolk vil kanskje si at tømmermannssønnen varverdikonservativ. Han brøt ikke med den jødiske tradisjon. 


Jesuskan ikke puttes i en politisk bås. Det kan heller ikke dnk. Den måha plass til alle, også til Sylvi Listhaug.  Men dnk må alltid værepolitisk hvis den skal være en sann kirke. Den må likevel vokte segvel for å bli partipolitisk.  


Med68-generasjonen ble det utdannet prester som protesterte mot mye avdet bestående. Og en kritisk kirke trenger vi fremdeles. Detkan i denne forbindelse være interessant å merke seg at Jesus ikkekrevde noen bekjennelse av folk som møtte ham da han dro rundt ogforkynte et nytt og radikalt budskap.  Det var ikke tung teologi,dogmatiske tema  som treenighetslæren eller forsoningslæren somtrakk dem, men personen Jesus. Kristen tro som Listhaug savner ikirken, må nettopp være knyttet til tømmermannssønnen fraNazaeth.


Jeghar søndag etter søndag gjennom 40 år stått på prekestoler ogforsøkt å formidle det glade budskap. Gudstjenestenbør primært være etkraftsenter som skal gi mennesker håp. Men skal tekstene fortolkesog utlegges, vil sikkert enkelte oppleve at jeg blir for politisk! Og i kirkerommet finner vi noe vi ikke finner andre steder, en somser og trøster, som også gir plass til oss som er oppgitt overkirken og tviler.  Men  fellesskapet er så sterkt at vi kan væredypt uenige, ikke bare om teologiske spørsmål, men også ombrennbare politiske tema! Hvis Sylvi Listhaug går jevnlig i kirken,håper jeg hun vil oppleve dette fellesskapet!

Gå til innlegget

Søndag er kirkedag- eller?

Publisert rundt 1 måned siden - 174 visninger

 

Det er nesten som et bud, hogget i stein:” Søndag er kirkedag!” Slik var det kanskje for 150 år siden. Men tidene forandrer seg. Den gang måtte man ha en god grunn til ikke å gå til søndagsgudstjeneste. Nå må ha svært gode grunner til å gå. For det er så mye annet å fylle søndagen med. For tiden oppholder jeg med i Varanger. Her er det nesten like mange hytter som hus. Og hyttene benyttes i stor grad i helgene. Men kirkeklokkene ringer til gudstjeneste søndagen. Hvorfor ikke samles til hverdagsgudstjeneste et par ganger hver måned? Da er det større mulighet å treffe medlemmene hjemme.

Det gjentas - nærmest til det kjedsommelige - at litt over 70 % er medlemmer av Den norske kirke, Selvsagt er alle fullverdige medlemmer. Det finnes ikke a- og b medlemskap. Men kun 10 % av medlemmene er kirkegjengere. Nå tror jeg ikke det store flertall vil slutte opp om hverdagsgudstjenester, men det er ønskelig at de lokale menigheter kan sløyfe søndagsgudstjenestene med god samvittighet uten å spørre sin biskop. For det er viktig at kirken lokalt prøver og feiler så den i litt større grad kan bli mer relevant for sine medlemmer!

 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 

Gå til innlegget

Fullverdig påskefeiring uten Jesus?

Publisert 8 måneder siden - 146 visninger

Hyttelivet frister nordmenn i påsken. De er stadig flere, også i sør til nord, som ikke vet hvorfor vi feirer påske. Spør en ungdommskoleelev om hvorfor vi har skjærtorsdag og langfredag. Jeg tror de færreste vet det. De har ihvert fall ikke lært om påskehøytiden på skolen! Enkelte tror sikkert av den ekstra ferieuken er kjempet frem av LO.

 


Den religiøse siden ved påske har blitt borte for mange, også her hjemme. Ordet påske kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr å gå forbi. Og det er mange sørlendinger som gjør. De går forbi påskens innhold.

 


Palmesøndag med Jesu inntog i Jerusalem, palmegrener og hyllingsrop.

Skjærtorsdag med innstiftelsen av nattverden, fellesskapsmåltidet og sviket.

Langfredag, en dyster dag med korsfestelse og død.

Påskemorgen med seier over dødens makt.

 

Dagens”moderne” nordmenn er på mange måter Guds barnebarn. Det er avstand til troen, men likevel kontakt. Troen er blitt privatisert og leves ikke ut i fellesskapet.Men jeg vil på ingen måte fordømme våre påskevaner, selv om mange kirkelige ansatte gjør det!

 


Påsken er selve livet på en uke, sorger og gleder, mørke og lys. Men budskapet om at Jesus seirer over døden er en opplysning, en i rekken av de mange vi får gjennom en dag. Vi fores med opplysninger aviser, fjernsyn og internett. Det gjør så lite fra eller til at Jesus seirer over døden. For det angår oss ikke, går ikke i blodet på oss. Likevel har vi mange kristne tradisjoner som er tydelige i påsken. Fremdeles er det skikk for enkelte å dea til fjells gryridlig påskemorgen for å se solen stå opp. Naturen er et symbol på Jesu oppstandelse. Og påskeegget er et symbol på livet. Lammet står sentralt i vår kristne tro. Lammet som ble slaktet fremstiller Kristus som offerlammet.

 

Og når vi samles til påskemåltid så er fellesskapet viktig. Men hvorfor skal vi klumpe oss sammen i en kirke denne påsken? Det er da mer fruktbart å oppleve vidda, gå en tur i fjæra eller ta den første utepilsen? Men fellesskapet er viktig, ikke bare for kirken, men hele samfunnet. Men kirken er helt avhengig av fellesskap.En folkekirke uten folk vil ikke overleve!

 


Mitt håp er at det skal finnes fellesskap hvor troen kan leves ut, hvor vi kan ha en samtale om tro og hvordan den kan tolkes i dag i vår hverdag, et fellesskap der vi søker etter mening, trøst og håp både i medvind og motvind. Men skal vi få slike fellesskap i folkekirken, må flere innse at troen ikke er en privatsak, men må leves ut i et fellesskap!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
15 minutter siden / 834 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
17 minutter siden / 834 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Syversens formaning
20 minutter siden / 154 visninger
Eyvind Skeie kommenterte på
På feil frekvens
38 minutter siden / 275 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 1 time siden / 496 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 1 time siden / 496 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 1683 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1683 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 2 timer siden / 376 visninger
Les flere