Knut Sand Bakken

Alder: 0
  RSS

Om Knut Sand

Følgere

Et verdivalg

Publisert 4 måneder siden

Valget 9. septemberhandler primært om våre liv og våre hjemsteder i bygd og by.Derfor er det dypest sett et verdivalg!


Vi har alle drivkrefter,bærer på ressurser som vi ikke er klar over at vi har. Disse må vilære å ta i bruk. Men ofte våger vi ikke. Vi har prøvd før, ogdet går ikke. For det er andre krefter som er sterkere, som foreksempel markedskreftene

For mange av oss oppleverat det er disse som styrer. Men en kommune er noe langt mer enn enpølsebod! Målet er ikke et høyst mulig overskudd, men å holde detvedtatte budsjettet.  

For både stat og kommuner– ikke bare privat virksomhet - styres i stor grad styres avblåruss. De må prøve ut sine modeller, ofte gjennom prøving ogfeiling. Et godt eksempel på det er all sentralisering.Stordriftsfordeler kalles det visst på fagspråket. Men de sombestemmer glemmer ofte at det er mennesker som er prøvekaniner. 

Vi er alle opptatt avframtiden, for det er der vi skal tilbringe resten av livet. Det erstadig færre som tror at blårussen i nevneverdig grad kan bedrelevekårene til de svakeste som ikke opplever å bli hørt. For deter for langt til makten og de som bestemmer! 

Jeg tror det fremdeles ermye ressurser til et mer rettferdig og varmt samfunn dypt nede i Olaog Karis folkesjel. Og denne røsten er langt viktigere enn stemmenefra Oslo børs! 

 Vi har mye å lære avvære forfedre. De bygde opp et samfunn hvor folk tok vare påhverandre og brydde seg. Og det bygde de på solide verdier som måttelæres og vedlikeholdes. På arbeidsplass, skole, i familien og ivennekretsen, i lag og foreninger og gjennom politisk virksomhet.Kanskje er det tid for voksenopplæring så vi ikke glemmer verdiersom rettferdighet, fellesskap, solidaritet, omsorg og kjærlighet.For kommunevalget 9. september handler dypest sett om disse verdiene!Uten disse vil vi få et kaldere samfunn, noe ingen av ønsker-eller?


Gå til innlegget

Mistilliten i distriktene mot maktapparatet vil sikkert ikke minke.

Det er en kjensgjerning at«utkanten» som er distriktene langt fra de såkalte «sentralestrøk» dvs osloregionen opplever å bli oversett og overhørt. Nå vil sikkert regjeringen si at den lytter til uroen. Det er jo nødvendig i et valgår. Men høstens kommune- og fylkestingsvalg blir likevel på mange måter et protestvalg. De 2 største partiene sliter, men parti med populistisk innslag vil gjøre et godt valg. Vi har sett denne tendensen ved flere europeiske valg de siste årene. 


Populistiske partier fremhever ofte at de representerer den sunne fornuft i motsetning til den politiske elite.  Disse partiene appellerer til mange som har mistillit til det eksisterende politiske system. Og dem blir det dessverre stadig flere av!  


Det er svakheter i det demokratiske systemet. .Og folket, særlig i utkantstrøkene er i ferd med å bli borte i folkestyret. Derfor er det viktig at sentralepolitikere innrømmer at sentraliseringen ikke løser alle problemer. Men det er for enkelt å si -som jeg ofte hører her i nord- at all makt ligger i Oslo. Et eksempel på det er at 1/3 avnorske lover vedtas av EU! Men regjeringen har selvsagt makt selv om den er begrenset. 

   

 Det kan også i denne sammenheng naturlig å vise til en fjellvettsregel. Det er ingen skamå snu! For  motsetninger mellom sentrum og distriktene langt fra sentralmakten er ikke kunstige. Og mistilliten i distriktene mot maktapparatet vil sikkert ikke minke hvis ikke regjeringen forsøker å stoppe all sentralisering!   

Gå til innlegget

Menighetsråd eller menighetsstyre?

Publisert 7 måneder siden

Jeg var nylig til gudstjeneste i en oslomenighet. Under kunngjøringene kom det frem at valgkomiteen i menigheten ikke hadde fått nok kandidater til listen til nytt menighetsråd. Jeg tror ikke denne menigheten er i en særstilling. Også andre menigheter sliter sikkert med å skaffe nok listekandidater.

 Deter sikkert mange grunner til det. Kanskje er en 4- årsperiode for lenge. Noen opplever kanskje at menighetsrådet er et menighetsstyre som er mest opptatt av økonomi. Det har blitt et offentlig forvaltningsorgan og har ikke sin oppmerksomhet rettet mot det som sies i kirkelovens paragraf 4,  hvor det slås fast at  rådet skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alt som kan vekke og styrke det kristne liv i soknet. 

Nå kan det selvsagt diskuteres hva som er det «kristelige liv. Det er noe mer enn trosopplæring, bibeltimer og oppbyggelige møter. Jeg tror rådene selv må bestemme hva de legger i begrepet. Men hvis det meste av arbeidet er av økonomisk art, vedlikehold av kirker og gravlunder, tror jeg ikke det er fristende nok å sitte i rådet eller skal vi heller kalle det styret?

Gå til innlegget

Påsken med sorger og gleder

Publisert 8 måneder siden

Liv og død - det er jo hva påsken dypest sett handler om. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener.

Mens kongeriket feirer påske fra fredag før palmesøndag til 3. påskedag(intet annet land har så lang påskeferie!) ser mange frem til”vanlige” hverdager.  For den stille uke blir vel stille formange, særlig eldre som ser frem til at påsken er over. Menhjemmepåsken har forandret seg. Du kan få kjøpt matvarer, gå på kino eller ta en utepils langfredag, noe som var utenkelig for 10 årsiden.

Livog død - det er jo hva påsken dypest sett handler om. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede,langfredager og påskemorgener.

 ”Påskekrimmen”har erstattet gudstjenestens drama. Det er litt vanskelig å forståhvorfor vi avsetter en hel våruke for å feire britiske drap! Menpåsken feires på mange måter. Mange er som nevnt ikke en gang klarover hvorfor vi har en ukes vårferie i mars eller april. Dagensmoderne mennesker i den vestlige verden er på mange måter Gudsbarnebarn. Det er avstand til troen, men likevel kontakt. For religionen blomstrer.  

Påskener på mange måter forbundet med symboler. Korset symboliserer Jesudød. Og mange av oss opplever flere korsdager gjennom livet. Dager som er tunge og vanskelige. Vi har alle våre kors å bære. Lammeter et bilde på Jesus som ofret seg selv. Og egget symboliserer livetsom bryter frem. Og ordentlig påske blir det jo ikke uten egg. Deter et bilde på Jesus som bryter seg ut av døden, men også et bildepå at vi mennesker blir født på ny. Også påskeliljene er etsymbol på de nye livet. Og sola som vi alle er opptatt av i påskehøytiden er fra gammelt av et kristent symbol fordi Jesus og sola gir liv og vekst.

Når vi feirer påske på fjellet, i skjærgården, på de sydlige breddegrader eller hjemme og ser noen av disse symbolene ved forkostbordet, i et ukeblad, på TV eller ute i naturen kan vi kanskje tenke litt over hva de betyr. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. For hele livet med alle dets motsetninger kommer til uttrykk i påsken. 

 




 


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere