Knut Ivar Heggem

Alder: 4
  RSS

Om Knut Ivar

Følgere

Publisert over 3 år siden
Ben Økland – gå til den siterte teksten.
Formelt betraktet et slags "fredelig, politisk miliærkupp" i Norge altså?

Det var dine ord. Jeg ser ikke hensikten med å snakke om noe slags militærkupp i denne sammenheng.

Men ser du for deg at våre myndigheter er voksne nok til å ta en egen avgjørelse, uavhengig av hva vår sterkeste allierte ønsker? Spørsmålet inkluderer også Støre ( som du ser på som en redningsmann?). Det er ingen reelle forskjeller mellom Ap og H/Frp i hvordan de forholder seg til USA.

Jeg føler meg så fri at jeg kan synse litt på fritt grunnlag. For kort sagt: Historien viser at USA politisk ikke er i stand til å være det verdenspoliti de gjerne vil fremstå som å være. Samtidig vil både Norge og resten av Europa bli for svakt mot truslene fra øst, uten et NATO der USA deltar. Europa har mer enn nok med å håndtere sine interne stridigheter ser det ut til.

Så hva gjør vi? Skal vi fortsette å være en vasall til USA som Hårstad skriver, eller skal vi forsøke å føre en mer selvstendig linje? Vanskelig å svare på, synes jeg. Kanskje burde krigshisseren USA blitt gjort oppmerksom på at de også er avhengige av et godt fungerende Europa, istedet for at de ser på våre landområder som et brohode mot rivalene i øst.

Men med utsiktene til et Clinton/Trump styrt USA, så ser det ikke særlig lyst ut. Og her hjemme er vi visst i dag bare opptatt av legestreik/togstreik samt noen dårlig fungerende mobiltelefoner. Mulig du ser flere lyspunkter enn meg.

Gå til kommentaren

Operasjon tilvenning

Publisert over 3 år siden
Kanskje denne artikkelen kan være avklarende den sto på ABC nyheter igår , men den forsvant fort ut av fokus og ned på siden :

Etter det vi kan lese, skjer dette på et rent amerikansk initiativ. Saken er ikke behandlet i forsvarsdepartementet, og medlemmer av utenriks-og forsvarskomiteen på stortinget er ukjente med saken. I forsvaret derimot har saken vært kjent i lang tid.

Det kan vel knappest tolkes annerledes enn at dette skjer som en del av amerikansk opptrapping av militær tilstedeværelse i Russlands nærområder. I og med at det norske forsvaret har vært involvert i planleggingen, så er det vel ingen som kan tro at hverken storting eller regjering vil sette seg imot vår alliertes ønsker.

Jeg tror ikke at en 300 mann stor kampavdeling blir utplassert på Værnes med kun håndvåpen til rådighet. Hvilke våpen, og hvilken militær tyngde denne avdelingen skal utstyres med, kan bli interessant og følge med på. Det kan også være god grunn til å anta at det vi nå får se bare er fortroppene til det amerikanerne virkelig planlegger. Den som lever får se.

Vi vil gå hårde tider i møte

Gå til kommentaren

Idrett på høyt nivå er risiko

Publisert over 3 år siden
Gunnar Breivik – gå til den siterte teksten.
Tryggere. Jeg tror neppe bokse-
sporten vil innføre forbud mot «knockout» eller ny vurdering av poeng-reglene. Til det er idrettsorganisasjonene for konservative. Men det samme må skje i proffboksing som i annen sport. Man må gjøre sporten tryggere for utøverne, mer forutsigbar.

Her blir det litt tomme ord. Hvordan i all verden skal man gjøre kampsport forutsigbar? Hensikten med full-kontakt kampsport er å gjøre motstanderen ute av stand til å fortsette kampen. Hensikten er å vinne. Hverken Brækhus eller Mathis ønsket å være forutsigbare før tittelkampen vi fikk se i kveld.

Både i boksing og annen kampsport er det frivillig om man vil gå full-kontakt eller ikke. I amatørboksing benyttes både hjelm og tykkere boksehansker. I andre kampsporter, som karate og tae-kwondo, kan man konkurrere i semi-kontakt. Det vil si at man kun skal markere treff mot motstander. Det er altså full mulighet til å være kampsportutøver uten å utsette seg for et stort skadepotensiale.

Innleggsholder er heller ikke nyansert nok. Det blir stilt store krav til kampsportutøvere fra klubbene/forbundene sin side. Kunnskapen utøverne får gjennom sin deltagelse tillates ikke brukt i det daglige. Kampsport hører til i ringen eller på matta. Det må og legges vekt på at kampsportutøvere lever disiplinerte liv, og hele miljøet fremmer en generelt sunn livsstil.

En bekjent av meg er en svært ivrig syklist. Jeg spurte han engang om det ikke var risikabelt å sykle nedover bratte skogsveier i kanskje 50-60-70 km/t. Jo sa han, men det handler om livskvalitet. Det er verd risikoen.

Kanskje må vi som ikke tar høyrisiko i et bedagelig liv innse, at for noen andre er det toppen av livskvalitet å utfordre seg selv og andre i fredelig kappestrid, enten det er i en kampsportarena eller en utforløype.

Konkurranse og kappestrid er en del av mennesket. Noen mennesker liker det ikke, og ønsker å detaljstyre hvordan andre skal få utøve sin livskvalitet. Det er en uting.

Gå til kommentaren

Tampen brenner

Publisert over 3 år siden
Et slikt løst formulert spørsmål kommuniserer ikke utenfor din innforståtte kontekst.

Du nærmer deg nå Johannessen.

Argumentasjon må selvsagt sees i sin rette kontekst. Men viktigere: Argumentasjonen i denne debatten må sees ut fra de premissene argumentene bygger på.

Du skriver i en tidligere kommentar: jeg skjønner ikke helt hvorfor du bruker så mye energi og så mange avsnitt på å ta Listhaug og Storhaug i forsvar

Selvfølgelig forstår du ikke det. Ut fra det du har skrevet tidligere, så er jo all kritikk av islamisering og innvandring fra muslimske kulturer basert på frykt og uvitenhet. Du forstår andre sine meninger kun på dine egne premisser. Klart det blir full skjæring.

Men du er ikke dum Johannessen. Du gjør bare et valg. Du velger en debatteknikk som fritar deg fra å diskutere fakta. Du har bestemt deg for at de som ikke deler ditt syn er redde og uvitende. Punktum. Du unngår dermed å måtte forholde deg til de vanskelige spørsmålstegn som henger ved mislykket integrering og ytterligere innvandring.

Gå til kommentaren

Godfoten

Publisert over 3 år siden

En av Norges beste trenere gjennom tidene, Nils Arne Eggen, skrev for mange år siden boken "Godfoten". Kort fortalt, handler boken om hvordan han gjorde Rosenborg god. En suksesshistorie om hvordan det å legge vekt på hva den enkelte kan best, kan bidra til å gjøre sine medspillere og de som har andre oppgaver i klubben enda bedre, og dermed skape en kultur av et sterkt fellesskap som kan yte optimalt. Eggen kalte det samhandling.

Jeg aner ikke hvilke akademiske vurderinger som ligger til grunn for å stille krav om en firer i matematikk for å bli lærer. Som Hansen påpeker, bør en lærer være sterk i det faget vedkommende skal undervise i. Hvis logikken bak en slik bestemmelse er - "elever generelt er for dårlig i matematikk, derfor må alle lærere ha kunnskaper tilsvarende en firer i det faget fra videregående"-, da tror jeg det blir nok et eksempel på feilsatsing.

Jeg vet ikke om Eggens godfotteori har noe gehør i akademiske kretser. Sannsynligvis blir den vel veiet og funnet for lett. Korriger meg gjerne om jeg tar feil.

Eggens teori er/var forsåvidt ingen nyhet, men han fikk prøve den ut i praksis som leder. Han fikk anledning til å finslipe ideene, og han satte ord på det.

Jeg savner noe av dette i skoleverket. Javisst trenger vi lærere som kan matematikk, men vi behøver også dem som er flinke i språk, historie og samfunnsfag, og ikke minst praktiske fag. Men utdanner vi lærere som ser det unike med hver enkelt elev? Som ser mulighetene og hvordan den enkeltes evner kan bidra til et sterkt fellesskap? Bør ikke lærere også ha gode lederegenskaper, der de ser etter hva den enkelte kan bidra mest med?

Barne og ungdomsårene for det enkelte menneske er svært viktige for den enkeltes utvikling, og det er også en tid da mange er svært sårbare. Jeg kjenner flere som opplevde skolegangen som et rent fangenskap, og fikk en blomstringstid etter at de fikk utvikle seg på arbeidsplasser eller i organisasjoner der de fikk brukt "godfoten". Mange mennesker har oppnådd mye som enkeltmennesker, ikke på grunn av skolen, men heller på tross av den.

Hvilke lærere får vi hvis disse velges bare blant dem som er flinke i matematikk? Kan det være at derivasjon og integrasjon ikke er noe for alle, men heller for et visst antall? Samfunnet behøver absolutt mennesker som kan og utvikler matematikk, men vi behøver også de andre. Og det viktigste er at vi er i stand til å se hva den enkelte best kan gjøre for å bidra til vårt felles beste. I stedet for at den flinke matematikeren i klassen er idealet, så burde det kanskje være den som ser sammenhenger, og setter pris på ulikheter i fagkunnskap og evner,  som skulle være den vi leter etter og oppmuntrer.

Det viser seg også, at dersom man satser på "godfoten" og utvikler denne, så vil annen fagkunnskap følge lettere på.

Samhandling og godfot, sunt bondevett.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2135 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
19 dager siden / 1778 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1769 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1271 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
12 dager siden / 1106 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1043 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
27 dager siden / 997 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere