Knut Arild Hareide

Alder: 1
  RSS

Om Knut Arild

Partileder og stortingsrepresentant for KrF

Følgere

Familie for alle

Publisert over 5 år siden

KrF mener familien i bred forstand burde hatt en rettmessig plass i våre sentrale grunnlovfestede menneskerettigheter, fordi familiens rolle som vern omkring barns oppdragelse og oppvekst er både praktisk og prinsipielt viktig.

(Skrevet sammen med Hans Fredrik Grøvan, stortings­representant for KrF og saks­ordfører for grunnlovsforslaget om familien.)

Familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet –den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap, og den beste rammen rundt barns oppvekst. Det er generasjoners erfaringer, uavhengig av kultur og religion. Familien som sosial institusjon er universell, den finnes i en eller annen form i alle samfunn vi vet noe om.

Mangfold. Familie- og samlivsmønsteret har endret seg mye i løpet av de siste tiårene. Det er blitt et større mangfold av samlivsformer. Familiebegrepet må derfor være bredt og inkluderende. Det gjenspeiles i grunnlovsforslaget som Stortinget nylig behandlet. I forslaget defineres familie bredt som«ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile par med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, foreldre med fosterbarn og enslige, aleneboende med mer.»

Dette er en inkluderende familiedefinisjon, i tråd med Familiemeldingen daværende statsråd Laila Dåvøy la fram i 2003, og den virkeligheten vi har i 2014. Ut ifra betydningen husstand er også enslige en familie. Men vanligvis vil vi 
definere familien som vårt nærmeste fellesskap – det innebærer
at også enslige er en del av en storfamilie, selv om de ikke er i samme husstand.

Oppløst. Vi lever i en tid som til tross for stor oppslutning om familien, også er preget av ensomhet, oppløste samliv og brutte relasjoner. Det er økning i skilsmisser og samlivsbrudd. Derfor trenger vi en offensiv familiepolitikk.

Vi har neppe noe bedre virkemiddel i arbeidet for å bygge slitesterke relasjoner og samliv som sparer både individer og fellesskap for store omkostninger. En god familiepolitikk er også et virkemiddel mot en samfunnsutvikling preget av overdreven individualisering og selvopptatthet. En politikk for å styrke familien vil gjøre storsamfunnet bedre å leve i og virke forebyggende overfor sosiale problemer og sosial utstøtning.

Oppvekst. Vi mener at menneskerettighetsbolken i Grunnloven burde inneholdt formuleringer om familiens rolle i samfunnet. Familiens rolle som vern omkring barns oppdra­gelse og oppvekst er både praktisk og prinsipielt viktig – nettopp derfor er familien inkludert i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. At Stortinget har mye søkelys på dette i forbindelse med grunnlovsendringene, er en viktig seier i seg selv. Så vil KrF fortsette å arbeide for offensive grep for å sikre best mulig rammer for alle typer familier.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19. MAI 2014

Gå til innlegget

Bedre løsning for både kvinner og leger

Publisert over 5 år siden

KrF og regjeringen har lyktes med å finne en løsning som både ivaretar kvinner som søker abort og samtidig ivaretar samvittighetsfrihet for fastleger i spørsmål om liv og død.

Det er en robust løsning som jeg håper vil kunne skape ro rundt saken.

 

Alle pasienter skal være trygge på at deres rettigheter ivaretas i møte med den norske helsetjenesten. Samtidig er det en viktig verdi å verne om samvittighetsfriheten til dem som skal ivareta disse rettighetene. KrF har vært pragmatiske i valg av praktisk løsning for fastlegene, men vi har aldri vært villige til å forhandle bort samvittighetsfriheten.

 

Fastleger skal ikke lenger skal henvise til abort, eller undertegne en kvinnes krav om dette. Men fastlegens rolle er fortsatt viktig. Dersom en kvinne som er blitt uønsket gravid og vurderer abort kontakter sin fastlege, skal fastlegen tilby kvinnen informasjon og veiledning, etter loven. Fastlegen skal informere om hennes rett til selv å kreve abort innen utgangen av tolvte svangerskapsuke - men skal også tilby kvinnen informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne dersom hun velger å fullføre svangerskapet, jf. abortloven § 2.

 

Kvinnen har også krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valget. Fastlegen kan rådgi om hvem som kan være aktuelle samtalepartnere å drøfte situasjonen med og hvor kvinnen kan henvende seg videre for ytterligere rådgivning. Alt dette er en del av fastlegenes oppdrag.

 

Dette er en løsning som gjelder alle fastleger, i alle kommuner, over hele landet. Det er også ikke minst en robust løsning som jeg håper vil kunne leve med skiftende politisk flertall. Det er viktig at løsningen er nasjonal - menneskerettigheter skal ikke variere fra kommune til kommune. Det skal heller ikke tilbudet til gravide. Alle pasienter i alle landets kommuner skal være trygge på at deres rettigheter ivaretas i møte med den norske helsetjenesten.

 

Samvittighetsfrihet er en av de mest fundamentale menneskerettighetene, og en bærebjelke for demokratiet. Internasjonal rett er i utvikling på dette området, samtidig som den medisinske utviklingen gjør at det stadig oppstår nye etisk krevende problemstillinger. Det skal nedsettes et nasjonalt offentlig utvalg som skal utrede etiske og praktiske forhold rundt samvittighetsfriheten. Problemstillinger knyttet til samvittighetsfrihet er ikke begrenset til helse- og omsorgssektoren. Det har derfor vært viktig å komme til enighet med regjeringen om behovet for en bredere vurdering av disse spørsmålene.

Gå til innlegget

Gode foreldre - ute og hjemme

Publisert nesten 7 år siden

Min kritikk av Thorkildsen dreier seg om mangel på respekt for ulike valg.

Vårt Lands Åshild Mathisen forsvarer (Vårt Land 12.03.) Inga Marte Thorkildsens utsagn på kvinnedagen om at «Man kan gjerne si at det er like verdifullt å gå hjemme med barna som det er å være i arbeid, men det er det ikke».

Verdibudskapet fra barneministeren er at det ikke er verdifullt å være sammen med sine barn. I beste fall kan en si at uttalelsen fra barneministeren er uheldig formulert. Dersom en legger godviljen til kan en tenke at ministeren mente «verdifullt økonomisk».

Respekt. Men det er tydelig at barneministeren er opptatt av å sende et verdibudskap til foreldre som bruker tid med barna sine. Hun sier videre: «Jeg har forståelse for dem som sliter med tidsklemma eller som ønsker mer tid med barna sine. Men de må sette seg inn i hva de forsaker».

Min kritikk av Thorkildsen dreier seg om mangel på respekt for ulike valg. Det er trist når mange småbarnsforeldre opplever at barneministeren ikke respekterer deres valg. Én ting er å påpeke at det ikke å jobbe utenfor hjemmet eller å jobbe deltid gir mindre lønn og pensjon. En annen ting er å si at de som velger dette, velger feil.

Til rette. KrF mener samfunnet må legge til rette for at de som ønsker å arbeide utenfor hjemmet, kan kombinere det med familieliv på en god måte. Retten til å gå ut i arbeid og slippe å velge mellom familie og arbeidsliv har vært sentral i kvinnekampen og er et viktig gode i dagens Norge. Derfor er det så viktig med gode ordninger som fleksibel foreldrepermisjon, økt kontantstøtte, pensjonsopptjening ved ulønnet omsorg, rett til å være hjemme med syke barn, ammefri og gode barnehager med høy kvalitet og god bemanning, slik Vårt Land skriver om at KrF arbeider – avisen skriver dette på førstesiden og på sidene etter Mathisens kommentar.

Verdifullt. Jeg tror de aller fleste er enige om at det er verdifullt å være sammen med barna. Det gjelder alle familier, mødre og fedre, både ute- og hjemmearbeidende. KrF vil legge til rette for at småbarnsforeldre selv kan velge om de vil jobbe hjemme eller ute, heltid eller deltid. Du er ikke en dårlig borger fordi du velger å jobbe deltid en periode. Du er heller ikke en dårlig forelder fordi du velger å jobbe heltid. Familiepolitikken må tilrettelegge for ulike valg med barnas beste i fokus.

Gå til innlegget

Religionspolitisk kortslutning

Publisert nesten 7 år siden

Regjeringens tros- og livssynsutvalg synes å tro at vi for å fremme trosfrihet må svekke Norges kristne kulturarv. Det er en feilslutning. Derfor vil KrF avvise flere av forslagene.

Mindre enn et år etter at Stortinget enstemmig vedtok at grunnlovens paragraf 2 skulle slå fast at samfunnet bygger på den kristne kulturarv, foreslår regjeringens tros- og livssynsutvalg å fjerne denne verdireferansen fra grunnloven. Det skjer med stemmene til SV og Senterpartiets kirkepolitikere som selv var med på kirkeforliket.

Hva er begrunnelsen? «Det har vært en utvikling», sier Rolf Reikvam (SV). «Vi må haste videre. Det handler om likebehandling», hevder Rune Skjælaaen (Sp). Skolens kristne formålsparagraf skal fjernes med samme begrunnelse: likebehandling.

Logisk brist. Dette er en kortslutning: Forestillingen om at vi må nøytralisere samfunnets forhold til sin egen kulturarv for å ivareta enkeltmenneskers rett til trosfrihet. Dette er sekulær aktivisme - ikke et forsøk på en samlende nasjonal politikk. Uten tydelige fellesverdier, for Norges del basert på vår kristne og humanistiske kulturarv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og etablering av parallellsamfunn.

Utvalget vil fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer, kort tid etter at kirken viste sin styrke som en samlende institusjon i forbindelse med terrorangrepet 22. juli. Oslo domkirke ble nasjonens sørgeplass, med minnemarkeringer og et spontant «hav» av blomster, lys og hilsener utenfor kirken. Det var verdig, åpent og inkluderende. Det viste kirkens relevans i et mangfoldig Norge.

Kirken bør fratas vigselsretten, mener utvalget, selv om dagens ordning fungerer godt. Hvorfor skal personer som ønsker å gifte seg i kirken måtte stille opp på Tinghuset? De som ønsker det må kunne få en større ramme for ekteskapet sitt enn et dommerbord. Forslaget vil dessuten skape mer statlig byråkrati. Derfor bør forslaget avvises.

Ansettelsesfriheten. Utvalget vil nekte statsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner som sier nei til kvinnelige eller homofile ledere. Det bryter mot den samvittighetsfriheten som utvalget skulle verne om. KrF mener at staten ikke skal basere støtten på krav om politisk korrekte holdninger, men på arbeidet som utføres.

Det er positivt at utvalget slår fast at religionsutøvelse har en plass i det offentlige rom. Det vil nok høste motbør fra sekulære krefter. Utvalgets forslag om hijab i politiuniformen er imidlertid uklokt, fordi politiyrket er en spesiell tjeneste som stiller særlige krav til upartiskhet og uniformslikhet.

Kristendommens kraft. Norge og Europa ble ikke dannet i et verdinøytralt vakuum. Kristendommen har blitt misbrukt til å rettferdiggjøre overgrep og utbygging, men det kan ikke dermed underslås at kristne verdier bidro til at Europa fikk reformasjon og opplysningstid, kamp mot slaveri og fremvekst av demokrati og menneskerettigheter.

I Norge bidro kristendommen til sosial utjevning og rettsvern. De første kristne lovene ga alle nyfødte barn rett til å leve, flerkoneri opphørte og treller fikk frihet. Kirken bygde de første sykehusene i Norge, og konfirmasjonen ga folk flest lese- og skriveferdigheter, selve grunnlaget for økonomisk og sosial utvikling.

Vi har all grunn til bygge videre på denne stolte arven. Det er KrFs holdning. Nå må de andre partiene avklare sine syn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE LØRDAG 12.0.12012

Gå til innlegget

Fremtidens religionspolitikk

Publisert nesten 8 år siden

Høyres Bent Høie engasjerer seg nå i religionspolitikk. Han sa til Vårt Land nylig at Frankrike og England er to modeller for religionspolitikk som Høyres programkomité ”inviterer partiet til å velge mellom”.

LES HØIES INNLEGG. RELIGIONSPOLITIKK MOT ÅR 2030

Høies engasjement er positivt, men ingen av disse modellene er gode forbilder for norsk religionspolitikk. England har parallelle rettssystemer med sharia-domstoler i familiesaker, mens Frankrike har et ultrasekulært samfunn der religion ikke skal ha noen plass i det offentlige rom. Ingen av disse modeller er ønskelige for Norge. Vi må derfor ikke velge mellom dem, men finne vår egen løsning.

KrFs linje er klar: Vi vil videreutvikle den norske modellen for religionspolitikk. Det er ikke slik at innvandring tvinger oss til å kaste vrak på det som har vært bærende og samlende verdier i Norge. En tydelig kristen verdiforankring er viktigere enn noen gang. Den beste løsningen for vår del er å finne langs disse linjer:

• Vi bør fortsatt fremholde Norges kristne verdiarv og grunnleggende menneskerettigheter som felles verdigods som vårt samfunn bygger på.

• Vi vil ikke rense det offentlige rom for religiøse uttrykk. Tvert om bør religion bør fortsatt ha en naturlig plass i det norske samfunn. Det må være rom for trosfrihet.

• Vi vil holde fast ved vårt rettssystem – som gjelder alle. Sharia-domstoler ikke er akseptabelt.

I dag kan vi oppleve eksempler på at misforstått nøytralitet fører til vegring mot innarbeidede tradisjoner fra vår kristne kulturarv. Det skjer blant annet i skolen. Før jul ble femteklassingene ved Øren barneskole i Drammen invitert til juleavslutning. Men i stedet for juleavslutning med julesanger, ble det ”vinteravslutning” med Trond Viggo Torgersens sang ”Tenke sjæl”. Det var feil å ha juleavslutning, fordi flere av elevene ikke feirer jul. Jeg mener dette er en kortslutning. Skolens holdning føyer seg inn i et mønster, hvor norske verdier og tradisjoner tones ned i møte med mennesker fra andre kulturer og tradisjoner. KrF vil ha retningslinjer som sikrer at alle skoler skal få ha skolegudstjenester og juleavslutninger med markering av julens innhold.

Høie skriver i sitt innlegg at han ikke ønsker noen ”undertrykking ovenfor de som tar religion mest alvorlig. Religiøs tro har betydning for menneskers livstolkning og -mestring. Det må synes i hverdagen.” Dette er positive utsagn, men de hadde blitt mer meningsbærende hvis han hadde vært mer konkret på hva dette innebærer i praksis.

KrF mener at alle selvsagt er fri til å ha sin egen identitet, livsstil og livssyn. Det er det et fritt og demokratisk samfunn handler om. Det gjelder for eksempel når jenta i kassen på nærbutikken bærer en hijab som hodetørkle eller når drosjesjåføren er en sikh som bærer sitt hodeplagg. Samtidig går det noen grenser. Når motstridende hensyn brytes, må de avveies og regler fastsettes. Representerer man statens ordensmakt, politiet, må man ved utøvelsen av en del arbeidsoppgaver gå med uniform. Da spørsmålet om hijab i politiuniformen sist var oppe, mente KrF at politiyrket stiller særlige krav til nøytralitet og uniformslikhet som gjør for eksempel hijab og turban uaktuelt. Samme resonnement kan gjelde for niqab, som er et heldekkende slør hvor det bare er en glipe for øynene.

Byrådet i Oslo har forbudt elever å bruke niqab i klasserommet, av hensyn til læringen og kommunikasjonen med lærere og medelever. Jeg støtter dette.  I noen tilfeller må hensynet til undervisningen i skolen eller til utførelsen av arbeidet i andre stillinger, veie tyngre enn ønsker om private kleskoder. Det er også verd å merke seg at slike ansiktsslør ikke er påbudt i Koranen, men først og fremst har en sosial, praktisk og politisk funksjon i Midt-Østen. 

I et samfunn med økende innslag av livssynsmangfold kan man bli fristet til å tro at fasitsvaret er samfunn preget av verdinøytralitet. Det er en feilslutning. Et verdinøytralt samfunn finnes ikke. Utfordringen er å finne ut hva som skal være bærende fellesverdier og hva som bør overlates til den individuelle valgfrihet.

En av verdens fremste statsvitere, Harvard-professor Robert D. Putnam, understreker at innvandring må møtes ved å samles om noen felles verdier. Det trengs for å bygge den tilliten mellom innbyggerne som er så avgjørende for at et demokratisk samfunn skal fungere. Kjennskap til vår egen historie og verdier er en forutsetning for å møte nye landsmenn på en god måte.

Putnam har rett. Bare gjennom et klart verdigrunnlag som alle slutter opp om, for Norges del basert på den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter, kan vi klare integreringsutfordringen i tiden som kommer.

INNLEGGET ER TRYKKET I VÅRT LAND MANDAG 13.2.2012

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5646 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1356 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1257 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1228 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1171 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1149 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1136 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere