Knut Arild Hareide

Alder: 1
  RSS

Om Knut Arild

Partileder og stortingsrepresentant for KrF

Følgere

Bomskudd fra LO og Frp

Publisert over 2 år siden

Fremskrittspartiets omskjæringsforbud og LOs krav om full Israel-boikott er to usedvanlig dårlige vedtak. Argumenta­sjonen er svak, resultatene vil bli ødeleggende og signalene disse to vedtakene sender ut er alvorlige.

Å forby rituell omskjæring av gutte­barn, vil bety et forbud mot å praktisere jødedom i Norge. Det er ikke akkurat en håndsrekning til en utsatt minoritet, og det er et svært uheldig signal fra et land som lenge holdt seg med en grunnlovsbestemmelse som forbød jøder innreise i riket.

LOs Israel-boikott innebærer på sin side en urimelig og negativ særbehandling av verdens eneste jødiske stat. Det er ikke noe konstruktivt bidrag til en frede­lig ­utvikling i Midtøsten. Det er heller ikke konsistent og rettferdig å boikotte Midtøstens eneste fungerende demokrati samtidig som man ser gjennom fingrene med en rekke av verdens brutale og undertrykkende regimer.

Omskjæringsforbud. Frps forbuds­vedtak ble lagt merke til langt utover Norges grenser, og ble karakterisert som «åpenlyst antisemittisk» av lederen for en av de største jødiske organisasjonene i Europa. Israelsk UD beklaget vedtaket og uttalte at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge. Lederen for det mosaiske trossamfunn i Norge uttalte at vedtaket ville bety slutten på organisert jødisk liv i Norge.

Kritikken virker i liten grad å ha ­ledet til ettertanke hos Frp og andre som støtter et forbud. Tvert imot har sosiale ­medier i ettertid flommet over av innlegg med sterkt fortegnede beskrivelser av omskjæring som en bestialsk skikk hinsides sakens realiteter. Det rammer utvilsomt den jødiske minoriteten hardt når frontene hardner, og ord som barbari og barnemishandling brukes om en sentral jødisk tradisjon.

Omskjæringsritualet, brit milah, har vært en viktig del av den jødiske tro og verdisystem i tusenvis av år, og har svært høy oppslutning både av troende og ikke-troende jøder. For de det gjelder er ritualet viktig for identitetsdannelse og tilhørighet, men det handler også om foreldrerett og trosfrihet. Når norske jøder uttaler at de opplever at Frps vedtak sender et signal om at jødisk identitet og jødiske verdier ikke lenger er like velkommen, så bør det være et alvorlig varsku.

Israels-boikott. LOs boikottvedtak er også alvorlig. Boikott er ytterst sjeldent en god måte å fremme fred, forståelse og gode politiske forhandlingsresultater. Det er vanskelig for verdenssamfunnet på den ene siden å boikotte, og på den andre siden å megle og være fødselshjelper for fredelige forhandlingsløsninger.

Israelere føler seg ofte isolert i det inter­nasjonale samfunn, og det er lite som taler for at det har bidratt positivt til freds­bestrebelsene i regionen. En total internasjonal akademisk, økonomisk og ­
kulturell boikott, slik LO tar til ordet for, ville ytterligere forsterket denne isolasjonen. Enda mer av noe som ikke virker, er sjelden riktig medisin. I tillegg kommer det at et norsk boikottvedtak ville satt Norge helt på sidelinjen og totalt uten innflytelse i alle prosesser for å finne en fredelig løsning på konflikten i Israel og de palestinske områdene.

Videre bør det være et minstekrav at boikottvåpenet brukes med en viss konsistens og rimelighet. Også her bommer LO. Listen med brutale og undertrykkend­e regimer og stater som har brutt med folke­retten både overfor naboland og egen ­befolkning kan gjøres lang. Likevel er det kun Midtøstens eneste demokrati­ som LO vil boikotte. Det er ikke anti­semittisme å være opprørt over eller uenig med ­israelsk politikk, men også LO bør spørre seg hvilk­e signal de sender ut ved stadig og ensidig utpeke verdens eneste jødiske stat som den store stygge ulven.

Signalene som sendes. Jeg innser at for de aller fleste som har engasjert seg for boikott eller et omskjæringsforbud, handler det om et oppriktig engasjement for rettferdighet og barnas beste. Når man vurderer konsekvensene blir det likevel totale bomskudd. Ikke minst er jeg ­bekymret for de signalene disse vedtakene sender til en utsatt minoritet i Norge og Europa.

Et samlet Storting gikk i 2015 inn for en handlingsplan mot jødehat, etter initi­ativ fra KrF. I planen som ble lagt fram i 2016 var det enighet om at lærere skal få bedre læringsressurser om antisemittisme,­ ­jødiske veivisere skal besøke skoler, forsk­ningen på antisemittisme og jødisk liv skal styrkes, holdningsundersøkelser skal gjennomføres jevnlig og alle politi­distrikter skal registrere antisemittisk hatkriminalitet. Planen inneholdt gode tiltak for å ruste, særlig den oppvoksende generasjon, til kamp mot antisemittismen. Handlingsplanen ble et viktig symbol på at jødehat og antisemittisme er noe et samlet Storting vil bekjempe.

Handlingsplanen var et viktig framskritt for bekjempelsen av antijødiske holdninger her i landet. I verste fall kan de siste ukers vedtak fra henholdsvis høyre­siden og venstresiden i norsk samfunnsliv innebære at ett skritt fram blir fulgt av to skritt tilbake.

Knut Arild Hareide

KrF-leder

Gå til innlegget

Bærebjelkene i KrF

Publisert over 2 år siden

KrFs verdigrunnlag er fortsatt sterkt og tydelig, selv om Vårt Land er bekymret for verdiprofilen.

Vi noterer oss at Vårt Land, med sjefredaktøren i spissen, er ­bekymret for KrFs manglende­ verdiprofil. Angivelig er vi ­utydelig når det gjelder verdier generelt, ­kristendommen spesielt.

I forrige uke kunne avisen avsløre at «en sentral kilde i Arbeiderpartiet» melder fra partiets bakrom at de er «spørrende til hva særinteressepartiet KrF egentlig kan tilføre Ap». Som sentral kilde i KrF kan jeg si med tydelighet at vi ikke bruker tid på å bekymre oss for hva vi kan tilføre andre partier, men heller bruker tid på hva vi kan gjøre for våre velgere og for samfunnet vårt.

Tre bærebjelker. KrFs politikk bygger på de tre sentrale bærebjelkene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Disse verdiene er for KrF forankret i den kristne kulturarven. Det betyr selvsagt ikke at den kristne troen er det eneste rammeverket for å argumentere for disse verdiene, men KrF mener det er viktig i vår tid at vi verdsetter de dype røttene som har vært helt avgjørende for norsk historie og samfunn – og som fortsatt er det. At evangelienes fortelling om ­Jesus har vist generasjoner i vårt land, og over hele verden, hva nestekjærlighet er i praksis, mener vi fortsatt at våre barn skal få høre om på skolen.

Vårt Land mener vi har en berøringsangst for å snakke om religion og at vi balanserer mellom retninger og visjoner, uten å forandre. Men sannheten er at vi jevnlig har tatt debatten om religionens plass i samfunnet.

Verdivakuum. For kort tid siden hadde vi en god diskusjon med SV og Humanetisk forbund om religion og livssyns plass i samfunnet i VG, Vårt Land og NRK. Ikke noe politisk parti var tydeligere enn KrF. Noen tar til orde for at vi må nøytralisere samfunnets forhold til sin egen kulturarv for å ivareta enkeltmenneskers rett til trosfrihet. Det tror vi er en kortslutning. Uten tydelige fellesverdier, for Norges del basert på vår kristne og humanistiske arv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og etablering av parallellsamfunn.

KrF går i dybden på viktige spørsmål om religionens og kristendommens plass i samfunnet. Vi går også i dybden av etiske utfordringer når det gjelder om teknologien får styre etikken, men det er ikke i disse spørsmålene vi har størst behov for å avklare partiets ståsted.

Uenighetsfellesskap. KrF viser med vår politikk tydelig retning, selv om vi innad i partiet har rom for ulike standpunkter. Det må det være rom for i et parti som har politiske skillelinjer på tvers av høyre/venstre skalaen. Akkurat som det ­norske samfunnet også er et uenighetsfellesskap der vi klarer å leve side om side med grunnleggende ulike oppfatninger i små og store spørsmål. Vi må tåle hverandre selv om vi er uenige.

Når VL etterlyser en klarere verdiprofil fra KrF, tar vi det som en positiv ­utfordring, samtidig som vi vil peke på at velferdssaker også er verdisaker. Familiepolitikk, klimapolitikk, helsepolitikk er verdisaker.

Det «kristelige» i KrFs politikk handler om verdigrunnlag, uten at noen kristne (eller andre, for den saks skyld) kan gjøre krav på å eie bestemte verdier. Det blir likevel tydeligere og tydeligere etter vår mening at dersom menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar er styrende verdier, leder disse til politiske prioriteringer som i aller høyeste grad gir KrF en skarp profil. Som å prioritere familiers behov, en annerledesdag i uken, trosfrihet også utover våre landegrenser, stanse sorteringspresset og vern av skaperverket.

Gjestfrihet og åpenhet. Det kristne menneskesynet lærer oss også noe helt grunnleggende om gjestfrihet og åpenhet for vår neste, inkludert den nesten som ikke ligner på meg selv. Derfor kan ikke et «kristelig» folkeparti som ønsker å basere sin politikk på kristne verdier bruke politikken til å ekskludere mennesker fra fellesskapet, basert på annerledeshet eller funksjonsdyktighet. I stedet vil vi bruke politikken til å inkludere alle slags mennesker i fellesskapet på lik linje. KrF er den viktigste politiske bremsen i toget på vei mot sorteringssamfunnet, noe som alle som har fulgt med på debattene rundt tvillingabort og NIPT-testen er klar over.

Disse og andre viktige saker vil vi fortsette å kjempe for, og inn i valgkampen vil vi også gjøre vårt beste for at det skal bli synlig for velgerne at KrF er et verdiparti for fremtiden.

Knut Arild Hareide

Partileder KrF

Gå til innlegget

Jeg skapte forvirring om «hen»

Publisert nesten 3 år siden

Det ble skapt forvirring om hva KrF mener om en tredje kjønnskategori. Og jeg var med på å skape den forvirringen – uten at det var min intensjon.

Det har aldri vært KrFs intensjon å innføre en tredje kjønns­kategori. Men vi har ikke hatt alle gode svar på hvordan vi ­møter mennesker med en uavklart kjønnsidentitet. Derfor ønsker vi en utredning for tiltak for denne gruppen.

Det ble skapt forvirring om hva KrF mener om en tredje kjønnskategori. Og jeg var med på å skape den forvirringen – uten at det var min intensjon.

KrF har aldri støttet Aps forslag om ­utreding med sikte på innføring av en tredje kjønnskategori, «hen». Men som et menneskeverd-parti, er KrF opptatt av å ivareta alle menneskers verdi og verdighet. Derfor må vi ta på alvor at det er noen som i dyp fortvilelse ikke føler seg hjemme i de etablerte kjønnskategoriene.

Grunnleggende

Å åpne opp for en ­utredning av deres situasjon og eventuelle politiske tiltak som kan være til hjelp, handler altså ikke om å åpne døren for en ny kjønnskategori, men om å åpne døren for menneskene dette gjelder.

KrF mener kjønnskategoriene mann og kvinne er grunnleggende for både familie og samfunn. KrF tror fortsatt at det er viktig å fastholde de to kjønnene som likeverdige og likestilte, men like fullt forskjellige.

Kristendemokratisk ideologi

Noen svarer på dette spørsmålet ved ene og alene å peke på skapelsesfortellingen i Bibelen hvor Gud skapte mann og kvinne. Skapelsesberetningen er et av mange ­uttrykk for den lange tradisjonen vi har for å forholde oss til to kjønn.

Men KrFs ideologi gjør at vi forholder oss til slike spørsmål langt bredere enn 
ut fra enkelte vers i Bibelen. Når vi utformer vår politikk er det ut fra de grunnverdiene Bibelen er bygget på – neste­kjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd.

To hovedgrunner

I spørsmål som handler om kjønnskategorier, eller når vi stemte i mot en lovendring om juridisk kjønnsskifte i fjor – vurderer vi saken ut fra de verdiene vi bygger vår politikk på. Våre argumenter mot juridisk kjønnsskifte i fjor baserte seg hovedsakelig på to hovedgrunner; 1) lovens manglende ivaretakelse av barns beste, og 2) KrF mener det er feil å redusere kjønn til en sosial eller språklig konstruksjon.

Hvordan kan vi forresten vite at tre kjønnskategorier er tilstrekkelig? Biologiens betydning for hvorvidt vi forstår oss selv som mann eller kvinne forsvinner ikke av en utredning – ei heller av en eventuell innføring av «hen».

Advarsel

Sverige har lansert kjønns­kategorien «hen» og debatten i vårt naboland har også handlet om kjønnsnøytral oppdragelse. Barnehagen Egalia i Stockholm bruker en kjønnsnøytral omtale av barna.

I motsetning til Sverige finnes det ingen barnehager som kjører en såkalt kjønnsnøytral modell i Norge. Det er jeg glad for, og vil advare mot. Jeg må si at jeg er skeptisk til begrepet kjønnsnøytral barne­oppdragelse, for kjønn er tross alt en ­vesentlig del av hvem vi er.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 13.02.2017

Gå til innlegget

Sterkt kritisk til Trump-forslag

Publisert nesten 3 år siden

Det bør være et felles mål å få ned antall aborter gjennom en forebyggende politikk.

KrF støtter ikke Trumps forslag, som i verste fall kan bety store bistandskutt som vil ramme både arbeid mot HIV, prevensjon, bekjempelse av malaria, kampen mot utrygge og dødelige aborter. Ennå er det litt tidlig å si i hvilken grad dette faktisk vil skje, men KrF er sterkt kritisk til forslaget. 

Kvinners rettigheter

KrF har en helhetlig strategi for å bedre mor/barn/mødrehelse i fattige land. Det forebyggende arbeidet og ikke minst arbeidet for å styrke kvinners utdanning og kunnskap om familieplanlegging er svært viktig for å styrke kvinners stilling i samfunnet og deres rettigheter.

KrF har både i posisjon og opposisjon vært en aktiv pådriver for å bygge ut norsk bistand til mor/barn/mødrehelse. Et godt helsevesen kan forebygge at mange kvinner dør under svangerskap og at barn dør. I regjeringsposisjon, mens KrFs Hilde F. Johnson var bistandsminister, økte vi støtten til kvinnehelse. Det har vi også gjort siden.

Helserisiko

KrF har hatt en tydelig politikk på dette området gjennom årtier. Stortinget har behandlet egne meldinger både om kvinners rettigheter (2008) og global helse (2012) og i årlige budsjetter. KrF har da vist at vi er meget klar over den helserisiko sårbare kvinner i fattige land utsettes for.

Ved behandlingen av meldingen om kvinners rettigheter i 2008 understreket en enstemmig utenrikskomité, inklusive KrF, viktigheten av «helsetjenester knyttet til svangerskap og fødsel, tilgang til god prevensjon og lovlige og trygge aborter».

Pådriver


Det bør være et felles mål er å få ned antall aborter gjennom en forebyggende politikk. Vi kan bidra til å bygge helsevesenet, gi jenter utdanning og kunnskap om familieplanlegging og de rettigheter de har, gi tilgang til god prevensjon, og også bekjempe overgrep mot kvinner, ikke minst i konfliktområder, og holdninger som leder til misbruk av kvinner og barneekteskap. KrF har derfor vært en pådriver på dette området.

Redder liv

Internasjonal bistand har bidratt til å bygge ut helsevesenet i fattige utviklingsland. Det redder liv. Kunnskap om og tilgang til prevensjon begrenser antall aborter. En bedre helsetjeneste sikrer at når abortinngrep skjer, skjer det under trygge forhold.

Utformingen av abortlovgivningen varierer. De nærmere kriterier i abortlovgivningen bestemmer hvert land selv. Utenlandske bistandsorganisasjoner bør opptre klokt og ikke framprovosere reaksjoner som kan gi tilbakeslag i arbeidet for kvinners utdanning, helse og ansvarlig familieplanlegging.

Støtter FN

Utenlandske bistandsorganisasjoner bør heller ikke drive abortvirksomhet i strid med loven i mottakerlandet. Det kan skape problemer også for annet viktig arbeid de gjør for familieplanlegging og reproduktive helse. FN har her fulgt en klok linje som KrF støtter.

En annen praksis som KrF har satt kritisk søkelys på, er selektiv abort som praktiseres i enkelte land i Asia, der jentebarn aborteres. Slik diskriminering har ført til at millioner av jenter er blitt abortert og et underskudd av jenter i befolkningen.

Uheldig

KrF har bidratt til at Stortinget har sluttet seg til at «i kampen mot diskriminering og for menneskeverd og likeverd er kjønnsdiskriminerende abortpraksis et stort problem». Vi må evne å se flere aspekter i denne debatten.

 USA er en viktig partner i internasjonalt bistandssamarbeid. Det vil være uheldig om Trumps linje betyr store bistandskutt. Det kan forsinke arbeidet for å bringe flere ut av ekstrem fattigdom.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 09.02.2017

Gå til innlegget

Det er historieløst å si nei til skolegudstjenester, slik rektorene på Voss gjør.

Rektorene i Voss sier i et brev til kirken at de dropper julegudstjenesten fra i år. Det får meg til å tenke på hva vossingen Jon Lilletun ville tenkt om sin kjære hjembygd idag.

Jeg tror Jon Lilletun ville vært enig med meg, at i møte med det nye Norge – er det ingen grunn for å legge bort vår flotte arv og historie. Det blir en misforstått nøytralitet som gjør at vi visker bort våre røtter. Dette handler om skolens overordnede oppdrag som kultur- og tradisjonsformidler. Det er godt forbundet til skolens formålsparagraf, som sier at kristen og humanistisk arv skal formidles!

Vår preses Helga Byfuglien har sagt det godt: “Under en gudstjeneste får barna oppleve å være til stede i et rom som ikke er et museum, men et levende rom hvor mennesker kommer sammen og synger, hører bibelfortellinger og mottar velsignelsen. Vi opplever at også foreldre til barn som ikke tilhører Kirken, ønsker at de skal få oppleve en julegudstjeneste”. Godt sagt!

Jeg forstår at transportkostnader er et tema – men at elevene skal komme til kirken på et annet tidspunkt. Er det spesielt dyrt å transportere elevene på Voss i juletida? Nei – dette er dessverre en verdikamp. Og jeg registerere at rektorene abdiserer for Human-Etisk Forbund.

• Les Jens Brun-Pedersens svar: Nok løgnaktigheter nå, Hareide

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5646 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1356 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1257 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1228 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1171 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1149 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1136 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere