Knut Arild Hareide

Alder:
  RSS

Om Knut Arild

Partileder og stortingsrepresentant for KrF

Følgere

Verdinøytraliteten truer oss

Publisert 3 måneder siden - 212 visninger

Når norske politikere snakker om livssynsnøytralitet eller at verdidebatten ikke er så viktig, svikter de fremtidige generasjoner. Det er selve samfunnslimet det dreier seg om.

UNDER DEKKE AV tole­ranse fremmes verdi­nøytralitet. Men når alt er like gyldig, blir alt likegyldig. Det svekker i realiteten oppfatningen av hva som er rett og galt i samfunnet, og kutter røttene til den kultur- og verdiarven som er et så grunnleggende lim i det norske samfunnet. Det er disse verdiene vi skal bygge framtiden på.

Det er på tide å ta et oppgjør med den verdibevisstløsheten som rår rundt det å ta vare på og styrke vår kristne kulturarv. For den største trusselen mot våre verdier kommer innenfra, ikke utenfra. Dersom vi ikke klarer å bevare, forvalte og bygge videre på vår egen kultur- og verdiarv, vil mange av verdiene som ­holder samfunnet sammen ­forvitre. Det gjelder ikke minst for nye generasjoner.

Dype røtter

Her har det vært en bevisstløs holdning altfor lenge i norsk politikk. For det er ingen selvfølge at de gode verdiene og normene som har formet Norge, og som har dype røtter i kristen og humanistisk tenkning, vil fortsette å ­prege vårt samfunn. Skal de det, er det avgjørende at de fortsatt får være det verdimessige bak­teppet både for organiseringen av samfunnet, lovverket og ­politiske prioriteringer.

Derfor er en aktiv verdiformidling i skole og barnehage så viktig. Derfor må kunnskaps­løftet i skolen videreføres og støttes opp av et eget verdiløft. Derfor er KRLE-faget så viktig. Derfor er det å ta vare på søndagen ikke en uvesentlig symbolsak, men viktig for hele samfunnet. Derfor er det menneskesynet som får prege samfunnet så viktig. Og derfor reagerer vi når Human-Etisk Forbund (HEF) kjemper mot skolegudstjenester, som for øvrig støttes av 7 av 10 nordmenn.

Er man trygg og sikker på sin egen identitet og tilhørighet, har man også de beste ­forutsetninger for å møte det nye på en åpen og trygg måte.

Fransk modell

Vi trenger ikke et livssynsnøytralt samfunn etter fransk modell, der det offentlige rom ryddes for trosuttrykk og troen i økende grad forvises til privatsfæren. KrF ønsker et livssynsåpent samfunn. Dette er også viktig fordi vi har et mer mangfoldig land enn noensinne.

Noen trekker den ­slutningen at kristen etikk og kristne ­verdier har utspilt sin rolle i et stadig mer pluralistisk land, at troen bør holdes i den private sfære og at samfunnet må være mest mulig verdi- og livssynsnøytralt. Det er en feilslutning.

En forutsetning for at et ­stadig mer pluralistisk samfunn skal fungere er at det er noe som ­holder det sammen. Et felles verdigrunnlag er selve limet, som kan holde en mangfoldig mosaikk sammen. Et slikt verdi­grunnlag verken kan eller bør være «nøytralt», men det må selvsagt være mulig å tilslutte seg verdiene med forskjellig ­begrunnelse eller bakgrunn.

Har krevd kamp

De grunnleggende verdiene i det norske samfunnet kan ikke tas for gitt. De har krevd kamp, og det vil kreve kamp å beholde dem – enten utfordringen kommer fra forkjemperne for verdinøytralitet, eller fra de som forfekter andre verdier.

Ideer som tvangsekteskap må møtes med et forsvar for individets frihet. Konemishandling, kjønnslemlestelse og tvangs­ekteskap av mindreårige må møtes med straffeforfølgelse og et kompromissløst forsvar for verdier som likestilling og likeverd. Trusler og vold mot konvertitter eller annerledestenkende må møtes med et unisont forsvar for trosfrihet og ytringsfrihet. Ikke minst må vi slå ring om fred og sikkerhet i møte med islamistiske miljøer som forsvarer terror og ­«hellig krig».

Ved ikke å våge å snakke i klartekst om slike ­utfordringer, har det blitt rom for krefter som spiller på frykt og som ­river ned tilliten i samfunnet og ­bygger murer mellom folk. Desto ­viktigere er det å ta tak i disse utfordringene med åpenhet og tydelighet.

Her har vi alle en jobb å ­gjøre. Samtidig må vi styrke fellesskapsverdiene i det ­norske samfunnet, som det å gjøre sin plikt og kreve sin rett, frihet ­under ansvar og verdier som tillit og tilhørighet, rettferdighet og ­likeverd.

Fem konkrete verdispørsmål


KrF har utfordret det ­politiske Norge på fem konkrete ­verdispørsmål. Å ta vare på menneske­verd og likeverd, ikke minst i møte med ny ­teknologi som kan kartlegge avvik, egenskaper og sykdomsrisiko, og i spørsmål rundt aktiv dødshjelp. Å ­styrke nære fellesskap der vi bryr oss om vår neste, og tar vare på hverandre, ­løfter ­frivilligheten og ­familien. Å ­sette de minste først, gjennom å satse på skole og barnehage, bekjempe ­mobbing og barnefattigdom.

Å bygge et fellesskap som aldri blir seg selv nok, men som stiller opp for de som 
trenger det mest, verdens ­fattige og forfulgte. Både for dem og for kommende generasjoner må vi ta vare på skaperverket og ta tak i klimatrusselen.

Vi trenger en høyere ­himmel over politikken og verdier som er mer enn kroner og ører, ­konkurranse og effektivisering. Vi trenger lange linjer. Vi ­trenger røtter. Vi trenger 
verdier som ­varer, og verdier som varmer.

Knut Arild Hareide, Leder KrF

Gå til innlegget

Stans jaget etter det perfekte

Publisert 4 måneder siden - 2171 visninger

Et samfunn som kun ønsker «perfekte» mennesker, blir et fattigere samfunn.

HVA SLAGS samfunn ønsker vi? Hva er et menneskeliv verdt? Jeg er takknemlig for Erik Lundes nye bok Uønsket. Mennesket i sorteringens tid. Der stiller han disse grunnleggende spørsmålene blant annet gjennom et blikk på India som i løpet av de siste 50 årene har mistet 50 millioner kvinner. Disse kvinnene har blitt sortert bort. Jentebabyer kastet i søppelkasser. Fordi de var kvinner. Fordi de var uønsket. Det er så sterkt å lese om at man knapt kan forestille seg det.

Menneskeverdet er skjørt. Den siste tiden har det pågått mange debatter om hva menneskeverd er og hvem som har mulighet til å leve et «godt liv». Hvilke liv er fullverdige? Hvem skal ha rett til å bli født? Hvor gamle skal vi bli? «Menneskeverdet er skjørt. Vi har sett mange eksempler på hvor raskt menneskeverdet krenkes dersom det ikke pleies og forsvares. Vi må, som samfunn og ansvarlige borgere, stå opp for likeverdet og mangfoldet hver eneste dag», skriver Lunde i sin bok.

KrF mener alle har like mye rett til å bli født. Hvorfor? Jo, fordi alle mennesker har en ukrenkelig­ verdi i kraft av å være menneske. Retten til liv er den mest grunnleggende menneske­retten, og den må gjelde fra unnfangelse til naturlig død.

Jeg støtter Lundes overbevisning om at mennesket har umistelig verdi, uansett egenskaper og evner. Ingen liv er vel fullverdige liv, hvem skal bedømme det? Og hvor leder dette oss hvis vi begynner å tenke at bare «gode liv» er verdt å leve?

Samfunnets etiske kompass. I debatter om selektiv abort og dødshjelp snakkes det om «verdig liv». KrF mener menneskeverdet aldri kan graderes slik. Hvem bedømmer hvilke liv som er verdt å leve? Hvem vet på forhånd hva et menneske skal oppleve av lykke og smerte? Nei, vi må som Lunde skriver «bekjempe alle praksiser som fratar mennesker livet på grunn av hvem de er, hvordan de ser ut, på hvilken måte de lever sin liv og hva de kan bidra med i samfunnet.» Her trengs det politisk lederskap som kan justere og ­kalibrere samfunnets etiske kompass slik at vi ikke sorterer vekk mennesker. Derfor er det etikken som må styre teknikken­ – ikke omvendt.

Jeg tror Lunde har rett når han sier at vi lever i en tid der forestillinger om mennesket som legitimerer at noen velges bort har vind i seilene. KrF kjemper for å verne om menneskeverdet og sikre et godt samfunn for alle mennesker.

Vi vil beskytte barna og de svakeste i samfunnet. Ingen er tjent med at barn tingliggjøres og at synet på barn og barns rettigheter svekkes. Ingen av oss ønsker et samfunn der den teknologiske utviklingen styrer oss og legger etiske vurderinger til grunn for regelverk og rammer. Nei, det tror jeg blir et kaldt samfunn, og et samfunn der menneske­verdet og menneskerettighetene får dårlige kår.

Utvider perspektivet. Noe av det beundringsverdige med Lundes­ bok, er at han gjør kampen mot sorteringssamfunnet til noe mer enn et kristent verdispørsmål. Det er rett og slett et spørsmål om samfunnssyn som både humanister, agnostikere, muslimer og alle andre mennesker­ må ta stilling til. Derfor er det også interessant å merke seg at debattanter som humanisten Morten Horn og Per Fugelli har tatt til motmæle mot reisen til sorteringssamfunnet.

Den siste tiden har det blitt heftig diskutert hva som er norske verdier. Lunde spør betimelig i intervju med Vårt Land: «Er det i pakt med norske verdier å ­velge bort barn med Downs?»

De fleste norske partier sier de er mot sorteringssamfunnet, men samtidig går mange inn for stadig mer presis fosterdiagnostikk. Det er et paradoks. Jeg er glad for at leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, sa på Arendalsuka at «flertallet i Bioteknologirådet er enige om at vi ikke skal lage et samfunn som setter i system en jakt på fostre som kan ha en alvorlig sykdom gjennom å gi testing som et obligatorisk tilbud til gravide.»

Men jeg er bekymret for at jaget­ etter å luke ut spirende liv med egenskaper som samfunnet definerer som uforenlige med et verdig liv skaper et samfunn der kun «perfekte mennesker» er tillatt.

Etikken først. Jeg gjentar derfor KrFs mantra i menneskeverdspørsmål: Etikken må styre teknikken.

Med boken Uønsket. Mennesket i sorteringens tid har Erik Lunde løftet menneskeverddebatten opp på et nivå den hører hjemme, der han skriver om sorteringens utfordringer med varme, saklighet og prinsipiell klokskap. Boka bør leses av alle som ønsker en kunnskapsbasert tilnærming til noen av samfunnets vanskeligste etiske spørsmål.

Jeg og KrF vil kjempe for alle menneskers rett til å leve verdige liv i alle livets faser. Menneskeverdet er en helt grunnleggende verdi for vår politikk: Et JA til KrF er et NEI til sorteringssamfunnet!

Knut Arild Hareide

Partileder KrF

Gå til innlegget

Politikk og verdier

Publisert 5 måneder siden - 2616 visninger

Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet vil ikke blande religion og politikk. Hva han mener med å «blande» er ikke umiddelbart klart, men KrF kommer til å prate om de kristne verdiene, uavhengig av om det er populært eller ikke.

Vedum uttaler at han ikke tror kristne velgere velger parti ut fra enkeltsaker som bioteknologi, privatskoler og andre «symbolsaker». Jeg er helt enig at også kristne velgere er opptatt av helheten i politikken, men for meg og for mange andre er det avgjørende at denne helheten er grunnfestet i kristne verdier. For kristne verdier handler ikke om enkeltsaker, men er en viktig byggestein i vårt samfunn og i hele den europeiske sivilisasjonen. Å skille mellom religion og politikk vil derfor være en helt ny trend. Derfor mener jeg det er viktig at Norge inn i en ny tid tar vare på de kristne verdiene i vårt samfunn.

Norges første kristne lover for 1000 år siden var preget av likhet og solidaritet: Alle nyfødte fikk rett til å leve, flerkoneri opphørte og treller fikk sin frihet. Kirken etablerte de første sykehusene på 1200-tallet, med helsetilbud og sosialomsorg for syke og fattige. Kirken brakte skriftspråket og boken til landet. Da kirken i Norge ble protestantisk på 1500-tallet, kom konfirmasjonsundervisningen, forløperen til folkeskolen. Brede lag av folket - både gutter og jenter - fikk lese- og skriveferdigheter, selve fundamentet for økonomisk og sosial utvikling. Vår nordiske modell hviler med andre ord på et grunnlag som kirken bidro til å bygge, gjennom institusjoner som sykehus og skoler og verdier som solidaritet og likhet.


KrF og kirka
. Det er selvsagt viktig å skjelne, og dette er en øvelse KrF-ere er gode i. Kirkens agenda er evangelisk. KrFs agenda er politisk. Begge deler kan være inspirert og motivert av Jesus, men oppgavene er forskjellige. Det betyr likevel ikke at vi ikke kan spille på lag. Lenge før staten kom på banen etablerte kirken landets første sykehus og lese- og skriveopplæring for jenter og gutter. Kirkens innsats la grunnlaget for dagens velferdsstat. Dette viser en viktig verdi og ideologisk prinsipp for KrF – nemlig at alt må ikke skje i statens regi. Det skapes viktige og gode verdier i frivilligheten og i regi av sivilsamfunnet. Vi er avhengig av disse for at vi også i fremtiden skal ha et samfunn som er bygd på tillit, nestekjærlighet, mangfold og inkludering.

Derfor er jeg som politiker opptatt av å skape et levende sivilt samfunn – alt fra idrettslag og speideren til korps. Det er helt avgjørende for å skape fellesarenaer hvor vi kan lære hverandre bedre å kjenne og å bygge tillit. Jeg heier på den lokale fotballtreneren eller besøksvennen til Røde Kors. Forandrer du noens verden, er du med på å forandre verden. Og jeg mener at vi trenger de ideelle innslagene i helse- og sosialtjenester. Disse gir et alternativ som bygger på andre verdier og mål enn det offentlige. Det gir mennesker mulighet til å velge – for vi trenger ikke alle å gjøre og være det samme.


Norge i 2040. For to år siden holdt jeg et foredrag på Litteraturhuset om hvordan Norge ville se ut i 2040. Litteraturhusets hovedtema var hva skal vi leve av og avslutningsvis la jeg til: Hva skal vi leve for?

Jeg er redd for at vi i Norge anno 2040 kan oppleve at mennesker med funksjonshemming, sykdommer eller andre «uønskede» egenskaper ikke lenger finnes – eller blir sortert bort, fordi vi har innført ny teknologi. At vi i Norge i 2014 kan vi oppleve at eldre mennesker føler seg til overs og ber om å få statens hjelp til å dø. I Norge i 2040 kan vi oppleve at menneskelivets verdi graderes etter nytte, utseende, alder. At du kun er verdt noe hvis du er dyktig, vakker, ung og sterk.


Iboende verdi. Skal vi unngå dette, trenger vi de kristne verdiene som sier at mennesket er uendelig mye verdt i seg selv, og at menneskeverdet er ukrenkelig. Vi er ikke til bare for å være til nytte for samfunnet, men fordi mennesket er skapt og har en iboende verdi uavhengig av våre egenskaper. Uten disse verdiene kan vi i 2040 risikere at vi er blitt oss selv nok, at vi har forlatt tanken om at nestekjærlighet og menneskeverd gjelder alle mennesker på jorden.

Jeg mener at Norge i 2040 skal være et uperfekt samfunn, der vi kan være hele mennesker med våre feil og mangler. Der alle mennesker har verdi uansett. Derfor sier vi ja til livet og ja til at alle skal få ha livsrett. Vi sier ja til menneskers ukrenkelige verdi uansett egenskaper eller bakgrunn.

Det vil akkurat som før kreve kamp. Og vi står klare til å kjempe.

Gå til innlegget

Smakløs abortfeiring

Publisert 6 måneder siden - 414 visninger

Å markere abortloven ved å invitere til en abortfest er ikke å vise respekt overfor alle de kvinner som har tatt svært vanskelige, personlige valg.

Denne uka inviteres det til både «abortfest» og «Sørgetog for det ufødte liv» i Oslo. Fredag kommenterte jeg den såkalte «abortfesten» med å skrive at: Vi kan ha ulikt syn på abortloven, men at blant andre Kvinnefronten og Rødt velger å kalle markeringen av loven for en «abortfest», er temmelig smakløst. Jeg tenker det er viktig å ha respekt for at abort for mange er et dypt personlig og vanskelig valg. Å skulle feire abort som noe moro og festlig virker for meg dessuten som respektløst overfor kvinner som har tatt det valget og som ikke opplever det som bare lett.

Støtende. Det er etter mitt syn mulig å ha tydelige meninger om abortloven og om de etiske dilemmaene abort innebærer, og samtidig ha respekt for at det finnes andre syn. På den ene siden finnes det mennesker som blir støtt av «sørgetog» fordi de opplever at aktørene der ikke tar hensyn til kvinner som dør i farlige aborter. På den andre siden finnes det mennesker som opplever det respektløst og smakløst å feire abort. Det gjelder både de av oss som er mot dagens abortlov og de som er for den. Jeg synes det er rart at Kvinnefronten ikke ser at en «abortfest» kan støte på så mange måter, enten det handler om spontanaborter, vanskelige valg, egne erfaringer eller andres smerte.

Det er nok ikke så enkelt at vi i disse spørsmålene gjennom en god samtale kan komme fram til ett felles, omforent synspunkt. For noen av oss er det umulig å tenke på abort uten å tenke på det ufødte barnet. For andre ligger det dypt å tenke på abort som et spørsmål om kvinnens selvråderett over egen kropp og de potensielle farene ved illegale aborter. For den enkelte som står i valgsituasjonen kan det hende at ett perspektiv er viktigst i utgangspunktet, men andre hensyn blir avgjørende når en beslutning må tas.

Ny lov. KrF vil erstatte dagens abortlov med en lov som sikrer livsrett for ufødt liv og tydeliggjør fosterets egenverdi som menneske. Det betyr ikke at vi vil tilbake til det gamle nemndsystemet, men vi ønsker at en ny lov skal legge fosterets rett til liv til grunn, og at avgjørelser knyttet til liv og helse tas i dialog mellom pasient og lege. Samtidig som dette er KrFs primærstandpunkt, arbeider vi også subsidiært for endringer innenfor dagens lovgivning. Spesielt haster det med en gjennomgang av lovgivningen rundt senaborter. KrF vil også fortsette å kjempe for en ordentlig etisk vurdering av hvorvidt det er riktig av Norge å ha mest liberalt regelverk og praksis for tvillingabort. Dette er KrFs politikk som bygger på vår grunnleggende forståelse av menneskeverdet.

Med en mindre polarisert samtale kan vi få gjort noen reelle vurderinger av dagens abortlov og hvordan den må forbedres og oppdateres etter hvert som den teknologiske utviklingen gir helt andre premisser enn de vi hadde på 70-tallet. Jeg tror vi kunne funnet bedre løsninger dersom vi ikke gikk i skyttergravene, men forsøkte på en god dialog sammen. Det krever at vi har respekt for at det finnes ulike syn.

Gå til innlegget

Frp vrir seg unna

Publisert 7 måneder siden - 575 visninger

I lys av den sterke reaksjonen fra staten Israel og fra jødisk hold i Norge er det overraskende hvor stolt Frp og Kjønaas Kjos er over å være det eneste partiet som går inn for forbudet.

Debatten ødelegges, mener Kari Kjønaas Kjos (Vårt Land, 27. mai), når jeg tar opp konsekvensene av Frps vedtak og hvilke signal Frp sender med det. Jeg kan ikke tolke det annerledes enn at Frp har gått tom for argumenter.

Kjønnas Kjos prøver nå å vri seg unna debatten om de alvorlige konsekvensene ved å hevde at mange har ment at Frps vedtak er antisemittisk. For å bruke hennes egne ord: «Det tok ikke lang tid etter at Frp fattet vedtaket mot rituell omskjæring, før beskyldningene om antisemittisme kom.»

Signaler. Jeg har ikke vært blant disse – noe også Kjønaas Kjos bekrefter i sitt innlegg. Jeg mener det er alvorlig nok bare å se på konsekvensene og signalene vedtaket fra Frp sender.

For meg er det åpenbart at Kjønaas Kjos og Frp ikke har forstått, eller vil forstå, hvilken identitetsbærer rituell omskjæring er forjøder. Å forby rituell omskjæring av guttebarn, vil bety et forbud mot å praktisere jødedom i Norge. Omskjæringsritualet har vært en viktig del av den jødiske tro og verdisystem i tusenvis av år og har svært høy oppslutning både av troende og ikke-troende jøder. For de det gjelder er ritualet viktig for identitetsdannelse og tilhørighet, men det handler ikke minst om trosfrihet.

Frps forbudsvedtak ble derfor lagt merke til langt utover Norges grenser. Israelsk UD beklaget vedtaket og bekrefter at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, reagerer sterkt og sier at dette innebærer «å forby jødisk religiøs praksis» og at vedtaket ville bety slutten på organisert jødisk liv i Norge.

Overraskende. I lys av den sterke reaksjonen fra staten Israel og fra jødisk hold i Norge er det overraskende hvor stolt Frp og Kjønaas Kjos er over å være det eneste partiet som går inn for forbudet.

Saklig påpekning av konsekvensene synes dessverre ikke å ha ledet til ettertanke hos Frp. I stedet kjører de videre på sin forbudsagitasjon. I sosiale medier ser jeg med bekymring at en sentral jødisk tradisjon blir skjelt ut på verste vis. Offeret for dette blir i praksis den lille jødiske minoriteten i Norge, en minoritet som gjennom historien har lidd mer enn nok på grunn av fordomsfull diskriminering.

Frp vil ta i bruk det sterkeste virkemiddelet staten har – nemlig å kriminalisere denne trospraksisen og komme med straffetiltak. Frp angriper i praksis trosfriheten. Skulle et slikt forslag bli vedtatt i Norge, ville det plassere Norge i klasse med land vi slett ikke ønsker å bli sammenlignet med.

Gå til innlegget

Lesetips

Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
12 dager siden / 2503 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
20 dager siden / 3305 visninger
28 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7600 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8206 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 1 måned siden / 2459 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
rundt 1 måned siden / 3893 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 2 måneder siden / 590 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 2 måneder siden / 608 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
32 minutter siden / 198 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
rundt 1 time siden / 198 visninger
Eivind Haarseth Olsnes kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5618 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5618 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 8 timer siden / 4371 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 4371 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5618 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Problemet Jerusalem
rundt 9 timer siden / 131 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israel er en rasistisk apartheidstat. Nå venter mer konflikt og kriger
rundt 9 timer siden / 1771 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5618 visninger
Les flere