Knut Arild Hareide

Alder:
  RSS

Om Knut Arild

Partileder og stortingsrepresentant for KrF

Følgere

Smakløs abortfeiring

Publisert 16 dager siden - 395 visninger

Å markere abortloven ved å invitere til en abortfest er ikke å vise respekt overfor alle de kvinner som har tatt svært vanskelige, personlige valg.

Denne uka inviteres det til både «abortfest» og «Sørgetog for det ufødte liv» i Oslo. Fredag kommenterte jeg den såkalte «abortfesten» med å skrive at: Vi kan ha ulikt syn på abortloven, men at blant andre Kvinnefronten og Rødt velger å kalle markeringen av loven for en «abortfest», er temmelig smakløst. Jeg tenker det er viktig å ha respekt for at abort for mange er et dypt personlig og vanskelig valg. Å skulle feire abort som noe moro og festlig virker for meg dessuten som respektløst overfor kvinner som har tatt det valget og som ikke opplever det som bare lett.

Støtende. Det er etter mitt syn mulig å ha tydelige meninger om abortloven og om de etiske dilemmaene abort innebærer, og samtidig ha respekt for at det finnes andre syn. På den ene siden finnes det mennesker som blir støtt av «sørgetog» fordi de opplever at aktørene der ikke tar hensyn til kvinner som dør i farlige aborter. På den andre siden finnes det mennesker som opplever det respektløst og smakløst å feire abort. Det gjelder både de av oss som er mot dagens abortlov og de som er for den. Jeg synes det er rart at Kvinnefronten ikke ser at en «abortfest» kan støte på så mange måter, enten det handler om spontanaborter, vanskelige valg, egne erfaringer eller andres smerte.

Det er nok ikke så enkelt at vi i disse spørsmålene gjennom en god samtale kan komme fram til ett felles, omforent synspunkt. For noen av oss er det umulig å tenke på abort uten å tenke på det ufødte barnet. For andre ligger det dypt å tenke på abort som et spørsmål om kvinnens selvråderett over egen kropp og de potensielle farene ved illegale aborter. For den enkelte som står i valgsituasjonen kan det hende at ett perspektiv er viktigst i utgangspunktet, men andre hensyn blir avgjørende når en beslutning må tas.

Ny lov. KrF vil erstatte dagens abortlov med en lov som sikrer livsrett for ufødt liv og tydeliggjør fosterets egenverdi som menneske. Det betyr ikke at vi vil tilbake til det gamle nemndsystemet, men vi ønsker at en ny lov skal legge fosterets rett til liv til grunn, og at avgjørelser knyttet til liv og helse tas i dialog mellom pasient og lege. Samtidig som dette er KrFs primærstandpunkt, arbeider vi også subsidiært for endringer innenfor dagens lovgivning. Spesielt haster det med en gjennomgang av lovgivningen rundt senaborter. KrF vil også fortsette å kjempe for en ordentlig etisk vurdering av hvorvidt det er riktig av Norge å ha mest liberalt regelverk og praksis for tvillingabort. Dette er KrFs politikk som bygger på vår grunnleggende forståelse av menneskeverdet.

Med en mindre polarisert samtale kan vi få gjort noen reelle vurderinger av dagens abortlov og hvordan den må forbedres og oppdateres etter hvert som den teknologiske utviklingen gir helt andre premisser enn de vi hadde på 70-tallet. Jeg tror vi kunne funnet bedre løsninger dersom vi ikke gikk i skyttergravene, men forsøkte på en god dialog sammen. Det krever at vi har respekt for at det finnes ulike syn.

Gå til innlegget

Frp vrir seg unna

Publisert rundt 1 måned siden - 564 visninger

I lys av den sterke reaksjonen fra staten Israel og fra jødisk hold i Norge er det overraskende hvor stolt Frp og Kjønaas Kjos er over å være det eneste partiet som går inn for forbudet.

Debatten ødelegges, mener Kari Kjønaas Kjos (Vårt Land, 27. mai), når jeg tar opp konsekvensene av Frps vedtak og hvilke signal Frp sender med det. Jeg kan ikke tolke det annerledes enn at Frp har gått tom for argumenter.

Kjønnas Kjos prøver nå å vri seg unna debatten om de alvorlige konsekvensene ved å hevde at mange har ment at Frps vedtak er antisemittisk. For å bruke hennes egne ord: «Det tok ikke lang tid etter at Frp fattet vedtaket mot rituell omskjæring, før beskyldningene om antisemittisme kom.»

Signaler. Jeg har ikke vært blant disse – noe også Kjønaas Kjos bekrefter i sitt innlegg. Jeg mener det er alvorlig nok bare å se på konsekvensene og signalene vedtaket fra Frp sender.

For meg er det åpenbart at Kjønaas Kjos og Frp ikke har forstått, eller vil forstå, hvilken identitetsbærer rituell omskjæring er forjøder. Å forby rituell omskjæring av guttebarn, vil bety et forbud mot å praktisere jødedom i Norge. Omskjæringsritualet har vært en viktig del av den jødiske tro og verdisystem i tusenvis av år og har svært høy oppslutning både av troende og ikke-troende jøder. For de det gjelder er ritualet viktig for identitetsdannelse og tilhørighet, men det handler ikke minst om trosfrihet.

Frps forbudsvedtak ble derfor lagt merke til langt utover Norges grenser. Israelsk UD beklaget vedtaket og bekrefter at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, reagerer sterkt og sier at dette innebærer «å forby jødisk religiøs praksis» og at vedtaket ville bety slutten på organisert jødisk liv i Norge.

Overraskende. I lys av den sterke reaksjonen fra staten Israel og fra jødisk hold i Norge er det overraskende hvor stolt Frp og Kjønaas Kjos er over å være det eneste partiet som går inn for forbudet.

Saklig påpekning av konsekvensene synes dessverre ikke å ha ledet til ettertanke hos Frp. I stedet kjører de videre på sin forbudsagitasjon. I sosiale medier ser jeg med bekymring at en sentral jødisk tradisjon blir skjelt ut på verste vis. Offeret for dette blir i praksis den lille jødiske minoriteten i Norge, en minoritet som gjennom historien har lidd mer enn nok på grunn av fordomsfull diskriminering.

Frp vil ta i bruk det sterkeste virkemiddelet staten har – nemlig å kriminalisere denne trospraksisen og komme med straffetiltak. Frp angriper i praksis trosfriheten. Skulle et slikt forslag bli vedtatt i Norge, ville det plassere Norge i klasse med land vi slett ikke ønsker å bli sammenlignet med.

Gå til innlegget

Bomskudd fra LO og Frp

Publisert rundt 1 måned siden - 653 visninger

Fremskrittspartiets omskjæringsforbud og LOs krav om full Israel-boikott er to usedvanlig dårlige vedtak. Argumenta­sjonen er svak, resultatene vil bli ødeleggende og signalene disse to vedtakene sender ut er alvorlige.

Å forby rituell omskjæring av gutte­barn, vil bety et forbud mot å praktisere jødedom i Norge. Det er ikke akkurat en håndsrekning til en utsatt minoritet, og det er et svært uheldig signal fra et land som lenge holdt seg med en grunnlovsbestemmelse som forbød jøder innreise i riket.

LOs Israel-boikott innebærer på sin side en urimelig og negativ særbehandling av verdens eneste jødiske stat. Det er ikke noe konstruktivt bidrag til en frede­lig ­utvikling i Midtøsten. Det er heller ikke konsistent og rettferdig å boikotte Midtøstens eneste fungerende demokrati samtidig som man ser gjennom fingrene med en rekke av verdens brutale og undertrykkende regimer.

Omskjæringsforbud. Frps forbuds­vedtak ble lagt merke til langt utover Norges grenser, og ble karakterisert som «åpenlyst antisemittisk» av lederen for en av de største jødiske organisasjonene i Europa. Israelsk UD beklaget vedtaket og uttalte at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge. Lederen for det mosaiske trossamfunn i Norge uttalte at vedtaket ville bety slutten på organisert jødisk liv i Norge.

Kritikken virker i liten grad å ha ­ledet til ettertanke hos Frp og andre som støtter et forbud. Tvert imot har sosiale ­medier i ettertid flommet over av innlegg med sterkt fortegnede beskrivelser av omskjæring som en bestialsk skikk hinsides sakens realiteter. Det rammer utvilsomt den jødiske minoriteten hardt når frontene hardner, og ord som barbari og barnemishandling brukes om en sentral jødisk tradisjon.

Omskjæringsritualet, brit milah, har vært en viktig del av den jødiske tro og verdisystem i tusenvis av år, og har svært høy oppslutning både av troende og ikke-troende jøder. For de det gjelder er ritualet viktig for identitetsdannelse og tilhørighet, men det handler også om foreldrerett og trosfrihet. Når norske jøder uttaler at de opplever at Frps vedtak sender et signal om at jødisk identitet og jødiske verdier ikke lenger er like velkommen, så bør det være et alvorlig varsku.

Israels-boikott. LOs boikottvedtak er også alvorlig. Boikott er ytterst sjeldent en god måte å fremme fred, forståelse og gode politiske forhandlingsresultater. Det er vanskelig for verdenssamfunnet på den ene siden å boikotte, og på den andre siden å megle og være fødselshjelper for fredelige forhandlingsløsninger.

Israelere føler seg ofte isolert i det inter­nasjonale samfunn, og det er lite som taler for at det har bidratt positivt til freds­bestrebelsene i regionen. En total internasjonal akademisk, økonomisk og ­
kulturell boikott, slik LO tar til ordet for, ville ytterligere forsterket denne isolasjonen. Enda mer av noe som ikke virker, er sjelden riktig medisin. I tillegg kommer det at et norsk boikottvedtak ville satt Norge helt på sidelinjen og totalt uten innflytelse i alle prosesser for å finne en fredelig løsning på konflikten i Israel og de palestinske områdene.

Videre bør det være et minstekrav at boikottvåpenet brukes med en viss konsistens og rimelighet. Også her bommer LO. Listen med brutale og undertrykkend­e regimer og stater som har brutt med folke­retten både overfor naboland og egen ­befolkning kan gjøres lang. Likevel er det kun Midtøstens eneste demokrati­ som LO vil boikotte. Det er ikke anti­semittisme å være opprørt over eller uenig med ­israelsk politikk, men også LO bør spørre seg hvilk­e signal de sender ut ved stadig og ensidig utpeke verdens eneste jødiske stat som den store stygge ulven.

Signalene som sendes. Jeg innser at for de aller fleste som har engasjert seg for boikott eller et omskjæringsforbud, handler det om et oppriktig engasjement for rettferdighet og barnas beste. Når man vurderer konsekvensene blir det likevel totale bomskudd. Ikke minst er jeg ­bekymret for de signalene disse vedtakene sender til en utsatt minoritet i Norge og Europa.

Et samlet Storting gikk i 2015 inn for en handlingsplan mot jødehat, etter initi­ativ fra KrF. I planen som ble lagt fram i 2016 var det enighet om at lærere skal få bedre læringsressurser om antisemittisme,­ ­jødiske veivisere skal besøke skoler, forsk­ningen på antisemittisme og jødisk liv skal styrkes, holdningsundersøkelser skal gjennomføres jevnlig og alle politi­distrikter skal registrere antisemittisk hatkriminalitet. Planen inneholdt gode tiltak for å ruste, særlig den oppvoksende generasjon, til kamp mot antisemittismen. Handlingsplanen ble et viktig symbol på at jødehat og antisemittisme er noe et samlet Storting vil bekjempe.

Handlingsplanen var et viktig framskritt for bekjempelsen av antijødiske holdninger her i landet. I verste fall kan de siste ukers vedtak fra henholdsvis høyre­siden og venstresiden i norsk samfunnsliv innebære at ett skritt fram blir fulgt av to skritt tilbake.

Knut Arild Hareide

KrF-leder

Gå til innlegget

Bærebjelkene i KrF

Publisert rundt 2 måneder siden - 3862 visninger

KrFs verdigrunnlag er fortsatt sterkt og tydelig, selv om Vårt Land er bekymret for verdiprofilen.

Vi noterer oss at Vårt Land, med sjefredaktøren i spissen, er ­bekymret for KrFs manglende­ verdiprofil. Angivelig er vi ­utydelig når det gjelder verdier generelt, ­kristendommen spesielt.

I forrige uke kunne avisen avsløre at «en sentral kilde i Arbeiderpartiet» melder fra partiets bakrom at de er «spørrende til hva særinteressepartiet KrF egentlig kan tilføre Ap». Som sentral kilde i KrF kan jeg si med tydelighet at vi ikke bruker tid på å bekymre oss for hva vi kan tilføre andre partier, men heller bruker tid på hva vi kan gjøre for våre velgere og for samfunnet vårt.

Tre bærebjelker. KrFs politikk bygger på de tre sentrale bærebjelkene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Disse verdiene er for KrF forankret i den kristne kulturarven. Det betyr selvsagt ikke at den kristne troen er det eneste rammeverket for å argumentere for disse verdiene, men KrF mener det er viktig i vår tid at vi verdsetter de dype røttene som har vært helt avgjørende for norsk historie og samfunn – og som fortsatt er det. At evangelienes fortelling om ­Jesus har vist generasjoner i vårt land, og over hele verden, hva nestekjærlighet er i praksis, mener vi fortsatt at våre barn skal få høre om på skolen.

Vårt Land mener vi har en berøringsangst for å snakke om religion og at vi balanserer mellom retninger og visjoner, uten å forandre. Men sannheten er at vi jevnlig har tatt debatten om religionens plass i samfunnet.

Verdivakuum. For kort tid siden hadde vi en god diskusjon med SV og Humanetisk forbund om religion og livssyns plass i samfunnet i VG, Vårt Land og NRK. Ikke noe politisk parti var tydeligere enn KrF. Noen tar til orde for at vi må nøytralisere samfunnets forhold til sin egen kulturarv for å ivareta enkeltmenneskers rett til trosfrihet. Det tror vi er en kortslutning. Uten tydelige fellesverdier, for Norges del basert på vår kristne og humanistiske arv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og etablering av parallellsamfunn.

KrF går i dybden på viktige spørsmål om religionens og kristendommens plass i samfunnet. Vi går også i dybden av etiske utfordringer når det gjelder om teknologien får styre etikken, men det er ikke i disse spørsmålene vi har størst behov for å avklare partiets ståsted.

Uenighetsfellesskap. KrF viser med vår politikk tydelig retning, selv om vi innad i partiet har rom for ulike standpunkter. Det må det være rom for i et parti som har politiske skillelinjer på tvers av høyre/venstre skalaen. Akkurat som det ­norske samfunnet også er et uenighetsfellesskap der vi klarer å leve side om side med grunnleggende ulike oppfatninger i små og store spørsmål. Vi må tåle hverandre selv om vi er uenige.

Når VL etterlyser en klarere verdiprofil fra KrF, tar vi det som en positiv ­utfordring, samtidig som vi vil peke på at velferdssaker også er verdisaker. Familiepolitikk, klimapolitikk, helsepolitikk er verdisaker.

Det «kristelige» i KrFs politikk handler om verdigrunnlag, uten at noen kristne (eller andre, for den saks skyld) kan gjøre krav på å eie bestemte verdier. Det blir likevel tydeligere og tydeligere etter vår mening at dersom menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar er styrende verdier, leder disse til politiske prioriteringer som i aller høyeste grad gir KrF en skarp profil. Som å prioritere familiers behov, en annerledesdag i uken, trosfrihet også utover våre landegrenser, stanse sorteringspresset og vern av skaperverket.

Gjestfrihet og åpenhet. Det kristne menneskesynet lærer oss også noe helt grunnleggende om gjestfrihet og åpenhet for vår neste, inkludert den nesten som ikke ligner på meg selv. Derfor kan ikke et «kristelig» folkeparti som ønsker å basere sin politikk på kristne verdier bruke politikken til å ekskludere mennesker fra fellesskapet, basert på annerledeshet eller funksjonsdyktighet. I stedet vil vi bruke politikken til å inkludere alle slags mennesker i fellesskapet på lik linje. KrF er den viktigste politiske bremsen i toget på vei mot sorteringssamfunnet, noe som alle som har fulgt med på debattene rundt tvillingabort og NIPT-testen er klar over.

Disse og andre viktige saker vil vi fortsette å kjempe for, og inn i valgkampen vil vi også gjøre vårt beste for at det skal bli synlig for velgerne at KrF er et verdiparti for fremtiden.

Knut Arild Hareide

Partileder KrF

Gå til innlegget

Jeg skapte forvirring om «hen»

Publisert 5 måneder siden - 678 visninger

Det ble skapt forvirring om hva KrF mener om en tredje kjønnskategori. Og jeg var med på å skape den forvirringen – uten at det var min intensjon.

Det har aldri vært KrFs intensjon å innføre en tredje kjønns­kategori. Men vi har ikke hatt alle gode svar på hvordan vi ­møter mennesker med en uavklart kjønnsidentitet. Derfor ønsker vi en utredning for tiltak for denne gruppen.

Det ble skapt forvirring om hva KrF mener om en tredje kjønnskategori. Og jeg var med på å skape den forvirringen – uten at det var min intensjon.

KrF har aldri støttet Aps forslag om ­utreding med sikte på innføring av en tredje kjønnskategori, «hen». Men som et menneskeverd-parti, er KrF opptatt av å ivareta alle menneskers verdi og verdighet. Derfor må vi ta på alvor at det er noen som i dyp fortvilelse ikke føler seg hjemme i de etablerte kjønnskategoriene.

Grunnleggende

Å åpne opp for en ­utredning av deres situasjon og eventuelle politiske tiltak som kan være til hjelp, handler altså ikke om å åpne døren for en ny kjønnskategori, men om å åpne døren for menneskene dette gjelder.

KrF mener kjønnskategoriene mann og kvinne er grunnleggende for både familie og samfunn. KrF tror fortsatt at det er viktig å fastholde de to kjønnene som likeverdige og likestilte, men like fullt forskjellige.

Kristendemokratisk ideologi

Noen svarer på dette spørsmålet ved ene og alene å peke på skapelsesfortellingen i Bibelen hvor Gud skapte mann og kvinne. Skapelsesberetningen er et av mange ­uttrykk for den lange tradisjonen vi har for å forholde oss til to kjønn.

Men KrFs ideologi gjør at vi forholder oss til slike spørsmål langt bredere enn 
ut fra enkelte vers i Bibelen. Når vi utformer vår politikk er det ut fra de grunnverdiene Bibelen er bygget på – neste­kjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd.

To hovedgrunner

I spørsmål som handler om kjønnskategorier, eller når vi stemte i mot en lovendring om juridisk kjønnsskifte i fjor – vurderer vi saken ut fra de verdiene vi bygger vår politikk på. Våre argumenter mot juridisk kjønnsskifte i fjor baserte seg hovedsakelig på to hovedgrunner; 1) lovens manglende ivaretakelse av barns beste, og 2) KrF mener det er feil å redusere kjønn til en sosial eller språklig konstruksjon.

Hvordan kan vi forresten vite at tre kjønnskategorier er tilstrekkelig? Biologiens betydning for hvorvidt vi forstår oss selv som mann eller kvinne forsvinner ikke av en utredning – ei heller av en eventuell innføring av «hen».

Advarsel

Sverige har lansert kjønns­kategorien «hen» og debatten i vårt naboland har også handlet om kjønnsnøytral oppdragelse. Barnehagen Egalia i Stockholm bruker en kjønnsnøytral omtale av barna.

I motsetning til Sverige finnes det ingen barnehager som kjører en såkalt kjønnsnøytral modell i Norge. Det er jeg glad for, og vil advare mot. Jeg må si at jeg er skeptisk til begrepet kjønnsnøytral barne­oppdragelse, for kjønn er tross alt en ­vesentlig del av hvem vi er.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 13.02.2017

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Har vi tatt feil?
rundt 2 timer siden / 795 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Les flere