Knut Arild Hareide

Alder:
  RSS

Om Knut Arild

Partileder og stortingsrepresentant for KrF

Følgere

Jeg skapte forvirring om «hen»

Publisert rundt 1 måned siden - 626 visninger

Det ble skapt forvirring om hva KrF mener om en tredje kjønnskategori. Og jeg var med på å skape den forvirringen – uten at det var min intensjon.

Det har aldri vært KrFs intensjon å innføre en tredje kjønns­kategori. Men vi har ikke hatt alle gode svar på hvordan vi ­møter mennesker med en uavklart kjønnsidentitet. Derfor ønsker vi en utredning for tiltak for denne gruppen.

Det ble skapt forvirring om hva KrF mener om en tredje kjønnskategori. Og jeg var med på å skape den forvirringen – uten at det var min intensjon.

KrF har aldri støttet Aps forslag om ­utreding med sikte på innføring av en tredje kjønnskategori, «hen». Men som et menneskeverd-parti, er KrF opptatt av å ivareta alle menneskers verdi og verdighet. Derfor må vi ta på alvor at det er noen som i dyp fortvilelse ikke føler seg hjemme i de etablerte kjønnskategoriene.

Grunnleggende

Å åpne opp for en ­utredning av deres situasjon og eventuelle politiske tiltak som kan være til hjelp, handler altså ikke om å åpne døren for en ny kjønnskategori, men om å åpne døren for menneskene dette gjelder.

KrF mener kjønnskategoriene mann og kvinne er grunnleggende for både familie og samfunn. KrF tror fortsatt at det er viktig å fastholde de to kjønnene som likeverdige og likestilte, men like fullt forskjellige.

Kristendemokratisk ideologi

Noen svarer på dette spørsmålet ved ene og alene å peke på skapelsesfortellingen i Bibelen hvor Gud skapte mann og kvinne. Skapelsesberetningen er et av mange ­uttrykk for den lange tradisjonen vi har for å forholde oss til to kjønn.

Men KrFs ideologi gjør at vi forholder oss til slike spørsmål langt bredere enn 
ut fra enkelte vers i Bibelen. Når vi utformer vår politikk er det ut fra de grunnverdiene Bibelen er bygget på – neste­kjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd.

To hovedgrunner

I spørsmål som handler om kjønnskategorier, eller når vi stemte i mot en lovendring om juridisk kjønnsskifte i fjor – vurderer vi saken ut fra de verdiene vi bygger vår politikk på. Våre argumenter mot juridisk kjønnsskifte i fjor baserte seg hovedsakelig på to hovedgrunner; 1) lovens manglende ivaretakelse av barns beste, og 2) KrF mener det er feil å redusere kjønn til en sosial eller språklig konstruksjon.

Hvordan kan vi forresten vite at tre kjønnskategorier er tilstrekkelig? Biologiens betydning for hvorvidt vi forstår oss selv som mann eller kvinne forsvinner ikke av en utredning – ei heller av en eventuell innføring av «hen».

Advarsel

Sverige har lansert kjønns­kategorien «hen» og debatten i vårt naboland har også handlet om kjønnsnøytral oppdragelse. Barnehagen Egalia i Stockholm bruker en kjønnsnøytral omtale av barna.

I motsetning til Sverige finnes det ingen barnehager som kjører en såkalt kjønnsnøytral modell i Norge. Det er jeg glad for, og vil advare mot. Jeg må si at jeg er skeptisk til begrepet kjønnsnøytral barne­oppdragelse, for kjønn er tross alt en ­vesentlig del av hvem vi er.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 13.02.2017

Gå til innlegget

Sterkt kritisk til Trump-forslag

Publisert rundt 1 måned siden - 802 visninger

Det bør være et felles mål å få ned antall aborter gjennom en forebyggende politikk.

KrF støtter ikke Trumps forslag, som i verste fall kan bety store bistandskutt som vil ramme både arbeid mot HIV, prevensjon, bekjempelse av malaria, kampen mot utrygge og dødelige aborter. Ennå er det litt tidlig å si i hvilken grad dette faktisk vil skje, men KrF er sterkt kritisk til forslaget. 

Kvinners rettigheter

KrF har en helhetlig strategi for å bedre mor/barn/mødrehelse i fattige land. Det forebyggende arbeidet og ikke minst arbeidet for å styrke kvinners utdanning og kunnskap om familieplanlegging er svært viktig for å styrke kvinners stilling i samfunnet og deres rettigheter.

KrF har både i posisjon og opposisjon vært en aktiv pådriver for å bygge ut norsk bistand til mor/barn/mødrehelse. Et godt helsevesen kan forebygge at mange kvinner dør under svangerskap og at barn dør. I regjeringsposisjon, mens KrFs Hilde F. Johnson var bistandsminister, økte vi støtten til kvinnehelse. Det har vi også gjort siden.

Helserisiko

KrF har hatt en tydelig politikk på dette området gjennom årtier. Stortinget har behandlet egne meldinger både om kvinners rettigheter (2008) og global helse (2012) og i årlige budsjetter. KrF har da vist at vi er meget klar over den helserisiko sårbare kvinner i fattige land utsettes for.

Ved behandlingen av meldingen om kvinners rettigheter i 2008 understreket en enstemmig utenrikskomité, inklusive KrF, viktigheten av «helsetjenester knyttet til svangerskap og fødsel, tilgang til god prevensjon og lovlige og trygge aborter».

Pådriver


Det bør være et felles mål er å få ned antall aborter gjennom en forebyggende politikk. Vi kan bidra til å bygge helsevesenet, gi jenter utdanning og kunnskap om familieplanlegging og de rettigheter de har, gi tilgang til god prevensjon, og også bekjempe overgrep mot kvinner, ikke minst i konfliktområder, og holdninger som leder til misbruk av kvinner og barneekteskap. KrF har derfor vært en pådriver på dette området.

Redder liv

Internasjonal bistand har bidratt til å bygge ut helsevesenet i fattige utviklingsland. Det redder liv. Kunnskap om og tilgang til prevensjon begrenser antall aborter. En bedre helsetjeneste sikrer at når abortinngrep skjer, skjer det under trygge forhold.

Utformingen av abortlovgivningen varierer. De nærmere kriterier i abortlovgivningen bestemmer hvert land selv. Utenlandske bistandsorganisasjoner bør opptre klokt og ikke framprovosere reaksjoner som kan gi tilbakeslag i arbeidet for kvinners utdanning, helse og ansvarlig familieplanlegging.

Støtter FN

Utenlandske bistandsorganisasjoner bør heller ikke drive abortvirksomhet i strid med loven i mottakerlandet. Det kan skape problemer også for annet viktig arbeid de gjør for familieplanlegging og reproduktive helse. FN har her fulgt en klok linje som KrF støtter.

En annen praksis som KrF har satt kritisk søkelys på, er selektiv abort som praktiseres i enkelte land i Asia, der jentebarn aborteres. Slik diskriminering har ført til at millioner av jenter er blitt abortert og et underskudd av jenter i befolkningen.

Uheldig

KrF har bidratt til at Stortinget har sluttet seg til at «i kampen mot diskriminering og for menneskeverd og likeverd er kjønnsdiskriminerende abortpraksis et stort problem». Vi må evne å se flere aspekter i denne debatten.

 USA er en viktig partner i internasjonalt bistandssamarbeid. Det vil være uheldig om Trumps linje betyr store bistandskutt. Det kan forsinke arbeidet for å bringe flere ut av ekstrem fattigdom.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 09.02.2017

Gå til innlegget

Rektorene på Voss abdiserer for Human-Etisk Forbund

Publisert 4 måneder siden - 1104 visninger

Det er historieløst å si nei til skolegudstjenester, slik rektorene på Voss gjør.

Rektorene i Voss sier i et brev til kirken at de dropper julegudstjenesten fra i år. Det får meg til å tenke på hva vossingen Jon Lilletun ville tenkt om sin kjære hjembygd idag.

Jeg tror Jon Lilletun ville vært enig med meg, at i møte med det nye Norge – er det ingen grunn for å legge bort vår flotte arv og historie. Det blir en misforstått nøytralitet som gjør at vi visker bort våre røtter. Dette handler om skolens overordnede oppdrag som kultur- og tradisjonsformidler. Det er godt forbundet til skolens formålsparagraf, som sier at kristen og humanistisk arv skal formidles!

Vår preses Helga Byfuglien har sagt det godt: “Under en gudstjeneste får barna oppleve å være til stede i et rom som ikke er et museum, men et levende rom hvor mennesker kommer sammen og synger, hører bibelfortellinger og mottar velsignelsen. Vi opplever at også foreldre til barn som ikke tilhører Kirken, ønsker at de skal få oppleve en julegudstjeneste”. Godt sagt!

Jeg forstår at transportkostnader er et tema – men at elevene skal komme til kirken på et annet tidspunkt. Er det spesielt dyrt å transportere elevene på Voss i juletida? Nei – dette er dessverre en verdikamp. Og jeg registerere at rektorene abdiserer for Human-Etisk Forbund.

• Les Jens Brun-Pedersens svar: Nok løgnaktigheter nå, Hareide

Gå til innlegget

En human-etisk utopi

Publisert 5 måneder siden - 427 visninger

Det er en human-etisk utopi å tro at staten kan være helt livssynsnøytral. At den skal likebehandle religion og livssyn i størst mulig grad, bør det derimot være enighet om.

I onsdagens Vårt Land skriver Bente Sandvig og Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk forbund et innlegg mot min kronikk fra tidligere i uken. Jeg kritiserte blant annet SV og Human-Etisk Forbund for å lide av en berøringsangst mot religion. Dette står jeg fast på etter å ha lest Sandvig og Brun-Pedersens innlegg, der de tar til orde for et kunstig og ekstremt skille mellom staten og samfunnet for øvrig.

• Les mitt første innlegg: Religiøs berøringsangst

• Les Jens Brun-Pedersen og Bente Sandvigs første svar: En tredje vei

• Les Jens Brun-Pedersen og Bente Sandvigs svar til dette mitt andre innlegg: Ingen utopi, Hareide

De skriver at en sekulær stat bør være rammen rundt et pluralistisk samfunn. Hvis man her mener at staten skal likebehandle religioner og livssyn som er en del av samfunnet, er jeg helt enig. Problemet oppstår i det man krever at staten i tillegg til å likebehandle alle religioner og livssyn, også skal være såkalt livssynsnøytral eller verdinøytral. Da er jeg ikke lenger enig.

Utopi. Sandvig og Brun-Pedersen vil at staten skal overta alle oppgavene kirken i dag utfører som «seremonimester ved sorg og store begivenheter i nasjonens og lokalsamfunnets liv, og ikke forvente at vi alle skal måtte være gjester på ­arrangementer i Den norske kirkes regi». Jeg tror dette er en human-etisk utopi.

Grunnen er enkel: Alle har et livssyn med et tilhørende sett av verdier. Ingen verdier er altså nøytrale, og ingen verdier er fullstendig løsrevet fra livssyn. Dersom man mener at staten skal være livssynsnøytral, vil man da måtte mene at den ikke skal favorisere eller gi uttrykk for verdier knyttet til et bestemt livssyn. Jeg tror ikke dette er mulig.

Når Human-Etisk Forbund sier at staten skal være religionsnøytral, kommer hensikten deres klarere til syne De vil fjerne tilknytningen staten har til folkekirken og kristendommen, men staten vil frem­deles måtte basere seg på verdier fra visse livssyn. De vil bare at disse livssynene i stedet for kristendommen tilfeldigvis skal være ikke-religiøse livssyn som ateisme og humanisme. Staten blir ikke nøytral av den grunn.

Spesiell. Hvis vi husker tiden etter 22. juli, er det lett å se at folkekirken har en spesiell betydning. At denne kirken har en plass i grunnloven, i statsbudsjettet og i skolen – er ikke uten grunn. Det var ikke KrF alene som bestemte at Den norske kirke skal være Norges folkekirke. 165 av Stortingets 169 representanter stemte for dette så sent som i 2012.

Vi kan ikke late som om at alle religioner og livssyn i Norge spiller den samme rollen i samfunnet, for realiteten er at kristendommen spiller en vesentlig viktigere og større rolle enn de fleste andre livssyn. Den favner 73 prosent av befolkningen og er den institusjonen i Norge som samler flest mennesker på frivillig basis i løpet av et år.

I motsetning til Human-Etisk Forbund tror jeg at staten utmerket kan likestille og likebehandle religionene og trossamfunnene, til tross for sin tilknytning til folkekirken. Alle skal sikres full rett til å delta på og tilhøre sine respektive livssynsmessige forsamlinger og organisasjoner. Alle skal sikres full rett til å vise eller snakke om hva de tror på i det offentlige rom. Alle skal ha full rett til å reservere seg mot å delta på livssynsmessige aktiviteter som går mot deres overbevisning, for eksempel skolegudstjenester. Alle tros- og livssynssamfunn skal i størst mulig grad sikres økonomisk og juridisk frihet til å drive sine aktiviteter. Jeg tror alt dette er fullt mulig innenfor dagens norske stat.

Kunstig. I et lite land som vårt vil det på mange områder være overlappende ­interesser mellom staten og samfunnet. Jeg tror verken folk eller politikere vil ønske­ et slikt kunstig skille som Human-Etisk Forbund tar til orde for. Mange av oss ser det som en egenverdi at staten, Grunnloven, lovgivningen og offentlige institusjoner har og gir preferanser til blant annet folkekirken.

Man kan være tydelig på røttene sine, samtidig som man likebehandler alle med respekt og verdighet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15.10.2016

Gå til innlegget

Religiøs berøringsangst

Publisert 5 måneder siden - 409 visninger

SV og Human-Etisk Forbund har berøringsangst for alt som lukter tro og religion. Det er på tide at vi tar et oppgjør med denne angsten.

Norge skal være et livssynsåpent samfunn. Ingen skal være nødt til å gjemme bort viktige deler av sin religiøse eller livssynsmessige identitet med en gang de trer inn i det offentlige rom. Det gjelder korset til den mannlige bussjåføren og hijaben til den kvinnelige studenten. Det gjelder skolegudstjenester. Det gjelder radioandakten i NRK og det gjelder Fedrelandssalmen før fylkestingsmøtene i Sogn og Fjordane. Ved jevne mellomrom hører vi forslag fra SV, Human-Etisk Forbund, AUF og andre om å fjerne disse elementene, med begrunnelse i at samfunnet og staten bør være «livssynsnøytral».

Som samfunn skal vi anerkjenne at vi er hele mennesker, både når vi er hjemme, på skolen eller på jobb. Ingen av oss kan trykke på bryteren for å «slå av» livssynet vårt når det måtte passe­. Derfor var det for eksempel en alvorlig feil av SV i Oslo-byrådet­ når de i fjor foreslo å legge­ ned tjenesten med sykehjemsprester. I stedet for å gjøre sykehjemmene religionsnøytrale­, bør sykehjemsprestetjenesten­ styrkes og utvides til å gjelde også andre livssyn.

Ekstreme. De ekstreme sekularistene i spesielt SV og Human-Etisk Forbund hevder at det går an å lage et religions- og livssynsnøytralt offentlig rom. Jeg tror det er en utopi. Ingen livssyn er nøytrale. Når SV tar til orde for at religion skal være en tilbaketrukket del av samfunnet, er det blant annet fordi de vil gi ikke-religiøse livssyn forrang for visse religiøse livssyn. SVs trosbekjennelse er ingen nøytralitet, det er et verdivalg.

Jeg vil sitere Hadia Tajik: «Når jeg forteller folk at jeg er muslim, får jeg gjerne til svar: Det er helt greit at folk er religiøse, bare de ikke dytter religionen på meg.» I slike tilfeller pleier hun å svare: «Det er helt greit at folk er sekulære, bare de ikke dytter sekulariteten på meg.»

• Les Jens Brun-Pedersen og Bente Sandvigs svar til Knut Arild Hareide: En tredje vei

Feil. Noen ser på religion og tro som noe truende, skummelt og farlig. Som om det store fellesskapet vårt er så skjørt at noen få bønnerop eller noen kristne skolelagselever er det som skal velte det over ende. Noen krever at vi nordmenn skal sverge troskap til staten fremfor vår religiøse identitet.

Jeg mener det blir feil å gi inntrykk av at alle er så hjertens enige om alt her i landet. Norske verdier, hva er egentlig det hvis vi graver litt i det? Du får ulike svar alt etter hvem du spør. Derfor er det viktig at vi ikke krever­ troskap mot et klamt og konformt­ verdifellesskap som kalles «det norske». Nordmenn har ulike verdier og forskjellig tro. Det som forener oss, er at vi er nordmenn, at vi bor i dette landet og at vi kjemper om hvilken retning samfunnet skal ta. Derfor bør vi hegne om et sunt, sterkt og godt uenighetsfellesskap, der vi på tvers av verdier, interesser og motsetninger kan bryne oss på hverandre. Dette bør også gjelde på livssyns-
området.

Så skal vi ikke underslå at vi som samfunn selvsagt har noen fellesverdier, men hvis vi plukker bort viktige deler av den kristne kulturarven – slik en del politiske­ stemmer tar til orde for – står vi ikke igjen med særlig mye. Når Bård Vegar Solhjell i SV tar til orde for å gjøre staten religionsnøytral, er det både historieløst, kunnskapsløst og feil, fordi de da ikke er villige til å anerkjenne den kristne kulturarvens særstilling i det norske samfunnet.

Fallitt. I Frankrike har vi sett hvordan den ekstreme sekulære politikken har spilt fallitt. Mange av dem som her hjemme peker på «faren fra islam», peker til Frankrikes modell. Dette gjelder­ blant andre Solhjell. I Frankrike tvinges nå politifolk til å kle av voksne kvinner på stranden, for å sikre at de er kledd «riktig». Med sin ekstremt sekulære og konfronterende linje har ikke Frankrike klart å sikre lojalitet til sin religions- og livssynspolitikk. Tvert imot skaper den polarisering, avstand og forakt.

Jeg vil sitere Hilde Sandvik­, redaktør­ for Broen.xyz, som skrev i 2013 at «det er dei kulturelle­ elitane og media, vi som har tilrana oss definisjonsmakta og styrer den offentlege samtalen i dag, som oppfører oss som om religion er eit tabu. Norden er eit bittelite sekulært hjørne i ei stor religiøs verd». Denne analysen er fremdeles 
aktuell.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.10.2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 113 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Reprise om jøders peniser
rundt 8 timer siden / 2331 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 8 timer siden / 113 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Les flere