Kjetil Kringlebotten

Alder: 36
  RSS

Om Kjetil

Sokneprest i Kvinnherad med ein kjærleik for både tru og tanke.
Bloggar på http://katolikken.wordpress.com/

Følgere

Publisert over 2 år siden

Eg kan ikkje sjå at Steenhoff har nemnt legningen med eit ord. Det han har kritisert er at ein tilsett ein ikkje-katolikk i den nemnte stillinga. Her i Dnk krev vi medlemskap i kyrkja for å ha liknande stillingar, og det burde vore sjølvsagt også i Den katolske kyrkja. Elles lurer eg på kor du har dine 25% frå. Ifylgje Wikipedia ser vi at i USA, som nok er samanliknbart med Norge, ligg talet på vaksne som identifiserer seg som homofile, lesbiske eller bifile ein plass mellom 2,3-3,8%, og talet på folk som har "engaged in same-sex sexual behavior" (som ikkje er nærare bestemt) ligg opp til 8,2%.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden

“Så hva er da grunnen til at dere ikke gjør det frivillig? Kan du si på vegne av alle som tvinger dette på skolebarn at de ikke er redde for hva som skjer dersom det ikke er fritt valg, men bruk av skolen for å presse?”

Eg veit ikkje kvifor du spør meg. Vi gjer det heilt frivillig. Om skulane tvinger borna til gudsteneste for du ta det opp med dei. Som du ser oppfor har vi ein av skulegudstenestene våre på kveldstid. Den er totalt frivillig, og skulen arrangerer parallelle tiltak for dei elevane som ikkje kjem. Likevel kjem det over 200 stykk, heilt frivillig. I nokre tilfelle har det vore omvendt; at dei parallelle tiltaka har vore meir populære. Eg kan ikkje erindre at nokon har skulda dei som arrangerer desse for tvang.

“Noen sier det jo rett ut at kristendommen forvinner når en gjør det til frivllig valg.”

Det kan godt vere, har du nokon konkrete dømer å vise til (spesielt folk som faktisk er i kyrkja)? Ord som ‘mange,’ ‘nokre,’ etc. seier eigentleg ikkje så mykje.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden
Nå korser vi oss og går til nattverd som aldri før. Sansene tas mer i bruk, med bønnevandring, håndspåleggelse og lystenning.
Et paradigmeskifte som kan opp­leves som en kollisjon med det protestantiske trosuniverset. Men kanskje er det heller tegn på et behov for å legge av seg den individuelle byrden «troen alene» har lagt på oss.

Dette kan nok opplevast som ein kollisjon med det 'protestantiske' (som har blitt eit heilt intetsigande uttrykk), men det er heilt i tråd med klassisk lutherdom. Knut Alfsvåg poengterer at den lutherske, inkarnasjonsforankra, røyndomsforståinga umogeleggjer eit skarpt skilje mellom lære og liv, spesielt mellom lære og liturgi, og at det i stor grad er praksisen, spesielt liturgien, som er viktigast:

At måten troen formidles og manifesteres på er en del av dens innhold, betyr at for en luthersk spiritualitet er liturgien viktigere enn læren. Det betyr ikke at læremessig pluralisme er uproblematisk så lenge liturgien bevares intakt, men det betyr at læremessig refleksjon for å være livsnær og relevant må være forankret i den levende menighets bønn og bekjennelse. … Dette forhold kan ikke snus; dogmatikk er primært den bedende menighets refleksjon over og kritiske drøftelse av sin tro og dens forutsetninger og konsekvenser. Den teoretiske teologis praksisforankring kan derfor ikke oppløses uten at trosforståelsen blir en annen.

Kjelde: Knut Alfsvåg, «Luthersk spiritualitet: Om lære og liv i den éne, kristne kirke» (Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke 40:1, 2013):51 (42-56, lenke). Les også Ådne Njå, «Messen som Guds nåde og Kirkens takksigelse: En refleksjon over Luthers messeforordninger med et drøftende sideblikk på liturgi- og trosopplæringsreformen i Den norske kirke» (s.185-202) og Bård Norheim, ««Mer enn noe annet ungdommen det her gjelder»: Plan for trusopplæring og utviklinga av ein konfesjonell identitet for ungdom» (s.203-216, spes s.213-214), begge i «Hva betyr det?» Luthers katekisme i trosopplæringen, red. Knut Alfsvåg & Joar Haga (Oslo: IKO, Prismet bok 2013), samt Niels Henrik Gregersen, «Dogmatik som samtidsteologi» (Dansk Teologisk Tidsskrift 71, 2008): 290-310.

Alfsvåg påpeiker vidare at «mye moderne protestantisk teologi» har «prioritert den akademiske og kulturelle forankring på bekostning av den liturgiske, og det gir ingen slitesterk teologi.» Han er ikkje ute etter ei relativisering (som i deler av vekkingane, karismatikken og den einsidige kyrkjeveksttenkinga) eller ei absoluttering (som i fundamentalismen og kreasjonismen), då begge er «uttrykk for modernitetens ånd/materie-dualisme og rasjonalisme,» men ein inkarnasjonsforankra spiritualitet som «har funnet sitt feste i troens overleverte formspråk og søker gjennom kritisk refleksjon å bearbeide dette slik at det kan manifesteres og formidles i nye kontekster og til nye generasjoner. Men den oppløser ikke sin forankring i bønn, bekjennelse og lovprisning som troens grunnspråk» (s.51, jf. n.23). Vi overleverer, traderer, trua, men dette skjer primært gjennom (gjennomtenkt og intendert) praksis, og spesielt gjennom gudstenesta. Skiljet mellom form og innhald er eit kunstig skilje, og i stor grad eit moderne skilje. Eg vil anbefale å lese ei bok om dette, av Andrew Davidson & Alison Milbank, For the Parish: A Critique of Fresh Expressions (London: SCM Press 2010), spes. fyrste kapittel.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden
Marianne Solli – gå til den siterte teksten.
Hvilke fordommer er det du mener kommentator 7 legger til grunn? Jeg klarer ikke å se noen. Og hva bør egentlig dette spørsmålet bestå i?

Eg såg ikkje denne før no.

Bjørn Abrahamsen skreiv: "Dog er nok kirken livredde for hva en slik reel valgfrihet ville gjøre med besøkstallet !!" Dette er altså basert på tanken om at vi i Dnk (eller andre kyrkjer) er 'livredde' for å gje skuleborn 'reel valgfridom.' Men hadde han spurt oss hadde han oppdaga at ein slik redsel er ikkje-eksisterande. Vi har absolutt ingen problem med å gjere dette frivillig. Dermed er det hans eigne fordommar som ligg til grunnlag for innlegget.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden

Jeg tror heller at nåden er en fortsettelse av modernismen, men i en annen form, eksempel Joh.10.10: Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. 

Eller 1.Kor.3.6-7: Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst.

Eg slit med å forstå kva dette har å gjere med modernismen som ideologisk storleik.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere