Frode Klettum

Alder: 59
  RSS

Om Frode

Hobbyjurist. Representerer min mor overfor FNs kvinnekomité (CEDAW) i hennes krav på enkepensjon i Statens pensjonskasse.

Følgere

Myndighetene legger feilaktig til grunn at innvandrernes norskfødte barn er tilnærmet fullt integrert i arbeidslivet. En kraftig økning av norskfødte barn over 30 år fra ikke-vestlige land øker sysselsettingsgapet til nordmenn med norsk opprinnelse.

Underspilling og tåkelegging

Statsminister Erna Solberg sa på TV2 «Underhuset» den 20.3.16 at det er «nesten like høy yrkesaktivitet blant andregenerasjon av de som er kommet til Norge som det er blant norsk ungdom. Dette viser at integreringspolitikken funker». I Regjeringens integreringsmelding (s.10) står det: «Norskfødte med innvandrer foreldre har imidlertid samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen for øvrig [uthevet her]». I samme stortingsmelding sammenlignes sysselsettingsprosentene mellom innvandrerne og hele befolkningen (s. 51).

Seniorforsker i Statistiske sentralbyrå Lars Østby skrev artikkelen Bedre integrert enn mor og far, som ble utarbeidet som underlagsmaterialet til integreringsmeldingen, jf Aftenposten 9.5.16. Han brukte andregenerasjonsinnvandrere i alderen 25-29 år for å illustrere den store sysselsettingsdifferansen det er mellom dem og innvandrerforeldrene, for deretter å fremheve det korte sysselsettingsgapet opp til hele befolkningen. Å bruke hele befolkningen som en målestokk på hvor godt integreringen fungerer er uholdbart fordi innvandrerne og deres barn utgjør en uønsket variabel og inngår i den gruppen som disse barna sammenlignes med. I graf 5 og Youtube-video II vises hvorfor det er uholdbart og misvisende å bruke hele befolkningen som mal og ikke det korrekte, nordmenn med norsk opprinnelse.

Aldersjustering av sysselsettingen
Ingen av våre nærmeste naboland aldersjusterer sysselsettingen. Men i Sverige synes de å bruke et smalere aldersintervall, som 25-64 år. Da reduseres behovet for å aldersjustere. Danmark indeksberegner sysselsettingen, noe som i praksis gir omtrent det samme resultatet som om man aldersjusterer, se grafene 1-4 (s. 1-54) og min forklaringen i Youtube-video del I. Statistisk sentralbyrå i Norge anvender vanligvis aldersspennet 15-74 år, noe som øker behovet for å aldersjustere sysselsettingen, jf Sysselsetting innvandrere 15-74 år.

Når man aldersjusterer sysselsettingen for innvandrere betyr dette i praksis at sysselsettingsprosenten nedjusteres. Grunnen til at sysselsettingsprosenten faller, er at innvandrerne utgjør en forholdsvis større andel av befolkningen i den mest arbeidsintensive alderen, 30-45 år. Dersom man fordeler de sysselsatte innvandrerne forholdsvis likt i prosent på hver av de syv aldersgruppene på tilsvarende måte som for etnisk norske, vil sysselsettingen samlet bli redusert. Dette skyldes at på hvert enkelt årstrinn eller årskategori er innvandrernes sysselsettingsprosent lavere enn for etnisk norske i de aller fleste tilfellene.

For andregenerasjonsinnvandrere får aldersjusteringen motsatt effekt. Dette skyldes at 65 % av de 35000 bosatte andregenerasjonsinnvandrerne fra Asia, Afrika og Latin-Amerika er i alderen 15-24 år, i en alder der mange er under utdannelse. Men selv etter aldersjusteringen vil sysselsettingen for hele aldersgruppen norskfødte med etnisk opprinnelse fra den tredje verden i alderen 15-54 år, være 15 % lavere enn for etnisk norske. Dette er en betydelig lavere sysselsetting og kan verken karakteriseres som «samme» eller «nesten samme» tilknytning til arbeidslivet som for etniske nordmenn.

Er opprettholdelsen av en perfekt fasade viktigere enn å løse integreringsproblemet?
For meg virker det som myndighetene er mer opptatt av å bruke fine ord og vage formuleringer for å holde fast ved forestillingen om at integreringen av andregenerasjonsinnvandrere i det norske arbeidslivet er nesten perfekt. På den måten ser det ut som endel politikere ønsker å skape et inntrykk av at Norge er annerledeslandet som har løst integreringsproblemet allerede i løpet av én generasjon. Sannheten er at Norge har lykkes litt bedre enn Sverige og Danmark med sysselsettingen av innvandrerne og deres norskfødte etterkommere, men ikke på langt nær så godt som styresmaktene gir uttrykk for.

Man stopper ikke stigmatisering og rasisme ved å skjule sannheten
Sysselsettingstall for andregenerasjonsinnvandrere er vanskelig tilgjengelig for aldersgruppen 40-54 år. Fram til og med 2005 ligger historisk statistikk for sysselsetting til andregenerasjonsinnvandrere fra den tredje verden ute på SSBs nettsider med aldersinndelingen 40-54 år og 55-74 år. Sysselsettingstallene var/er meget sterke for de eldste alderskategoriene. Det samme kan ikke sies om de andregenerasjonsinnvandrere som i dag fyller 40 år og faller inn i 40-54 års kategorien.
Hvorfor er enkelte politikere og deres lojale løpegutter så forsiktige med å formidle statistikk som kan kaste et negativt lys over yrkesaktiviteten til norskfødte barn av innvandrerforeldre fra den tredje verden. Dersom myndighetene greier å skjule at mange individer i denne gruppen har problemer med å bli integrert i arbeidslivet, så gjør de i realiteten disse menneskene en bjørnetjeneste. En mulig konsekvens av denne undermineringen av sannheten, er at nødvendig støtte, hjelp og tiltak under skole, utdannelse og i arbeidslivet til innvandrerne og deres barn kan bli utilstrekkelige fordi man ikke tør å ta tak i problemene og bringe dem fram i lyset.

Avslutning
Statistikken viser atandregenerasjonsinnvandreres sysselsetting er 15 % svakere enn for befolkningen uten innvandrerbakgrunn, noe som må anses som en betydelig underbesjeftigelse, og kan ikke karakteriseres som den "samme" eller "nesten" den samme som for norsk ungdom. I den grad publisering av offentlig statistikk kan få økonomiske, kulturelle eller sosiale samfunnsmessige virkninger, bør denne informasjonen nå ut til hele befolkningen, enten den virker favoriserende eller disfavoriserende for enkelte innvandrergrupper. Bekjempelse av rasisme må skje på andre måter enn ved å underspille sysselsettingsstatistikker som ikke viser at andregenerasjonsungdom er like aktive i arbeidslivet som etnisk norske sysselsatte.

Dette innlegget ble først publisert på Debatt1.no den 3.9.2016.


Gå til innlegget

Sysselsettingsprosenten for ikke-vestlige andregenerasjonsinnvandrere utvikler seg negativt. Man kan ikke lukke øynene for sysselsettingsstatistikken for å opprettholde egne illusjoner om at disse barna er tilnærmet perfekt integrert i arbeidslivet.

SSB-forskerne Holmøy og Strøm skrev i Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring (SSB Rapporter 15/2012) i abstrakt side 6: «Dersom den ekstra innvandringen er forbigående i stedet for permanent, modifiseres forskjellene mellom de langsiktige effektene av økt innvandring fra ulike landgrupper. Det skyldes at innvandrernes etterkommere gradvis vil øke sin andel av det befolkningstilskuddet som genereres av økt innvandring, og forutsetningen om at alle etterkommerne har samme atferd som ikke innvandrerne [uthevet av meg]».

De visjonære
Tidligere statsråd (H) Kristin Clemet skrev på sin blogg Innvandring og integrering – en kommentar til Jon Hustad 4.6.12: «Det SSB har regnet på, er hvor lønnsomme arbeidsinnvandrernes barn og barnebarn blir for offentlige kasser, dersom arbeidsinnvandrerne blir i Norge. SSB legger til grunn at etterkommerne blir «perfekt» integrert og derfor blir akkurat som oss innfødte [uthevet her]».

Clemet kan for så vidt finne støtte for sin tolkning i sammendraget, men ikke i utredningen på side 10, sitat: «Virkningene per ekstra innbygger av en gitt engangsinnvandring fra ulike landgrupper konvergerer imidlertid etter hvert som det går mange tiår. Årsaken er at befolkningstilskuddet i økende grad vil bestå av etterkommere som per forutsetning har den samme økonomiske atferd som ikke-innvandrerne, når man kontrollerer for kjønn og alder. Denne diskutable forutsetningen om etterkommernes atferd gjelder i alle beregningene av endringer i innvandringen [uthevet av meg]».

I Dagsnytt 18 NRK 17.11.14 mente Clemet at integreringen går «ganske bra».

Sigrun Aasland fra tenketanken Agenda sa på NRK 1 Verdens rikeste land på TV (25.5.2016) min. 15.40: «Vi kan si mye om hvem som kommer inn til landet og hvor raskt vi klarer å få dem i jobb og inn i samfunnet. Men andregenerasjonsinnvandrere i Norge gjør det veldig veldig bra. Det tenker jeg sier noe om samfunnsmodellen vår».

Statistikkens objektive fakta
Holmøy og Strøm tar til ordet for at andregenerasjonsinnvandreres sysselsetting må kontrolleres for kjønn og alder. Problemet er at ingen av SSBs offisielt publiserte sysselsettingstall er aldersjusterte. Resultatet er at sysselsettingsprosentene for hele gruppen av de norskfødte barna av to utenlandske foreldre i alderen 15-54 år blir altfor lave, se andre og tredje søylesett, under. Forklaringen er at så mange som 63 % av de bosatte barna befinner seg i aldersgruppen 15-24 år, hvorav mange er i en utdannelsessituasjon og har derfor lav sysselsettingen. Til sammenligning er andelen av bosatte med norsk opprinnelse bare 18 %. Etter at norskfødte sysselsatte barn av innvandrerforeldre fra Asia, Afrika og Asia (omtales her som «den tredje verden») fordeles aldersmessig likt som i majoritetsbefolkningen (etniske nordmenn + andregenerasjonsinnvandrere), vil likevel sysselsettingsprosenten være 14,5 % lavere, se stiplet linje på første søylesett, over. Holdes de norskfødte innvandrerbarna utenfor, økes forskjellen til 14,7 %

Det aldersjusterte søylediagrammet for de norskfødte barna med vestlige innvandrere inkl. Øst-Europa, viser at sysselsettingen er 7,2 % svakere enn i majoritetsbefolkningen. De bosatte andregenerasjonsbarna fra den tredje verden i alderen 15-39 år utgjør 83 % av alle etterkommerne, mens de vestlige andregenerasjonsbarna, 40-74 år, utgjør 88 %. Sysselsettingen blant de vestlige andregenerasjonsbarna, 40-54 år, er 81 %, og sysselsettingen blant de 413 bosatte norskfødte barna i samme aldersklasse med foreldre fra den tredje verden er bare 72,6 % (aldersjustert 71,4 %). Mens de vestlige barna i samme årsgruppe ligger 4,4 % under majoritetsbefolkningens sysselsetting, kommer de ikke-vestlige helt ned i  -14,3 % (aldersjustert -15,7 %).

En populasjon på 413 bosatte er relativt liten, men den gir likevel klar statistiske signifikans med en kritisk verdi 0,025: 1,96*kvadratroten av [0,714(1-0,714)/413] = 0,04358.
Konfidensintervallet ved 95 % blir da [0,714+0,04358= 0,7576], og [0,714-0,0435= 0,6704]. Følgelig er det 97,5 % sannsynlighet for at sysselsettingen vil være på 75,8 % eller lavere, dvs. minst 10,6 % lavere sammenlignet med majoritetsbefolkningens på 84,7 %.

SSBs sysselsettingstall for 4. kv. 2015, publisert 8.6.2016, viser bare en samlet sysselsettingsprosent for de eldste alderskategoriene mellom 40 og 74 år. Disse tallene legger ikke grunnlag for å lage noen nøyaktig prognose over utviklingen. Min spesialbestilte sysselsettingsstatistikk for 2015 baserer seg ikke på de offentlig publiserte, men på såkalte «mikrodata» med spesifikasjoner for aldersgruppene 40-54, 55-66 og 67-74 år. Mikrodataene er svært viktige og burde ha vært tilgjengelig på nettet, slik de var/er for 4. kv. 2001.

Avslutning
Det vil være synd om man i årene framover skyver integreringsproblemene under teppet. Etter hvert som en voksende andel av de bosatte norskfødte innvandrerbarna med ikke-vestlig opprinnelse kommer inn i den mest yrkesaktive perioden, 30-54 år, vil problemene uungåelig komme til overflaten. Det beste er å ta tak i problemene i dag.

En aldersjustert underbeskjeftigelse på 14,5 % for hele gruppen av norskfødte ikke-vestlige innvandrere, 15-54 år, må regnes som betydelig, og kan ikke karakteriseres som «ganske bra». Ved å underkommunisere at det eksisterer et integreringsproblem i yrkeslivet, blir det vanskelig å sette i verk særskilte tiltak for å hjelpe disse barna både på grunnskolen, videregående og eventuelt i høyere utdanning, og så videre inn i arbeidslivet. Og ikke minst viktig, det må fokuseres mer på kampen mot diskriminering og kjønnskonservative holdninger i arbeidslivet. På den måten vil innvandrerbarna trives bedre på jobben samt føle seg ønsket og respektert. Dette vil øke motivasjonen for å stå i arbeid til de er 70 år. Avslutningsvis skal det ikke underslås at det er mange hardtarbeidende ikke-vestlige andregenerasjonsinnvandrere i viktige yrker som leger, farmasøyter, advokater, journalister osv. og som er 100 % integrerte i samfunnet, men disse yrkesaktive løser ikke problemene til de som faller utenfor samfunnet.

INNLEGGET ER PUBLISERT PÅ DEBATT1.NO (22.7.2016). Innlegget blir fulgt opp med et utfyllende innlegg i morgen, som er publisert på Debatt1 den 3.9.2016.

Gå til innlegget

Politisk islam trenger ingen særfordeler

Publisert nesten 2 år siden - 781 visninger

Religioner skånes for generalisering i Verdidebatt, men politisk maktutøvelse via troen trenger da intet særskilt vern. Ideologien islam kan være en medvirkende årsak til økt terrorisme.

Hovedproblemstillingen i innlegget dreier seg om at det ikke virker helt gjennomtenkt når Vårt Land, og også mange andre medier, synes å gi, ikke bare trosspørsmål, men også politiske saker i islam den samme beskyttelsen mot kritikk. Dette kan i sin tur gjøre det vanskeligere å argumentere for at det er de hellige skriftene i ideologisk islam som kan være den medvirkende og utløsende årsaken til islamistisk terror.

 

Innholdsfortegnelse

Innlegget er på 3900 ord og består av 9 hovedavsnitt.

1 Rimehaug om generalisering

2 Hells Angels og IS

3 Dialogviljen - gråsonen IS og moderate muslimer

4 Robin Haugs slettede innlegg en begrensning i ytringsfriheten?

5 «Lyses fredløse» – ingen drapsoppfordring

6 Politisk islam og nazismen

7 Abid Raja forventer at kjendiser tar avstand fra rasisme

8 Koranen en nødvendig medvirkende årsaksfaktor for islamsk terrorisme

9 Avslutning.

 

 

1.     Rimehaug om generalisering

Det kan være greitt å ta utgangspunkt i redaktør Erling Rimehaugs kommentar på innlegget «Om «generalisering i VD’s retningslinjer» #41, nest siste og siste avsnitt:

«Tilsvarende er "Ingen muslimer er interessert i debatt eller dialog" en slik uønsket generalisering - bortsett fra at den åpenbart er feil. (Robin Haug bruker begrepet muhammedanere - det er uklart om det betyr det samme som muslimene eller om det har en snevrere betydning)».

Rimehaug antyder her at Robin Haug bruker begrepene muslim og muhammedaner som synonymer, men innleggsforfatteren gir en klar definisjon i Underkast deg eller dø – eller utrydd de som gir deg valget, sitat: «Folk oppflasket i røde lekestuer diskuterer nå om dette egentlig er vår egen skyld, og alternativt at vi burde få disse muhammedanerne (de følger jo Muhammeds eksempel med en militant imperialistisk islamsk stat) i dialog. Men ingen muhammedaner er interessert i debatt eller dialog».

Haug skriver ikke hvor mange norske muslimer det er som ønsker å følge «Muhammeds eksempel» og som ønsker å danne en «militant imperialistisk islamsk stat». Siste del av overskriften er dog ikke helt presis da begrepet «utrydd» også kan assosieres med massemord og folkemord. En mer dekkende overskrift for et ellers meget godt innlegg, ville for eksempel være: « - eller drep [i selvforsvar] de som truer deg på livet».

I siste avsnitt skriver Rimehaug: «Noe annet er om man har et konkret empirisk grunnlag for en gruppepåstand. «Islamistene i IS ønsker ikke dialog med vantro», vil være en gruppepåstand man har grunnlag for å sette fram ut fra IS egen selvforståelse».

Rimehaug synes å mene at en gruppes selvforståelse er nok til at man har tilstrekkelig empirisk grunnlag for å kunne generalisere. Dette kan fort bli feil fordi en gruppe gjerne vil fremstå som mer fordelaktig overfor andre enn det den rent faktisk er. Hvis IS hadde sett seg best tjent med offisielt å framstå som forhandlingsvillige, men i kulissene latt hele dialogien være et spill for galleriet for å vinne tid og sympati, ville de gjort det.

 

2.     Hells Angels og IS

Hvilken selvforståelse en gruppe offisielt gir uttrykk for, har liten eller ingen betydning for hvilken objektiv karakteristikk man søker å gi av en konkret gruppe. Motorsykkelklubbene Hells Angels, Bandidos, Outlaws og andre énprosentklubber (brorskap som følger sine egne lover og regler) har vært i politiets søkelys i en årrekke. Selv profilerer de seg som ordinære motorsykkelklubber for lovlydige motorsykkelentustiaster, jf Politiets bekjempelse av kriminelle Mc-gjenger i perioden 2011-2015 punkt 4.3.2 side 16. Riktignok har politiet ennå ikke fått klubbene dømt etter straffeloven §§ 48a (foretaksstraff) eller 60a (ulovlig medlemsskap), men de antyder at enkelte medlemmer og/eller deres medløpere har gjort seg skyldig i narkotikasmugling og narkotikaomsetning, torpedovirksomhet, vold, trusler, økonomisk vinningskriminalitet, korrupsjon av offentlige tjenestemenn og rekruttering av utro offentlig ansatte tjenere, hvitvasking og trygdesvindel, jf. pkt. 4.4 op.cit.

I politirapporten fastlås det at 2/3 av medlemmene er straffedømte. Andelen straffedømte motorsykkelmedlemmer i énprosentklubbene er dermed grovt anslått nesten dobbelt så høy som for menn generelt i omtrent samme alder, jf. Noen veier tungt i kriminalitetsbildet SSB. Disse énprosentklubbene sliter med et dårlig rykte som de søker å rette opp. Politirapporten gir en plausibel forklaring på deres moralske profilering: «MC-gjengene ønsker å skape mest mulig distanse mellom seg og kriminaliteten for på den måten å redusere risikoen for å bli oppdaget».

Om man anvender Rimehaugs bruk av IS’ selvforståelse som et avgjørende element for den anti-dialog karakteristikk man setter på IS-gruppen, så betyr dette overført til énprosentklubbene at man ikke kan generalisere eller sannsynliggjøre at medlemmenes høye kriminelle aktiviteten ikke kan omfatte tilnærmet alle medlemmene i mc-klubbene, bare av den enkle grunn at klubbene selv hevder de er lovlydige.

Jeg kan ikke se at det vil være noen prinsippiell forskjell mellom medlemmer i énprosentklubbene som følger sine «egne lover og regler» og muslimer som tolker og praktiserer den lovstridige politiske delen av Koranen, Hadith og Sunnah etter dens bokstav i det tjueførste århundre. På samme måten som det er vanskelig på et vitenskapelig grunnlag å fastslå at det er en årsakssammenheng mellom de antatte uskrevne lovstridige normer og regler som gjelder i énprosentklubbene og medlemmenes kriminalitet og svake sysselsetting, er det tilsvarende vanskelig å påvise at det er en årsakssammenheng mellom de tre hellige islamske skrifter og kriminalitet, svake sysselsetting og høye forbruk av offentlige stønader blant innvandrere fra muslimske stater, jf mitt innlegg her.

 

3.     Dialogviljen - gråsonen IS og moderate muslimer

I Koranen 25:52 står det: «Så hør ikke etter de vantro, men før en drabelig kamp mot dem ved hjelp av Koranen».

Dette verset oppfordrer ikke til dialog med Vesten, shiamuslimer eller andre vantroe, verken for IS-tilhengere eller moderate muslimer. Vesten vil gjerne framstille IS-krigerne som psykopatiske monstre (jf USAs utenriksminister John Kerry på mandag) og jævlige og groteske terrorister (jf. utenriksreporter Pål T. Jørgensen), dvs. mennesker som man ikke under noen omstendigheter bør forhandle med, mens moderate muslimer på den annen side gjerne framstilles som beredt til å følge dialogsporet. Det er mulig at dette samsvarer med de moderate muslimenenes offisielle selvforståelse, men den virker ikke generelt sett veldig troverdig.

 

4.     Robin Haugs slettede innlegg en begrensning i ytringsfriheten?

Moderator2 slettet Robin Haugs innlegg: «Hva skal skje med dem som … [undergravde det europeiske demokratiet]?». Dette innlegget publiserer jeg nå i redigert form som kommentar #1 under; to av begrepene er byttet ut med to mildere uttrykk. Innlegget handler om at Vest-Europa har bygget opp et fullt demokrati og ytringsfrihet, og at en åpen-dør-politikk og invitasjon til innvandrere fra muslimske stater, kan være en utfordring for disse politiske verdiene. Rimehaug er enig i at man kan karakterisere IS som en gruppe som ikke ønsker dialog, men iflg. debattredaktør Johannes Morken kommentar #99 til innlegget «Hvorfor sensurerer Verdidebatt?, mener han at Haug generaliserer IS-gruppen til også å omfatte gruppen av «moderate» muslimer i Norge, og at dette er et brudd på retningslinjene punkt 4-7 om induktiv generalisering. Personlig mener jeg at generaliseringen dreier seg ideologien islam, som ikke rammes av retningslinjene, og ikke religionen eller troen islam. Og subsidiært kan antydes at den bokstavtolkningen IS-muslimer foretar av Koranen ikke skiller seg vesentlig ut fra den bokstavtolkningen muslimer i Norge gjør. Knapt noen «moderate» muslimer vil erkjenne at de tolker Koranen etter dens bokstav. Men 77 % av dagens danske «moderate» muslimer synes å bokstavtolke Koranen, sitat: «Koranen skal følges fullt ut», jf. Muslimer mer religiøse (13.10.2015) og denne prosentandelen er økende.

Heller ikke kan jeg se at det ligger noen underforstått drapstrussel mot godtroende og blåøyde politikere som tror at disse innvandrerne vil være fullt ut integrert etter bare 7 års botid. Derimot peker han på at masseinnvandring fra disse statene, i sin tur, etter min oppfatning, kan føre til en ny og mer begrenset type demokrati og ytringsfrihet i Norge, slik vi ser den i stater der islam har mer enn 90 % av majoriteten som i: Aghanistan (30 mill. innb.), Pakistan (200 mill), Irak (37 mill), Iran (78 mill) Jemen (25 mill), Saudi-Arabia (30 mill), Vestbredden/Gaza (5 mill), Kuwait (4 mill), Jordan (8 mill), Egypt (90 mill), Tyrkia (78 mill), Somalia (10 mill.) og Sudan (40 mill), Marokko (32 mill), Libya (6 mill), tunisia (11 mill) og Algerie (35 mill), til sammen rundt 670 millioner muslimer.

Det er ikke noe som tyder på at Haug mener at alle muslimske innvandrere som kommer fra Store Midtøsten, vil bli like brutale og krigerske i Norge som det IS-kjemperne er i Syria og Irak, men dette skyldes nok snarere trusselen om norske straffesanksjoner enn at den ideologiske forståelsen hos innvandrerne er endret. Derimot tror jeg Haug etterlyser en større kunnskap hos politikerne om hva politisk islam står for og at det er mange tusen muslimer i Norge som enten åpent eller stilltiende ønsker å fremme denne ideologien når muligheten byr seg.

 

5.     «Lyses fredløse» – ingen drapsoppfordring

Moderator2 hadde til hensikt å slette innlegget Den mørke ideologien (VD 29.11.15) og #4, men nøyde seg med å stenge tråden. I Den mørke ideologien 2 (VD 29.11.15) #5 forklarte han stengningen slik: «Å oppfordre til drap av folkevalgte politikere ("lyses fredløse") er selvsagt langt unnadet som kan regnes for god debattskikk». Robin Haug oppfordret slett ikke til drap, men at enkelte politikere burde «lyses fredløse» av sysselmannen (domstolen). Den store danske definerer Fredløshedslik:  «fredløs, ifølge middelalderlig ret den fuldstændige ophævelse ved dom af en persons retsbeskyttelse [uthevet her]». Merk at Haug skrev setningen i konjunktiv: «De skulle selvsagt lyses fredløse». Oppfordringen betyr ikke noe annet enn at man først må finne ut om det er politikere som kan ha gjort seg skyldig i medvirkning til drap (æresdrap) gjennom den åpne-dør-politikk, og så eventuelt bringe saken inn for domstolen. Etter min mening vil en slepphendt innvandringspolitikk alene ikke nok til at man kan rammes av straffelovens bestemmelser om medvirkeransvar. Men som politiker har man et særskilt ansvar for å være godt opplyst om de faktiske forholdene.

Selv ikke under middelalderen regnet man en fredløs som dødsdømt; han kunne angre og gjøre opp for seg, jf Lov og rett (Riksarkivet) og Forbrytelse og straff. Haugs oppfordring utgjør følgelig ikke et brudd på straffeloven § 140 om forbud mot oppfordring til en straffbar handling. Redaksjonen i Vårt Land står fritt til å bestemme retningslinjene, men når moderator2 bruker straffeloven som påskudd for å sensurere for så å avslå noen nærmere diskusjon om begrunnelsen, utgjør dette i mine øyne en begrensning i ytringsfriheten.

 

6.     Politisk islam og nazismen

Vernet om religionsfriheten er godt innarbeidet i de europeiske menneskerettighetkonvensjonene, og disse blir respektert i de aller fleste land. Vernet om politiske ideologier og ytringsfrihet er mer begrenset, særlig i islamske stater. Jeg finner det lite tilfredsstillende at et trossamfunn eller utbrytere av disse kan tilta seg retten til å lage sine egne regler om fordeling av goder og verdier i samfunnet (selvtekt, dødsstraff for frafalne, utroe og homoseksuelle, ulovlige shariadomstoler og barneekteskap, jytzia, blasfemiparagraf, innskrenket ytringsfrihet for islamkritikere og tegnere etc.) ved å hente legitimitet til dette fra Koranen.

Slik jeg tolker parentesen i retningslinjene 4-7, betyr dette at det er tillatt å generalisere medlemmer av ideologier og politiske partier. På undervisningssiden om Holocaust for ungdomsskole og studenter Nazistisk race- og jødepolitikk står det: «Hvordan kunne det ende med, at nazisterne og tyskerne slog seks millioner jøder ihjel? [uthevet her]».

Man finner tilsvarende generalisering i Store norske leksikon: «I løpet av andre halvdel av 1941 iverksatte tyskerne det de omtalte som den endelige løsningen, hvor målet var systematisk å tilintetgjøre Europas jødiske befolkning [uthevet her]», jf snl.

I 1933 var det 65 mill innbyggere i Tyskland. Alle disse har ikke medvirket til å slå i hjel 6 mill. jøder, heller ikke alle nazistene. Derimot bør man kunne innbefatte alle SS-soldatene og nazister som har jobbet i administrasjonen, de som har drevet med logistikk, matforsyning, og kanskje også ta med de som har arbeidet i våpenproduksjonen og med helse- og nødhjelp. At tyske pensjonister, husmødre, barn og passifister blir stemplet som jødeutryddere, høres ikke helt rimelig ut, da disses medvirkeransvar til holocaust er svært fjernt, men generaliseringen blir likevel akseptert av de fleste.

Foretar man tilsvarende sammenstilling av IS-supportere med muslimer bosatt i Norge, blir terskelen for generalisering høynet betydelig. Om man følger ordlyden i retningslinjene: «Ikke generalisere enkeltpersoner på grunnlag av gruppetilhørighet», så vil ikke denne, etter mitt syn, omfatte generalisering eller analogisk anvendelse av gruppen muslimer i Midtøsten med gruppen av muslimer som har innvandret fra disse landene til Norge. Det er i utgangspunktet rimelig å anta at begge gruppene foretar omtrent samme fortolkning av Koranen. At gruppene praktiserer reglene ulikt, kan skyldes ytre faktorer som straff i Norge eller belønning i Syria, men ideologien ligger der i bunnen uansett.

Debattredaktør Johannes Morken har nå gitt uttrykk for at også generalisering på gruppenivå utgjør brudd på retningslinjene, i hvert fall hva angår trosspørsmål. Hvis redaksjonen mener at islam skal gis særskilt beskyttelse mot generalisering også for de politiske sakene, vil denne religionen gis særfordeler ingen andre religioner har muligheter til å få. Det ville vært utenkelig om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hadde innført forbud mot omsetning og bruk av tobakk og alkohol i Utah med hjemmel i et av deres fire hellige standardverker, Lære & Pakter kap 89. Derimot synes det ikke å være utenkelig for muslimer som i realiteten ønsker å innføre påbud om halalslakting og at svinekjøtt ikke settes opp på menyen ved offentlig institusjoner, alt begrunnet med hjemmel i Koranen. Slike tiltak innvolverer også ikke-islamtroende, og det er derfor en politisk handling som burde avgjøres gjennom de demokratiske beslutningsprosesser. Vegetarianerne derimot kan ikke kreve noen fullgod erstatning for svinekjøttet, bare mer grønnsaker og bønner. Det burde være mulig for nordmenn å spise egg og bacon til frokost og for muslimer å spise kun speilegg, men dette synes i praksis å være vanskelig å gjennomføre, muligens pga. likhetshensynet.

 

7.     Abid Raja forventer at kjendiser tar avstand fra rasisme

I Dagsnytt 18 (2.11.15 min. 37.30-38.40 og 44.15-44.20 ) sa Venstres stortingsrepresentant Abid Q. Raja: «Akkurat som vi blir, dvs. vi brune nordmenn. Vi blir avkrevd svar når brune nordmenn kommer med ekstreme utsagn. Ja, altså islamister eller gjerne muslimer eller det finnes sånne folk som kommer med ytringer. Så blir vi avkrevd svar at nå må vi ta avstand fra disse. Nå må vi gjøre noe. Nå må vi si klart ifra at vi er imot dette. For det handler om to ting, 1: Å si fra om at dette tåler vi ikke. Det er et signal til storsamfunnet. Det er også et signal til de yngre muslimene som vokser opp at se her, gode rollemodeller er mot den type oppkast som mange ekstremister kommer med.

Da må man snu på det. Det er mange hvite rasister i Norge som kommer med mye rasistisk hets mot oss brune nordmenn og da er det også å forvente at hvite nordmenn går ut og sier, som er forbilder, at dette er fullstendig uakseptabelt. Det er et signal til storsamfunnet, det er et signal at de hvite barn som vokser opp å hører den hetsen ikke minst i sitt eget nabolag og sitt eget hjem fra sine egne foreldre at hvite forbilder tar avstand fra dette. Det er også en oppmuntring til brune barn, at se her, vi hvite kjendiser tar dere i forsvar. Det er det nesten ingen hvite kjendiser som gjør. … Akkurat som man sier at muslimene ikke tar avstand fra ekstremisme så kan man man tenke, det er ikke nok hvite mennesker som tar avstand fra rasisme, selv om de mener det».

For meg virker det som Abid Raja forsøker å gi uttrykk for at hvis ikke hvite kjendiser og hvite nordmenn offentlig, i tale eller skrift, tar avstand fra ytringer som kan være rasistiske, så kan heller ikke de hvite nordmennene forvente at muslimske, «brune» nordmenn vil ta avstand fra terrorisme som blir begått i islams navn der terroristene selv påberoper seg hjemmel for forbrytelsene i Koranen. For det første er strafferammen for brudd på den nye straffeloven av 2005 § 185 om hatefulle ytringer, bøter eller fengsel inntil 3 år, mens for terror etter strl. § 131 er den fengsel inntil 21 år. For det andre finnes det ikke offentlige lover og regler i Norge som kan tolkes i retning av at man kan utøve noen former for rasisme. Tvert imot, Diskrimineringsloven om etnisitet og rasediskrimineringskonvensjonen setter klare grenser. I tillegg til at domstolene skal dømme og dermed virke preventivt mot rasisme, har myndighetene også opprettet Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Hvis etniske nordmenn skulle beklage rasismen på vegne av enkeltindivider, så måtte det være fordi lovreglene er uklare og kan misforstås. En rekke vers i Koranen kan bli tolket som en oppfordring til vold og fiendeskap mot de vantroe. Jeg har vist til 22 vers som skaper et markert og vilkårlig og utrettmessig skille mellom de troende muslimers rettigheter og de vantroes, jf min kommentar «Koranen gir de vantro lite håp» #69.

 

8.     Koranen en nødvendig medvirkende årsaksfaktor for islamsk terrorisme

Fredrik Skavlan (NRK 27.11.15 min. 39.10-42.00 ) sa: «Fra vårt ståsted virker islam veldig viktig. religionen er enormt viktig for dem».

Nicalas Hénin var gissel i Syria i 10 måneder, han svarte: «Nei, det er det ikke. Det er en stor misforståelse. De blir radikaliserte før de søker seg til islam. De er ekstremfyrer på jakt etter ekstremeventyr. For dem er jihad og islamsaken bare et påskudd for å oppnå det. Bare et overflatisk rammeverk. Islam har veldig lite med det å gjøre. De fleste av dem er konvertitter og det innrømmer de gladelig. De kan enten ha en kristen til og med jødisk familiebakgrunn. Ha konvertert og dratt for å utføre jihad. Eller de kan ha en sekulær muslimsk bakgrunn. De fleste har gjort noe galt, begått noen småforbrytelser og vært i fengsel. De fleste er blitt radikalisert der. For dem blir det en måte å få en slags tilgivelse på. Så de prøver på en måte å gjøre bot for sitt tidligere liv. Så de går fra små til store forbrytelser. Det er ironien i det hele: Nå skal jeg bli hederlig, og dermed går de over til mye mer alvorlige forbrytelser». 

Skavlan: «Hvis dette ikke handler så mye om religion som man kanskje skulle tro, hva vil de oppnå? Hva er hovedmålet?»

Hénin: «Disse folkene er udetonert, hjernevasket. Det overraskende er etter min mening. Jeg tror radikalisering som oftest har utspring i et oppriktig engasjement.  Folk ser på nyhetene at folk slaktes ned for fote, men verden gjør ingen ting. Det første de tenker er: «Jeg må dra dit jeg må gjøre noe». De ser på seg selv nesten som en slags riddere. Men etterpå blir de hjernevasket. Og går inn i en slag parallell verden. En mellomting mellom en sekt og en slags konspirasjon».

Jeg er langt på vei enig med Nicolas Hénin i at det blant vestlige sekulære muslimer, kristne og også jøder kan være marginaliserte, «undertrykte» og asosiale ungdommer som tiltrekkes av fundamentalistisk islam, ikke pga. religionen som sådan, men fordi islam/Koranen kan gi dem den nødvendige legitimiteten til å utføre de grove forbrytelsene. Denne autorisasjonen kan virke rettferdiggjørende for det som er terroristenes egentlige motivasjon, nemlig å få utløp for maktbegjær og på samme tid framstå som helter. Men denne innfallsvinkelen  er ikke med på å frikoble islam fra terroraksjoner som for eksempel i Paris, slik lederen av Islam Net Fahad Qureshi hevder på Dagsnytt 18 (18.11.15, min. 12.20-12.40

At det er en klar forbindelse mellom terror og islam, kommer tydeligere fram i programmet Belgia og Jihadistene (NRK 30.11.15 min. 7.35-8.05) Moren til den syriske IS-fremmedkrigeren Ali Ibn Abi Talid sa: «Det ble vanskelig for meg da han gikk i moskeen fem ganger om dagen. Han sluttet å gå på jobb. Det ble vanskelig fordi jeg så mindre og mindre til ham. Han fikk nye venner. Han forlot de gamle vennene. Han kuttet ut den verden han levde i. Han levde i en ny verden. Jeg sa: «Sabri, du kan ikke sette religion foran alt annet eller la den erstatte alt».

Før Talid fikk kontakt med det muslimske miljøet, var han i jobb. Etter at han begynte å gå til moskeen fem ganger om dagen for å be, slutten han i arbeidet. Moren til Talid snakket ikke uttrykkelig om hvorvidt Talid i tillegg til bønn også studerte Koranen. Men at han valgte å holde seg borte fra arbeidslivet for å få tid til å studere Koranen, er ikke usannsynlig. At han har fått motivasjon og inspirasjon til radikaliseringen, ikke bare fra sine nye muslimske venner, men også under studiet av Koranen, Hadith og Sunnah, er neppe heller særlig tvilsomt.

Om man skulle legge til grunn at ideologien islam overhodet ikke har noe med den vestlige rekrutteringen til terror å gjøre, så kan man spørre seg hvorfor hinduistiske fundamentalister ikke rekrutterer fremmedkrigere til Kashmir eller fundamentalistiske buddhister ikke skaffer seg selvmordsbombere til Tibet, Kina eller andre steder. Blant norske innvandrere med hinduistisk og buddistisk bakgrunn, er det også ungdom som føler seg marginaliserte, og som mislykkes på skolen, faller utenfor arbeidslivet og begår kriminalitet. Denne ungdommen tiltrekkes i liten grad av ekstreme voldsmiljøer eller begår terror og voldshandlinger, ikke engang blant de krigsrammede tamilske innvandrerne.

I de hellige buddhistiske og hinduistiske skrifter framkommer det uttrykkelig at man ikke skal skade andre mennesker. Under Wikipedia buddhismen står det: «1. Jeg avstår fra å skade levende skapninger (drap, vold)», jf tilsvarende under buddhismen hvor det står: «Denne læren oppfordrer til vennlighet og ikke-vold mot alle typer liv». Under hinduismen står det: «M. K. Ghandi baserte sin ikkevoldslære på hinduismen». Men under islam derimot finnes intet skrevet om ikke-vold. Man må kunne konkludere med at religion er en medvirkende årsaksfaktor for å legge god grobunn for et høyere nivå av kjærlighet, harmoni, vennlighet og fred, men at den også kan virke som en oppmuntring til utøvelse av vold, diskriminering, fiendeskap og terror. Legger man til grunn at religionen kan ha en positiv innflytelse på menneske, vil det være irrasjonelt å hevde at den ikke også kan få en negativ innflytelse.

Nå kan også terror være en konsekvens av ren fascistisk ideologi, som i Anders Behring Breiviks tilfelle, eller som sinnsforvirrede, hevngjerrige og hatefulle handlinger som i tilfelle av skolemassakrene. Men islam stiller i en særklasse som motivasjonsfaktor fordi den omfatter så mange som 1,5 milliarder mennesker og fordi dens hellige skrifter tilsynelatende får særskilt rettsbeskyttelse etter menneskerettskonvensjonene om religionsfrihet (EMK art. 9 og PS-konvensjonen art. 18), og i tillegg kommer at mediene er svært forsiktig med å komme med saklig kritikk av islam av frykt for å støte noen. Som omhandlet over, er problemet at Koranen, Hadith og Sunnah også innholder politiske elementer som tradisjonelt faller utenfor trosspørsmålet, og at disse ikke alltid harmonere med norsk lov.

9. Avslutning

Robin Haug bruker sterkere ord og en noe mer oppildnende stil enn meg selv, men retningslinjene (pkt 8) berører ikke dette forholdet. Redaksjonen gjør en fin jobb med å holde kvaliteten på forument oppe på et anstendig nivå, men sletting og stengning av enkelte tråder Haug har skrevet, virker av og til litt vilkårlig. 

Jeg kan ikke se noen grunn til ikke å kunne kritisere ytterliggående imamers politiske utspill like mye som politiske utspill av biskoper i Den norske kirke. Politikken blir ikke mer religiøs bare fordi man hjemler den i religiøse skrifter.

Gå til innlegget

Gullpensjon til Carl I. Hagen eller minstepensjon til flyktningene

Publisert nesten 2 år siden - 742 visninger

Både eldrebølgen og innvandringen vil øke folketrygdens utgifter dramatisk. Hvem skal betale prisen for at også de kommende generasjoner skal være forsikret mot uførhet/alderdom: Nordmenn som har opparbeidet seg pensjonsrettigheter eller flyktninger?

Fra 1. januar 2011 ble ikke lenger pensjonene oppjustert i takt med lønnsutviklingen, men fratrukket 0,75 %, jf folketrygdloven § 19-14. Denne reguleringen fikk ikke virkning bare for pensjonister i folketrygden, men også for pensjonister i offentlige pensjonsordninger inkludert AFP i privat og offentlig sektor. Carl I. Hagen hevder at dette strider mot tilbakevirkningsforbudet i grunnlovens § 97 i forhold til stortingsrepresentanter som ble pensjonister før 2011.

 

Lagmannsrettens dom

Den 15 juni 2015 avviste Borgarting lagmannsrett Carl I. Hagens rettskrav på pensjon tilsvarende 66 % av den til enhver tid gjeldende stortingslønn med følgende begrunnelse: «Det som har vært avgjørende for lagmannsrettens konklusjon er de samfunnsmessige hensyn og likhetsbetraktninger. Pensjonskomiteen tok utgangspunkt i at folketrygden og pensjonssystemet må være økonomisk bærekraftig. Som nevnt ble pensjonskomiteen opprettet i 2001 for å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Folketrygden bør derfor ikke "love mer enn den kan holde i det lange løp" (NOU 2004: 1, side 9). På samme side uttales videre: Vår velferdsmodell bygger på et solidarisk fellesskap mellom grupper og generasjoner, der vi stiller opp for hverandre ved ulike hendelser og faser i livet. Den sterke økningen i antallet eldre i årene framover setter denne modellen under press»,  jf dommen s. 23.

Jeg har stor forståelse for at Carl I. Hagen anker gullpensjonen inn for Høyesterett.  Av lagmannsrettens dom får man nærmest inntrykk av at dommerne mener at eldrebølgen er en ekstraordinær og uventet hendelse som vil skape ubalanse i folketrygdens budsjetter, og som derfor alle - også de som fullt ut har opparbeidet seg pensjonsrettighetene etter arbeidsavtalen – må påta seg et solidarisk ansvar for å dekke inn det manglende.  De store fødselsratene man hadde i etterkrigsårene var godt kjent allerede på 1950-og 60-tallet, og myndighetene kunne ha tatt høyde for denne potensielle pensjonistbølgen allerede ved innføringen av folketrygden i 1967.

 

 

Arbeidsgiver- og trygdeavgiften reflekterer sysselsettingen

Norge antar nå at 75 000 flyktninger får asyl de nærmeste 3 årene og legger man til familiegjenforeninger, blir dette tilsammen 127 500 nye innvandrere, som har en samlet livstidskostnad på 767 milliarder kroner, jf Nrk Dagsrevyen 22.10.15. Da de kostnadene Erling Holmøy i SSB har kommet fram til er basert på dagens sysselsettingstall blant aktuelle innvandrere, vil kostnadene høyst sannsynlig bli høyere fordi arbeidsmarkedet vil bli enda strammere og sysselsettingsgraden falle ytterligere etter hvert som tilbudet av særlig ukvalifisert arbeidskraft øker og i tillegg kommer at en stadig større andel av innvandrerne passerer 50 år, noe som senker sysselsettingsgraden. Av tabellen under forsøker jeg å vise hvordan inndekningen i form av arbeidsgiver- og trygdeavgift til folketrygdens utgifter har utviklet seg negativt siden 2008. For statsbudsjettet (2015-2016) er det ikke lagt opp til noen økning av antall totale årsverk (sysselsetting) om man legger til grunn det budsjetterte 310 milliarder kroner i arbeidsgiver- og trygdeavgift. De samlede økningene i statsinntektene, inkl. oljevirksomheten,  er fallende og ligger i 2015 på bare 2 % p.a.

Antall milliarder kroner i tabellen under (linje 1, 4 og 6) utgjør for hvert av årene et gjennomsnitt av tre år, dvs for 1997, et gjennomsnitt av 1996-98. Bortsett fra 2015 og 2016, er alle tallene basert på regnskapene. Den nest siste linjen viser virkningene av at grunnbeløpet justeres med -0,75 % av reallønnsveksten.

 

Departement………….1997…2000..2003..2006..2009..2012..2015….. % økn.

Folketrygden……………141….175…..220….240...289…..349.....416…….….195

Trygdeøkning i % p.a................6,6*….7,9….2,9…...6,4…...6,5…….6,0…….….6,2**

% andel av statsinnt......26,1…24,1.…26,0…21,6….23,3.…23,5.….26,4……….51

Statsinntekter totalt….....509….709..…847....1112..1239..1483....1573…...…..209

Inntektsøkning i % p.a……..…11,7…...6,1….9,5…..6,4…...3,7…...2,0…………6,5

Arb.- og trygdeavgift…....98…..122…..144…171…..216……254….299………205

Arb+try.avg.økn % p.a………...7,6……5,7….5,9…..8,1…….5,6…..5,6…………6,4

Grunnbeløpet i kr.…...42500……………………………………82122..90068.…...112

Grunnb. økning i %..................3,7……..5,0….3,4……5,0……4,06….3,13.…..….4,0

Reallønnsøkning i %.................3,7…….5,0…..3,4……5,0…..4,56….3,88…...…..4,5**

*Tredje rot av 175/141. **18-de rot av 416/141 og 93377/42599

Arbeidsgiver- og trygdeavgiften gir et godt bilde på utviklingen av det samlede antall utførte registrerte årsverk i Norge dersom man justerer for den prosentvise avgiftsendringen og reallønnsveksten. Fra 1996 til 2005 økte avgiftsinngangen fra 91 milliarder til 158 milliarder kroner (+74%), hvilket gir 9-de rot av 158/91 = 6,3 % p.a. Fratrekkes reallønnsveksten for perioden, 9-de rot av grunnbeløpet kr 60699/41000 = 4,5 %, blir veksten i årsverk målt i faste kroner på 1,8 % p.a. Fra og med 1996 til og med 2005 steg innvandrerbefolkningen med deres norskfødte barn fra 228 000 til 386 000 = 158 000, delt med 10 år blir 15800 pr år.

Fra 31.12.2005 til 31.12.2008 steg innvandrerbefolkningen videre fra 386 000 til 523 000, dvs. 45 700 pr. år. I disse tre årene økte arb.giv.- og trygdeavgiftsinngangen fra 158 milliarder til 206, dvs. en årsvekst på solide 9,2 % p.a. fratrukket reallønnsveksten 5,0 % p.a. blir det 4,2 %. Fra 1996 til 2008 økte antall årsverk i privat sektor og offentlig forvaltning fra 1 860 000 til 2 320 000, dvs. en årsoppgang på 1,85 %. Det er liten grunn til å tvile på at en stor del av økningen av innvandrere på 295 000 i perioden 1996 til ut 2008 har fylt opp en stor andel av de 460 000 årsverkene.

For årene 2008 til 2015 er utviklingen urovekkende. Den aller største befolkningsøkningen i Norge er skjedd gjennom nettoinnvandringen. Fra 1.1.2009 til 1.1.2015 økte innvandrerbefolkningen videre fra 523 000 til 805 000 = 282 000, dvs. 47 000 pr. år. Arbeidsgiver- og trygdeavgiften økte fra 206 milliarder kr til 284 milliarder, dvs en årsoppgang (sjette rot av 284/206) på 5,5 %. Reallønnsveksten i perioden pr 1.5.2009 til 1.5.2015 var (sjette rot av 93377/72881) 4,2 %. I 2011 økte trygdeavgiften for pensjonister fra 3 % til 4,7 %, og i 2014 økte avgiften ytterligere for alle inntektsgrupper med 0,4 %. Antall skapte (hvite) arbeidsplasser i disse årene har da reelt sett vært 5,5-4,2-0,3 = 1 % p.a. etter at reallønnsveksten og trygdeavgiftsskjerpelsen er hensyntatt, dvs. 24 600 årsverk pr år. Nettoinnflyttingen (SSB) til Norge var i årene 2009-2014 på (39000+42000+47000+47000+40000+38000)/6 = 42 200 innvandrere.  

 

 

Statsbudsjettet for 2016 indikerer nedgang i antall årsverk

I statsbudsjettet for 2016 er det budsjettert med en økning av inntekt fra arbeidsgiver- og trygdeavgiften på 310 000 millioner minus 302 853 = 2,3 %. Hvis man legger til grunn årets reallønnsøkning på 2,67 %, kan man forvente en reduksjon i antall årsverk nasjonalt med 0,37 %. Finansminister Siv Jensen lovet (heldigvis) ikke på Dagsrevyen at alle de forventede ca 40 000 nettoinnvandrerne pr. år pluss de 127 500 nye syriske flyktningene kan forvente å få jobber de ønsker. Enkelte politikere på venstresiden mener at kostnadsproblemet knyttet til innvandrerne løser seg «bare de blir integrert i arbeidslivet».  Store ord og gode intensjoner er ikke nok.  Skal disse «snille» politikerne bli tatt alvorlig, må de fortelle velgerne hvordan Norge kan skape flere hundre tusen nye arbeidsplasser i tillegg til arbeidsplasser som må erstatte de tapte arbeidsplassene i oljenæringen og tilliggende næringer i årene fremover.

 

 

Mange innvandrere vil motta minstepensjon

Etter dette er det ikke så veldig vanskelig å se at mange av de nye innvandrerne og flyktningene vil havne i sosialomsorgen og etter hvert gå over på minstepensjon (uføre- og alderstrygd) med kr. 175 739 pr.år. Norge har siden 1967 regulert grunnbeløpet etter lønnsveksten. Denne er steget fra kr. 5400 i 1967 til kr 90 068 pr 1.5.2015, en oppgang på 1570 % - konsumprisindeksen på 824 % =746 % eller 1,5 % p.a. i kjøpekraftsforbedring .

I Sverige reguleres «Grunnbeløpet» etter konsumprisindeksen (prisbasbelopp). I 1967 var den kr 5700 og i 2015 på kr 44500, hvilket blir +680 %, og dermed 0 % kjøpekraftsforbedring for pensjonister og stønadsmottakere. Følgelig øker forskjellene i materiell levestandard mellom de yrkesaktive og trygdede.

I USA var medianinntekten for mannlige lønnsmottakere i 1970 på $ 50 622 (NOK 418 000), mens i 2010 var den falt med 4,7 % til $ 48 262. Justeres for amerikansk prisøkning mellom 1970 og 2010 for utgifter til husleie, helse og høyere utdanning med til sammen 68 %, vil kjøpekraften har falt med 40,6 % av 48262 + ($50622-48262) = $21954 (NOK 181 000), dvs -43 %i kjøpekraftsforbedring, jf Kapital: Økonomi i ubalanse (NRK 21.10.15, 43 min.). USA er det landet i vesten som har den største inntektsulikheten.

 

 

Avslutning

Spørsmålet er om lutfattige migranter, som det er lett å få sympati for, bør få opphold på humanitært grunnlag og dermed kunne nyte godt av en livsvarig minstepensjon på 176 000 kr i året, bør ha større krav på denne enn en arbeidstaker som i følge arbeidsavtalen har krav på oppjustering av pensjonen etter reallønnsutviklingen. Regjeringen foreslår nå at innvandrere med kort oppholdstid ikke skal få minstepensjon før fylte 67 år, jf Regjeringen vil ta pensjon fra innvandrere (Nettavisen 9.10.15). Dette forslaget skaper etter Bjørnar Moxnes’ mening større forskjeller i samfunnet. Etter min mening er vel forslaget heller en konsekvens av en snillistisk innvandringspolitikk, som ubønnhørlig medfører større forskjeller i samfunnet. Det er neppe mulig å ta imot hundretusentalls innvandrere uten at dette vil skape større forskjeller mellom innvandrere og nordmenn, og trygdede og yrkesaktive. Sverige er i så måte et kroneksempel på hvordan en slepphendt innvandringspolitikk skaper økonomiske forskjeller og konflikter i samfunnet. Norge burde heller se nærmere på de tiltak Danmark setter i verk: Sosiale ytelser blir redusert med opp til 50 %. Varig oppholdstillatelse gis først etter 5 år. Midlertidig oppholdstillatelse gir ikke rett til familiegjenforening det første året. Krav om å lære seg dansk, jf Denmarks anti-refugee ads published in foreign papers (The Local dk 7.11.15).

Norge bør først sørge for å overholde sine pensjonsavtaler før de av medlidenhet innvilger varig opphold til 127 500, dvs. 0,05 promille av alle mennesker som lever av mindre enn 2$ om dagen. Ga vi bort hele oljefondet på kr 7 109 000 000 000 (målt kl 18.50) til 2 700 000 000 ekstremt fattige, så ville hver av disse fattige menneskene kunne leve på en norsk minstepensjon i 5,5 dager. Dette løser ikke verdens fattigdomsproblem, hva enten minstepensjonen gis til mottakere i utlandet eller i Norge.

 

 

Kilder: Prop. 1 S statsbudsjettet (2001-2002) side 196 og 202. Prop. 1 S (2004-2005), side 203 og 209, Prop. 1 S (2009-2010) side 233 og 238,  Prop. 1 S (2014-2015) side 205 og 210, Prop. 1 S (2015-2016) side 205 og 211.

Innvandrere med norskfødte og innvandrerforeldre 1. jan. 2015.

Tabell: 05539: Alle flyttinger. Innenlandske flyttinger og flyttinger fra og til utlandet, etter kjønn og alder (F).

http://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/offentlig-forvaltning-storrelse

Gå til innlegget

Motvirk radikalisering ved å oppheve lovstridige koranvers

Publisert over 2 år siden - 619 visninger

Lovstridige koranvers om polygami, æresdrap, hevn og jizya bør oppheves slik mormonkirken opphevet åpenbaringsbestemmelsen om polygami i 1890.

Redaktør Erling Rimehaug skrev i Hvordan kan man tolke Koranen (2007): «Koranen sier for eksempel at en mann kan ta flere hustruer hvis han kan behandle alle rettferdig. Rettferdig behandling av kvinner er den egentlige normen Koranen vil formidle, mens polygami er en tidsbestemt ordning som var en tilpasning til det samfunnet som var på profetens tid, hevder disse fortolkerne».

Den 9.9.14 skrev Erling Rimehaug Hva sier Koranen?: «Muslimer mener at Gud ­dikterte hvert ord av Koranen til profeten Muhammed. Å be dem ta et oppgjør med Koranen, er å be dem slutte å være muslimer. Men alle som har prøvd å lese Koranen, vet at det er nødvendig å tolke den [uthevet av meg]».

I Koranen 4:3 står det: «Hvis dere er redde for ikke å gjøre rett mot de foreldreløse, ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire».

Ekteskapsloven § 4 lyder: «Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består».

For meg fremstår det som en umulig oppgave å fortolke disse to tekstene slik at de ikke kommer i konflikt med hverandre. Erling Rimehaug gir i sin artikkel heller ikke noe svar på hva man gjør i de tilfeller der det ikke er mulig å forene Koranen og loven. Han kan vel ikke mene at muslimer skal gis immunitet mot straffeloven fordi noe annet ville være en trussel mot deres religionsfrihet til å praktisere som muslimer.

Roger Herz skriver i Dagsavisen idag at: «Ifølge en stor opinionsundersøkelse gjennomført av Pew Research Center i 2013, mener 72 prosent av verdens muslimer at angrep mot sivile aldri kan rettferdiggjøres. Men dette etterlater en minoritet som faktisk mener at angrepene er legitime. Ifølge en meningsmåling fra 2007, mente 16 prosent av franske muslimer at selvmordsangrep og angrep mot sivile var akseptabelt». Jeg antar at flertallet av muslimer er enige om at de verdslige myndigheters lover og regler, ikke bare hva gjelder drap, men også andre lovbrudd, har høyere rang enn Koranen/Hadith ved motstrid.

På områder som æresdrap, gjengjeldelser, flerkoneri, barneekteskap, Jizya, omskjæring, hatefulle ytringer, illegale utenomrettslige straffer, kan Koranen og norsk lov komme i motstrid.

Den franske innenriksministeren Bernhard Cazeneuve sa på Dagsrevyen NRK igår: «Det er spesielt på to områder vi ønsker å styrke samarbeidet. Det ene er å motarbeide fri bevegelse av fremmedkrigere og deres nettverk. Det andre er å bekjempe forhold som fremmer radikalisering [uthevet av meg]».

Mitt forslag er å vurdere nærmere om det er bestemmelser i de islamske hellige skrifter som kan tenkes å komme i konflikt med loven og menneskerettighetene. USA vedtok en lov mot flerkoneri rundt 1890. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige startet å praktisere flerkoneri fra slutten av 1830-tallet fordi mange menn hadde falt i kamp og derfor kom i mindretall med et tilsvarende overskudd av enslige kvinner/enker. 

Grunnleggeren og profeten Joseph Smith fikk en åpenbaring fra Herren om at trossamfunnet kunne praktisere polygyni. Åpenbaringen ble nedskrevet i et av deres fire standardverker, Lære & Pakter kap 132 vers 61: «hvis en mann ekter en jomfru, og ønsker å ekte enda én, og den første gir sitt samtykke – og hvis han ekter den annen og de er jomfruer og de ikke har gitt et høytidelig løfte til noen annen mann – da er han rettferdiggjort».

Da USA vedtok lovforbud, lot de bestemmelsen bli stående, men opprettet en fotnote til vers 61, «offentlig erklæring», inntatt som vedlegg til Lære & Pakter. Presidenten i mormonkirken Wilford Woodruff underskrev den 6. oktober 1890 en erklæring hvor han skrev, jf andre og tredje avsnitt:

«Ettersom Kongressen har vedtatt lover som forbyr polygamisk ekteskap og landets Høyesterett har sagt at disse lovene er i pakt med landets Grunnlov, erklærer jeg herved at jeg akter å innordne meg disse lovene og med den innflytelse jeg har over disse medlemmene i den kirke jeg presiderer over, vil jeg be dem om å gjøre det samme.

Det finnes ikke noe som jeg eller mine medarbeidere har undervist om i kirken i det anviste tidsrom som med rimelighet kan oppfattes som noen oppfordring eller oppmuntring til mangegifte; hvis noen eldste i kirken har ordlagt seg slik at han tilsynelatende har forfektet en slik, har han straks blitt irettesatt. Og erklærer nå offentlig at mitt råd til de siste-dagers-hellige er at de ikke skal inngå ekteskap som er forbudt ved lov».

Bestemmelsen er også tatt inn i kirkesamfunnets sentrale oppslagsverk slik: «i dag er ekteskap med mer enn én ektefelle uforenlig med medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige».

I dag er det et relativt lite antall utbrytere som fortsatt praktiserer flerkoneri, barneekteskap og tvangsekteskap og som overhodet ikke har noen organisatorisk forbindelse med mormonkirken, jf Fundamentalist Church of Jesus Christ of Latter Day Saints. De fundamentalistiske mormonene ødelegger fortsatt noe i 2015 for de moderate mormonenenes ry og rykte, og det til tross for alle de tiltak som er gjort for å ta avstand.

Jeg har forståelse for at moderate, fredelige muslimer ønsker å ta avstand fra radikaliserte muslimers anvendelse av den islamske lære. Men dette er i seg selv ikke nok. Det må framkomme klart av Koranen og Hadith at de demokratiske lover skal følges og at disse er lex superior i tilfelle motstrid. Bestemmelser som står i den norske nettutgaven av Koranen 4:3 og mange flere jeg ikke har gått inn på her, må derfor erklæres døde og maktesløse. Radikalisert innvandrerungdom vil følgelig da ikke lenger kunne bruke de opphevede bestemmelsene som en oppmuntring eller oppfordring til å bryte loven. De moderate muslimene har heller ikke noe å tape på å legge inn fotnoter som viser at versene er opphevet i Norge og Vesten, fordi de jo selv sier at de vil følge norsk lov framfor Koranen i tilfelle uoverenstemmelse.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
15 minutter siden / 6255 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
34 minutter siden / 6255 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
36 minutter siden / 6255 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6255 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 2 timer siden / 131 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Om du kan være god uten Gud?
rundt 2 timer siden / 212 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 2 timer siden / 131 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 425 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 547 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 547 visninger
Les flere