Kåre Kvangarsnes

Alder:
  RSS

Om Kåre

Følgere

Nylig kunne vi lese i nyhetene at KrFU vil tillate at lærere bærer niqab. Argumentasjonen var at alle må inkluderes, og vi ikke må være redde for det ukjente. For meg er dette et naturlig utslag av den falske forkynnelse som er rådende i kristenheten.

KrFUs utspill er en lovisk oppfatning av evangeliet hvor en også gjør Jesu oppfordring om at vi skal elske nesten som oss selv og elske våre fiender til ufravikelig norm og lovbud  for kristelig politisk virksomhet. Stakkars det samfunnet hvor kristne fantaster og forvillede godhetsposører får stor innflytelse i politikken. Politikere som bruker nærmest  Bergprekenen som rettesnor for verdslig  politikk. Det ville bli et kaossamfunn selvsagt. 

Det første en kristen politiker bør lære seg er at Jesu individualetikk og Jesu oppfordring om å elske nesten og elske sine fiender ikke er myntet på de verdslige styresmakter eller noe politisk parti.  Det andre er at Bergprekens ord ikke beskriver et  samfunn hvor mennesket er leder, men et samfunn hvor Jesus styrer selv og menneskene i endetiden(det Israel som endelig har erkjent Kristus som  deres Messias)  er underlagt et teokrati  hvor de på overnaturlig sett er utstyrt til å kunne holde den jødiske Loven, slik at de til og med kan elske sin fiender som seg selv.

En kristens politikers fremste  oppgave er ikke å inkludere alt og  alle, men diskriminere mellom verdier, at noe er godt og noe er dårlig og skadelig for samfunnet og samfunnsutviklingen. 

Viss KrFU vil inkludere niqab- kvinner som lærere, må de også inkludere deres ideologi. Og vi vet hva mange av dem står for- det er ikke fordommer  eller mangel på kunnskap når vi vet at mange frivillig  står for salafisme og menneskefientlig IS-ideologi.

Dersom KRFU virkelig vil inkludere alle, så vil jeg oppfordre alle nynazister, islamister, hjemvendte IS-kvinner anarkister, høyreradikale og andre mennesker som ikke føler seg inkludert, å melde seg inn i partiet og fritt arbeide for sine saker i dette tolerante godhetspartiet. Du må kunne forvente å bli inkludert og være med å forme partiets politikk. Kom som du er- her skal alle bli inkludert og få medinnflytelse på partiets politikk. Ja, kanskje er det håp  og plass for  de endatil  foraktede populisters meninger i dette tolerante partiet, skal du se.      

Det andre en kristen politiker burde lære seg, er at det finnes ondskap i verden, og at  kristendommen verken er lovt eller kan  fjerne denne ondskap fra jordens overflate, for vi lever i en fallen verden og mennesket er et fallent vesen. Nettopp derfor trenger den kristne en frelser også. 

Kristendommen er ikke utopisk, men realistisk på menneskehetens vegne. Kristne politikeres  oppgave i politikken må være å søke å hindre at ondskap skal bre om seg mer enn nødvendig, ikke legge til rette for den ved overspent "nestekjærlighet og toleranse" og naivistiske utspill. 

Gå til innlegget

Filmen Disco verkar å ha sett fingeren på eit omfattande problem, ikkje berre i religiøse sekter, men i rådande kristendomsforkynning og

Sjølv har eg ikkje fått sett filmen, men slik eg forstår det dei to skriv om han, går det rett i kjerna på kva som skjer når ein gjer evangeliet og Jesus om til noko som først og fremst handlar om korleis du som kristen skal være, og kva ein kristen må gjere. Kort sagt, ein livslang strid for å halde seg på "den smale veg," "gå i Jesu fotspor", "være ein disippel", "ta sitt kors opp".  Rett nok er vi frelst av nåde, men...

Lovisk forkynning og hang til ekstremisme

Slik eg har oppfatta dei to nemnde innlegga, er det nettopp ei slik kristendomsforståing som filmen gjev eit bilete av. Kor galt det kan gå når kristendom vert ein prestasjon, ein religion som alle andre religionar og "ideologiar" der ein må leggje seg under foreldre, overspente forkynnarar, ekstreme miljø, sekter, utopiske politiske dogmer, ismer  og trendar, dommedagsprofetar og  sjølvutnemnde apostlar,  slik vi m.a. ser innanfor for både kyrkja og organisasjonskristendom, men og i det reine politiske livet. I dag meir enn nokon gong.

"Forbanna vere den som er under loven", seier Paulus. Men denne åtvaringa er som å skvette  vatn på gåsa i mange miljø, for den dominerande kristendomsforståinga er å sette fokus på ein sjølv, kva du må gjere og kva du må vere for å framstå som ein "Jesus-følgjar". Kva Jesus har gjort for deg gjennom sitt frelsesverk, har du nok høyrt om, og då må du betale tilbake noko av det Han har gitt deg ved å etterleve "Hans bod" .

Ellers står det om sjølve frelsa.

I politikk og samfunnsliv møter vi mange av dei att som godheits- og nestekjærleikposørar som ikkje kjenner til ordet konsekvens anten dei er styrde av religiøs lov eller politisk ideologi.      

Kanskje han forstod Guds Nåde best, syndaren og alkoholikaren og uteliggjaren som låg under pappøskjer i containeren då Dagsrevyens utsendte førjulsreportar stakk mikrofonen ned til han og spurde :

 "Kva håp har du då?" Uteliggjaren stakk hovudet opp og svarte tørt:" Jesus" 

Ein må helst  vere sertifisert teolog om ein ikkje skal sjå at det er noko som er galt med den rådande kristendomsforkynninga. Filmen Disco verkar å ha sett fingeren på eit omfattande problem, ikkje berre i religiøse sekter, men i rådande kristendomsforkynning og, vil eg hevde. 

Stort betre forheld det seg heller ikkje når det gjeld mange politiske ideologiar og utopiar  der vi no ser at born og ungdom på ein eller annan måte let seg bruke og skreme av dommedagsprofetar på den eine eller andre måten. 

Det er truleg dei same mekanismar som gjer seg gjeldande der som i loviske og dermed usunne kristne miljø. 

Derfor kan vi sikkert alle ta lærdom av filmen Disco. Men om det vil skje, er vel helle tvilsamt, vil eg tru. Dei tillærte oppfatningane er for djupt rota til det. Dessverre.   

Gå til innlegget

Vi trenger ikke legge blod på alteret.

Finnseths innlegg ble raskt plassert på topp hos Verdidebatt, og det må jo bety at hans innlegg finner god gjenklang hos redaksjonen av forumet. Hans gode vibrasjoner fra oppholdet i noen kristne miljø i USA, skal ikke jeg blande meg opp i, men jeg reagerte umiddelbart på noe som i alle fall for meg egentlig viser at noe av det han forteller fra megakirken han besøkte, ikke kan dreie seg om kristendom, men heller lovreligionen som Kristus kom for å sette oss fri fra.

Da tenker jeg mest  på følgende passus av hans innlegg, hvor han gjenforteller noe som ble sagt fra talerstolen i Trinity United Baptist Church: «Du må ofre og ikke bare gi når det passer. Dette var noen av de mange poengene engasjerte pastorer, predikanter og prester ville få inn i hodene våre. Kristendom var en levemåte med verdier. Nestekjærlighet var budskapet og man må ofre. Legge fra seg blod på alteret som de sa til meg.»

Kommer godt med

Denne ofringen faller i god jord hos Finnseth: «Jeg kommer tilbake til Norge og ser mye forskjell. Jeg har i hvertfall fått enda flere briller å se rundt meg med. Kanskje jeg er overkritisk når jeg spør hvor disse ofringene er i vårt samfunn? Jeg lurer på om vi kun kjører nestekjærlighet når det passer..."

Det er jo fort gjort her  å få assosiasjoner til så mye, kanskje ikke så ulikt noen  kristne menigheter av noe ulike slag , også i Norge, uten å spesifisere. Og pengene kommer sikkert godt med, så langt de kommer frem til de som trenger det. Ikke noe vondt om det.

Gammeltestamentlig ofring

Problemet er at menigheten altså i følge Hallingstad skulle kunne  se sin pengegave, stor eller liten, ikke bare som  et bidrag til de fattige, men endatil som et offer til Gud, et "bevis" for deres egen  godhet  kanskje, ja endatil som et blodoffer til Gud. 

Men  da befinner vi oss i GT hvor Gud altså overfor jødene krevde blodoffer fra et lytefritt dyr som tilgivelse for syndene og rettferdiggjørelse overfor Gud. Etter Kristus, er det vel for de fleste kristne kjent at for Gud vil det å gi blod  som offer , bokstavelig eller figurativt, tilsidesette Hans eget frelsesverk  og blodoffer en gang for alltid da han ofret sin egen sønns blod for oss. Noe annet blodoffer trengs ikke, og vil følgelig være en vederstyggelse for Gud.

Lovisk kristendom

Men ikke misforstå, å gjøre godt for de fattige og arbeide mot urettferdighet og nød, er alltid en god ting. Men noen fortjeneste/offer hos Gud kan det ikke gi oss. Vi er frelst gratis  ved tro og Guds Nåde uten lovgjerninger.

Det var bare dette ene jeg hadde lyst til å formidle litt om når jeg leste litt om Hallestads opplevelser fra en megakirke i USA. Men ellers er lovisk kristendom, enten det er i USA eller Norge,  etter min mening den største  hindring for at mennesker kan bli  frelst i dag.          

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere