Kåre Kvangarsnes

Alder:
  RSS

Om Kåre

pensjonist

Følgere


Olav Edsinger, generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen, legger i en artikkel i Dagens nettside fra 12.08 frem et 10-punkts program for hvordan du kan bli en «revolusjonær kristen».

Du kan lese Edsingers korte debattartikkel her.

 Programmet Edsinger anbefaler gir etter min mening et godt bilde på hvordan den rådende offentlige kristendom søker å legge den troende under Loven  og lar den være læremester/rettesnor for den frelste kristne.

 Denne loviske kristendom ser på Jesus som vårt forbilde og som vår lærer og mener at nærmest alt i evangeliene og Bibelen ellers også er adressert til den kristne i dag, uten å skille mellom de ulike tidshusholdningene. Israels profeter taler også direkte til oss i dag , mener de, og Jesus og apostlenes budskap til datidens og endetidens Israel, er det som skal forkynnes til etterfølgelse for den kristne i dag. Men vil de være Jesu etterfølgere, så må de vel selge alt de eier og forlate sin familie,slik som apostlene. De må reise rundt og helbrede de syke og gjøre de samme under som apostlene og Jesus gjorde for å overbevise de som ikke tror. Videre måtte vel de fleste apostlene lide martyrdøden for sin tro også.

Edsinger fremhever endatil Bergprekenens moral og etikk og mener tydeligvis at den bør være rettesnor, underforstått et krav og mål for den kristne også dag. Stakkars den kristne som skal prøve å etterleve denne etikken som krav til den frelste i dag. Det skal bli frustrasjon og nederlag på nederlag dersom en vil være ærlig med seg selv. Lite skjønner Edsinger at Bergprekenen skal bli jødenes tusenårsrikes grunnlov i endetiden. Da har de jødene som lever i dette riket på overnaturlig sett blitt i stand til å etterleve denne etikken. Loven er blitt skrevet inn i deres hjerter.

Edsingers foreslåtte 10-punktsprogram representerer etter min mening en teologi som setter mennesket i sentrum: Hva jeg bør og skal gjøre som troende. Men kristendommen er ikke som andre verdens religioner. Den spør ikke mennesket om dets karma, men om mennesket tror på frelsesverket/evangeliet . Det Jesus har gjort for mennesket. Å være en «revolusjonær» kristen er nettopp noe så radikalt som å stole på hva en annen har gjort for mennesket og menneskeheten, og ikke stole på hva du selv kan gjøre for å få del i noe du hverken har fortjent eller kan gjøre deg fortjent til. Først da kan du frelses når du selv har erkjent at du ikke kan gjøre noe ved egen innsats for å oppnå frelsen. Og den frelstes liv er også av nåde.

Edsinger fremsnakker at vi må sette av mer tid til bønn og faste- og betale tidend, men det blir galt når han nevner i samme slengen at dette skal gi oss noe fortjeneste hos Gud. Gud griper ikke direkte inn i våre liv eller verdenssituasjonen i dag på samme måte som i GT og evangeliene . Gud har sagt det han har på hjertet til oss i sitt ord.

Bønn i dag er først og fremst takksigelse. Vi skal ikke be som hedningene, til faste tider og gjentatte bønneritualer. Vår bønn er først og fremst lydløs takksigelse som kommer fra hjertet. Takke bl.a. for det vi har fått i frelsen . Et tilbud og en gratis gave i Nådens tidshusholdning hvor Gud har gjort det mulig for alle som ser på seg selv som en fortapt synder å få del i den vilkårsløse frelse uten noen som helst tilleggskrav enn det å komme til tro. En tro og frelse som ingen kan ta fra oss , uansett hvordan livet ellers blir. Paulus sier at vi skal be uavlatelig i ånden. Det kan ikke være med ord, men det som kommer lydløst fra hjertet- uten ord. Repetitive bønner og ritualer hører hedningene til.

Edsingers intensjon som kirkeleder og generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen med dette 10-punktsprogrammet kan ikke jeg granske eller dømme om . Men det har som resultat at det legger et åk på den troende. Det åket Paulus forbannet og advarte sine menigheter om at når vi er frelste av nåde uten lovgjerninger, søker noen(kirkeledere/menighetsledere ) igjen å legge sin menighet under Loven og det medfølgende menneskepålagte åk som for det meste dreier seg om moralisering og maktutøvelse overfor menighet uten bibelsk grunnlag som gjelder for vår tidshusholning- den frie Nådes tid. 

Dette kan lett lede til ekstrem-kristendom vi ser eksempler på i vår tid- og ikke sjelden med ekstreme og triste resultat. Kanskje det hadde vært bedre for kirkeledere å oppfordre medlemmer til selv å lese Bibelen og studere den Jesus selv utvalgte til å være vår apostel og lærer i evangeliet og til å fullføre Jesu ord til oss i Nådens tid, nemlig Paulus. 

Ikke minst å ha fokus på å spre det internasjonale nådeevangelium som representerer et revolusjonerende budskap og fremtidshåp for enkeltmennesket og menneskeheten og som ikke dreier seg om moral , lydighet,krav og regler, men et gratis tilbud om frelse og evig liv uten at du trenger å være noe eller gjøre noe for å få del i denne frelse, men komme til tro på det Jesus har gjort for deg som fortapt synder. Vi kan ikke opparbeide vår egen rettferdighet over for Gud slik den religiøse ønsker. Gjennom frelsesverket har vi fått del i Kristi rettferdighet, helt ufortjent for den som er i Kristus, som Paulus sier. Kirkeledere hevder også dette, men er ofte snare til å blande lov og nåde for den frelste.

Det er Paulus som er vårt eksempel i troen, og det er han som er vår lærer i dette frie nådeevangeliet og i den frie Nåde som oppdrar oss til å kjenne og gjøre Guds vilje etter den nåde vi selv har mottatt. Erdingers 10 punktsprogram forholder seg mest til den gamle pakt til jødene, slik jeg ser det. Kanskje det derfor  er behov for en aldri så liten revolusjon blant kirkeledere som ønsker å gjeninnføre Den Gamle Pakts lovkrav til sine menighetslemmer.

 Skape dårlig samvittighet hos troende er nokså mange av dem i alle fall eksperter på.

Gå til innlegget

I en visst to år gammel 9-minutters video fra Youtube gir Ghanas president den franske presidenten på besøk i Ghana , en vennlig, men åpenhjertig leksjon i de negative virkningene den gavmilde franske bistanden, og bistanden generelt fra de rike land, har på Ghanas utvikling og Afrika.Den ghanesiske presidentens lille tale til Macron er helt andre toner enn det vi er vant til å høre fra norske godhetspolitikere om bistanden, især fra Krf-ere og Erna, og utenriksminister Søreide, ja, det meste av det politiske etablissementet og norsk presse- som helst skal ha seg frabedt kritiske antydninger mot bistands- og også migrantpolitikkens enorme kostnader for skattebetalerne og landet vårt. Men nå har altså en afrikansk statsleder ettertrykkelig satt skapet på plass, skal vi tro youtube.

Det er heller dårlig lydkvalitet på videoen ,men det mest overraskende  i disse tider , er kanskje at den ikke er blitt sensurert og fjernet fra youtube?

Det er tross alt den selveste Macron, erkeglobalisten i Europa, som får høre skarp kritikk av den vestlige bistandspolitikken som i følge den ghanesiske presidenten har stikk motsatte virkning enn det som kanskje var intensjonen, nemlig hjelpe fattige land ut av fattigdom.

I stedet er den blitt et hinder for utvikling og selvfølelse og bidrar til at befolkningen i Afrika, især de unge ressurssterke, legger ut på den farlige ferden til Europa for et bedre liv enn det deres hjemland kunne gi dem, til tross for mange afrikanske lands enorme naturressurser. Bistandspolitikk og veldedighet har bidratt negativt til utviklingen av landene og Afrika som helhet, hevder presidenten.

Tybring Gjedde i FrP kom i clinch med utenriksminister Søreide da han kritiserte Regjeringens bistandspolitikk og regjeringens stadig økende gavmildhet til globale organisasjoner /bistand nå nylig i Stortinget. Han ble tatt moralsk ned av Søreide og forlot talerstolen i sinne.

Det er på dette nivået norsk debatt fungerer om de hellige kuene som migrantpolitikk, klimapolitikk, bistandspolitikk , FN, osv.

Det handler egentlig om "den gode moral". Et rikt land må gi av sin overflod, noe de flest er enige i. Men vilke virkninger bistanden har, er sekundært ser det ut til.

Når vi hjelper, kan nasjonen se seg selv i speilet med god samvittighet, i alle fall politikerne. De kan i tillegg sole seg i glansen i utlandet. Erna er blitt den rene popstjernen i de globalistiske kretser når hun deler ut milliarder til alle gode formål "på vegne av den norske befolkningen", som hun ofte sier når hun tar lederskap i de såkalte "giverkonferansene". I disse krisetider , også for vår nasjon,har hun vært særlig aktiv.

Men en afrikansk president sier altså noe helt annet om bistanden og hva den har betydd for Afrika og migrasjonen av ressursterk ungdom i hans eget land. Og det til presidenten av Ghanas vennskapsland og dets president, Macron.

Noe kanskje å tenke på, selv for KRF-ere som nærmest har gjort det for en kristenplikt å få hånden på rattet i bistandspolitikken når de har vært i regjering, og som innehar ministerposten for bistand nå også.

Som jeg har hevdet i innlegg før på Verdidebatt: Kristne politikere fremstår ofte som de minst kritiske og minst måteholdne med folkets skattepengene når de kan sendes ut av landet. Det er ikke videre kristent spør du meg.

Talen til Ghanas president snakker om negative konsekvenser av denne gavmildheten. Konsekvensene av gavmildheten med skattepengene våre , om den er aldri så velment, bør være det viktigste. Ikke hvordan "den glade giver" føler at han har gjort noe godt med andres penger. Det kan da på det verste fremstå som en slags narsissisme.

Nå må store grupper i vårt eget land stramme inn livremmen, og fremtiden er usikker som aldri før. Dette ser likevel ikke ut til å affisere norske regjeringspolitikere til måtehold med folkets penger når det gjelder bistandspolitikk, til liks med andre FN spørsmål. Er du kritisk er du radikal nasjonalist, fremmedfrykter, eller du har alvorlige mangler i ditt menneskesyn. Det sømmer seg ikke for en kristen å stille seg kritisk i disse spørsmålene. Kudos til de politikerne som tør å utfordre den kompakte majoritets korrekthet i disse tider.

Ghanas president er ikke den første som hevder kritiske toner om bistandspolitikken, men sjelden har jeg hørt det med en slik autoritet og åpenhjertighet adressert til en vestlig leder som i hans lille tale til Macron.

Gå til innlegget

Som samfunnsborger, kristen og oppvokst i et demokrati med tilhørende friheter, som nå dessverre innskrenkes, er det for meg helt logisk og nødvendig å kritisere den rå og nasjonsoppløsende globalismen som våre ledende politikere med Erna som fanebærer ,og som MSM-journalister og den offentlige kristenhet også ukritisk forfekter. For journalister og politikere som ytrer seg mot FN og noe av dets arbeid eller noen av deres verdensomspennende og sterkt pengesløsende organisasjoner , må de regne med stempling og mistenkliggjøring som usolidariske og usunne nasjonalister og det som verre er.

Debatten rundt regjeringsmedlemmer som i disse krisetider har funnet det nødvendig å flagge sine FN-pins hver gang de er i  media, har fått velfortjent kritikk i sosiale medier og i de alternative mediene Dok.no og Resett.no. 

Det er et sunnhetstegn og ikke det motsatte at denne kritikken er kommet frem i de frie mediene. Det er også et sunnhetstegn for ytringsfriheten, i motsetning til den kompakte majoritets forsøk på mistenkliggjøre og stemple kritikken og de personer som har stått i front for den. FN har vært nærmest en hellig ku for lenge.

Men det er all grunn til å kritisere både FN- politikk og pengesløsingen og inneffektiviteten  i vår bistandspolitikk. Riksrevisjonen har da også gjort ettertrykkelig nettopp det.

 Det er all grunn til å kritisere vårt Storting og vår regjering som har underskrevet FN-pakten om å arbeide for gjøre all migrasjon lovlig og instruert pressekorpset om hvordan de skal positivt omtale  all migrasjon. Uten knapt en eneste innsigelse fra vår politisk korrekte 4.statsmakt og politikere med noen unntak i FRP.

Det er all grunn til å kritisere den rå globalismen som vår statsminister bedriver når hun pøser penger ut på såkalte gode formål når hun reiser rundt i verden- som oftest i FN- eller EU-regi. Milliardene sitter løst da.

 Det er all grunn til å kritisere henne for  hennes ubendige vilje til bruke våre skattepenger på å leke økonomisk- og humanitær stormakt. 

Det er all grunn til å kritisere Erna for hennes usunne mingling med de globalistiske lederne i EU og pengestøtte til deres politikk som har som mål å skape Europas Forente Stater og dermed et ledd i  den større globaliseringen. 

Det er all grunn til å kritisere vår statsminister for at hun i utlandet er talskvinne for "more global governance" når dette ikke er klarert her hjemme. Folket har sagt nei to  ganger til dette i  folkeavstemminger. Nei til EU-medlemskap og mye av det EU står for.

Det er all grunn til å ta et oppgjør med politikerne og spesielt den nåværende regjering ,som i løpet av den perioden de har hatt makten, har klart å si nei til 18 forslag til å forbedre vår matberedskap og vår medisinske beredskap for eventuelle krisetider. Udugelighet til fordel for FN-organisasjoner og hjelpen -vil -alltid -komme- utenfra. Fred og ingen fare.   

Det er all grunn til å kritisere WHO og dens manglende evne og vilje til å varsle om pandemien som var på vei til tross for deres enorme mottatte økonomiske ressurser

Det er all grunn til å kritisere det FN-regisserte klimahysteriet og de "worst-case-scenarios-" som våre politikere og vår offentlige kristenhet  ukritisk har malt  opp for oss- ikke ulikt Al Gore's  grønne skremselspropaganda og nypuritanisme som viste seg å være nettopp det.

FN-pinsene med sine bærekraftsmål, Agenda 30, som hver for seg kan være gode, forutsetter "global governance" til fortrengsel for internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater med  sjølråderetten i behold. 

Det må bli et autoritært samarbeid der de små nasjoner må legge seg under de større ,hvor pisken er økonomiske straffetiltak mot de som ikke innordner seg, ikke ulikt det systemet EU opererer etter.

Norske politikere som bærer denne FN-pinsen vil ikke få min stemme. De demonstrerer hvor deres lojalitet først og fremst ligger. Også nå i krisetider. Det er egentlig en undergraving/svekkelse  av nasjonalstaten. 

Fra et kristent og bibelsk  synspunkt, er  nasjonalstaten den beste garantist for demokratiet. Demokrati og demokratiske friheter kan ikke eksistere godt  i et globalt  system. Det vil måtte bli autoritært, slik vi også ser at debatten blir fra motstandersiden når Helgheim i FRP tenker høyt om disse tingene. Selv Selbekk blir moralsk  tatt ned når han på forsiktig vis ytrer aldri så lite  støtte til noe av Helgheims høytenkning. Debatten om dette minner meg ikke så lite om Vårt Lands(Alf Gjøsund) kritikk av Selbekk i Dagen da han møtte opp i Resetts sommerfest for et par år siden. Da ble noen av de 10 bud brukt mot Dagens redaktør. 

Nærhet er essensielt i et demokrati. Samarbeid mellom selvstendige nasjoner er det beste. FN har blitt tildelt  altfor mye makt. Norske politikere må våkne opp. Det vil trolig ikke skje før velgerne selv  våkner opp og stemmer dem ut.  Nytenkning er høyst påkrevet i en krisetid.    

Gå til innlegget

Jeg ble litt oppgitt og flat da jeg leste biskop Atle Sommerfelds orientering i Vårt Land, 18.04.-20 om et nytt dåpshefte som han vil skal være utgangspunkt for debatt blant medlemmer i kirken fremover. Initiativet er bra selvsagt, for debatt er velkomment ,men etter som jeg leste videre i orienteringen om hva han som konstituert preses i Kirken, legger i dåpen, så ble jeg etter hvert litt «sjokkert» over hans lille teologiske utlegning om hva han legger i vanndåpen.


Jeg må skynde meg å si at jeg selv er barnedøpt og medlem av Kirken, men at jeg ikke lenger mener at vanndåpen hører til for den troende i vår tid, men at vanndåpen var nødvendig og påkrevd for de Messiastroende jøder: Den som trodde, måtte også la seg døpe. Det var et påbud. Den som ikke tok vanndåpen ville gå fortapt, så sant ikke omstendigheten gjorde det umulig å bli døpt. Røveren på korset er jo et slikt unntak.

Vår  apostel , Paulus, som taler direkte til og for oss i dag  i Nådens tidsalder, utnevnt av Jesus selv, døpte noen få i sin tidlige gjerning. Men sluttet så å døpe, for det tok fokuset bort fra Jesu fullstendige verk med oss på korset. Dessuten skapte dåpen mye splid , slik den gjør nå også.

Evangeliet trenger ingen handling  eller tillegg som du skal utføre, annet enn den indre personlig hjertetro på det evangeliet står for. Jeg tror likevel ikke at det er noe galt å la seg døpe når en i god tro ser på det som en symbolsk handling som en gjerne vil gjennomføre for sine barn.

 Men noe frelsende er det ikke i dåpsvannet, selv om DNK til dels hevder dette. Alle som er døpt er ikke nødvendigvis frelst, og ikke alle som er frelst, er døpt. Alle barn er i utgangspunktet Guds barn, døpt eller ikke, så må de selv ta stilling til evangeliet når de blir modne nok til det og vil det selv.

Utgangspunktet mitt  var altså dette da jeg leste Sommerfelds tanker om dåpen i Vårt Land. At Kirken mener dåpen er ytterst viktig, vet vi jo, og kirken er vel ikke altfor begeistret for Paulus, tror jeg , til tross for at han er den apostel som ble utnevnt av Jesus til å være vår apostel og vår  lærer i evangeliet.

Det som forbauset meg var noen av Sommerfelds uttalelser om dåpens symbolikk ,hvor han gjør et forsøk på også å sette dåphandlingen inn i en  politisk korrekt ramme, etter min mening da . Ikke overraskende, kanskje, i denne tid, hvor kirken også gjør mye for å presentere Jesusbarnet i juleevangeliet som først og fremst et flyktningbarn i tråd med verdenskirkenes globalistiske føringer og den grønne nypuritanismen som til dels har fått  forrang foran  det enkle og frie nådeevangeliet som Paulus forkynner oss i dag.

Her er noen av de formuleringer i artikkelen til biskop Sommerfeld som jeg mener først og fremst ligner nærmest politisk språkbruk og overtolkninger i forbindelse med Kirkens vanndåp/barnedåpen:

-Gud velger spedbarnet og alle som søker dåp og gir dem en bærekraftig relasjon til seg i liv og død.(uthevet av meg)

-dåpsvannet synliggjør vår nære relasjon til alt levende og hele naturens mangfoldige livsutfoldelse.

- i dåpen bringes menneskets storhet inn i sitt økologiske hjem med alt levende og minner oss om vår avhengighet av alt levende for å leve.

 -Dette mangfoldet (av de døpte) vi er en del av gir oss mindre grunn til å frykte dem som er annerledes enn oss.

Det er kanskje ikke så mange som vil reagere på noe av dette i dag. For meg ligner det på et lite  forsøk fra vår konstituerte preses på å mikse politisk korrekthet-nå også i inn i dåpshandlingen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2534 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1133 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 777 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 638 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 595 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 498 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere