Kjell Tveter

Alder:
  RSS

Om Kjell

Har skrevet boken Livet - skapelse eller tilfeldigheter? (Hermon)

Følgere

Kristnes omtale av president Trump.

Publisert 3 måneder siden

Jeg begrunner hvorfor jeg synes vi skal være noe forsiktig med å kritisere Trump. Han trenger kristnes forbønn mer enn deres kritikk.

President Trump er meget kontroversiell. Det har han sannsynligvis vært i store deler av livet. Det ble godt synlig da han ble valgt til USAs president. Kristne atskiller seg ikke fra vanlige folk når det gjelder hva man skal mene om Trump.  I USA er det nettopp kommet en bok med 37 kristne forfattere som uttrykker seg til dels meget kritisk om presidenten.  På den andre sider har vi amerikanske kristne som har en annen oppfatning.

 

Også her i Norge har kristne to syn. Avisen Vårt Land hadde 8 juli en redaksjonell artikkel som var ganske krass, og som hadde formuleringer jeg oppfatter som upassende for kristne.

 

Personlig er jeg mer opptatt av alternativet til Trump. Hva hadde skjedd om han ikke hadde blitt valgt? Da hadde USA i enda fire år hatt en president fra venstresiden. Hva er venstresiden i Amerika? Den utgjøres i stor grad av folk som har sine meninger preget av Frankfurter skolens ideologer. De første av Frankfurterskolens medlemmer kom til USA i 1937, og fikk meget fort viktige stillinger i det amerikanske universitetssystem. Det første universitetet som ansatte en `Frankfurter` som professor var Columbia University. I løpet av kort tid ble det amerikanske samfunn utsatt for ideene til Kritisk Teori som målbar Frankfurter skolens ideer. Disse ideer hadde to utgangspunkter: Marxisme og ateisme. Denne marxisme var ikke først og fremst en kritikk av økonomiske forhold, men hadde som målsetning å rasere den basis som vestlige samfunn hadde hatt de siste hundreårene. 

 

Budskapet var klart og tydelig: Alt som hadde med kristendom å gjøre skulle bort. Ekteskapet skulle omdefineres, farsrollen nedtones, matriarkatet fremheves. Ikke-heteroseksualitet var det normale, homoseksualitet ble løftet fram. Monogami ble bekjempet. Det la grunnlaget for det som nå preger kulturen: Synet på rase, seksualitet, kjønn, samliv, sannhet, etikk. Frankfurterne var opptatt av å destruere, og hadde færre tanker om det som skulle erstatte det gamle. Det klassiske syn på familie og samliv kunne føre til uheldige samfunnsforhold. De mente blant annet at dette synet stimulerte fascistisk tenkning. Alle former for marxisme ser på kristendom som sin viktigste motpart. Kristen moral og etikk er det da viktig å bekjempe. Evolusjonen forklarer livet, og Gud eksisterer ikke.

 

Frankfurterskolens ideer ble dominerende innen akademia. Dette har ført til at millioner av amerikansk ungdom i løpet av tiden på college og universitet har blitt massivt påvirket av disse tanker. Både Hillary Clinton og Barack Obama var lærlinger av Saul Alinsky som var en tydelig kommunist.

 

Et resultat av dette er at majoriteten av amerikansk kristen ungdom mister troen i løpet av ungdoms-årene. Åtti prosent angis. Mengden av amerikansk ungdom som oppgir sin kristne tro har aldri tidligere vært så stor som nå. Ordet hopetall brukes. Et annet forhold er at Kritisk Teori har ført til at amerikansk ungdom læres opp til kun å være kritisk og negativ til sitt fedreland. Det kan det heller ikke komme noe godt ut av.

 

Venstresiden i USA har fra første dag av Trumps presidenttid arbeidet for å bli kvitt ham. Alle midler har da vært tillatt, også løgn. De har ikke akseptert at Trump ble valgt. De aksepterer ikke resultatet av en folkeavstemming. Da tillater jeg meg å stille spørsmålet: Er disse mennesker da skikket til å styre USA?

 

Min Bibel sier at vi skal be form dem i høy verdighet i samfunnet.  Siden det er tydelig at Trump har en del uheldige sider i sin karakter, er det enda viktigere å be for ham. USA er nå inne i en meget kritisk fase. Derfor bør du også be for USA. Skulle USA bli skadeskutt på grunn av all uroen der, vil det også gi mange negative konsekvenser for alle land i Vesten. Så min anmodning til deg som er kristen og opptatt av å finne negative sider ved Trump, er: Be  for Trump daglig, og be i tillegg menigheten din å be for president Trump og USA på neste gudstjeneste du er på. Det vil vise et kristent sinnelag, og kunne gi en genuin forståelse for den alvorlige situasjon Vesten befinner seg i. 

 

I pandemitider burde vi kristne kanskje heller stille spørsmålet: Er det noe Gud forsøker å si oss? - enn å være opptatt av å være kritisk.

 

For å være personlig: Hvis du er en kristen som ikke har bedt for Trump og USA den senere tiden, mangler du selve forutsetningen for å kritisere ham. 

 

 

 

Gå til innlegget

Sluttord om livet

Publisert 6 måneder siden

Det har pågått en debatt på VD om livets opprinnelse, og hvordan det skal forklares. Da står to syn mot hverandre: Det naturalistiske syn mener at naturen selv makter å skape alt liv som eksisterer. Det motsatt syn hevder at livets store kompleksitet og mirakel best forklares som en skapermakt av en allmektig Skaper.

Sluttord om livet.

 

Etter Morten Andreassens svar til meg, føler jeg at det er visse ting som bør utdypes, før debatten legges død. Det viktigste temaet er livets opprinnelse (OOL= origin of life). Det er selve livets skapelse som er det vesentligste. Vårt syn og vår mening om selve livets begynnelse har avgjørende betydning for de store valg vi tar i løpet av livet. Morten Andreassen behandler dette temaet alt for overflatisk. Det virker som han mener at OOL ikke byr på problemer. Han skriver «det er all grunn til å tro at liv kan dannes gjennom naturlige prosesser» Det finnes ikke vitenskapelige fakta som verifiserer et slikt utsagn.  Andreassen nevner også replikator molekyler. Men de er aldri påvist, og eksisterer bare i tankeverdenen til enkelte naturalister. Livets opprinnelse er et like stort problem i dag som for 60 år siden.

 

Siden jeg ikke er noen spesialist på dette området, sendte jeg en mail til professor James Tour ved Rice University, Houston, som vel er den største eksperten på området. Tour er kjemiker på nanonivå, med mange hundre vitenskapelige artikler. Tour kjøper ingen reagenser i sine forsøk, han lager alt selv fra scratch. Han har gått nøye gjennom publikasjonene til kjente forskere på dette feltet, og påviser store svakheter i den aktuelle litteratur. Det har bl.a. ført til at Jack Szostak har trukket tilbake en artikkel om OOL. I følgende artikkel https://inference-review.com/article/time-outçskriver Tour grundig om OOL og analyserer de viktigste publikasjonene. Miljøet Andreassen tilhører bør ha kjennskap til denne artikkelen. Tour finner en gjennomgående trend i vitenskap knyttet til OOL, og skriver litt sarkastisk: «Kjøp høyt purifiserte kjemikalier; bland dem sammen forskriftmessig i høye konsentrasjoner; analyser de oppnådde kjemiske forbindelser; publiser en artikkel som viser betydningen av resultatene for OOL».  Det er noe som heter «publish or perish».Tour avviser også på direkte spørsmål konklusjonene i den artikkel i «Angewandte Chemie» som Andreassen henviser til. Tour hevder at alle innen forskningsfeltet abiogenese kjenner til problemene, men ingen våger å innrømme det fordi prisen kan bli for høy. 

 

Tour skriver at biologer ikke syntetiserer kjemiske forbindelser. Det er det bare kjemikere med spesial kompetanse i slik syntese som gjør. Tour skjelner mellom kjemikere som studerer molekyler, og de kjemikere som lager disse molekyler. Tour tilhører den siste gruppen. Derfor mener han at evolusjons biologer kan ha blitt feilinformert om de konkrete vansker som syntese av livets byggesteiner byr på. Tour er veldig tydelig på at ingen har vist at livets byggesteiner kunne dannes på den prebiotiske jord, og at de kunne settes sammen på rett måte. Det gjelder altså karbohydrater, nukleinsyrer, lipider og proteiner. 

 

Tour har laget en bil på nano nivå med fire hjul og strømforsyning. Dette beskriver han omhyggelig i artikkelen «Animadversions of a Synthetic Chemist» i inference-review.com. Så han vet om alle de vanskeligheter som syntese av nye kjemiske forbindelser medfører. Enhver som leser denne artikkelen vil bli overbevist om at slik syntese ikke kan føre til noe fruktbart hvis reaksjonene skjer ved tilfeldighet. De må styres av en fagkyndig. Slik mener Tour at livet opprinnelse også best forklares. På slutten av artikkelen skriver han:  « Those who think scientists understand the issues of prebiotic chemistry are wholly misinformed. Nobody understands them.”

Andreassen mener at det første liv ikke oppsto i en celle. Reagenser kunne bare reagere med hverandre og så ble det liv. Men slike reagenser må holdes lokalisert, så de ikke forsvinner til omgivelsene eller destrueres av hydrolyse og andre faktorer. De må derfor beskyttes av en membran. Det som membranen omgir utgjør en celle. Cellemembranen er levende og dynamisk. Den må tillate diffusjon gjennom membranen, og den må inneholde transport molekyler for substanser som ikke diffunderes gjennom veggen. Som et eksempel: Membranen har et spesielt «carrier» molekyl som transporterer glukose gjennom celleveggen. Denne funksjonen er livsnødvendig. Disse molekyler frakter bare glukose, og ingen andre substanser. De har et område som er konfigurert for å kun binde seg til glukose.

Da må vi tillate oss å spørre: Hvordan er det mulig? Det er bare mulig å gi en rasjonell forklaring ved å innføre en intelligens med forutseenhet, evne til å planlegge og med detaljert kunnskap for å gjøre rette valg. Denne intelligens måtte vite at vår mat inneholder glukose, at glukose har en definert struktur, at glukose fraktes til cellens ytre i blodbanen, og at glukose må til cellens indre for at cellen skal leve. Derfor var det et behov for et transport molekyl for å få glukose til cellens indre. Evolusjonen har to mekanismer: Tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg. Men ingen av disse mekanismer kan forklare opprinnelsen til et slikt system. Den «beste forklaringen» er intelligent årsak. Ingen vet hvordan den første celle kunne bli til.

 

Den første celle måtte også ha evne til å dele seg, ellers ville det ikke bli noe etterfølgende liv. Men celledeling er en intrikat prosess som krever at DNA kopierer seg selv, at en rekke enzymer og ulike spesifikke faktorer er til stede. (Til Andreassen: Studer gyrase og topoisomerase og se et lite eksempel på skaperverkets storhet!). Jeg nevnte Kinesin i første artikkel. Kinesin måtte være til stede når den første celle skulle dele seg siden Kinesin trekker DNA til hver sin side for å muliggjøre delingen, slik at begge de to datterceller får identisk DNA. Så Kinesin var til stede i den første celle, og er ikke blitt til ved evolusjon. Dessuten trenger stoffskifte-prosessene (metabolismen) energi. Kinesin forbruker et ATP molekyl for hvert skritt den tar. Slik at ATP generatoren også måtte finnes i den første celle. ATP generatoren består av ca. 30 proteiner. 

 

Når det gjelder proteiner har vi et skikkelig høna eller egget problem: Proteiner kunne ikke bli til av seg selv på den prebiotiske jord. Alle biologiske proteiner dannes i ribosomet, så ribosomet måtte være til stede i den første celle. Men ribosomet består av 50 proteiner. Hvor i all verden kunne de komme fra?  Slik at når det første protein i livet skulle dannes i ribosomet så måtte en mengde med proteiner allerede finnes. Dessuten ligger ribosomet inne i cellen som består av noen hundre tusen proteiner. Igjen en problemstilling som kun løses ved å innføre en intelligens i naturen. 

Jeg er meget forskrekket over at Andreassen imøtegår de følgende punktene mine: 

a) selv den enkleste celle er langt mer kompleks og komplisert enn noe vi mennesker noensinne har laget. Vi har aldri laget maskiner som erstatter seg selv når de blir eldre og slitt. Livets nano-maskineri gjør nettopp det.

b) Selv membranen som omgir cellen er så ufattelig kompleks at Nat/Mat ikke kan tilby en rasjonell forklaring på hvordan den kan ha blitt til. Jeg har nevnt glukose- transport molekylet. Gå på nettet og finn ut om aquaporiner, så finner man enda en konstruksjon som  blind tilfeldighet aldri kan lage. Det vi kan kalle et «halvfabrikat»  for aquaporiner ligger ferdig i cellemembranen, og blir aktivert ved dehydrering, slik at det dannes en kanal hvor millioner av vannmolekyler kan strømme hvert sekund. Så den intelligens som laget cellemembranen visste at det i løpet av livet kan opptre situasjoner med dehydrering, og laget derfor et system som aktiviserer seg selv når denne tilstand inntrer. Dette bekrefter også at livet har et iboende informasjonssystem som aktiveres når spesielle behov oppstår.

c. Enhver celle har et celleskjelett bygd opp av fibre. Hvordan i all verden er det mulig å fornekte at cellen har et celleskjelett? Det består av tre fibre som er godt analysert. Den tykkeste fiberen heter mikrotubulus, den tynneste actin.

Dette skjelettet er dynamisk. Det brytes ned og bygges opp kontinuerlig, ut fra ulike behov. Kinesin og hans kollege Dynein vandrer i hver sin retning på mikrotubulus. Nat/Mat makter ikke å forklare et dynamisk celleskjelett. 

d) Celledeling er en så avansert og sofistikert prosess.  Å mene noe annet må bero på uvitenhet.

Når livets opprinnelse er et uløst problem, og mange har forsket på det, så vil det automatisk  bli presentert flere ulike løsninger. Noen mener at det første liv krevde 257 gener, og noen kan derfor mene at da måtte alle disse gener være til stede samtidig. Derfor vil jeg omtale professor Eugene Koonin som er en forsker opptatt av OOL. Han forstår at livet ikke kan bli til ved en gradvis utvikling. Han konkluderer med at livet måtte være komplett fra første stund. Siden Koonin ikke regner med en Skaper, må han i henhold til sin teoretiske modell da argumentere for at det må være 101018 antall univers, eller riktigere: multivers. Det er et 1-tall etterfulgt av 1018 nuller. For enkelte mennesker er det altså mer fornuftig å tro på et slikt antall multivers enn å tro på Gud. Ateisme kan undertiden være en meget sterk tro.

 

Da må jeg konkludere med henblikk på OOL: Det finnes ingen vitenskapelige fakta som viser at liv kan oppstå ved naturalistiske mekanismer. RNA-verden er avskrevet for lenge siden. Det er derfor særdeles alvorlig hvis vår ungdom læres opp til å tro det motsatte. Dette forhold er en viktig årsak til at kristen ungdom mister sin tro.

 

Så noen ord om makroevolusjon, og jeg vil sitere James Tour. Han skriver at han har sittet under fire øyne med Nobel pris vinnere og med medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademi og spurt dem om de kan forklare ham hvordan makroevolusjon er mulig rent molekylær biologisk. Tour selv forstår ikke ut fra sin kunnskap om syntetisk kjemi at makroevolusjon faktisk kan skje. Disse vitenskapsmenn innrømmer at det makter de heller ikke. Men når de uttaler seg offentlig, argumenterer de for at makroevolusjon er en realitet.

Som det er sagt: Det finnes ikke noe argument som kan overbevise den som har bestemt seg på forhånd. Eller på en annen måte: Hvis din årslønn avhenger av at du har én bestemt mening, så finnes det ingen argumenter som kan få deg til å mene noe annet enn nettopp det.

James Tour avviser således både at liv kan oppstå rent spontant, og at makroevolusjon er en realitet. Det betyr at vi ikke bør være flaue over å tro på skapelse. Det er faktisk « den beste forklaringen» for å bruke et uttrykk hentet fra Intelligent Design.

 Jeg takker for at jeg ble kjent med at det ikke var Gould, men en annen evolusjonist som har ment at Tiktaalik er i vår slektslinje. Når jeg leser på nettet, finner jeg at det er mange som ser på denne fisken som sin tipp---tipp oldefar.

Evolusjonister mener at det enkle liv kan utvikle seg til høyere liv. De mener også at den  første enkle celle kunne utvikle seg og bli noe annet. Derfor er Lenskis studier av interesse siden de har blitt fulgt i hele 65.000 generasjoner. Bakterien E.coli er og forblir den samme uten tegn til evolusjon. Derimot har det skjedd devolusjon, den har mistet noen av sine gener.  Den eer et eksempel på det som kalles genetisk entropi. Siden mutasjoner er den viktigste drivkraft i evolusjonen, er forsøk på bananflue også av betydning siden mutasjonsforsøk ikke har vist tegn til makroevolusjon.

 

Noen ord om universets fininnstilling. Denne fininnstilling er matematiske tallstørrelser som har en fastlagt verdi. Noen slike konstanter er slik at naturen ikke tåler det minste avvik fra nåværende verdi uten dramatiske konsekvenser. Eksistensen av vårt univers forutsetter at  disse konstanter eller tallstørrelser ikke endrer seg det minste. Da møter vi spørsmålet: Hvordan kan en rekke konstanter ha akkurat den størrelse som er en betingelse for  universets opprinnelse, og at vår jord  har de rette betingelser for liv? Da er en intelligent årsak den beste forklaringen. Dessuten gjentar jeg for n´te gang at makroevolusjon krever at det dannes nye proteiner for å få nye organer, nye organsystemer og en ny dyreart. Innovasjoner i i biologien forutsetter nye proteiner. Men for å få nye proteiner må ribosomet- som er proteinfabrikken - motta den nødvendige informasjon. Uten slik informasjon kan ikke noe protein bli til.

 

Da er det ikke nødvendig med flere svar fra meg. Da er det bare å bli enig om at man er uenig. Den som mener at liv kan oppstå av seg selv ut fra naturens grunnstoffer, mangler en genuin forståelse av livets store kompleksitet og livets mirakel. Død natur – som vi også kan kalle ikke-liv – kan ikke skape liv. Pasteurs aksiom at liv kun kan komme fra liv er aldri  blitt motbevist, og må regnes som sannhet.

 

Gå til innlegget

Hva er Intelligent Design?

Publisert 6 måneder siden

Det har vært noen artikler på VD om Intelligent Design. Det synes å være et behov for å definere noe av det Intelligent Design står for rent vitenskapelig. Dette desto mer siden alternativet, nemlig en naturalistisk og materialistisk forståelse av livet, ikke synes å være i overensstemmelse med kristen tro.

Det er naturlig å stille dette spørsmålet etter innlegget fra forsker Morten Andreassen nylig. I vår kultur er Naturalismen/ Materialismen (Nat/Mat) de rådende syn på naturvitenskapen. Skal vi forstå naturvitenskapen bør vi helst ha kjennskap til hvilke årsaksmekanismer den har. Nat/Mat regner kun med to årsaksmekanismer:

1. Tilfeldige reaksjoner mellom universets energi og dets masse

2. Slik at disse reaksjoner følger naturens lover.

Dette forkortes i engelsk litteratur ofte til ”Chance and Necesssity.”

 Nat/Mat fornekter at det finnes en Gud i vårt fysiske univers. Dette kalles ontologisk eller filosofisk Nat/Mat. 

 Nå er naturens lover ikke i stand til å skape noe nytt. Naturlover beskriver det som allerede eksisterer. Det fører til at tilfeldighet blir den store skaperkraft i følge rådende konsensus. Da blir det nærliggende å stille spørsmålet: Er naturens tilfeldighet i stand til å forklare alle forhold i vår virkelighet - i skaperverket? Ja, mener naturalister, materialister og ateister.  Du som leser dette og er forelder eller besteforelder bør vite at det er det som dine barn og barnebarn lærer på skolen.

 Tilhengere av Intelligent Design stiller spørsmålet: Er det forhold i vår virkelighet som Nat/Mat ikke synes å kunne gi en tilfredsstillende forklaring på, og hvor en intelligent årsak er en bedre forklaring? Finnes det spor i naturen som bare et intellekt kan etterlate seg?

Vi kan dele Nat/Mat i to hoveddeler: 1. Empirisk vitenskap og 2. Opprinnelses- vitenskap.

Empirisk vitenskap bygger på erkjennelse oppnådd ved gjentatte eksperimenter. Opprinnelses vitenskap handler om engangsfenomener som ikke kan gjentas på samme måte som empirisk vitenskap. I dag vet vi at universet ikke er evig, og at det har en begynnelse en gang i fjern fortid. Universets opprinnelse er et engangs fenomen, og kan ikke gjentas. Vi kan derfor ikke vite noe empirisk om universets opprinnelse. Derfor bestemmes vårt syn på universets opprinnelse av det verdenbilde vi har. Da må vi gjøre et valg, og det er bare to valgmuligheter: Enten må vi mene at universet har blitt til av seg selv, eller universet er et resultat av en mektig intelligent skaperkraft. Flere valg har vi ikke. Jeg har personlig valgt å tro at en allmektig Gud er universets skaper. Det er faktisk skapt av ingenting.

 Når jeg bruker uttrykket «intelligent» skaperkraft kommer det av at vårt univers er karakterisert av det som heter «The fine-tuning of the Universe». Det er en stor mengde tall størrelser i form av naturkonstanter som må ha eksakt den størrelse de har for at universet kunne bli til og at det fortsatt eksisterer. Både universets opprinnelse og dets fininnstilling gir naturalister og ateister sterk hodepine, for de forstår nok innerst inne at den mest nærliggende forklaring er guddommelig skapelse. For å sitere Hawking: Å regne med Gud fører til sammenbrudd av vitenskapen. Men Hawking tok feil: Å regne med Gud er ateismens sammenbrudd. Det er ikke vitenskapens sammenbrudd.

 Hva vet vi om livets opprinnelse? Det doseres i skolesystemet at liv har blitt til av seg selv. Men leseren bør vite at det finnes det overhodet ingen indikasjoner på. I mer enn 60 år har tusenvis av de klokeste hoder forsket for å lage liv i laboratoriet – uten å lykkes. Det er nok milliarder av dollars som har blitt brukt. Skal vi forstå livet, må vi forstå hva det består av. Liv består av proteiner, nukleinsyrer, karbohydrater og lipider. Men ingen av disse substanser  kunne bli til av seg selv på den primitive jord, før liv fantes. Så Nat/Mat har ingen som helst forklaring på hvordan livets byggesteiner kunne bli til. Moderne forsknings resultater har ført til at noen forskere innen dette feltet har måttet trekke tilbake egne publikasjoner, siden deres antagelser om abiogenese har vist seg å være uriktige. På spørsmålet: Hva er den beste forklaringen på livets opprinnelse, synes det beste svaret å være en intelligent årsak. Når vi mennesker lager noe så er det alltid for en hensikt. Det gjelder en binders, en PC, et hus og en jumbojet. Disse tingene blir ikke til av seg selv. De er et resultat av planlegging og detaljert gjennomtenkning av hele prosessen.  Å lage noe nytt krever å være forutseende. Alle produksjonsledd må være gjennomtenkt på forhånd. Det gjelder også livet.

 Det første liv måtte være en celle. Selv den enkleste celle vi kjenner til, er langt mer kompleks og komplisert enn noe vi mennesker noensinne har laget. Selv membranen som omgir cellen er så ufattelig kompleks at Nat/Mat ikke kan tilby en rasjonell forklaring på hvordan den kan ha blitt til. Enhver celle har et celleskjelett bygd opp av fibre. Disse fibrene er dynamiske, de bygges opp og brytes ned hele tiden. Dette må styres av et informasjons system. For at den første celle skulle føre til videre liv, måtte den kunne dele seg. Men celledeling er en så avansert og sofistikert prosess at den kan aldri være et resultat av blind tilfeldighet. Det er bare umulig. Noe/noen må ha fungert som en arkitekt eller konstruktør for slike innviklede systemer. Igjen står vi overfor et valg: Enten er livet oppstått ved tilfeldighet – eller det er et resultat av en intelligent skaperkraft.  Når tusenvis av de klokeste hoder med all know-how, alt utstyr og de beste fasiliteter ikke klarer å lage liv i løpet av 60-65 år, så velger jeg å mene at «den beste forklaringen» er en intelligent skaperkraft. Derfor har jeg ingen intelligente problemer med å tro at det bare er Gud som kan skape liv.

 Så litt om livets utvikling og mangfold. Men først må jeg si hva som er forskjellen på liv og ikke-liv. Liv inneholder DNA som er cellens informasjonssentral. Ikke-liv har ikke DNA. Liv forutsetter DNA, og all den informasjon som livet trenger for sitt stoffskifte, sin metabolisme.  Noe høyere opp skrev jeg at DNAs byggesteiner, karbohydrater og nukleinsyrer, ikke kunne bli til av seg selv. Det betyr at Nat/Mat har ingen forklaring på  hvordan DNA kunne bli til. Kan man ikke forklare DNAs opprinnelse, kan man heller ikke forklare livets opprinnelse. Livets opprinnelse forutsetter DNA. 

Det er enda et problem ved DNA som Nat/Mat ikke kan forklare: Hvor kommer DNAs spesifiserte og livsnødvendige informasjon fra? Hvordan kan en rekkefølge av noen kjemiske forbindelser inneholde målrettet og livsnødvendig informasjon?  Nå vet enhver av oss at informasjon- uansett type – er det bare en intelligens som kan lage. Det finnes ingen form for informasjon som har blitt til ved tilfeldighet. (Les gjerne de to siste setningene en gang til, og ikke for fort). All informasjon krever en intelligent kilde.

Derfor konkluderer jeg med at informasjonen i DNA krever en intelligens. DNAs spesifiserte, målrettede og detaljerte informasjon forutsetter en intelligent kilde. Det ser ut til at herr Morten Andreassen er av den overbevisning at slik informasjon kan bli til ved tilfeldighet. Det tar jeg mer som utrykk for hans verdenbilde enn som faktabasert vitenskap.

 Vi har alle hørt om gener. En vanlig oppfatning av et gen er at det er oppskriften til et protein. Menneskets DNA har ca. 22.000 gener. Jeg kjøpte en ledende textbook om genetikk for å lese om hvordan det første gen ble til, men the textbook hadde ikke ett eneste ord om det første gen, eller hvordan gener kan oppstå ved tilfeldighet. Det skjønner jeg veldig godt, for gener kan ikke oppstå i henhold til en Nat/Mat forklaring. 

 Livets mangfold beror på tilfeldige forandringer i DNA sier evolusjonen. Evolusjon skjer tilfeldig, og det er helt tilfeldig at mennesket ser ut som det gjør. I en enkelt human celle danner DNA en streng på nesten 2 meter. Den inneholder 3.2 milliarder – 3.2 milliarder- DNA nukleotider som fungerer som livets «bokstaver». Nødvendig presisering: I hver eneste celle i kroppen din er det like mye informasjon som i 4-5000 bøker. Et språk bygges opp av bokstaver som danner ord ved at sekvensene av bokstavene er korrekt. Mening dannes ved at ord følger etter hverandre på rett måte. Det kan sammenliknes med å sitte ved PCen og skrive. Man må velge de rette taster i riktig rekkefølge for å få de rette bokstaver for å danne et ord. Deretter må man lage et skille mellom ordene for å få den rette mening. Det å skrive er altså en intelligent prosess.

 Evolusjonister snakket i ca. 20 år om Junk-DNA, eller søppel -DNA. Grunnen var at det er kun 2 % av DNA som koder for proteiner, og resten av DNA- 98%- ble betraktet som en følge av evolusjon over millioner av år, og var uten funksjon.  Men dette viste seg å være grunnleggende feil. Jo mer man undersøker DNA, jo mer finner man at det inneholder informasjon som er viktig for biologiske funksjoner.

 

DNAs informasjon er nødvendig for livet. Skal man få et nytt liv, en ny organisme, et nytt dyr, må man tilføre DNA ny informasjon. Hvis en spurv skal utvikle seg til en ny og større fugl som ikke har eksistert før, må spurven tilføres ny informasjon i DNA. Siden naturalister avviser at det finnes en intelligent skaper, må de påvise en naturalistisk årsak til denne nye informasjon. Da er mutasjoner det som byr seg fram. Mutasjoner er som en trykkfeil i DNA. Noen av DNAs bokstaver fjernes, endres eller tilføres slik at rekkefølgen av nukleotidene i DNA endres, og dermed meningen.

 Jeg begynte med å snakke om årsaksmekanismer.  DE to viktigste årsaksmekanismer for makroevolusjon er mutasjoner og naturlig seleksjon. Mutasjoner omtaler jeg mer. Naturlig seleksjon virker ikke på gennivå, og kan derfor ikke skape noe nytt.  Naturlig seleksjon gjør at de svakere dyr i et kull lettere dør, og at de sterke har større sjanse for å overleve. Noen har derfor sagt « Natural selection explains the survival of the fittest, but not the arrival of the fittest». Evolusjonens svakhet er at den vanskelig kan gjøre rede for nydannelser - innovasjoner. 

 Kan mutasjoner forklare livets mangfold? Ja, sier Nat/Mat. Mens jeg tillater meg å være en skeptiker, ikke fordi jeg har en kristen tro, men fordi jeg ikke forstår at det er mulig rent vitenskapelig. Denne skepsisen har jeg hatt i ca. 60 år, helt fra jeg som medisinsk student lærte om alle de sykdommer og misdannelser som mutasjoner bevirker hos mennesket.

 Før vi går videre er det viktig å poengtere at ordet «evolusjon» kan ha ulike betydninger. Det er viktig at man skjelner mellom mikroevolusjon og makroevolusjon. Det er ingen uenighet om at mikroevolusjon er en realitet. Den store uenigheten gjelder makroevolusjon. Hvis du går inn på nettet og slår opp Google images, så søk etter Tiktaalik. Da finner du bilder av en fisk hvor bakkroppen er tegnet i vann, mens overkroppen begynner å komme opp på land. Det skyldes at den fremre finnen hos Tiktaalik er ganske kraftig og robust. Evolusjonister har tolket denne kraftige fremre finnen som begynnelse på forlabber hos krypdyr. Den meget kjente evolusjonisten Stephen Jay Gould mente at Tiktaalik derfor var en av menneskets forløpere. Han var en stamfar for oss. Darwin sa at mange små gradvise modifikasjoner over lang tid ville kunne føre til dannelse av nye organer og organismer.  

 Men da må vi spørre: Hva består slike små modifikasjoner av, som skal føre til en ny art? De må bestå av proteiner, for det er proteiner som bygger opp forlabber og kropper. Da møter vi det problemet at det dannes ikke ett eneste protein hvis genet for dette proteinet ikke allerede finnes i DNA. Det blir aldri dannet ett eneste protein uten at genet først foreligger i DNA.  Denne spesifiserte informasjonen må komme først. Og som jeg har prøvd å få fram: Nat/Mat har ingen forklaring på hvordan gener kan bli til. Og for å få et dyr i vann (fisk) til å bli et dyr på land kreves en stor mengde med nye gener, hundrevis. Og gener er en helt nøyaktig oppskrift hvor hvert nukleotid - hver bokstav- må komme i rett orden. Hvis rekkefølgen av «bokstavene» ikke er riktig, så blir ikke det rette proteinet dannet.

 Da kan jeg også si litt om proteinsyntese. Jeg har helt i begynnelsen skrevet at proteiner ikke kunne bli til av seg selv på den primitive prebiotiske jord. Sannsynligheten for det er ca. 

 10-80, så det kan vi utelukke. Biologiske proteiner dannes bare i en fabrikk som heter ribosom, og som er universets minste fabrikk, etter det jeg har forstått. Men ribosomet ligger inne i cellen, og består av ca. 50 proteiner. Så når det første protein i livet skulle dannes, så måtte ribosomet allerede eksistere. For å lage det første protein i livets historie, måtte allerede mange proteiner være til stede. Dette er et klassisk eksempel på et «Høna eller egget» problem- hva kom først, høna eller egget? Og cellen som ribosomet ligger i, består av mange hundre tusen proteiner.  Kok en kopp kaffe, og ta en pause – slik at du får med deg at dette lar seg ikke forklare hvis man utelukker en intelligent skaperkraft. 

 Du bør også ha kjennskap til det som jeg har valgt å kalle «livets nano-maskineri», og som jeg ønsker at folk flest skal ha kjennskap til. Hver celle i kroppen vår inneholder tusenvis – tusenvis - av motorer. En slik (Ribosomet) lager proteiner. En annen (ATP synthase) lager den energien som kroppen din trenger for å leve. Alle reaksjoner i kroppen vår krever energi.  ATP er livets energi. Du lager like mye ATP i døgnet som du veier. Veier du 60 kg, produserer du ca. 60 kg ATP. Motoren som lager ATP roterer med ca. 3000 RPM. Det er omtrent dobbelt så fort som motoren i bilen min når jeg kjører i 80-85 km/t. Men hvis du arbeider hardt og kanskje svetter, trenger du mer energi. Da roterer denne motoren fortere, helt opp til ca. 12.000 RPM.  Det er plass til mange spørsmål: Hvem så behovet for en slik motor, hvem så hvordan den kunne produseres, hvordan kan motorens rotasjonshastighet bestemmes av behovet for energi osv., osv.?

Jeg skriver litt om Kinesin også. Det er en arbeidskar som vandrer langs en fiber i celle skjelettet. Den flytter gods fra et sted i cellen til et annet sted. Da må den motta beskjed om å gå til et bestemt sted for å hente lasten sin, og likeledes få beskjed om hvor den skal leveres. Nå viser forskning at den fiberen som Kinesin vandrer langs, blir til mens han går, og leder til rett sted for avlevering. Det blir som å sette seg i bilen, og så blir veien til mens du kjører. En viktig ting: Når lasten er levert, ned brytes den fiberen som Kinesin gikk langs. Hvis den ikke ble brutt ned, ville cellen til slutt bare inneholde slike fibre, og den ville dø. En liten, men alvorlig kommentar: Hvis Kinesin ikke kan overbevise deg om at livet ikke kan forklares hvis vi utelukker intelligente årsaker, vil ingen andre argumenter kunne overbevise deg. Jeg får en assosiasjon: Gå inn på Google images igjen, og søk etter»The joint of the planthopper» så vil du se et vesen som hopper mer enn 100 ganger sin egen kroppslengde, og som har tannhjul i hofteleddet sitt. Og bli overbevist om en mektig Skaper. Tannhjul er altså selve Skaperens oppfinnelse, og ikke en tysk ingeniørs.

 Da får jeg gi meg ved å skrive ferdig om mutasjoner. Bananfluen har blitt utsatt for et mutasjons bombardement. Det fører til: 1. En bananflue som ser normal ut. 2. En bananflue med misdannelser. 3. En død bananflue. Aldri en banan flue som er i ferd med å bli noe annet- ingen makroevolusjon. Professor Richard Lenski har i 25 år, svarende til 65.000 generasjoner fulgt bakterien E.coli i labben  sin ( I håp om å få Nobel prisen?) . E- coli er fortsatt E. coli, med visse modifikasjoner, men uten tegn til makroevolusjon.

 Hvis mutasjoner skal føre til makroevolusjon foreligger det kun to måter:

1. Mutasjoner under graviditet. Mutasjoner sent i fosterlivet fører enten til et normalt dyr, eller et dyr med misdannelser. Skal mutasjonene føre til makroevolusjon må de komme tidlig i fosterlivet, i den perioden organene anlegges. Men slike tidlige mutasjoner er uforenlig med liv. De fører til så dramatiske forandringer at fosteret ikke lever opp.

Så da kan vi kanskje avskrive denne muligheten.

2. Den andre muligheten er mutasjoner i kjønnscellene. Det er jo kjønnscellene som bestemmer hvordan avkommet blir. Slike mutasjoner må arbeide sammen for å skape noe nytt. Jeg nevnte fisken Tiktaalik. Den har ikke lunger, så for å få lunger vil det være nødvendig med en stor mengde mutasjoner som alle arbeider sammen for å få til en lunge. Slike mutasjoner kalles koordinerte. Men da møter vi igjen et problem som synes uløselig: Den tiden det tar for å oppnå det tilstrekkelige antall slike koordinerte mutasjoner overskrider betydelig den tid som er tilgjengelig. Dette kalles gjerne «The waiting time problem». John Sanford som er genetiker (og kristen-derfor kan man ikke ta hans resultater alvorlig) har gjort beregninger som viser at selv etter 16 milliarder år – altså mer enn universets alder- vil det ikke være mulig at mennesket kan stamme fra ape.( Men hvis forskeren er ateist kan man stole på alle hans resultater og tolkninger). Da kan vi også avskrive denne muligheten.

 

Konklusjon: Jeg-og hver celle i kroppen min- er av den faste overbevisning at:

1. Universet er Guds skaperverk.

2. Livets opprinnelse er Guds skaperverk.

3. Livets mangfold er Guds skaperverk.

4. Jeg klarer ikke å forstå at makroevolusjon er mulig ut fra det jeg har lest  og studert om cellens fysiologi.

 

 

Gå til innlegget

Det er et stort problem at kristne akademiske institusjoner kan bruke lærebøker som ikke tar stilling til Guds eksistens. Denne manglende stillingtagen kan føre til at studenter mister troen, og i verste fall blir ateister. Men moderne forskning i løpet av de siste 20 år har gitt oss innblikk i et skaperverk som naturalismens blinde årsaker ikke kan forklare, og som best forklares med en intelligent årsak.

Fredrik Stormark har kommet med innlegg både i Dagen og på Verdidebatt om tanker han har gjort seg under og etter teologistudiet. Jeg festet meg ved at teologistudiet ikke har sin basis i at Gud er en realitet. Studiet synes å ønske en naturvitenskapelig innstilling til teologi. Men slik vitenskap dreier seg om vår fysiske realitet, mens teologi er metafysisk. Teologi er ikke egnet til å studeres med den naturvitenskapelige metode.

Günter Bechly er en tysk vitenskapsmann som er blitt kjent for sine studier av insektfossiler. Han har til og med fått oppkalt noen slike fossiler etter seg. Han skriver at det var naturviten-skapen som ga ham en gudstro. Han var oppvokst i en ateistisk familie, og var selv ateist og overbevist evolusjonist. Ved omhyggelig og kritisk vurdering av empiriske data, og ved å følge data dit data viste veien, ble han en overbevist teist.

En lærebok i teologi kunne begynne med spørsmålet: Hvor kommer alt fra?  Vi har i dag mye vitenskapelig viten som, når den summeres, kan gi oss gode holdepunkter for sannsynlig-heten av at Gud faktisk finnes. Så langt jeg kan se er det vi vet, langt sterkere indisier på at Gud faktisk finnes enn at han ikke finnes. Kausalitetsloven er en av logikkens lover, og sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak til sin begynnelse. De siste 100 år har ledende vitenskap erkjent at universet har en begynnelse, og denne begynnelse forutsetter en årsak. Da kan ikke jeg forstå annet enn at den mest rasjonelle forklaringen er at universet faktisk er skapt, av en Skaper. Denne antakelse forsterkes av at vårt univers krever at en rekke naturkonstanter har eksakt den verdi de har. Det er noen og tjue slike tallstørrelser som ikke kan avvike det minste fra sin nåværende verdi uten dramatiske konsekvenser. I tillegg er det ca. 200 tallstørrelser som heller ikke kan avvike for meget fra sin verdi.  Både universets opprinnelse og denne fin-innstilling av universet representerer derfor nærmest uløselige problemer for ateismen.

 

I tillegg er det andre forhold som også best tolkes som uttrykk for at vårt univers er dannet i henhold til en plan. Vår måne har nøyaktig den størrelse og lokalisasjon som gir jorda stabilitet. Vår jord bestråles av akkurat den delen av solspekteret som er forenlig med liv. Lysets hastighet har presis riktig størrelse. Likeledes jordas hastighet i sin bane rundt sola på ca. 107.000 km i timen. Vår jord består av tektoniske plater som er nødvendig for karbon cyklus som er en forutsetning for liv. Andre planeter har en fast og sammenhengende jordskorpe. Vann eksisterer både som damp, i fast form som is, og som flytende væske – det er også nødvendig for liv. Mengden av de ulike gasser i atmosfæren gir gunstige livsbetingelser. Hittil er det ikke funnet liv andre steder. Vi kan derfor karakterisere vår jord som meget spesiell, muligens unik.

I dag vet vi også hvor lite sannsynlig det er at liv kan oppstå av seg selv. I følge professor James Tour ved Rice University kunne verken proteiner, karbohydrater, nukleinsyrer eller fett (lipider) bli til på den primitive jord, før liv fantes. Liv består av disse fire kjemiske forbindelser. Mer enn 60 års intensiv forskning for å skape liv i laboratoriet har ikke lykkes. Så det denne forskningen har vist oss, er at det er usannsynlig at liv kunne oppstå av seg selv. Når tusenvis av de klokeste hoder med knowhow, det beste utstyr og fasiliteter ikke makter å skape liv, synes det lite rasjonelt å fortsatt mene at liv kan oppstå spontant. Da synes en god – om ikke den beste - forklaring å være at livet er blitt til ved skapelse, slik som universet. 

Skulle man driste seg til å hevde at livets mangold ikke kan bero på naturalistisk evolusjon, blir man plassert i gapestokken. Men det finnes ingen bevis for at makroevolusjon faktisk er en realitet. Så langt jeg kan forstå etter å ha forsøkt å studere denne problematikken utfra min bakgrunn, makter jeg ikke å se at makroevolusjon kan være mulig. Slik evolusjon forutsetter blant annet dannelse av en stor mengde nye proteiner som er nødvendig for å skape nye organismer. Men proteiner kan ikke bli til ved tilfeldige reaksjoner. Protein-syntesen er en meget kompleks prosess som krever så mye detaljert og spesifisert informasjon at tilfeldige naturalistiske mekanismer kan utelukkes. Dessuten møter vi det problemet at strukturen som danner proteiner- ribosomet- selv består av mange proteiner. Det betyr at når det første protein i livet ble dannet, så måtte ribosomet faktisk eksistere. Dette høna-eller-egget problem har vitenskapen ingen løsning på.

Jeg har ikke sett tegn til at kristne akademiske institusjoner i Norge seriøst vurderer alternative forklaringer til en naturalistisk forståelse av virkeligheten. Men jeg kan være feilinformert. Det virker som man lukker øynene for at det syn de aksepterer, er basert på en ateistisk ideologi. Det rådende syn på naturvitenskap i hele den vestlige verden utelukker at Gud er en årsaksfaktor i vår fysiske virkelighet. Det er rett og slett uvitenskapelig å regne med Gud i naturvitenskapen. Men hvis man seriøst søker etter sannheten, ville man finne at i dag er det mange vitenskapelige funn som naturvitenskapen ikke kan forklare – funn som forutsetter planlegging og forutviten og som derfor ikke kan forklares med tilfeldige reaksjoner. Tilfeldighet er ikke forutseende og kan ikke planlegge, og makter ikke å skape alle de komplekse, funksjonelle og samvirkende strukturer som livet er helt avhengig av. 

Livet kan ikke gis en tilfredsstillende forklaring med naturvitenskapelige årsaksmekanismer. Tilfeldige reaksjoner som skjer i henhold til naturlover kan ikke forklare livet. Mener man det, har man faktisk ikke en korrekt forståelse av livets store kompleksitet og dets iboende hensiktsmessighet. Det finnes i dag mye litteratur om ulike forhold i naturen hvor intelligent årsak og design presenterer den mest plausible forklaringen. Det skulle derfor ikke være vanskelig å skrive et innledende kapitel i en lærebok i teologi som summerer opp de fakta som naturvitenskapen ikke kan forklare fyllestgjørende, og som best forklares med intelligent aktivitet. John Lennox er professor i matematikk ved Oxford University. På hans hjemmeside finnes det mye god apologetikk, og artikler om Guds eksistens.  I løpet av 2020 vil det også foreligge en ny bok om denne problemstilling, skrevet av Stephen C. Meyer, med sannsynlig tittel:«The Return of the God-Hypothesis». Meyer skriver bare nyttige bøker, og denne vil sikkert ikke være et unntak.  Med mitt kjennskap til Meyers forfatterskap, føler jeg meg sikker på at hans bok vil gi en god og dekkende oversikt over dette viktige temaet: Gud i naturen. 


Gå til innlegget

Hva er Intelligent Design?

Publisert 11 måneder siden

Intelligent Design (ID) representerer det sterkeste alternativ til evolusjon. Derfor møter ID sterk motstand av evolusjonister, og av folk flest. Det er imidlertid lite kjennskap til hva ID egentlig er. Derfor denne korte presentasjon av noen av IDs synspunkter.

Professor Knut Alfsvåg har nylig skrevet en kort artikkel om ID, der han uttrykker at det er problematiske aspekter ved den form for teologi som ligger til grunn for ID. Det må skyldes en misforståelse. ID beskjeftiger seg utelukkende med å beskrive  funn i naturen, og er overhodet ikke opptatt av teologi. Teologi er ingen basis for ID.  ID stiller  ett enkelt  spørsmål :Er det forhold i vår virkelighet som tilfeldige naturlige årsaker ikke synes å kunne forklare, og som best forklares med intelligent aktivitet? Det rådende syn på naturvitenskap er jo basert på tilfeldige reaksjoner mellom materien og  energi, og som skjer i henhold til naturlover.

Jeg har personlig ingen problemer med å akseptere at naturlige årsaker kan forklare det vi kan kalle død natur eller ikke-liv. Meteorologi, geologi, magnetisme, elektrisitet osv. kan forklares ren t naturalistisk. Men spørsmålet er: Kan de metoder som egner seg til å undersøke død natur, gi en fyllestgjørende beskrivelse av livet?

Liv er vesensforskjellig fra død natur. En stein er, mens liv leves. Den  minste enhet for liv utgjøres av en celle. Der skjer det kontinuerlig en stor rekke med reaksjoner. Slike reaksjoner skjer ikke i død natur. Selv den enkleste celle er mer kompleks enn noe vi mennesker har laget. Alle livets stoffskifteprosesser må følge en plan.

Vi må da stille spørsmålet: Hva er det i livet som best forklares med intelligent aktivitet? ID bevegelsen legger stor vekt på DNA. DNA inneholder all den informasjon som alle livets reaksjoner og prosesser trenger for å kunne foregå riktig. DNA representerer to store problemer for naturalismen: 1. DNAs opprinnelse. Vitenskapen kan ikke forklare hvordan DNA ble til. Professor James Tour er en verdens ledende proteinkjemikere, og forsker på nanonivå. Han syntetiserer alle de reagenser han bruker fra scratch. Han kjøper ingen reagenser. Han  har derfor stor kunnskap om hvor vanskelig det er å syntetisere kjemiske forbindelser. Tour sier at ingen av DNAs byggesteiner kan bli til spontant av seg selv. Vitenskapen kan derfor heller ikke fortelle oss hvordan det første gen ble til.

2. Vitenskapen kan heller ikke forklare hvordan DNA kan inneholde målrettet og spesifisert informasjon. Det er enorme mengder informasjon i DNA. DNA i en enkelt celle hos mennesket har like mye informasjon som et mini-bibliotek med 4000- 5000 bøker. For noen år siden  regnet man  med at mer enn 90 % av DNAs informasjon var "junk"- søppel. I dag har man funnet at mer enn 80 % av det human genom har biologisk funksjon. Hvor kommer denne informasjon fra hvis man utelukker en intelligent kilde? 

Det neste område hvor ID representerer en god forklaring, er livets nano-maskineri. Hver eneste celle har tusenvis av motorer som utfører helt spesifikke oppgaver. Oppskriften for disse motorer ligger i DNA.(Hvordan  er det mulig?) Manualen for deres arbeidsoppgaver ligger også i DNA. Disse motorer er bygd av proteiner som må passe sammen strukturelt og funksjonelt. 

Jeg vil omtale én av disse motorer, Kinesin, som flytter lass fra et sted i cellen til et annet sted. Det betyr at Kinesin mottar konkret informasjon om sine arbeidsoppgaver. Han får beskjed om å gå til punkt A for å hente en last som skal leveres ved punkt B. Kinesin vandrer langs en fiber som er en del av cellens skjelett. Når Kinesin begynner å gå dannes denne fiberen som fører den til rett sted. Når lasten er avlevert, brytes denne fiberen ned for å unngå at cellen vil bli full av slike fibre uten plass til alt det andre som cellen  inneholder. Det er vanskelig/umulig å forklare Kinesin med tilfeldighet. ID er en bedre forklaring. Hvis lasten er tung, kan flere Kinesin-motorer samarbeide. Da må de "snakke" sammen.

Proteinsyntesen er et annet område som best forklares med intelligent kontroll og regulering. Hemoglobin (Hgb) er et livsnødvendig protein. Ved blødning må det lages mer protein for å erstatte tapet. ET informasjons-system registrerer at Hgb er redusert. Det fører til at genet for Hgb aktiveres, men først må genet lokaliseres. Det består av 3443 DNA bokstaver. Et lite spørsmål: Hvordan klarer kroppen å lokalisere nøyaktig dette genet som ligger i et DNA med 3.2 milliarder bokstaver hvis man utelukker intelligent årsak i livet? Feil tåles ikke. Aktivering av genet betyr at det lages en kopi av genet. Men før genet kopieres, foretas korrekturlesing. Hvis det finnes en feil (det vil si en mutasjon i oppskriften) avmerkes det området hvor feilen er, og det sendes bud på et reparasjonssystem som  korrigerer mutasjonen.

Kopien av genet (som heter m-RNA) dannes i kjernen, men skal transporteres til proteinfabrikken (som heter ribosom) i cellelegemet. Da må m-RNA passere gjennom en åpning i kjernemembranen. Denne åpning er utstyrt med evnen til å kontrollere det som skal passere, og slipper ikke gjennom et m-RNA med feil. M-RNA blir merket med en oblat med "adressen" til det rette ribosom- slik som vi merker et brev med postkode.   Selv på nanonivå er det mange informasjonssystemer.

ET høna-eller-egget problem: Proteiner kan ikke bli til av seg selv. Livets proteiner dannes i ribosomet. Når det første protein skulle dannes, måtte det skje i ribosomet. Nå består ribosomet av 50 proteiner, og dessuten ligger ribosomet i en celle som består av hundretusener proteiner.  Så når det første protein i livet skulle dannes, måtte det allerede  eksistere en stor rekke proteiner.....

Jeg vil avslutte med  å omtale to forhold som krever forutseenhet- det vil si planlegging. Vanligvis får cellen tilstrekkelig tilførsel av vann ved enkel diffusjon. Men ved ekstrem vannmangel, som på fagspråket heter dehydrering, er slik enkel diffusjon utilstrekkelig. Da må store væskemengder tilføres raskt. Det oppnås med aquaporiner. I celleveggen  ligger et ferdig utviklet system som ved dehydrering aktiveres og danner en kanalåpning i celleveggen hvor millioner av vannmolekyler kan passere hver sekund. Jeg ser ingen annen forklaring enn at den  som skapte livet, visste at det undertiden kan opptre dehydrering (som hos barn er meget alvorlig). Derfor laget Han et system som ville bli aktivert ved behov. 

Livet trenger energi. Sukkeret glukose er en kilde for energi, og må tilføres  cellens indre. Men glukose er et så stort molekyl at det kan ikke diffundere gjennom celleveggen. Det må transporteres gjennom. Derfor er det laget et transportmolekyl som utfører denne jobben. Dette molekyl transporterer utelukkende glukose som har en spesiell struktur som passer akkurat til et bindested på molekylet. Dette krever forutseenhet: Livets konstruktør måtte vite at maten vi spiser inneholder glukose og at glukose må tilføres cellens indre. Han måtte vite at glukose ble ført med blodet til cellens ytre. og at det måtte lages et transportmolekyl som hadde et område som var utformet slik at bare  glukose kunne bindes der.

Det er sterke reaksjoner etter lansering av nettstedet BioCosmos,no. Noe annet var ikke å forvente. BioCosmos er ikke i første rekke opprettet for å argumentere mot evolusjon, men for å vise skaperverkets storhet. Det vil bli lagt ned mye arbeid i tiden fremover for å bygge opp rikelig  materiale som viser naturens design.

Det rådende syn på naturvetenskap i vår kultur utelukker intelligente årsaker i naturen. Denne lille artikkelen viser noen enkle eksempler fra biologien hvor tilfeldighet synes å være en helt utilstrekkelig årsaks-mekanisme, og som aller best forklares med intelligent aktivitet. Jeg håper kristne forbereder seg på en tiltagende kamp i tiden fremover ved å gjøre seg kjent med ID. De to viktigste institusjoner for korrektur mot det økende sekulære presset er menigheten og familien, som derfor må sette av god tid for å få tilstrekkelig kunnskap om apologetikk.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3326 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
11 dager siden / 1217 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1061 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
17 dager siden / 877 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
9 dager siden / 805 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
8 dager siden / 618 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
21 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere