Kjetil Mæhle

Alder: 54
  RSS

Om Kjetil

...

Følgere

Fra mennesker eller fra himmelen?

Publisert over 3 år siden

Klarer vi i dag å se hva som er fra mennesker og hva som er fra himmelen?

Da tenker jeg selvsagt ikke på den fysiske himmelen men den åndelige himmelske sfæren. Denne sfæren er det Jesus sikter til når han spør: ... er det fra mennesker eller fra himmelen? Sammenhengen Jesus sier det i er også aktuell. For Jesus Kristus rokket kraftig med det etablerte religiøse systemet til jødene. Det hadde sporet av fra Guds vei. Vi kan vel friskt legge til at det var for «nte» gang. Loven og oppfyllelse av loven var blitt selve frelsesveien for det religiøse system. Aldri hadde det vært Guds hensikt at loven skulle bli en vei til frelse. Loven skulle gjøre folket ydmykt så de kunne forstå at de trengte Guds nåde og føye seg etter Guds vilje.

Dette er aktuelt også i dag fordi vi har et religiøst system med geistelige og lærere som har vendt seg bort fra Gud, fra det himmelske og fra det hellige. De er opptatt med å tekkes verden. De er opptatt med å gjøre verden til lags og allikevel mener de seg frelst og at de gjør Guds vilje. Det var ikke de sekulære kreftene, andre religioner eller avguderi Jesus ble konfrontert med. Det var religiøsitet fra datidens autoriteter.

Jesus Kristus stilte spørsmålet: «Johannes dåp, var den fra himmelen eller var den fra mennesker?» Det var – og er - et motsvar til den flokken som endelig hadde mannet seg opp til å konfrontere Jesus. De var en god gjeng med vel ansette autoriteter. Her var både yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste. Hvem kunne stå seg mot disse? De kom samlet, med all sin makt. De hadde til hensikt å få satt Jesus på plass og helst stoppet og ryddet ham av veien.

Det står slik i Lukas 20:1-2: «Det skjedde en av dagene, mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da sto yppersteprestene og de skriftlærde fram, sammen med de eldste, og de sa til ham: Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik fullmakt?»

De står der – de mange mot den ene – men svaret de får avkler dem deres åndelighet og avslører hva de ledes av. «Johannes’ dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?» (Lukas 20:4)

Straks begynner de å samrå seg imellom. Her er det ikke snakk om hva som er sannhet. Svaret på spørsmålet blir vurdert og gitt ut i fra hva som tjener deres sak. Et annet viktig moment i svaret er frykten for folket. De våget ikke si at Johannes dåp ikke var fra himmelen fordi folket holdt Johannes for å være en profet.

Det er noen likeheter med tiden vi lever i. Det religiøse systemet våger ikke å si sannheten fordi de frykter for folket. De frykter for det politisk korrekte. De frykter for de økonomiske bevilgningene. De frykter vantroen og bråket det blir når deler av folket ikke vil ta imot sannheten.

Svaret på Jesu spørsmål er at Johannes dåp er av himmelen. Det var ikke et menneskelig påfunn eller ide. Døperen Johannes var fylt av Den Hellige Ånd fra mors liv av.

Det var en engel som ga bud til Sakarias at han skulle få en sønn. Noe av budskapet engelen gav ham lyder: «...og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren.» (Lukas 1:15-17)

Men datidens presteskap og religiøse system ville ikke bøye seg for hverken Johannes, Jesus eller Den Hellige Ånd. I all sin menneskelighet var de stolte, dermed opphøyet de seg over alt det himmelske.

 Så hvordan er det idag? Finnes det spor av det himmelske på jorden?

 

Skaperverket

Selve skaperverket vitner om Gud. Alt livet fra den minste organisme til de største pattedyrene. Blomstene i alle sine fantastiske farger og gode dufter. Himmelens stjernevrimmel og det uendelige univers vitner om Gud.

Nå er det ingen som påstår at mennesket har skapt universet eller livet. Men noen finner det mer rimelig at det har blitt til av seg selv enn å tro at Gud har skapt det. Selve evolusjonsteorien faller på grunn av ny viten om DNA, men det holdes krampaktig fast ved løgnen ved skoler og universiteter.

Vi er av Gud. Skaperverket er av Gud. Vi og alt det skapte har vårt opphav fra det himmelske. Mange tør ikke si det. De frykter for folket.

 

Bibelen - Guds Ord

Er bibelen fra himmelen eller er den fra mennesker? Selvsagt er den skrevet ned av mennesker. Men er Ordet gitt oss fra Gud og dermed fra det himmelske? Jesus Kristus går god for at det gamle testamentet er Guds Ord. Aldri kan vi fornemme at Jesus Kristus degenererer Ordet. Tvert om, han løfter det opp, bekrefter og stadfester selve Ordet.

«For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.» Matteus 5:18. I Matteus 22:29 sier han: «Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.» Og vi kan ta med ett til – det er mange flere – dette bekrefter også Det nye testamentet: «Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.» (Matteus 7:24)

I Hebreerbrevet står det: «Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.»

Bibelen er Guds Ord til oss. Talt til oss ved profeter og ved Guds egen sønn. Guds Ord er fra himmelen.

 

Menigheten – er den et verk av mennesker eller er den av himmelen?

Nå er det veldig mange menigheter og kirker og hver menighet og kirke må svare for seg. I Johannes Åpenbaring gir Jesus Kristus en bedømmelse av 7 menigheter. Deres tilstand var mildt sagt varierende. Menigheten består kun av mennesker. Bygg og interiør kan selvsagt henspore oss mot det himmelske men er ellers uten betydning. Menigheten kan kun bestå av frelste –  døpte - mennesker. Mange kan være på besøk og trives svært godt og vil i de fleste tilfeller kjenner seg godt og hyggelig mottatt.

Men en del av menigheten blir ingen før de har tatt i mot Jesus Kristus som sin frelser. Deretter følger dåp og opplæring i Jesu befalinger. Da er et åndelig liv født frem av Den Hellige Ånd.

Menigheten må da forstås å være av det himmelske. I menigheten forkynnes Guds Ord. I menigheten kommer nådegavene i bruk. Paulus bruker ordet: «...kjenne den kommende verdens krefter». Nådegavene er Den Hellige Ånds utrustning til oppbyggelse for den troende. Så kommer tjenestegavene som er satt inn i menigheten. En fem-foldig utrustning også gitt ved Ånden. 

Menigheten kan ikke være av denne verden – den er av det himmelske. Derfor sier Jesus i Matteus 16:18: «Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.» Det Jesus bygger er av himmelen og for evigheten.

 

Det er størrelser i verden i dag, som altså er av himmelen. Bibelen – Guds Ord og menigheten er de viktigste. Og disse 2 størrelsene kan ikke regnes med uten Den Hellige Ånd.

Ekskluderes Den Hellige Ånd blir Ordet lukket for oss. Det blir bare en bok med tekst og bokstaver. Det kan tolkes og vris underlagt mitt eget begrensede intellekt.

Uten Den Hellige Ånd blir ingen født på ny ved troens Ord. Uten Den Hellige Ånd vil ingen menighet eller kirke eksistere eller forbli levende og fruktbar til Guds ære. Den viktigste størrelsen på jorden – som i dag er fra himmelen – er Den Hellige Ånd. Det er han som gjør Ordet og menigheten levende.

Jesus sa til disiplene: «Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.»

Det store spørsmålet for hver og en av oss er vel nettopp om vi TROR at det er av himmelen og av Gud. Tror jeg bibelen er Guds Ord? Tror jeg menigheten er av det himmelske? Tror jeg Jesu ord om Den Hellige Ånd. Tror jeg når Gud kaller på meg?

Gud arbeider og hans plan går frem. Det er Guds vilje at både du og jeg skal nå frem til den dagen da Gud har gjennopprettet alt til å bli i rett skikk og stand.

Vær derfor ikke som fariseerene som ville rettferdiggjøre seg selv ved å oppfylle loven. Vi kan ikke rettferdiggjøre oss ved å være snille, gode og velmenende. Det er kun Guds rettferdighet i Jesus Kristus som teller. Være heller ikke som de skriftlærede og frykt for folket. Hva folk mener om din tro og ditt liv betyr lite i forhold til å ta i mot Guds gave. Være ikke som yppersteprestene som hovmodig og stolt hevet seg over både døperen Johannes og Guds sønn Jesus Kristus. Det er den ydmyke som finner nåde hos Gud.

 

Vi er regnet med og Guds gode vilje er at vi skal oppleve dagen som Guds Ord gir oss i det siste kapittel i bibelen: «Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone,midt i byens gate. På begge sider av elven sto livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene. Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet.»

Gå til innlegget

... så døde Han

Publisert nesten 4 år siden

Bibelen lærer oss at mennesket er skapt i Guds bilde. Det er en ganske fantastisk beskrivelse av oss om vi forstår hvem Gud er.

Guds bilde – hva vil det si? Likheten kan beskrives ved at mennesket er skapt som et personvesen med selvbevissthet, selvbestemmelse, frihet, fornuft, følelser og vilje. Alt dette er mennesket i kraft av å være skapt i Guds bilde. Men Guds bilde inneholder mer. Det betyr også at mennesket fikk del i Guds åndelige vesen. Som åndsvesen ble mennesket i stand til å leve i personsamfunn med Gud. Dette beskriver også 1. Mosebok 3:8: «Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» Gud kom inn i hagen og søkte fellesskap med mennesket.

En annen konsekvens av å være skapt i Guds bilde er at mennesket var ment å ikke dø. Døden har ingenting med Gud å gjøre. Bibelen lærer oss mye om Gud. Han er en person, han er ånd, han er hellig og han er kjærlighet. Men han er ikke døden. Døden har ingen del i Gud. Jesus sier jo til og med at Gud ikke er de dødes Gud men de levendes. I Guds bilde var vi aldri ment å dø... Men hvorfor dør vi da?

Døden kom inn i verden på grunn av synden. Syndens lønn er døden... (Rom. 6:3) Gud sa til Adam og Eva: «Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (2. Mos. 2:17). Døden er en konsekvens av synden.

Syndens vesen er en makt i vårt personliv. Den gjør synderen ikke bare fremmed for Gud men også til en fiende av Gud. En opprører som bevist eller ubevist søker å omstyrte Guds ordninger og kaste Gud ned fra tronen og makten. Dette gjelder oss alle sammen. «Alle har syndet...» sier Paulus. (Rom. 3:23). «Dersom vi sier vi ikke har synd da dårer vi oss selv...» sier Johannes. (Joh. 1:8). «Den lønn som synden gir er døden» (Rom. 6:23) og «Den som synder mot Herren, vil han utslette av sin bok» 2. Mos. 32:33.

La det ikke være noen tvil. Mennesket er skapt i Guds bilde og var ment å leve. Mennesket var ment å leve et liv i samfunn og enhet med Gud den Allmektige.

Det ødeleggende og onde er synden. Vi ble skilt fra Gud og synden og døden trengte gjennom til alle mennesker.

 

Det er inn i denne menneskeslekten Jesus Kristus fødes. Guds sønn. Unnfanget ved Den Hellige Ånd og fødd av jomfru Maria. «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh. 3:16) Derfor roper døperen Johannes ut: Se der Guds lam som bærer verdens synd!

Gud la all synden i verden på sin egen sønn, Jesus Kristus. Fra den miste lille feige og onde tanke til den mest bestialske og grusomme handling. Synden som fjerner mennesket fra Gud og ødelegger bildet vi er skapt i, for så å legger oss under døden – ble lagt på Jesus Kristus.

Bibelen sier at «Synd var ikke i ham». Men han bar all synd. Jesus Kristus «viste ikke av synd», «gjorde ikke synd» og «var ingen syndens tjener». Det kan være fristende å tenke at Jesus hadde et lett og greit liv. Det var kanskje ikke så mange fristelser på Jesu tid? Men skriften forteller oss «at han er prøvd i alt, i likhet med oss, dog uten synd».

 

Jesus Kristus var ubesmittet av synden men han bar all synd. Samtidig er Jesus Kristus den som i ord og gjerning åpenbarer for oss hvem Gud er. Vi som er født i synd og er langt borte fra Gud har ingen mulighet til å forstå hvem Gud er. Men Jesus viser oss oss det. «Jesus Kristus er den usynlige Guds bilde...» står i Kolosserne. Han oppsummerer sin egen tjeneste kort, da Johannes kjente behovet for en bekreftelse på at Jesus var den som skulle komme. Han sa: «Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» (Matt. 11:5-6)

 

Synden, dette onde, som fører mennesket bort fra Gud, inn i døden og fortapelse, bar Jesus Kristus. Gud har sin plan klar. Mennesket skal løses fra synden og dermed fra døden og dermed fra fortapelsen. De som vil ta imot Jesus Kristus som Herre og Gud, vende om og tro på evangeliet og Guds Ord vil bli frelst.

En frelse som innebærer å bli fødd på ny ved nettopp troens ord. Det er åndens liv. Det er en gjenopprettelse av relasjonen til Gud. Det er helliggjørelse fra synden og det kjødelige menneske til å forvandles etter Jesu bilde. Det er evig liv og det er liv med fremtid og håp i Guds rike. Det nye livet fødes inn i hver den som tar imot Jesus Kristus. I Kristus blir vi løst fra synden og vi får del i hans gjenopprettende liv. Så forvandles vi til Guds bilde. Gud gjenoppretter sitt skaperverk.

 

Men vår synd, ja hele verdens synd må betales for. Synden må sones. Et menneske kan ikke sone for sin egen synd. Dør et menneske som synder er det evig fortapt men akkurat det er fullstendig unødvendig. Jesus Kristus «borttok synden ved sitt offer» og han «sonte for hele verdens synd». Hvordan gjorde Jesus Kristus det? Ved sin lidelseshistorie.

Han ble spyttet på, hånet og slått. Han ble pisket og til slutt korsfestet. Jesaja hadde profetert om det rundt 750 år tidligere og sagt: «Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes. 53)

 

Så døde han på korset. Men Jesus døde ikke av piskeslagene. Heller ikke av mishandlingen eller korsfestelsen. Jesus var uten synd. «Han GAV sitt liv» sier Johannes. Han gav sitt rene liv som soning for vår synd. Faderen forlot ham og så først etter at han hadde uttalt: «Det er fullbrakt», eller det er fullført, så gav han seg hen til døden. «..., så bøyde han hodet og oppgav sin ånd». Så døde Han.

Vi kan fristes til å ta lett på synden. Tenke at det er ikke så farlig. Bare litt synd for kosen sin skyld... Jesus sitt sonoffer viser oss imidlertid synden i all sin gru. Synden, stor eller liten, har kun forferdelige konsekvenser.

Men døden hadde ingen makt over Jesus. Døden tok aldri Jesus. Døden hadde aldri noe grep om Ham. Den kunne ikke, for det var ingen synd i ham. Tvertimot. Ved å gi seg inn i døden som et sonoffer vant han full seier. «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.» (Joh. Åp. 1:17:18)

 

Situasjonen er altså slik: Prisen for våre synder er betalt. Dødens makt er brutt. Jesus Kristus har stått opp. Stått opp for å gi liv - og det liv i overflod. Ingen mennesker er lenger fortapt. Synden som skiller oss fra Gud har Jesus Kristus tatt bort. Veien til himmelen er åpnet og døren er Jesus Kristus.

 

Våre liv er bare tomhet og ørkesløshet. Synden, døden og fortapelsen hersker OM vi ikke tar imot Guds store gave, gitt oss av bare nåde. Det er frelsen i Jesus Kristus. Å ta imot ham er en aktiv handling. Å vende om er en beslutning. Bli fødd på ny ved troens ord og Guds Ånd er et mirakel.

Det gjør Gud i våre liv. Det er håp for oss for Gud HAR gitt oss frelse! 

Vi kan lett tenke oss at dette er noe helt nytt. Det er kanskje nærmere sannheten å si at det er en gjennopprettelse. En gjenopprettelse til hva Gud skapte oss til i sitt bilde.

 

Gå til innlegget

Åndelig blind

Publisert nesten 4 år siden

«Hva ser du?» spurte Gud Jeremia. Det vi ser er viktig. Hva evner vi å se? Hva retter vi blikket mot? Å se og forstå den fysiske verden er viktig nok, men enda viktigere er det å se og forstå det åndelige og hva Gud gjør, har gjort og vil gjøre.

Saulus var en fryktet mann. Han forfulgte den første menigheten og de kristne med stor iver. Han var enig i mordet på Stefanus. Den første kristne martyr. Det står at han gikk løs på menigheten. Han trengte inn i hjemmene og kastet både kvinner og menn i fengsel. Saulus var en person som raste mot Jesu disipler og truet dem på livet. 

Han var strengt oppdradd og fostret opp ved Gamaliels føtter som fariseer. Gamaliel var Israels øverste lovlærer på Jesu tid. Saulus hørte til den ivrigste og mest oppofrende religiøse retningen innen jødedommen. Ingen var mer nøye på å holde loven, budene og skikkene enn fariseerne. Ingen hadde større kunnskap om Gud og skriftene.
Denne mannen, Saulus, blir fullstendig omvendt etter et kraftig møte med den oppstandene Jesus Kristus. Saulus er på vei til Damaskus for å arrestere kristne. Med ett blir han slått i bakken av en veldig kraft og omsluttes av et overveldende himmelsk lys. I denne situasjonen taler Jesus Kristus til ham og gir ham et kall om å følge å tjene seg.

Det er selve kallsordene som gjenngis i Apostlenes Gjerninger 26:16-18 som her er interessante. De beskriver mye mer enn kun ett kall til Saulus, som forøvrig etter denne opplevelsen kalles Paulus. Det står: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og stå på dine ben. For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og til vitne,... Du skal åpne (folkeslags) deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»

Dette møtet med den oppstandene Jesus Kristus forandret Paulus fullstendig. Fra å være en forfølger som raste mot kristne og menigheten ble han nå reist opp til å bli hedningene sin apostel. Han forkynte evangeliet, drog på misjonsreiser og grunnla menighet etter menighet. Selv opplevde han gang på gang forfølgelse, pisking og fengsling for sin tros skyld. Den tidligere forfølgeren var blitt en Jesu disippel og apostel. Som fariseer var Paulus overbevist om at han hadde kunnskapen om Gud og all nødvendig åndelig innsikt. Etter møtet med Jesus Kristus la han bort sitt tidligere liv fordi han nå selv hadde fått åpnet sine øyne så han kunne se og vende om.

Jesu kallsord til Paulus er radikale og gyldige i dag fordi de forteller om en åndelig realitet. Hva var det Paulus skulle gjøre? «Du skal åpne deres øyne så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud...» var befalingen fra Jesus Kristus.

Dette er åndelige tale. Den som får åpent øynene vil se hva som er mørke og lys, hva som er av Satans makt og hva som er av Gud. Den som er blind ser ingenting av dette. Den blinde kan ikke skjelne mellom mørke og lys. Alt er mørke. Det vi er blinde for er for oss ikke eksisterende. Det vi ikke ser tror vi heller ikke.

Jesus spør. «Kan en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?» Bilde er veldig godt. En fysisk blindhet forstår vi hva innebærer. Dette kan vi overføre til den åndelig blindhet. Er vi blinde for den åndelige realitet så kan vi ikke se Guds rike eller Guds gjerninger. Heller ikke klarer vi å skjelne mellom Satans makt og Gud. Den åndelig blinde vet ikke hvor han er, hvor han går eller hva som er i umiddelbar nærhet. Heller ikke hva som er langt borte i horisonten.

Jesus kom til verden for å frelse fra Satans makt som er synden og døden. Jesus kom for å gi nåde, liv og det liv til og med i overflod. I Johannes Evangelium 8:12 sier han: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Dette var det Paulus ble kalt til å forkynne. Livets lys. Evangeliet som er Guds kraft til frelse for hver den som tror. Det er bare Jesus Kristus og evangeliet som kan åpne våre øyne så vi kan se de åndelige realitetene. Han har makt til det. Det er Guds vilje at vi alle skal se, forstå og ta imot Guds frelse.

Evangeliet gripes i tro. Det er når vi gjør det øynene åpnes. Det er da en kan vende om fra mørke til lys. Fra Satans makt og til Gud. Det er da en kan få tilgivelse for syndene. MEN det er enda et løfte, og de er kanskje det største. Den som tar imot evangeliet og vender om – får arverett sammen med de som blir helliget ved troen på Jesus Kristus. Det er arverett i Guds Rike eller i det himmelske. Det er troen som fører oss dit og det evige liv leves i Guds rike.

Da blir også ordene i Matteus 5:14-15 betydningsfulle: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset."

Gå til innlegget

Kristne som hyller verdslige ledere

Publisert nesten 4 år siden

Steve Bannon, mannen som Trump har utnevnt til sjefs-strateg i Det hvite hus er en lite trivelig kar.

Alle kristne som er takknemlig over valget av Trump vil ganske snart gremmes. Nå har jeg ingen sympati for Clinton - det var et valg mellom to onder. Men jeg mener vi er kalt til å be for verdslige styremakter om de er røde, blå, gule eller grønne.

Men avisen Hollywoodreporter har intervjuet Steve Bannon, og her er et lite avsnitt som jeg mener viser hva som nå har fått en sentral plass i den øverste administrasjonen i det Hvite Hus:

In these dark days for Democrats, Bannon has become the blackest hole.
"Darkness is good," says Bannon, who amid the suits surrounding him at Trump Tower, looks like a graduate student in his T-shirt, open button-down and tatty blue blazer — albeit a 62-year-old graduate student. "Dick Cheney. Darth Vader. Satan. That's power. It only helps us when they" — I believe by "they" he means liberals and the media, already promoting calls for his ouster — "get it wrong. When they're blind to who we are and what we're doing."
Hele artikkelen leser du på: http://www.hollywoodreporter.com/news/steve-bannon-trump-tower-interview-trumps-strategist-plots-new-political-movement-948747

Nå har de fleste politkere av alle avskygninger stort sett vært åndelig blinde. Forskjellen er at Bannon er åpen og ærlig om det. Vi finner det mer symptatisk enn det skjulte, tildekte og tilgjorte. Men bedre er det ikke - heller verre. Men å hylle mørke og Satan er alvorlig: Jesus sa til kvinnen ved brønnen i Samaria: "Dere tilber det dere ikke kjenner". Nå søkte hun å tilbe Gud og fikk et møte med Jesus. Mer alvorlig er advarselen i Åp. 14:9 om å tilbe dyret: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin, som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. 11 Røken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og bildet av det og tar dets navn til merke.»

Nå er vi ikke der. Men verden trekkes kraftig i denne retningen. Dette er bare et skritt på veien mot det bibelen kaller dyrets rike. Som kristne skal vi be for alle verdslige myndigheter. La oss legge bort jubelen og gleden - vi blir uansett skuffet om det er dette som gir oss glede. Vi er da rikere enn det!

Det ser ut til at 2016 valget i USA blir en markør for en ny type politikk i verden. Vi har sett skyggen av det ganske lenge, og etter valget blir det realpolitikk i verdens eneste supermakt. Det er ikke en politikk som kommer til å bli av det gode om Bannon blir en dominerende mann i Det Hvite Hus.

Jeg håper alle de tusener av yrkespolitikere vi har i Norge våkner opp og tar tak i strømningene. Det vi ser manifistere seg i USA, vil manifistere seg også i Europa og i Norge.
Løsningen er ikke å lukke øynene, hetse eller forsøke å fortie. Det handler om å forstå strømningene, og så komme med gode, troverdige politiske løsninger. 

I horisonten er det noen svært alvorlige scenarier på vei mot oss. Jeg tipper en politisk tsunami treffer oss om ett lite år eller to.

Gå til innlegget

Ingen fordømmelse

Publisert nesten 4 år siden

Vi kan alle komme inn i en posisjon der Gud ikke fordømmer oss.

Paulus skriver i Romerbrevet at det finnes en tilstand som er uten fordømmelse. Sagt på en annen måte; vi kan alle komme inn i en posisjon der Gud ikke fordømmer oss. ER vi ikke i den rette posisjon så er vi derimot fordømt og fortapt. Men Paulus skriver: "Så er det ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus". (Rom. 8:1)

Det avgjørende faktum for oss er om vi er I KRISTUS eller ikke. Det er en posisjon og en stilling. Enten er vi der I KRISTUS eller så er vi ikke i Kristus. Vi er ikke halveis. Det er enten eller. Det er svart eller hvit. Bare det at muligheten er der for hver og en av oss til å innta en stilling uten fordømmelse er en gave. Den gis oss av nåde. Det er altså en vei til frelse fra fortapelse. Den veien er åpen for alle mennesker. Fra Guds ståsted er det altså bare en posisjon som teller: I KRISTUS. Der er det ingen fordømmelse.

Hvordan inntar vi posisjonen I KRISTUS? Må jeg gå på bibelskole eller menighetsfakultet? Hva skal Gud ha av meg for at jeg skal komme i posisjonen I KRISTUS? Paulus hadde selv virkelig prøvd å tilfredsstille Gud. Som jøde og opplært ved Gemaliels føtter kunne han alle bud, Toraen, de jødiske skikkene og Israels historie. Men det holdt allikevel ikke. Det er mange som prøver å være gode, snille, humane og gir av seg selv - men det fører ingen inn i tilstanden I KRISTUS. Andre tar lett på det å har sin egen teologi. "Finnes det en Gud så dømmer han meg ikke når jeg gjør så godt jeg kan". De teller opp plusser og minuser i livet og er sin egen fordelaktige dommer. De tror så godt om seg selv at Gud - om han finnes vel og merke - skal frelse dem fra fortapelsen til himmelriket. De stoler mer på sin egen dømmekraft enn på bibelen som lærer oss at Gud frelser de som er I KRISTUS. Det er de som er denne posisjonen som er uten fordømmelse.

Så hvordan inntar vi posisjonen I KRISTUS? Paulus gir oss svaret: "... det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror..." (Rom 3:22). Det er ikke oss det kommer ann på. Vår delaktighet er fullstendig utelukket. Det eneste jeg gjør er å ta imot Guds rettferdighet og det gjør jeg ved å tro på Jesus Kristus. Hans ord og hans gjerning. Har jeg kun minuser etter et langt liv og så tar imot GUDS RETTFERDIGHET ved å tro på Jesus Kristus - da er min posisjon I KRISTUS og da er jeg uten fordømmelse. Da er jeg frelst og har del i Guds rike og evig liv. Men har jeg bare plusser etter et langt liv men ikke tar imot GUDS RETTFERDIGHET ved tro på Jesus Kristus, da er jeg fortsatt i min egen rettferdighet. Mine egne gode gjerninger holder ikke mål. Jeg er fordømt og da er jeg evig fortapt.

Det er Guds vilje at alle skal bli frelst. Jesus Kristus tar imot alle som kommer til ham. "De blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus." Det er i Jesus Kristus vi får del i Guds rettferdighet.

En ting er å forstå dette teoretisk - noe helt annet er det å oppleve det. Vi kan ikke bare forstå oss frelst! Vi må også leve oss frelst. Når Jesus Kristus har forløst oss så får vi del i et nytt liv. Det er å bli fødd på ny. I Kristus eller uten for Kristus er to forskjellige liv. Paulus forklarer slik i Rom. 8:2: "For livets ånds lov har I KRISTUS frigjort meg fra syndens og dødens lov". Syndens og dødens lov binder meg. Jeg klarer ikke i egen kraft å løsrive meg. Vår onde natur gjør oss maktesløse. Det mennesket av naturen trakter etter fører til død, er fiendskap mot Gud og kan ikke være etter Guds vilje.

Den som derimot er I KRISTUS er IKKE i den syndige natur, men i Ånden og Ånden leder til liv og til fred. Det er to forskjellige liv. Det ene livet fører til død. Det andre fører til liv. Det eneste livet som er verdt å leve er livet I KRISTUS. Der er det ingen fordømmelse. I Kristus har alle Guds løfter fått sitt ja og amen. I KRISTUS har vi all åndelig velsignelse i himmelen og I KRISTUS har vi arv i Guds evige rike. ALT dette er åpent og tilgjengelig for alle mennesker som vil ta imot det og komme til Jesus Kristus. Det er Guds uendelig store nåde og kjærlighet.

Et liv jeg nå eier som aldri kan dø
For Kristus, det evige liv
fikk plass i mitt hjerte som spirende frø
og reiste det nedbrutte siv.
Knut Røhr - Staff

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3815 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
16 dager siden / 1244 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
22 dager siden / 898 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
14 dager siden / 850 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
14 dager siden / 646 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 579 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
26 dager siden / 571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere