Kjetil Mæhle

Alder: 53
  RSS

Om Kjetil

...

Følgere

Frelse, evig fortapelse og helvetesangst

Publisert nesten 2 år siden

Bibelen taler enkelt og tydelig om Guds endelige dom over hvert menneske. Like tydelig er bibelens tale om nåde og frelse.

Det er ikke vanskelig å forstå budskapet. Spørsmålet er vel mer om vi tror det. Fester lit til det i den grad at vi handler på Ordet i tro.
En vakker sang om den store hvite trone inspirerte meg til å skrive dette i litt gammelmodig stil:


Den store hvite trone

Jeg drømte at dagens ende var kommet.
Den siste morgen var grydd.
Jord og himmel hadde ikke lenger noe sted,
nå er det ingenting som gir de døde fred.

Den store hvite trone fant sin plass.
Og den Allmektige satte seg på den.
De døde stod opp fra hav og strand,
For Gud - døden ikke kunne holde stand.

Synderen møter nå sin evige dom.
I bøkene står hver gjerning og ord.
Døden og dødsriket kastes i ildsjøen ned,
synderen får dommen og forkastes han med.

De feige, vantro, løgnerene og de vanhellige.
Alle horkarer, vantro og trollmenn.
De nektet å tro at Gud, som er kjærlig og god,
ville dømme dem til ildsjøens evige dødsbo.

Den store hvite trone dømmer hver eneste sjel.
Rett og god er Herrens endelige dom.
Hver synder og menneske hadde sin tid,
brukte den kun til opprør og splid.

Gud er kjærlig og miskunnelig.
Nåde vises dem som på hans vei går.
Kristus er sannheten, veien og livet,
Følg ham og du Guds kjærlighet når.

For den store hvite trone hvert menneske står.
Bøkene åpnes og dommen vi får.
Men er ditt navn skrevet inn i Livets bok,
du evig liv mottar fordi du levde og var klok.

Jeg våknet av drømmen og forstod det så klart.
Guds dom kommer over hver eneste en.
Men selv i dag Gud i sin nåde kaller,
omvend deg synder før du i ildsjøen faller.


Teksten står i Åpenbaringsboken kapitell 20 og 21.

«Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.»

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.»

Gå til innlegget

Storskrytere i menigheten

Publisert nesten 2 år siden

Storskrytere er ikke ofte nevnt i Skriften. I mine snart 22 år som kristen har jeg møtt på noen av dem. I løpet av disse årene har jeg vært innom pinsebevegelsen, trosbevegelsen og den norske kirke.

Jeg har vel ikke møtt noen storskrytere i den norske kirke. Selv om den har sine maktkamper er det er ikke på det området denne institusjonen har sine utfordringer. 

I pinsebevegelsen har jeg derimot møtt noen som fortjener å tituleres som storskrytere. De er ikke langt fremme i bevegelsen men utgjør et lite pent haleheng som heldigvis ikke slipper særlig langt frem.

I trosbevegelsen eller den karismatiske bevegelse har jeg derimot møtt ganske mange storskrytere. De tituleres som forkynnere, apostler eller profeter og vi treffer dem på ordinære møter eller helst i den rike floraen av kristne TV-kanaler.

Så hva er en storskryter?
Å skryte er å hovere, imponere og vise seg frem. Det er en person som oppeser, bryster eller kjekker seg. Han eller hun vil briljere, glorifisere og propagandere seg selv og sitt.

Å fremsnakke andre er ikke å skryte. Å hedre, ære og løfte frem det som er bra er heller ikke å skryte. Så lenge det er andre som omtales.

En bedriftseier kan tale godt om myndighetene og kundene sine. Taler han derimot kun i rosende ordelag om sine ansatte, produkter og ledelsen så vil det lett kunne oppfattes som skryt. Politikere kan fremstå som skrytende under valgkamp. Fremheve egen fortreffelighet og undergrave andres politikk. Lite sympatisk men det er ihvertfall en åpen kamp.

Paulus nevner storskrytere
Det er i en sammenheng de fleste kristne absolutt ikke vil se seg selv i. Det er i selve syndekatalogen i Romerberevet kap. 1 vers 30 han bruker ordet.

«Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige.»

Å være en storskryter er altså noe vi ikke setter i sammenheng med å være kristen. En storskryter blir plassert blant ugudelige som er overgitt av Gud.

Allikevel så finnes det i blant oss forkynnere, såkalte apostler og profeter som absolutt kler å tituleres som storskrytere. De fremhever seg og sitt. De er skrytende av alt det Gud brukt dem til og av alt de har opplevd med Gud.

Hvordan fremstår storskryterene?
Enhver storskryter har talegaver. En storskryter har visse evner og talenter. De vet også hvordan de skal kunne legitimere skrytet sitt. Selve skrytet er også ofte et svar på menighetens lengsel. Det kan være en lengsel etter en opplevelse med Gud. Det kan være en lengsel etter å se Guds verk manifistere seg i helbredelser, mirakler og tegn. Det kan være en lengsel etter vekkelse.

En storskryter spiller gjerne på vekkelsen som kommer. Den alle venter, eller i det minste bør vente på. Det er selve inngangsdøren for storskryteren. For de klarer å skape begeistring. Det blir «halleluja-stemning» rundt storskryterene - i begynnelsen. Ting ser ut til å skje og menigheten tenker; endelig! Dermed er menigheten eller en gruppe av menigheten fanget inn av storskryterene. Resultatet blir i verste fall en menighet med grupperinger eller enda værre en menighet som underordner seg storskryterene. Deres ord har fått makt. Deres illusjoner og drømmer blir menighetens håp.

Frukten av storskrytere er ikke vekkelse og fremgang. Det er splittelse og ødeleggelse, knusing av menigheter.

En storskryter skryter av seg selv
En storskryter skryter opp sin egen tjeneste. Helt ubeskjemmet. De trekker frem den ene store helbredelsen etter den andre. De blir brukt av Gud. De har sett store mirakler skje. De har vekket opp døde, de har helbredet fra kreft, de har sett føtter vokse ut. Gud er uten grenser og deres tjeneste er også det. Sannhet mikses med løgn. En flis blir til en stol av tre. En som skryter er bedre enn andre.

De kan fortelle om vekkelsene de har stått i. De kan fortelle om et seiersrikt liv og tjeneste. Og menigheten blir sittende å tenke: «Du verden så heldige vi er så har fått besøk av denne Guds mannen». Han må vi heie på. Han må vi sympatisere med. Ham må vi hjelpe, støtte og snakke vel om, henne må vi forsvare mot alle utidige angrep.

Vitnene og de ubestridelige bevisene
Det er tabu å stille spørsmål med storskryterene i menigheten. Det er ikke rom for det. Men hvor er vitnene til miraklene? Hvor er de ubestridelige bevisene for underene? Jesus Kristus helbredet, reiste opp døde og forkynte Guds rike så det var synlig for alle. Lasarus ble ikke vekket opp uten et vitne. Alle viste han var død. På Jesu befaling stod han opp igjen. Det var synlig for alt folket. Ubestridelig bevis.

Storskryterene oppererer ikke som Mesteren. De skryter av alt det som Gud har gjort ved dem i alle andre anledninger enn den du er i nå. De forteller i timesvis om under og tegn de har fått utføre. Det rare er at det aldri skjer i møter eller på TV der du er. Hvorfor ikke? Det opplagte svaret er fordi det aldri har skjedd. Storskryteren lyver. Fordi løgnen er så stor våger ingen å stille spørsmål og gi det opplagte svaret. Storskryteren lyver.

Under og tegn som uteblir tilskrives menighetens vantro. En storskryter er ikke ydmyk og selvransakende. Enda verre er det for den enkelte troende som har kastet seg ut på dypt vann i stor tro på storskryteren sine ord. Arbeid, familie og det viktigste av alt troen blir satt på prøve.

Hvorfor får de holde på?
Det er vanskelig å skille klinten fra hveten. Gud helbreder. Ingen kristne er i tvil om det. Det tror folket på bedehuset, pinsebevegelsen og i trosmenigheter. Gud gjør mirakler. Det er mange forkynnere, profeter og hyrder som opplever å bli brukt av Gud. Men de skryter ikke av det. Deres tjeneste er ikke avhengig av det. De forkynner Guds Ord. De tjener. Først Herren Jesus Kristus og så menigheten og sin neste. De tjener. Storskryteren tjener også – men det viser seg til slutt at hun tjener først og fremst seg selv.

Storskryterene må skryte for å forføre menighetene. Forsamlingene blendes av et falskt håp om at nå skal det skje. Nå kommer vekkelsen, nå kommer en ny bølge av Guds nærvær... Som om Gud ikke er nær hver og en som hører ham til.

Storskryteren får først og fremst rom i en menighet som har glemt at Herren er med hver dag. Han får rom i en menighet som tror det er noe mer åndelig å få del i enn det som alt er. Han får rom når det fester seg en tro på at det kommer en ny bølge. Tanken kommer: «Vi må være med på bølgen». «Den bølgen Gud nå sender...»

Hvor har vi fått det fra at Gud sender nye bølger? Gud gav alt han hadde til menigheten for 2000 år siden. Har vi del i det så trenger vi ikke mer. De som forsøker å selge inn at det er mer er vranglærere, falske profeter og storskrytere.

Hvordan avsløre en storskryter?
Hva forkynner storskryteren? En vanlig forkynner forkynner Guds Ord. Storskryteren gjør ikke det. Det kan godt være han eller hun bruker Guds Ord men det vil stort sett være i allegorisk tolkning. Bibelens ord kan bøyes og tolkes i alle mulige retninger og forståelser. Storskryteren forteller det menigheten lengter etter å høre med seg selv i sentrum.

En moden menighet med et modent lederskap vil avsløre storskrytere ganske raskt. De tar konsekvensene og handler selv om det betyr vanskeligheter. I dag mer enn noen gang trengs det modent lederskap som stopper storskryterene. De er i klasse med ugudelige og de ødelegger menigheter.

De aller fleste ledere i dagens menigheter er gode forkynnere og hyrder. Disse tjener trofast år etter år. De fremhever ikke seg selv og sin tjeneste men fremhever menigheten og Guds verk. Løft frem disse trofaste og utholdende som tjener, ikke med store ord, men med fruktbare gjerninger.

Gå til innlegget

God nok?

Publisert rundt 2 år siden

For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. (Johannes 1:17)

Loven det siktes til i bibelverset er nok moseloven. 613 bud og forskrifter som jødene skal overholde. Disse budene og lovene er både av moralsk og seremoniell art. Moseloven ble oppfylt av Jesus Kristus og dens gyldighet er ikke godt ut på dato. Den står fast til denne verdens ende.
Disse 613 budene hadde til hensikt å gjøre Israel klar over sin synd. Med loven kommer erkjennelse av utilstrekkelighet. Jeg forstår at jeg er er synder. Som synder trenger jeg å vende om, bekjenne og gjøre et offer.
Nå vet vi at jødene forvente loven til en prestasjonsreligion. I stede for erkjennelse av synd ble det egenrettferdighet ut fra dyktighet i religiøsutøvelse. Fariseerene på Jesu tid var så langt borte fra lovens intensjon og hensikt at døperen Johannes spør dem: «Hvem har lært dere å unnfly dommen til helvete?» Jesus er ikke mildere da han kaller dem for ormeyngel og kalkede graver.

Hvordan er det i dag? Hva forholder mennesket seg til i 2018? Vi lever i en ytterst liberal og nærmest lovløs tid. Hver mann har sitt eget sett med moralske standarder og normer etter som han selv, til en hver tid, finner det passende. Denne individuelle moralske standarden er mer og mindre tilpasset samfunnets lover og normer. Den er i tillegg flyktig og skiftende etter strømningene og trendene i tiden.
Så lenge jeg overholder mine egne moralske standarder anser jeg meg selv for å være god. Det er dette som er egenrettferdighet. Jeg har mitt eget lille sett med bud og regler. Holder jeg disse kan jeg være selvtilfreds og fornøyd. Jeg blir uangripelig i min egenrettferdighet. Stemmer disse selvpålagte budene godt med normene i samfunnet ellers får jeg i tillegg bekreftet min fortreffelighet og inkluderes. Der er vi alle gode og får ros og likes.

Egenrettferdighet er ikke bra. Å bedømme sitt liv ut fra egen definert moral er å gjøre det samme som fariseerene gjorde, selv om de bedømte sitt liv ut fra Guds bud. Jesus betegnet dem som blinde veiledere og de var svært loviske.
Holdningen blir lett at jeg er et godt menneske fordi jeg gjør det jeg selv og samfunnet mener er godt.
Ingen er et godt menneske fordi de overholder sine egne flytende moralske regler. Ingen er et godt menneske selv om de lever etter samfunnets skiftende moral og etikk. Moralen og etikken er kun et rammeverk som mennesket av og til er innenfor og av og til er utenfor. Dette rammeverket sier ingenting om godt og ondt, rett og galt.

Israel fikk loven av Gud. Standarden var satt av Herren. Som hedninger prøver vi å selv definere god moral. Mennesket gjør seg selv til Gud og dommer og holder egendefinert moral til å være godt nok. Det er det ikke.
Hva om mennesker og nasjoner hadde etterlevd noe så enkelt som de 10 bud? Det hadde forandret by og land. Men kun ett av budene er for vanskelig. Du skal ikke lyve. Så kan vi legge til to til: Du skal ikke drive hor. Du skal ikke slå ihel. Tre helt elementære bud for gode relasjoner mennnesker i mellom.

Moseloven kom for å gjøre synden stor. Vårt fall som menneske kommer tydelig frem i møte med budene og loven. Jeg er en synder og lovbryter. Min egen rettferdighet duger ikke og holder ikke mål. Mitt liv målt opp mot Guds lov tvinger meg til å innse min synd. Det gjør de 10 bud. Det gjør moseloven. Den avslører mitt sanne jeg. Innfor Gud er jeg en synder og syndens lønn er døden. Dommen er evig fortapelse.
Så selv om jeg har ganske god og høy moral så holder ikke den for Gud. Selv om jeg etterlever alle samfunnets lover og normer så holder ikke det heller for Gud. Og gjør jeg mitt ytterste, et hederlig forsøk på å holde hele moseloven, som er gitt av Gud, så innser jeg bare min utilstrekkelighet og tilkortkommenhet.
Evangeliet er de gode nyhetene fra Gud. Det finnes en vei og det er håp. Jesus kom med nåden og med sannheten.

Så hva er godt nok?
«Den ydmyke finner nåde». Den som innser sin synd og erkjenner sin synd er ydmyk. Den som arbeider for å vende om fra synden den er ydmyk. Den som bekjenner innenfor Gud sin synd og ber om nåde, han er ydmyk.
Den ydmyke finner nåde. Betydningen av ordet nåde oversatt fra det hebraiske ordet hen (chen) og hæsæd (Chæsed) betyr: Gunst, velbehag, yndest, godhet og vennlighet. Betydningen av det greske ordet charis er yndest, velbehag og velvilje.
Gud er nådig. Det er vår hjertes innstilling som avgjør om vi finner nåden hos Gud. For veien til Guds nåde er ydmykhet. Den stolte står Gud imot.

Guds nåde åpenbares gjennom hele bibelen
I 2. Mosebok 34:6-7 står det: «Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare gjennom tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn inntil tredje og fjerde ledd.»
Gud proklamerer en fremtredende egenskap og karakter ved sitt vesen. Han er barmhjertig og nådig. Han gjentar og at han er rik på nåde og sannhet. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han legger også til at den skyldige ikke får være ustraffet.
Gud åpenbarer sitt nådige karaktertrekk og sinnelag. Det er en fremtredende side ved Guds vesen, ved Guds person, ved Guds karakter. Nådig, barmhjertig og miskunnelig er vår Gud. Denne siden fikk Israel oppleve etter sitt simple fall ved Sinai. At Gud i sitt vesen og sin person er en nådig Gud åpenbares igjen og igjen også i det gamle testamentet.

Nåden forklarer fallet
Skal Gud være nådig og kunne åpenbare sin rike nåde og barmhjertighet må det finnes syndere, overtredere og mennesker som er full av misgjerning. I et perfekt univers der alt er etter Guds vilje og orden, er det ikke rom for nåde. Guds nåde vil der være unødvendig.
I en fallen verden derimot, som ligger i det onde og som er full av urettferdighet og synd, der bryter Guds nåde frem. Der får Guds nåde rik plass, åpenbare seg og herliggjør Gud. Hvorfor tillot Gud fallet å skje? Fordi Gud må åpenbare sin store nåde, miskunnhet og kjærlighet. Gud viser hvem han er. Barmhjertig og nådig. Rik på nåde og sannhet. Han viser det mot den som er ydmyk.

Guds vrede
Gud er også en vred Gud. Guds vrede er et karaktertrekk ved hans vesen. Gud harmes over urettferdigheten og synden. Guds vrede kommer på tre nivåer. Det første rammer hvert enkelt individ. Romerbrevet kap. 1 taler om det. De som ikke bryr seg om å eie Gud i kunnskap. De som ikke ærer og takker Gud som Gud. Gud handler med dem. Han gir dem over. Deres tanker blir da tomme, hjertet formørkes, skammelige lyster leves ut og sinnet blir udugelig.
Guds vrede skal også ramme denne verden. Det er det åpenbaringsboken taler om. Verden skal dømmes før Jesus Kristus tar den i eie og fredsriket oppettes på jorden.
Guds vrede rammer til sist alle mennesker som ikke er under Guds nåde. Det er den annen død og døden og dødsriket kastes i ildsjøen.

Gud er langt mer nådig enn han er vred
Gud er en vred Gud og Hans vrede er en rettferdig vrede over synd og urettferdighet. Men langt mer en vred er Gud nådig.
Salmisten sier i Salme 30:6: «For et øyeblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde». 2. Mos. 20-6: «Herren hjemsøker inntil tredje og fjerde ledd, men gjør miskunnhet mot tusen ledd, for dem som elsker ham og holder hans bud». Jesaja 54:7-8: «Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. 8 Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser.»
Gud er langt mer nådig enn han er vred. Rettferdig dømmer han synd og overtredelser. Et øyeblikk varer vreden. En livstid varer nåden. Herren hjemsøker inntil 3. og 4. ledd men gjør miskunn i 1000 ledd. Det mest fremtrendende ved Gud er hans store kjærlighet, nåde og barmhjertighet.

Den Gud gir nåde inngår han også en pakt med
Hvordan kan et menneske komme inn under Guds nåde? Det er jo selv frelsen. Når min stilling forandres så radikalt at jeg ikke lenger er under Guds vrede men er kommet under Guds nåde – da er jeg frelst.
Hvordan skjer dette? Gud inngår en pakt. Nåde henger sammen med pakt og det går igjen i hele skriften. Gud gjorde en pakt med Abraham. 1. Mos. 17:4: «Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk.» Gud gjorde en pakt med Israel. 2. Mosebok 34:27: «Og Herren sa til Moses: Skriv nå du opp alle disse ordene! For etter disse ordene har jeg gjort en pakt med deg og med Israel»
Gud gjør en pakt med den synder som ydmykt søker Gud. Gud gir ham del i sin nåde og inneslutter det hele i en pakt. Lukas 22:20: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» Nattverden er tegnet på pakten mellom Gud og den frelste. Det er en pakt på Jesu blods grunn. Korset og blodutgydelsen er offeret som tar bort min synd. Det er i Kristus vi kommer inn i Guds nåde. Ved nattverden har vi en pakt med Gud og i den pakten er Guds nåde inkludert.
En pakt er større enn en avtale eller en kontrakt. En pakt er et nært bånd der en står sammen og det er Gud som initierer nådes pakt.

Menneskets to stillinger
Innfor Gud kan mennesket ha to posisjoner. Enten er vi under Guds vrede eller så er vi i Guds nåde. Guds nåde er kun tilgjengelig i Kristus Jesus og pakten i hans blod. Alle andre veier bevarer et menneske trygt under Guds vrede.
Guds nåde gjør vi oss aldri fortjent til. Jeg kan ikke ved gode gjerninger vinne Guds gunst. Gud har behag i å åpenbare sin nåde over den som er ydmyk og søker ham. Får ikke Gud frelse oss ved sin nåde så vil ikke Gud frelse oss overhode.
Det er den eneste veien Gud har gitt oss. Når Jesus sier at han er veien så er det også han som kom med nåden. Den synder som kommer til Kristus med sitt liv og sin synd får umiddelbart del i Guds nåde. Han får oppleve tilgivelse og kommer inne i nådesamfunn med Gud. Da begynner et nytt liv og i det livet vil hellighet og renhet vokse frem. Det er Guds verk og også det er av nåde.

Gå til innlegget

Trump blir bedre og bedre

Publisert rundt 2 år siden

Det er skjeldent politikere imponerer. De er ofte skrytende, elitistiske og ganske glatte. Det var vel en av grunnene til at Trump vant valget.

Han er ikke en av dem. Selv om han er skrytende så er han ikke glatt. Han snakker uten filter og fremstår lite presidentaktig. 

Han ønsker å drenere sumpen i Washington. Han kritiserer pressen. Motstanderene avskyr ham og her hjemme blir han fremstilt som en farlig narsisistisk ustabil gammel mann. Når slike karakteristikker kommer fra redakasjonene, da vet vi at det ikke mye håp igjen. «Fake news».

Men jeg liker Trump bedre og bedre. Han er konservativ og har stoppet liberaliseringen. Takk for det. Han utnevner unge konservative dommere. Disse kommer til å påvirke det amerikanske samfunnet i mange 10-år fremover. Stort poeng til Trump.

Ingen er så glade i penger som sosialister. Det eneste som skiller dem fra ekte kapitalister er måten å skaffe seg inntekter på. Sosialister tror på skatter og avgifter. Kapitalister skaper bedrifter og spiller på børsen. Nettopp børsen i USA har under Trump steget med 20-25 %. Om en er sosialist eller kapitalist – alle er vi avhengig av en voksende økonomi. Trump lykkes.

Omleggingen av skattesystemet er vel den største politiske seieren til presidenten. En radikal omlegging av skattesystemet som innebærer en reduksjon i statens inntekter. Men det er en vinn-vinn-situasjon det også. Med et skattetrykk på 21 % blir USA igjen mer attraktivt for bedriftsetablering og multinasjonale selskaper. Trump kan forretninger. I Norge går vi andre veien. I verdens rikeste land med 7000-8000 milliarder på bok gikk AP til valg med løfte om å øke skattene. De funderer enda på hvorfor de tapte. Jeg tror jeg vet hva Trump hadde sagt: «They are stupid».

Så har vi Trumps nei til klimaavtalen. Etter å ha fått noen drypp om innholdet i denne avtalen så er det en klok og rett beslutning. Obama har vært svært raus på det amerikanske folkets premisser. USA ute av klimaavtalen betyr jo ikke at det amerikanske folket ikke er interessert i miljø. USA kommer uansett til å gjøre sitt. Det er et større spørsmål om Kina og India vil gjøre det nødvendige uten midler fra USA. Vi trenger Trump mot klimahysteriet. Jeg ser til Oslo og tenker hvor galt det kan gå. Stakkars folk og de har valgt det selv.

Det som gleder meg mest er flyttingen av ambasaden til Jerusalem. Muslimske trusler haglet i forkant. Intifada, terror og arabisk raseri. Men det viste seg å være tomme trusler. Igjen. Araberenes antisemitisme derimot har i samme tidsrom vist sitt lite flaterende ansikt. Israelere får ikke komme inn i Saudiarabia for å spille sjakk. Ingen raser over det. Ingen truer med terror og ingen oppfordrer til boikott for en jøde. Trump har gjort helt rett. Jerusalem er Israels hovedstad og Trump tar konsekvensen av det.

Men Trump har store utfordringer og Nord-Korea er den største men langt i fra den eneste. Det er i disse vansklighetene jeg er mest urolig for Trump. Nettopp her er også konsekvensene størst. Det er lett å være president i fredelige år. Hva når det stadig er trusler om krig og kriger?

Nå har Erna fått audiens. Håper Trump gir henne et skikkelig håndtrykk. Hvorfor dette kommer nå er mer interessant. Har det med sikkerhetspolitikk å gjøre? Den rusiske bjørnen er våknet av dvalen og spørsmålet er om Norge helt har forstått akkurat det. Kanskje Trump er prinsen som vekker Erna fra Tornerose-søvnen?

Gå til innlegget

Maria sin sønn og Guds sønn

Publisert rundt 2 år siden

Ordet evangelium brukes i mange varianter. Juleevangeliet, Guds evangelium, Jesu Kristi evangelium og Paulus sier «mitt evangelium». Evangelium betyr beskjed om gode nyheter. Uansett hvilken av de nevnte evangeliene sitt budskap vi vender oss til, så er temaet alltid Guds frelse i Jesus Kristus.

Juleevangeliets kjerne finner vi i Lukas 2:7: «Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.» Denne setningen i Lukas 2:7 rommer det sentrale i julen. Det er en ordinær saksopplysning om et guttebarn som blir fødd. For så vidt kunne det vært når som helst og hvor som helst. Det eneste som er spesielt er at han ble lagt i en krybbe.

 

Det er også her vi finner at bibelen, skriften, Guds Ord slår fast en grunnleggende sannhet: «Hun (Maria) fødte sin sønn...»

Jesus Kristus er Maria sin sønn. Men han er også Guds sønn.

Gud hadde talt ved sine profeter om hva som skulle skje i det skriften kaller tidens fylde. Når tidens fylde kommer er det bare Gud som vet. Jesaja profeterte rundt år 700 før Kristus og sa: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El».

Og profeten Mika forkynte, også det omkring år 700 før Kristus, hvor det skulle skje og samtidig gav han litt lys over hans storhet: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.» Mika 5:1

Maria sin sønn er også Guds sønn, han som Guds menn profeterte skulle komme. Han kalles Immanuel – Gud med oss. Og vi vet at han skal være hersker over Israel. Og vi vet at hans utgang er fra gammel tid, fra evigheten av.

Maria sin sønn er Guds sønn. Og er han Guds sønn så er han fra evigheten av. Og er han fra evigheten av så er han Gud. Og som Gud er Jesus Kristus alpha og omega. Han er begynnelsen og enden men allikevel fra evigheten av. Og evigheten har ingen begynnelse og ende. Jesus Kristus er verdens begynnelse og han er også denne verdens ende. Og selv er han Konge i det evig kongedømme.

For oss mennesker er Gud full av paradokser. Paradoks er en tilsynelatende selvmotsigelse som allikevel er sann. Han som ble født inn i verden. Svøpt og lagt i en krybbe. Han som er fødd og er Maria sin sønn. Her er også fra evigheten av. Han er Guds sønn, han er Gud lik, han er den 2. person i Guddommen.

Det står i Ordspråkene 8 om den evige Jesus Kristus. Der kalles han bare visdommen, men det er Gudesønnen før han kom inn i verden i kjød: «24 Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.... 30 da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. 31 Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.»

Maria sin sønn, svøpt og liggende i en krybbe, er også Guds sønn. Klarer vi ikke se, forstå eller begripe at Jesus Kristus er mer enn Maria sin sønn, da mister vi betydningen av juleevangeliet. Mister vi juleevangeliets himmelske åpenbaring mister vi også betydningen av evangeliet. Og da mister vi betydningen av frelsen. Og da mister vi himmelen. Og mister vi himmelen mister vi alt.

Men Jesus Kristus er Guds sønn. Himmelen vitnet med om det som skjedde i Betlehem for 2010-2012 år siden.

Gud sendet engelen Gabriel til Maria. Hun, en ung kvinne måtte forstå hva som skjedde med henne. Hun måtte få innsikt i hvem hun skulle bli mor til. Engelen sa: 

Lukas 1:31-33: «Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Hvem er barnet i krybben? Engelen gav Maria beskjed. Den høyestes sønn, Guds sønn. Han skal få Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus. Han skal være det til evig tid og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Maria fødte sin sønn, Guds sønn. Guds Ord brakt til Maria ved en engel er kort, konsis og tydelig. Slik er det og slik skal det bli. Gud har talt. Men Guds sønn er også Maria sin sønn. Og Maria trenger en mann.

Josef hadde mye å grunne på. Han var i en vanskelig situasjon. Forloveden var gravid men det var ikke hans barn. Gud har ikke tanke for å la Josef være uvitende og rådvill. En engel kommer til ham i en drøm:

Matt. 1:19-21: «Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. 20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Josef får svar. Nå vet han hva han skal gjøre. Også Josef får en forståelse av Jesu storhet og guddommelighet når engelen sier: «Han skal frelse sitt folk fra deres synder» og «det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd».

Tenk! Gud sender ingen engel til de skriftlærde i Israel. Eller til fariseerene. Eller til sadukeerene. Det høye råd i Israel får heller ingen budbærer fra himmelen. Gud sender ingen engel til Herodes eller til Keiser Augustus. Det politiske Israel vet ingenting. Det religiøse Israel er blinde for hva Gud gjør. Gud varsler ikke verden om hva som skal skje. Han varsler noen få utvalgte. Maria vet. Josef vet. Elisabeth vet og Sakkarias vet. Gud sender sin sønn, den eneste, som han elsker, og det er kun en håndfull mennesker som vet... Han fødes inn i verden av Maria. Verden vet det ikke, heller ikke Israel men himmelen er med.

Hvorfor er det viktig? Merk Guds fremgangsmåte. Guds veier er uransaklige. Hans tanker er høyere enn menneskets tanker slik som himmelen er høyere enn jorden. Over 30 år senere frydet Jesus seg og ba til Gud og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg.» Lukas 10:21

Jesus Kristus, Marias sønn og Guds sønn. Og fordi han er Guds sønn så sendte Gud også en engel til noen gjetere på Betlehemsmarkene. De fikk bud om hva Gud gjorde i disse dager. Ikke bare en engel, men en himmelsk hærskare. Og den himmelske hærskaren fortalte hvem Maria sin sønn er. Frelseren Messias, Herren. Lukas 12:2-14 «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. 13 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: 14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.»

Av alle var det gjeterne som var de som var første til å se Guds sønn, frelseren. Deretter kom vismennene fra østen og tilba ham de forstod som jødenes Konge. En frelser og en Konge er født og kongedømmet er evig.

Dette er og var Guds verk. For Gud er ingenting umulig. Det er mange som prøver og har prøvd å gi det overnaturlige, det gudommelige, det himmelske naturlige forklaringer. De har prøvd å forklare eller bortforklare jomfrufødselen. De har satt opp avanserte teorier om plantekonstellasjoner som naturlig skal ha skapte stjernen vismennene fulgte. Men det som er over vår forstand og som er av Gud kan vi ikke forklare. Gud har gitt oss en annen vei for å kunne gripe det.

Det er troens vei. Tror jeg på juleevangeliet? Da kan jeg tro på evangeliet. Tror jeg på evangeliet da kan jeg tro på hele Guds Ord. Og tror jeg på Guds Ord da kan jeg tro på Guds frelserverk. Tror jeg på Guds frelserverk så tror jeg på evig liv i Kristus Jesus.

Den som finner troens vei har fremtid og håp.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere