Kjetil Mæhle

Alder: 51
  RSS

Om Kjetil

Ble frelst i 1996 i en pinsemenighet. Jobbet 4 år i Sarons Dal. Var etter det en kort periode medforstander før jeg begynte å arbeide som kirkeverge i DnK. Er "familiemann". Jobber nå i industrien. Har sykling som hobby.

Følgere

Hvor langt vil dette gå?

Publisert 8 dager siden - 458 visninger

President Trump - en farlig mann i en farlig tid.

President Trump er en mann med en agenda jeg delvis kan sympatisere med. Han har lovet å "drenere sumpen i Washington". Det er et nedrig uttrykk, men får gjennklang ikke bare i USA, men delvis over hele verden. Mang en velger er trett av politikere som lover og lyver, skal løse men ikke evner eller sørger for seg og sine men ikke for folket.

Vi ser de samme tendensene begynne å vise seg også i vårt lille land. Politikere som gjerne bevilger seg selv gode lønner, pensjoner, avtaler og ordninger mens folket nitidig må kontrolleres, måles og veies for å få litt av de samme godene. 

Jeg sympatiserer også med president Trump når det gjelder tydelig tale angående Israel. 

Men sympatien med den amerikanske presidenten stopper omtrent der. Hva har skjedd med USA? Uansett så er Trump president fordi det amerikanske folket valgte ham. Det stod mellom pest og kolera. Trump og Hillary. Er vi vitne til et demokrati i full forvitring? Politikere som hverken vil eller evner, som graver seg ned i sin egen tilfredshet, ambisjoner og selvforherligelse i rampelyset.

Det er noe som er mer enn uhyggelig. Det er USAs president som hetser, raljerer, truer og bruker krigsretorikk på twitter. Som æreskrenker politiske med-og motarbeidere via sosiale medier. 

Forstår vi hvor unormalt dette er? Klarer vi å ta inn over oss alvoret? Er det best å bare tulle med det? Le av det og se på det som et Otto Jespersen show? Det er en villskap som grenser til galskap.

En som har begynt å ta dette på dypeste alvor er Bob Corker. Dette er hans beskrivelse av Trump. Jeg spør meg selv om han virkelig sier det han sier?

"– Truslene hans mot andre land kan føre oss ut i tredje verdenskrig, advarer Cork, som hevder at så å si alle republikanere i Senatet deler hans egen bekymring når det gjelder Trump.
– Han bekymrer meg. Han må bekymre alle som bryr seg om landet vårt, sier Corker. – Jeg vet med sikkerhet at hver eneste dag i Det hvite hus handler det om å prøve å beherske ham, fortsatte han."

Når vi vet at Trump har mange av sine likemenn som motstandere og fiender så blir dette farlige tider. Vi har Putin i Russland, Erdogan i Tyrkia, "rocketman" i Nord-Korea, Duterte på Fillipinene. Alle er typer som snakker i store ord, som bruker rå makt om nødvendig og har sin agenda. I oppløsningstider fristes disse til å slippe seg løs. Kina, India, Pakistan og Iran er heller ikke uten politisk brodd og ambisjoner internasjonalt.

Når vi da står med svake politikere i Skandinavia, England, Tyskland, Italia og Japan så er det farlige tider.

Vi kan selvsagt stikke hodet i sanden og vente til alt går over og blir normalt - men blir det det? Nei, at dette skal gå over av seg selv er naivt å tro, også for en nordmann. Så hva skal vi gjøre? De fleste av oss har ingen politisk eller verdslig makt.

Som kristne har vi derimot Jesu oppfordring om å be. Så hva skal vi be om? At Gud må utsette den apokalyptiske dommen mot vesten enda en tid? Nei. Gud vil uansett dømme vesten, Skandinavia og Norge. Det uhyggelige frafallet som har gitt oss den seksuelle revolusjon, Pride, abort, antisemitisme, kastet Gud ut av skolen og hardhet mot fremmede drar dommen over oss.

Så hva skal vi kristne gjøre? Forslag: Be om vekkelse over land og folk og forkynn evangeliet. Bygg menigheter som står på Guds Ord. Klart og tydelig. Lev et hellig og rent liv. Kanskje er det et ørlite håp om at Gud enda en gang vil forbarme seg over vesten og utgyte sin Ånd over alt kjød og utsette dommen. Historisk har akkurat det forandret nasjoner i tidligere tider. 

Akkurat det er ganske sekundært for det er frelsen i Kristus som gir fremtid og håp. Den fremtid og det håp vi har i Kristus er helt uavhengig av denne verdens skjeve gang.

Gå til innlegget

Kundalini-spirit, velferds- forkynnelse og lykke-kristendom

Publisert 3 måneder siden - 2412 visninger

Disse tre punktene nevnt i overskriften er tre farer for alle menigheter og kirker i dag. Vi kan nevne en til. Det er liberal-teologien som omtolker Guds Ord og lar syndere forbli syndere.

Velferdsforkynnelsen og lykke-kristendommen har imidlertid kommet langt inn i forskjellige karismatiske menigheter.

"Det er forkynnelse som skal fremme suksess og lykke inn i nettopp mitt liv. Det er en verdslighet forkledd som kristendom. En kristendom som er selvisk og selvopptatt. Jeg ender opp med å gi for å få. Jeg ender opp med å være trofast for at jeg skal ha fremgang og lykkes i livet. Jeg ender opp med å bli avhengig av menigheten for da mister jeg ikke velsignelsen. Det er en forkynnelse som har mennesket i fokus på verdslige premisser. Det er selvrealisering og lykkelige liv og Gud må gi meg nettopp det jeg vil ha." Min karikerte beskrivelse.

Velferdsforkynnelse og lykke-kristendom er pakket godt inn i bibelsk språk, tolking av Guds Ord og kristen livsførsel. Ulven har fårehammen på.

Det er bare en måte å avsløre dette på. Fruktene av deres liv. De som fremmer og forkynner velferds- og lykke-kristendom vil være de fremste til å leve det ut. De vil ha velferd så det holder. De vil ha lykke i rikt mål. Tilsynelatende. Skal de lære andre dette så må de fremstå slik selv for å være troverdige. Det er pinlig å se på Benny Hinn, Copland og Ousteen. Det oser av grådighet og glam. Det er på tide å  markere tydelig avstand og heller forkynner hva evangeliet og kristenlivet er. 

Kundalini-spirit
Nå kan det se ut til at det kommer en ny bølge med vranglære: Kundalini-spirit i kombinasjon med det løse NAR-nettverket.

De fleste innen pinsekarismatikken har hørt om Toronto-vekkelsen. En vekkelse som innebar sterke manifestasjoner i mennesker som åpnet opp for det.

Disse manifestasjonene åpenbarte seg som falling, kraftig risting, dyrelyder og høye skrik. Det minner mer om en besettelse og trance enn å være fylt av Den Hellige Ånd. Dette er godt dokumentert på youtube.

Det de færreste vet er at disse manifestasjonene har hinduene hatt kjenneskap til og fremmet siden tidenes morgen. Hinduer opplever akkurat det samme som i Toronto og i en del karismatiske menigheter i dag! Da bør det ringe noen klokker.

Dette er noe hippi-bevegelsen og New Age brakte til vesten. Det er etter all sansynlighet en åndsmakt som kalles Kundalini. Denne åndsmakten etterligner Den hellige ånd og gir en fylde av glede og oppstemthet etter «anfallet». Men du blir avhengig av dette også. Dermed er opplevelsen fengslende og håpet er et nytt anfall på neste møte. Det er langt fra kjærlighet og kristenliv når den opplevelsen blir en besettelse.

Så hvorfor er dette Kundalini-spirit og ikke Den Hellige Ånd? De 120 som ble døpt i Den Hellige Ånd på pinsedag oppførte seg ganske annerledes. De talte i nye tunger. De gikk ut på gaten. De talte om Guds store gjerninger. 3000 ble frelst ved Peter sin tale. Dette er gode frukter.

De låg ikke på gulvet og rykket ukontrollert. De stod ikke å ristet hjelpeløst. De segnet ikke om for å bli liggende i lange tider. De laget ikke dyrelyder eller oppførte seg som drukne...
Forskjellen er åpenbar. Fruktene også.

Så hvorfor er det det viktig å være særlig årvåken nå? Denne Kundalini-ånden som mange søker fordi de tror det er Gud, kommer til oss bl.a. gjennom NAR-nettverket. New apostolic revolution. Sentrale personer i nettverket er John Arnott, Bill Johnson, Todd Bentley, Rick Joiner Randy Clark og Mike Bickle.

NAR-nettverket arbeider for å gjennopprette apostel-embedet etter bibelsk størrelse. Disse apostlene skal så få overført autoritet og makt fra menigheter og menighetsledere. Pinsekarismatikken skal med andre ord samles under disse apostlenes ledelse, autoritet og kraft.

Hvilken kraft snakker vi om? John Arnott var pastor i menigheten som gav oss toronto-vekkelsen. Alle disse «apostlene» fremmer de samme åndsåpenbaringene. Kundalini-ånden. Det er selve tegnet på deres autoritet.

Bill Johnson forteller videre i en preken om en sky av gull over menigheten og mennesker som blir frelst kun ved å sitte ved siden av en mann som fikk gullstøv-skyen rundt seg på en flytur. Tror vi på dette? Hvem kan komme til tro om ingen forkynner evangeliet sa apostelen Paulus... Skyer av gullstøv gjør altså jobben nå!

Det er utfordrende tider. Prøv alt men hold fast på det gode. Men det er også viktig å minne om Jesu ord til disipplene: «Se til at ingen fører dere vill» Matt. 24:4. Og i Matt. 7:14 står det: «Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver.»

Sterke opplevelser, velvære og lykkefølelse er ikke bevis på nærvær av Gud. Det er svært mye som kan gi meg lykke og velværefølelse. Sterke opplevelser er heller ikke vanskelig å oppdrive.

Men i menigheten vil jeg høre Guds Ord klart og forståelig forkynt. Jeg vil ha undervisning og veiledning til å leve et liv etter Guds vilje, slik det er åpenbart i Ordet. Jeg vil ydmyke meg og søke Jesus Kristus i bønn. Det jeg trenger er fred med Gud. 

Alt det andre kan jeg finne i verden om det er det jeg søker og vil.

Jesus lærer oss denne måten å oppleve Gud på i Johannes 14:21: "Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham."

Gå til innlegget

Guds nåde

Publisert 3 måneder siden - 373 visninger

Nåde er et av de mest sentrale begreper i det nye testamentet. Uten Guds nåde vil alle mennesker være håpløst fortapt. Det vil vi være helt uavhengig av egne prestasjoner, gode gjerninger, velmenende ytringer eller en stor og sterk tro.

Bibelen forteller oss om Guds nåde: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» Ef. 2:8. Gud frelser, ved tro, av nåde og det er en gave. 

Bibelen lærer at Gud er en nådig Gud. Gud ser med velbehag og velvilje på mennesker. Det gjør Gud selv om vi ikke fortjener det. Gud gir mennesker del i sin nåde uten at vi kan gi noe tilbake. Guds gave er for alle mennesker i alle situasjoner og helt uavhengig av alle våre synder. Nåden er tilgjengelig for alle gjengifte, homoseksuelle, fariseere, drankere, grådige, griske, selvopptatte, egenrettferdige og så videre... Den som vil ta imot Guds gave kan gjøre det uansett levd liv. Det må være slik om frelsen skal gjelde alle mennesker og det sier bibelen at frelsen gjør. Evangeliet er gode nyheter til ALLE mennesker uansett hvilken del av synderegisteret som treffer oss.

På den andre siden lærer bibelen oss at Gud er en vred Gud. Guds vrede rammer all urettferdighet og synd. Vårt problem, og dette gjelder også alle mennesker, er at vi er under Guds vrede fordi vi alle er syndere. Syndere sin dom er fortapelse. Fortapelsen rammer selv om Guds åpenbare vilje er at alle skal bli frelst.

Vi lever derfor i noe som kan lignes med et åndelig ultimatum. Alle mennesker står i dette spennet mellom Guds nåde og Guds vrede. Gud er den som åpenbarer for alle mennesker om synd, rettferdighet og dom. Guds ultimatum til menneskene er: Guds nåde eller Guds vrede. Guds vei eller min egen. Guds vei eller alle andres vei. «...bred er den veien som fører til fortapelsen, ...og smal er den veien som fører til livet...» Matteus 7:13-14
Innfor Gud kan et menneske kun ha en av disse to posisjonene. Jeg kan ikke være i både Guds nåde og under Guds vrede. Jeg kan ikke gå både på den smale og den brede veien. Hva er bestemmende for min posisjon? Det avgjørende er hva vi gjør med budskapet om Jesus Kristus. Tror jeg på eller forkaster jeg Ham? Folket spurte en gang Jesus om hvilken gjerning Gud ville de skulle gjøre. Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»
Et menneske som vil ha fred med Gud finner Guds nåde i Jesus Kristus. Titus 2:11: «For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker.»

Guds nåde er altså ikke en generell nåde over alle mennesker og over synden. MEN, Guds nåde er tilgjengelig for alle mennesker. (Forutsatt at de får høre evangeliet). Det er Jesus som er sannheten, veien og livet. I ham, Kristus, får vi nåde hos Gud. Å få leve i Guds nåde er det største mirakel og det mektigste under. Det er å få en ny dimmensjon i livet. Det er en dimmensjon av kjærlighet, liv, fremtid og håp. Det er nåde at jeg får vende om til Jesus Kristus. Ta imot ham som min frelser. Døpe meg og lære ham å kjenne. Å leve etter Guds bud og befalinger er en glede og gjøres i kjærlighet til Ham.

Guds nåde er en veldig kraft for det står: «Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten.»
Guds nåde gjør langt mer enn å frelse oss fra Guds vrede og gi oss evig liv. Hans nåde oppdrar oss. Vi som levde i synd tidligere gjør ikke det lenger. Det er en oppdragelse bort fra ugudeligheten. Bort fra verdslige lyster til å leve i selvtukt. Hvorfor virker Guds nåde slik inn i livene til de som tar imot Guds gave? Svaret finner vi i et annet skriftsted: «For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Hebreerene 12:14. Et liv i lydighet til Guds åpenbare vilje og vei er nødvendig for livet her og nå, og for at vi skal nå frem til det himmelske hjem.

Det er en forsiktig underdrivelse å si at dette av og til er vanskelig. Vi snubler og faller. Opp i våre hjerter kommer onde tanker. Vi sier – og skriver – harde ord. Vi gjør ting vi absolutt ikke burde gjøre. Andre ganger unnlater vi å gjøre det Guds nåde virker frem i oss.
Det er en grunn for at Jesus lærte oss å be: «Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss». Utfallet av våre syndige tilbøyligheter bestemmes av vår anger, omvendelse og bønn om tilgivelse.
Jeg har enda ikke hørt et eneste vitnesbyrd eller funnet et skriftsted i bibelen som forteller at Gud ikke tilgir en angrende synder. Heller ikke finner jeg noe sted at Gud ikke er nådig overfor den som kommer til ham i Kristus Jesus.

Gud er tilgivende og Gud er nådig og dette er en bønn jeg daglig vil be: «Hjelp meg Herre å si fra meg ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt». Guds nåde er mektig til å frelse og oppdra oss i Guds vilje.

Å nåde stor
Som frelste meg
Jeg ser det mer og mer
Jeg var fortapt
Nå trygg jeg er
Var blind men nå jeg ser

Gå til innlegget

Guds kjærlighet

Publisert 3 måneder siden - 322 visninger

Jesus Kristus spesifiserer selv kriteriet som viser vår ekte og sanne kjærlighet til Gud.

Å være kristen er først av alt å elske Gud og Guds rike. Elsker vi så er det fordi Jesus Kristus elsket oss først. Det at vi får oppleve Guds kjærlighet i livet er igjen avgjørende for vår kjærlighet til Gud.

Har jeg ikke kjærligheten til Gud og til mennesker så nytter det ikke med god dannelse, store talenter eller fine talegaver. Jeg er kun en klingende malm. Når Jesus Kristus i et syn taler til Johannes om menigheten i Efesos så var det nettopp kjærligheten han refset dem for. De hadde mistet den første kjærligheten. Når Jesus Kristus refset menigheten i Laodikea så var det for lunkenhet. Kjærligheten var ikke varm lenger. Der den lunkene er likegyldig er kjærligheten besluttsom og virksom.

Kjærligheten til Gud er drivkraften hos den kristne og denne er gitt å være ekte og varm. Troen selv skal være virksom nettopp i denne kjærligheten. Elsker jeg Jesus Kristus så vil det vise seg gjennom levd liv. Han spesifiserer selv kriteriet som viser vår ekte og sanne kjærlighet til Gud.

Jeg kan ikke si at jeg elsker Jesus og så legge til at jeg viser det på min egen måte. Det blir det samme som å si at jeg elsker kona, men ikke som hun vil bli elsket. Nei, jeg elsker henne slik som jeg selv vil. Da blir det lett galt.

Jesus Kristus har gitt oss et tydelig og klart kriterium som viser om vi elsker ham. Det står i Johannes Evangelium kap. 14:23: «Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord,...»
Det er klare ord. Min kjærlighet til Gud vil vise seg i levd liv. Holder jeg fast på Guds Ord i hjerte, tanke, tale og gjerning? Det er slik kjærlighet Jesus Kristus forventer. Det er slik jeg viser at jeg elsker min Herre, mester og frelser.

Kan jeg være kristen og ikke elske Jesus? Nei. Kjærlighet til Gud setter ham på første plass. Jeg elsker Ham mer en Iphonen, kona, barna, jobben,vennene, vinen, hobbyen, pengene, ferien...? Jeg kan selvsagt si at jeg elsker Kristus, som et munnhell. Livet vil derimot vise om noe annet, eller andre gode mennesker og gjerninger, har tatt Hans plass på hjertets trone.
Kan jeg være kristen og si at jeg elsker Jesus Kristus og ikke holde meg til hans Ord? «Kanskje jeg holder meg til nesten alt, men ikke Guds Ord om homoseksualitet. Akkurat det ordet må tolkes annerledes i dag. Det samme gjelder gjengifte. Nesten alle er skilt idag, så vi kan ikke være så strenge på det...» For mange er tanken som teller, omtrent slik: «Det er så mye som er tilpasset – la oss tilpasse resten av Guds Ord dagens kultur og samfunn.» Det kalles å «please" verden. Elsker Jeg Gud da ønsker jeg derimot å «please» Ham. Det er som natt og dag.

Jesus Kristus sier: «Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt Ord...» Med rett utgangspunkt så er det ikke vanskelig i det hele tatt. Er kjærligheten til Gud i sentrum i våre liv da er det naturlig at denne kjærligheten viser seg i lydighet til Guds Ord. Selv om verden går sin skjeve gang, selv om verden ikke liker det, og selv om verden hater meg for det. Kristus forteller oss konsekvensen av manglende kjærlighet til Gud. «Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord.»

Det har vært en dramatisk utgliding i kirkene og blant kristne i Norge og vesten. Denne utglidingen har sin årsak dypest sett i vår manglende kjærlighet til Gud. Fordi kjærligheten har blitt lunken og kald holder ikke kirken og kristne fast på Guds Ord. Guds Ord – bibelen er ikke viktig lenger. Den er ikke en rettesnor for liv og lære. Den er ikke hellig og opphøyd. Svaret på hvorfor det er blitt slik er allerede gitt. Kjærligheten til Gud er blitt lunken, kald og fraværende. Konsekvensen er at vi ikke holder fast på Jesu Ord og saltet mister sin kraft.

Det må selvsagt ikke være slik. Du som elsker Jesus Kristus – bevar kjærligheten til Gud og hold fast på Guds Ord. Løftet står jo fast og for den som elsker Jesus Kristus er det et fantastisk løfte.
Hele bibelverset lyder: «Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»

Gud lever og er virksom. Han – Herren selv – tar bolig hos den som elsker Jesus Kristus og holder hans Ord. Det er ingenting som er større for et menneske enn å oppleve denne Guds kjærlighet.

Gå til innlegget

Enden på løpet

Publisert 4 måneder siden - 239 visninger

Jeg har deltatt i 10-12 sykkel-løp og gjennomført de fleste. Det er givende, det er et slit og det er sosialt sammen med andre. Etter løpet gleder en seg over alt som gikk bra og fungerte. Nedturen er de to løpene som ikke ble fullført på grunn av velt. Det er trasig å ikke komme i mål.

Bibelen taler og om å fullføre løpet. Det er noe helt annet enn et sykkel-løp. Det er selve livsløpet i tro til Gud det tales om. Det er mange som ikke er påmelt i dette løpet. De løper sine egne løp og ikke det som Jesus Kristus har for dem. Apostelen Paulus så livet sitt som et løp og på slutten sier han: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.»

I min hverdag møter jeg ganske lite av av dette som kalles tro. Det er få mennesker som virker til å være opptatt av troen. Troen på Gud og troen på Jesus Kristus. Troen på evangeliet. Tvert imot hører jeg ofte påstanden: «Jeg tror ikke på Gud» eller «jeg tror på noe som er større en meg selv, men jeg aner ikke hva det er». Det er ofte etterfulgt av en erkjennelse av at det må finnes noe mer i himmel og på jord enn det vi kan fysisk måle og etterprøve.

På en måte bekrefter dette at mennesket i seg selv er langt borte fra Gud. Vi ser ham ikke. Vi kjenner ham ikke. Vi har ingen kunnskap om Ham. Vi forstår ham ikke eller vil ikke ha noe med ham å gjøre.

Det er slik, ikke fordi Gud er langt borte fra oss, men fordi vi er langt borte fra Gud. Det er vi som går våre egne veier, løper vårt eget løp og som gjør som vi lyster og ønsker på godt og ondt. Det gjør vi etter våre egne definerte standarder. Men selv om vi er langt borte fra Gud så er ikke Gud langt borte fra oss. «For i ham er det vi lever og rører oss og er til.» (Apg. 17.)

Det som skaper avstand mellom oss mennesker og Gud har et navn. Synd. Synden i vårt liv skaper en uoverstigelig avgrunn til Gud. (Esekiel 33) «Våre overtredelser og synder tynger på oss, og vi visner bort.» Borte fra Gud med syndens tærende kraft virksom, visner mennesket og dør til dom og evig fortapelse. Gud viser oss enden på løpet. Det gjør ikke Satan. Han gjør synden liten og tilsynelatende ubetydelig. Og han forteller aldri hvor slaveriet under synden ender.

Det finnes et alternativ for Paulus sier «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen». Paulus fikk gjort opp synden i sitt liv. Derfor kunne han fullføre løpet Jesus Krisus gav ham. På samme vis må vi få gjort opp synden i våre liv og bli med i løpet som har sjelens frelse og himmelen som mål.

De gode nyhetene er at det er en vei tilbake til Gud. Vi kan alle komme inn igjen i Guds nærvær, i Guds velsignelse, i Guds omsorg, i Guds evige rike. Nøkkelen er det som står i Efeserene 2:13: «Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.».
Altså: I Kristus Jesus og ved hans blod – kan vi alle komme tilbake til samfunnet med Gud.

Det er et bibelvers som forklarer dette kort og tydelig, men på en litt annen måte. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3:16)

Ved Jesus Kristus kommer vi inn i troens løp. Paulus var i innspurten og hadde målet i sikte. Og han hviste at der hos Gud, etter målgang, ventet: «... rettferdighetens krans». Gud forteller oss enden på vårt livsløp.

John Newton var langt borte fra Gud. Han var skipper på et av de forferdelige og beryktede slaveskipene som opererte på den afrikanske vestkysten. I 1748 kom kom skipet hans ut i hard storm i Atlanteren. Midt på natten våknet han i det skipet tok inn vann og i ren desperasjon begynte han å be til Gud om hjelp. Det var begynnelsen til Newtons omvendelse. Han begynte å lese i Bibelen og det gikk noen år. Så opplevde han en sann og dypt pløyende omvendelse, og da skrev han den fantastiske sangen Amazing Grace. «Å nåde stor som frelste meg.»

Derfor om du melder deg på i det løpet som har himmelen og sjelens frelse som mål, så viskes synden ut, avgrunnen til Gud forsvinner og du skal se Gud herlighet. Vende om, tro på evangeliet og ta imot ham. I det løpet, i Kristus, er det bare vinnere.

Gå til innlegget

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2003 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
3 minutter siden / 802 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
7 minutter siden / 802 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
18 minutter siden / 1073 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
27 minutter siden / 1073 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
31 minutter siden / 6945 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
37 minutter siden / 802 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
39 minutter siden / 1073 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
41 minutter siden / 1073 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
43 minutter siden / 1073 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
44 minutter siden / 8987 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1073 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1073 visninger
Les flere