Kjetil Mæhle

Alder: 53
  RSS

Om Kjetil

...

Følgere

Matematikk og evolusjon

Publisert rundt 1 år siden

Tilfeldigheter er blitt definert som fravær av orden og design. Er tilfeldigheter en sannsynlig løsning på livets opprinnelse og utvikling?

Kan tilfeldigheter være opphavet til utviklingen av noe så «enkelt» som proteinmolekyler? Enkelt da sett i forhold til mennesket. Protein er grunnlaget for alle organismer og selve grunnstenen for liv. Det har selvsagt ikke noe form for liv i seg selv.

Med et materialistisk og reduksjonistisk vitenskaplig syn, ender vi opp med en tanke som sier at tilfeldigheter addert med nok tid kan skape hva som helst. Dette er et fremtredende og etter hvert dominerende syn i dagens skole og samfunn. Tankegangen er at 13,7 milliarder år skaper universet og solsystemet. De siste 4 milliarder år skaper mennesket og alt levende på planeten jorden. Dette skjer ved tilfeldigheter, over lang tid og av seg selv. Selve startpunktet er big bang. Et materialistisk, reduksjonistisk vitenskapelig syn ender opp med logikken: I begynnelsen var ingenting og så smalt det. Ut av kaos kommer orden og av død fysikk blir det liv? Høres det logisk ut?

Hva er sannsynligheten for at et proteinmolekyl skal oppstå ved tilfeldigheter? Her kommer matematikken og sannsynlighetsregning inn og kan gi oss noen svar. Spørsmålet er altså hva oddsen er for at et protein kan formes kun gjennom tilfeldige kjemiske reaksjoner? Utgangspunktet er et mindre proteinmolekyl og at det skal skje på jorden. Matematikerne gir oss svaret: 10 opphøyd i 164. Vi snakker om et tall med 164 nuller. Det er ubegripelig høyt. Ingen av oss trenger å levere inn lottokupongen om dette var oddsen for gevinst. 

Det hevdes at antallet elementærpartikler i universet er 10 opphøyet i 80 og antall sekund fra det antatte big bang er 10 opphøyet i 16. Da begynner jeg å fornemme at 10 opphøyd i 164 er stort.

Nå hevdes det jo at jorden er mellom 4 og 4,5 milliarder år. Så hvor lang tid trenger vi for å sannsynliggjøre at et proteinmolekyl skal oppstå når det krever 10 opphøyd i 164 forsøk? Da forutsettes det en verden som er ideel for utvikling av kjemisk evolusjon slik at hvert forsøk har en mulighet til å lykkes. Vi tenker oss et hav med alle nødvendige ingredienser som er beskyttet mot varme, kulde, stråling etc. Dette er den såkalte ursuppen som det ikke finnes noen vitenskaplige belegg for å hevde eksistensen av.

Hva skjer om denne suppen slippes løs og tilfeldigheter skal avgjøre utviklingen? Aminosyrene binder seg sammen umiddelbart. De kombinasjoner som ikke er korrekte blir oppløst og regnes med i suppen som tilgjengelig materiale. Det foretas milliarder av forsøk hvert minutt. Det bør gå raskt å få bygget opp et «enkelt» proteinmolekyl.

Den eldste angitte alderen for jorden er 4,6 milliarder år. Hvor mange forsøk får vi utrettet i løpet av jordens alder? Svaret er 10 opphøyd i 58. Det er et stort tall men hinsides mye mindre enn det nødvendige tallet 10 opphøyd i 164.(https://www.youtube.com/watch?v=cQoQgTqj3pUog https://www.youtube.com/watch?v=W1_KEVaCyaA&t=3s)

Jeg er verken matematiker eller forsker og det kan godt være huller i den forenklede fremstillinger ovenfor. Poenget er at matematikk og evolusjon ikke er sammenfallende. En tilfeldig evolusjon tilbakevises av matematikken. De fleste av oss vil vel si at dette er bevis godt nok for at tilfeldigheter og kaos ikke kan skape orden og liv?

Vi vet godt hva fanatisk overbevisning og blind tro innen politikk og religion kan føre til. Det samme gjelder selvsagt likefullt for et fanatatisk materialistisk vitenskaplig syn. Ingen mennesker bør blindt tro på alt hva vitenskapen og forskere presenterer av tanker, løsninger og svar. Det er det ingen grunn til. Det er likefullt dette som mer og mer dominerer skole og samfunn.

Et materialistisk vitenskaplig syn kan ikke ikke forklare hva liv er. Det er til og med vanskelig å gi det en definisjon. Vitenskapen kan heller ikke forklare hva bevissthet er, eller energi og gravitasjon. Vi kan alle ha en viss forståelse av hva det gjør, men det er noe helt annet enn å kunne si hva det er. En slik vitenskap gir heller ikke mennesket svaret på lengselen, vissheten, troen på en realitet som er opphøyet, himmelsk og evig. Tvert imot så snevrer den inn mennesket og treffer ikke dets iboende åndelige lengsel. 

Et materialistisk vitenskap syn, som altså ikke kan fortelle oss svaret på disse mest nærliggende ting, påberoper seg rett til å forkaste sentrale teologiske dogmer. Svar som er dypere og høyere enn den fysiske verden. Et samfunn som gjennomsyres av tanker om at alt er blitt til ved en tilfeldighet og ut av ingenting oppstod alt, faller sammen i umoral og meningsløshet. Da er det langt mer logisk og forståelig å tro at kosmos er skapt og at denne skaperen er Guddommelig. 

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden... og derifra og ut er det en fortelling om nåde og kjærlighet. Gud den allmektige tilkjennegir seg i skaperverket og han leter stadig etter den bortkomne sønn. Vil han svare før det er for sent?

Gå til innlegget

På kanten av stupet

Publisert rundt 1 år siden

Det er fasinerende å følge med på fylkesmøtene til KrF. Live-streaming er bra! Politikk er blitt aktuelt, åpent og spennende. Her er det ikke makta som rår men folket.

Det står stor respekt av gjennomføringen så langt. Samtidig er det litt spesielt at et av de minste partiene er det desidert største i mediebildet. Ikke bare en dag eller to men uke etter uke.

KrF er på kanten av stupet. Et lite parti som ligger litt over og litt under sperregrensen på 4 %. Stortingsvalget gav KrF 4,2 %. Det er det dårligste valget noen gang og er dramatisk svakt. Alle valg etter 1945 har gitt partiet over 5,4% av velgerne. 

På denne bakgrunn er det forståelig at det må tas grep. Helt siden blå-blå dannet regjering har KrF markert sterkt mot FrP. Det har vært helt uaktuelt å gå i regjering som også inkluderer dette partiet. Det hevdes at avstanden er for stor. Men avstanden er altså ikke for stor til å stå utenfor og gi sin tilslutning til blå-blå. Det har fungert i 5 år så langt. KrF har sine seire og setter sitt lille og viktige preg på politikken. https://www.krf.no/partiorganisasjonen/fylkes-og-lokallag/oslo/nyheter/50-gjennomslag-for-krf/

KrF må ta grep for å komme ut av "dødens posisjon". Utfordringen er at det er utålelig, hovedsaklig for den liberale og høykirkelige delen av partiet, å gå inn i regjering med blå-blå. Det er så utålelig at partiet som alltid har vært sentrum/høyre nå søkes ledet inn mot sentrum/venstre. Det er dramatisk for et parti som aldri har identifisert seg mot sosialistisk side.

Valget i 2017 gav krisestemning i KrF. I høst fikk vi presentert løsningen på krisen. Et historisk linjeskifte og regjeringsmakt med AP, SP og med SV i vippeposisjon. Er det rett medisin? Får Hareide og hans fløy viljen sin kan vi få følgende scenario:

KrF feller blå-blå og danner regjering med SP og AP. En så dramatisk handling vil være å brenne broen til borgerlig samarbeid i flere 10-år fremover. I politikken er det makta som rår. AP, SV og Rødt vet godt at KrF ved en slik handling er bundet mot venstre for lange tider. Det gir svake kort å spille med mot sosialistene på rød side. Da er det ikke lenger farlige skjær i sjøen som bekymrer, men heller en real grunnstøting og påfølgende havari. Dette er høyt spill, unødvendig høyt, av Hareide.

Det er ikke greit å samarbeide med FrP. Allikevel er den beste løsningen å lære seg å håndtere dette partiet. Det forsvinner ikke selv om KrF slipper å samarbeide med dem. Det er enklere og tryggere å tøyle FrP enn å skifte politisk side. AP, SV og Rødt kan raskt bli minst like uspiselige som blå-blå men da er det ingen vei tilbake til sentrum/høyre. 

KrF sitt hamskifte fremstår som forhastet og partiet risikerer å bli bondefanget på rød side. Da er det som sagt ikke lenger krise men katastrofe. 

Vi trenger et sterkt velfungerende KrF som utøver og påvirker politikken. Det gjøres ikke ved å avvise FrP og kaste seg til venstre. Det gjøres best ved å beherske FrP og fortsette samarbeidet med blå side.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5657 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1360 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1262 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1232 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1180 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1160 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1146 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere