Kjetil Mæhle

Alder: 52
  RSS

Om Kjetil

...

Følgere

Matematikk og evolusjon

Publisert rundt 1 måned siden - 7565 visninger

Tilfeldigheter er blitt definert som fravær av orden og design. Er tilfeldigheter en sannsynlig løsning på livets opprinnelse og utvikling?

Kan tilfeldigheter være opphavet til utviklingen av noe så «enkelt» som proteinmolekyler? Enkelt da sett i forhold til mennesket. Protein er grunnlaget for alle organismer og selve grunnstenen for liv. Det har selvsagt ikke noe form for liv i seg selv.

Med et materialistisk og reduksjonistisk vitenskaplig syn, ender vi opp med en tanke som sier at tilfeldigheter addert med nok tid kan skape hva som helst. Dette er et fremtredende og etter hvert dominerende syn i dagens skole og samfunn. Tankegangen er at 13,7 milliarder år skaper universet og solsystemet. De siste 4 milliarder år skaper mennesket og alt levende på planeten jorden. Dette skjer ved tilfeldigheter, over lang tid og av seg selv. Selve startpunktet er big bang. Et materialistisk, reduksjonistisk vitenskapelig syn ender opp med logikken: I begynnelsen var ingenting og så smalt det. Ut av kaos kommer orden og av død fysikk blir det liv? Høres det logisk ut?

Hva er sannsynligheten for at et proteinmolekyl skal oppstå ved tilfeldigheter? Her kommer matematikken og sannsynlighetsregning inn og kan gi oss noen svar. Spørsmålet er altså hva oddsen er for at et protein kan formes kun gjennom tilfeldige kjemiske reaksjoner? Utgangspunktet er et mindre proteinmolekyl og at det skal skje på jorden. Matematikerne gir oss svaret: 10 opphøyd i 164. Vi snakker om et tall med 164 nuller. Det er ubegripelig høyt. Ingen av oss trenger å levere inn lottokupongen om dette var oddsen for gevinst. 

Det hevdes at antallet elementærpartikler i universet er 10 opphøyet i 80 og antall sekund fra det antatte big bang er 10 opphøyet i 16. Da begynner jeg å fornemme at 10 opphøyd i 164 er stort.

Nå hevdes det jo at jorden er mellom 4 og 4,5 milliarder år. Så hvor lang tid trenger vi for å sannsynliggjøre at et proteinmolekyl skal oppstå når det krever 10 opphøyd i 164 forsøk? Da forutsettes det en verden som er ideel for utvikling av kjemisk evolusjon slik at hvert forsøk har en mulighet til å lykkes. Vi tenker oss et hav med alle nødvendige ingredienser som er beskyttet mot varme, kulde, stråling etc. Dette er den såkalte ursuppen som det ikke finnes noen vitenskaplige belegg for å hevde eksistensen av.

Hva skjer om denne suppen slippes løs og tilfeldigheter skal avgjøre utviklingen? Aminosyrene binder seg sammen umiddelbart. De kombinasjoner som ikke er korrekte blir oppløst og regnes med i suppen som tilgjengelig materiale. Det foretas milliarder av forsøk hvert minutt. Det bør gå raskt å få bygget opp et «enkelt» proteinmolekyl.

Den eldste angitte alderen for jorden er 4,6 milliarder år. Hvor mange forsøk får vi utrettet i løpet av jordens alder? Svaret er 10 opphøyd i 58. Det er et stort tall men hinsides mye mindre enn det nødvendige tallet 10 opphøyd i 164.(https://www.youtube.com/watch?v=cQoQgTqj3pUog https://www.youtube.com/watch?v=W1_KEVaCyaA&t=3s)

Jeg er verken matematiker eller forsker og det kan godt være huller i den forenklede fremstillinger ovenfor. Poenget er at matematikk og evolusjon ikke er sammenfallende. En tilfeldig evolusjon tilbakevises av matematikken. De fleste av oss vil vel si at dette er bevis godt nok for at tilfeldigheter og kaos ikke kan skape orden og liv?

Vi vet godt hva fanatisk overbevisning og blind tro innen politikk og religion kan føre til. Det samme gjelder selvsagt likefullt for et fanatatisk materialistisk vitenskaplig syn. Ingen mennesker bør blindt tro på alt hva vitenskapen og forskere presenterer av tanker, løsninger og svar. Det er det ingen grunn til. Det er likefullt dette som mer og mer dominerer skole og samfunn.

Et materialistisk vitenskaplig syn kan ikke ikke forklare hva liv er. Det er til og med vanskelig å gi det en definisjon. Vitenskapen kan heller ikke forklare hva bevissthet er, eller energi og gravitasjon. Vi kan alle ha en viss forståelse av hva det gjør, men det er noe helt annet enn å kunne si hva det er. En slik vitenskap gir heller ikke mennesket svaret på lengselen, vissheten, troen på en realitet som er opphøyet, himmelsk og evig. Tvert imot så snevrer den inn mennesket og treffer ikke dets iboende åndelige lengsel. 

Et materialistisk vitenskap syn, som altså ikke kan fortelle oss svaret på disse mest nærliggende ting, påberoper seg rett til å forkaste sentrale teologiske dogmer. Svar som er dypere og høyere enn den fysiske verden. Et samfunn som gjennomsyres av tanker om at alt er blitt til ved en tilfeldighet og ut av ingenting oppstod alt, faller sammen i umoral og meningsløshet. Da er det langt mer logisk og forståelig å tro at kosmos er skapt og at denne skaperen er Guddommelig. 

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden... og derifra og ut er det en fortelling om nåde og kjærlighet. Gud den allmektige tilkjennegir seg i skaperverket og han leter stadig etter den bortkomne sønn. Vil han svare før det er for sent?

Gå til innlegget

På kanten av stupet

Publisert rundt 2 måneder siden - 374 visninger

Det er fasinerende å følge med på fylkesmøtene til KrF. Live-streaming er bra! Politikk er blitt aktuelt, åpent og spennende. Her er det ikke makta som rår men folket.

Det står stor respekt av gjennomføringen så langt. Samtidig er det litt spesielt at et av de minste partiene er det desidert største i mediebildet. Ikke bare en dag eller to men uke etter uke.

KrF er på kanten av stupet. Et lite parti som ligger litt over og litt under sperregrensen på 4 %. Stortingsvalget gav KrF 4,2 %. Det er det dårligste valget noen gang og er dramatisk svakt. Alle valg etter 1945 har gitt partiet over 5,4% av velgerne. 

På denne bakgrunn er det forståelig at det må tas grep. Helt siden blå-blå dannet regjering har KrF markert sterkt mot FrP. Det har vært helt uaktuelt å gå i regjering som også inkluderer dette partiet. Det hevdes at avstanden er for stor. Men avstanden er altså ikke for stor til å stå utenfor og gi sin tilslutning til blå-blå. Det har fungert i 5 år så langt. KrF har sine seire og setter sitt lille og viktige preg på politikken. https://www.krf.no/partiorganisasjonen/fylkes-og-lokallag/oslo/nyheter/50-gjennomslag-for-krf/

KrF må ta grep for å komme ut av "dødens posisjon". Utfordringen er at det er utålelig, hovedsaklig for den liberale og høykirkelige delen av partiet, å gå inn i regjering med blå-blå. Det er så utålelig at partiet som alltid har vært sentrum/høyre nå søkes ledet inn mot sentrum/venstre. Det er dramatisk for et parti som aldri har identifisert seg mot sosialistisk side.

Valget i 2017 gav krisestemning i KrF. I høst fikk vi presentert løsningen på krisen. Et historisk linjeskifte og regjeringsmakt med AP, SP og med SV i vippeposisjon. Er det rett medisin? Får Hareide og hans fløy viljen sin kan vi få følgende scenario:

KrF feller blå-blå og danner regjering med SP og AP. En så dramatisk handling vil være å brenne broen til borgerlig samarbeid i flere 10-år fremover. I politikken er det makta som rår. AP, SV og Rødt vet godt at KrF ved en slik handling er bundet mot venstre for lange tider. Det gir svake kort å spille med mot sosialistene på rød side. Da er det ikke lenger farlige skjær i sjøen som bekymrer, men heller en real grunnstøting og påfølgende havari. Dette er høyt spill, unødvendig høyt, av Hareide.

Det er ikke greit å samarbeide med FrP. Allikevel er den beste løsningen å lære seg å håndtere dette partiet. Det forsvinner ikke selv om KrF slipper å samarbeide med dem. Det er enklere og tryggere å tøyle FrP enn å skifte politisk side. AP, SV og Rødt kan raskt bli minst like uspiselige som blå-blå men da er det ingen vei tilbake til sentrum/høyre. 

KrF sitt hamskifte fremstår som forhastet og partiet risikerer å bli bondefanget på rød side. Da er det som sagt ikke lenger krise men katastrofe. 

Vi trenger et sterkt velfungerende KrF som utøver og påvirker politikken. Det gjøres ikke ved å avvise FrP og kaste seg til venstre. Det gjøres best ved å beherske FrP og fortsette samarbeidet med blå side.

Gå til innlegget

Salighet

Publisert 4 måneder siden - 195 visninger

Salighet kan kanskje best beskrives som en tilstand. Den rene, klare indre lykke og tilfredshet gitt av Gud, han som er all god gaves giver, i Kristus Jesus.

Fra gammelt av har vi på norsk ordet sæl. Det kan vel best oversettes med lykkelig. Det er ikke så langt fra ordet sæl til salig men det siste kommer fra det middelnedertyske ordet salich som også oversettes til lykke. (NAO)

Synonymer til ordet salighet er glede, lykke, henrykkelse og velbehag. Det å være salig er å være glad og tilfreds. En indre tilstand av lykke som ikke er avhengig av ytre omgivelser. Å være salig er altså å forstå som en tilstand i livet preget av glede og tilfredshet i det indre mennesket.

Salig er først og fremst et religiøst ord. Det er jøder og kristne som tilskrives salighet og det er bibelen som stadig knytter ordet salig til troens folk. På hebraisk, i det gamle testamentet, brukes ordet asar for å beskrive en tilstand av lykke og glede. I det nye testamentet, på gresk, oversettes ordet salig fra makarios. Det er interessant at ordet makarios stort sett brukes for å beskrive gudenes oververdslig lykketilstand fri fra lidelsene og bekymringene i verden.

Hva gjør et menneske salig?
Bibelen er tydelig på at det er Gud som gjør et menneske salig. Gud er all god gaves giver og det er i relasjon til Gud et menneske er salig. Men i GT var et helt folk salig. I salme 33:12 prises Israel. «Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom». Gud utvalgte Israel og Israel har Herren som Gud. Det er salig å være utvalgt av Gud og være hans eiendom. Det gir en kollektiv lykketilstand og en individuell indre glede å stå i relasjon til Gud.

Salme 65:5 sier: «Salig er den du utvelger og lar komme nær,...» Igjen så ser vi at Gud gjør en utvelgelse. Den Gud utvelger får komme nær. At det er salig å få komme nær Gud og mettes av de gode ting i Herrens hus er relativt lett å forstå.

Salighet i den nye pakt
Jesus Kristus knytter salighetstilstanden til sin person og til Guds rike. Som borgere i Guds rike, forløst i Kristus, er mennesket salig. Ingen får del i Guds rike og saligheten foruten gjennom Ham. Av bergprekenen ser vi at salighet knyttes til himmelens rike i første vers og til Jesus Kristus i det siste verset av saligprisningene. Det å være salig er innesluttet i det gudommelige og himmelske.

Ingen mennesker er salig for det de er i seg selv eller det de er eller har i verden. Tilstanden av glede og tilfredshet gis den frelste som forøvrig identifisere sitt liv inn i saligprisningenes paradokser. Saligprisningene vil derfor bekrefte saligheten for den frelste og kalle den uomvendte synder til omvendelse.

«Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 5 Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen.»

Paulus og Silas i fengselet
Paulus og Silas var i Filippi og forkynte evangeliet. Det var der Paulus drev ut en spådomsånd med den følgen at de kvinnen var tjenerinne til tapte inntekter. Dette skapte igjen opptøyer og Paulus og Silas fikk revet av klærne og ble slått med stokker. Det står til og med at de fikk mange slag. Deretter ble de satt inn i det innerste fangehullet med benene låst fast i stokken. En voldsom og skremmende opplevelse. Hva gjorde de? Ved midnatt holdt de bønn og sang lovsanger.

Hvordan maktet de det etter krenkelser, slag og fengsling? Kan det ha noe med denne indre saligheten å gjøre? På tross av ytre omstendigheter hadde de en indre glede og tilfredshet. Salmisten sier at gleden i Herren er vår styrke. Tilsynelatende ingenting kunne ta saligheten fra Paulus og Silas. På tross av krenkelser og smerte var de mettet med en indre glede og fred. Salighet er en tilstand som ikke lar seg endre av omstendighetene. Selv når de er smertefulle og skremmende.

Evangeliet er saliggjørende
I Romerbrevet 4:6-8 bruker Paulus et sitat av David i GT for å synliggjøre en evangelisk sannhet. «Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.»

Hvem er det Gud ikke tilregner synd? Hvilket menneske tilregner Gud rettferdighet uten gjerninger? Svaret er at den som tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, det er Jesus Kristus, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.

Den som tror på Jesus Kristus tilregner altså Gud rettferdig. Den som tror på Jesus Kristus tilregner Gud ikke synden. Som om dette ikke er nok så er dette menneske også gitt å være salig. Det indre mennesket fylles av glede og tilfredshet i Gud.

Det saliggjørende
En gjennomgang av det nye testamentet viser oss hva som er saliggjørende. Det å ikke ta anstøt av Jesus Kristus er saliggjørende. (Matt. 11:6) Han kom til sine egne og de tok ikke imot ham. Han var verdens lys men verden elsket mørket. De vendte ikke om til lyset så han kunne få lege dem. Mange tok den gang, som i dag, anstøt av Jesus Kristus. Men den som IKKE tar anstøt prises av Jesus som salig.

Apostelen Peter priser også de salige som lider for rettferdighets skyld. Lidelsen for Jesu navn og for evangeliet fjerner ikke den kristne sin glede i Herren. Tvert i mot bæres og holdes den lidende oppe nettopp av den indre fred og tilfredshet gitt av Gud. Salighet vil alltid følge den lidende menighet. 1. Pet. 3:14.

I Jakobs brev står det at den som holder ut i fristelse er salig. Alle kristne vil oppleve fristelser. Vi fristes av den onde lyst i kjødet. Vi fristes av glimmer og glans i verden. Vi fristes av det forførende åndelige presentert av «lysets engel». Uansett hvor fristelsen kommer fra kan vi være sikre på at den ikke kommer fra Gud. Han frister ingen.
En fristelse kan være over på en dag. Men den kan også pågå i årevis. Det er avgjørende hvordan det tas tak i fristelsen og vårt oppgjør med den. Å holde fast på Guds ord og løfte alle ting frem til Ham i bønn. Det kan også være nødvendig å gjøre som Josef. Å flykte fra fristelsens arena. Den som holder ut i gjennom fristelsen er salig. Det handler om å stå sin prøve! På samme vis som den kristne bæres av salighet i lidelse så bæres han også av salighet i fristelse. Salig er den mann som holder ut i fristelse. Bøy ikke av. Når han har stått sin prøve får han livets krone!

Salighet knyttes også til Ordet og da spesifikt til det profetiske ord. «Salige er de som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som der står skrevet» Åp. 1:3 og 22:7. Lese, høre og holde fast på det profetiske ordet har løfte om salighet.

Å vente på Jesu gjenkomst er også saliggjørende. «Se jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam» Åp. 16:15. Dette å ha forventning og være rede til at Jesus kommer fører inn i en salig tilstand.

Løfte om en kommende salighet
I Lukas 14:15 priser Jesus den salig som får sitte til bords i Guds rike. Han priser også den salig som vasker sine kapper så de får rett til livets tre og til å gå gjennom portene inn i byen, det nye Jerusalem. Og han priser dem salige og hellige som har del i den første oppstandelsen for over dem har den annen død ingen makt.

Dette er ord av en annen verden, ord av Gud. Ord til tro og ord til liv. Ord som er saliggjørende. Det er ord som åpenbarer hva Gud skal gjøre. Den som får del i det får også del i gleden som er av en annen verden. Glede fra himmelen fra Gud, salighet.

Den rene, klare indre lykke og tilfredshet gis av Gud, han som er all god gaves giver, i Kristus Jesus.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76978 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43287 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34722 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27695 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22370 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19982 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18983 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 98 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 6 timer siden / 72 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 6 timer siden / 82 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 6 timer siden / 75 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 6 timer siden / 86 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 166 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 344 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 160 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 101 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 81 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 3 timer siden / 60 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 4 timer siden / 49 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 4 timer siden / 43 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 92 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 4 timer siden / 27 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 98 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 6 timer siden / 262 visninger
Les flere