Kjetil Mæhle

Alder: 52
  RSS

Om Kjetil

...

Følgere

Salighet

Publisert rundt 2 måneder siden - 186 visninger

Salighet kan kanskje best beskrives som en tilstand. Den rene, klare indre lykke og tilfredshet gitt av Gud, han som er all god gaves giver, i Kristus Jesus.

Fra gammelt av har vi på norsk ordet sæl. Det kan vel best oversettes med lykkelig. Det er ikke så langt fra ordet sæl til salig men det siste kommer fra det middelnedertyske ordet salich som også oversettes til lykke. (NAO)

Synonymer til ordet salighet er glede, lykke, henrykkelse og velbehag. Det å være salig er å være glad og tilfreds. En indre tilstand av lykke som ikke er avhengig av ytre omgivelser. Å være salig er altså å forstå som en tilstand i livet preget av glede og tilfredshet i det indre mennesket.

Salig er først og fremst et religiøst ord. Det er jøder og kristne som tilskrives salighet og det er bibelen som stadig knytter ordet salig til troens folk. På hebraisk, i det gamle testamentet, brukes ordet asar for å beskrive en tilstand av lykke og glede. I det nye testamentet, på gresk, oversettes ordet salig fra makarios. Det er interessant at ordet makarios stort sett brukes for å beskrive gudenes oververdslig lykketilstand fri fra lidelsene og bekymringene i verden.

Hva gjør et menneske salig?
Bibelen er tydelig på at det er Gud som gjør et menneske salig. Gud er all god gaves giver og det er i relasjon til Gud et menneske er salig. Men i GT var et helt folk salig. I salme 33:12 prises Israel. «Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom». Gud utvalgte Israel og Israel har Herren som Gud. Det er salig å være utvalgt av Gud og være hans eiendom. Det gir en kollektiv lykketilstand og en individuell indre glede å stå i relasjon til Gud.

Salme 65:5 sier: «Salig er den du utvelger og lar komme nær,...» Igjen så ser vi at Gud gjør en utvelgelse. Den Gud utvelger får komme nær. At det er salig å få komme nær Gud og mettes av de gode ting i Herrens hus er relativt lett å forstå.

Salighet i den nye pakt
Jesus Kristus knytter salighetstilstanden til sin person og til Guds rike. Som borgere i Guds rike, forløst i Kristus, er mennesket salig. Ingen får del i Guds rike og saligheten foruten gjennom Ham. Av bergprekenen ser vi at salighet knyttes til himmelens rike i første vers og til Jesus Kristus i det siste verset av saligprisningene. Det å være salig er innesluttet i det gudommelige og himmelske.

Ingen mennesker er salig for det de er i seg selv eller det de er eller har i verden. Tilstanden av glede og tilfredshet gis den frelste som forøvrig identifisere sitt liv inn i saligprisningenes paradokser. Saligprisningene vil derfor bekrefte saligheten for den frelste og kalle den uomvendte synder til omvendelse.

«Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 5 Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen.»

Paulus og Silas i fengselet
Paulus og Silas var i Filippi og forkynte evangeliet. Det var der Paulus drev ut en spådomsånd med den følgen at de kvinnen var tjenerinne til tapte inntekter. Dette skapte igjen opptøyer og Paulus og Silas fikk revet av klærne og ble slått med stokker. Det står til og med at de fikk mange slag. Deretter ble de satt inn i det innerste fangehullet med benene låst fast i stokken. En voldsom og skremmende opplevelse. Hva gjorde de? Ved midnatt holdt de bønn og sang lovsanger.

Hvordan maktet de det etter krenkelser, slag og fengsling? Kan det ha noe med denne indre saligheten å gjøre? På tross av ytre omstendigheter hadde de en indre glede og tilfredshet. Salmisten sier at gleden i Herren er vår styrke. Tilsynelatende ingenting kunne ta saligheten fra Paulus og Silas. På tross av krenkelser og smerte var de mettet med en indre glede og fred. Salighet er en tilstand som ikke lar seg endre av omstendighetene. Selv når de er smertefulle og skremmende.

Evangeliet er saliggjørende
I Romerbrevet 4:6-8 bruker Paulus et sitat av David i GT for å synliggjøre en evangelisk sannhet. «Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.»

Hvem er det Gud ikke tilregner synd? Hvilket menneske tilregner Gud rettferdighet uten gjerninger? Svaret er at den som tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, det er Jesus Kristus, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.

Den som tror på Jesus Kristus tilregner altså Gud rettferdig. Den som tror på Jesus Kristus tilregner Gud ikke synden. Som om dette ikke er nok så er dette menneske også gitt å være salig. Det indre mennesket fylles av glede og tilfredshet i Gud.

Det saliggjørende
En gjennomgang av det nye testamentet viser oss hva som er saliggjørende. Det å ikke ta anstøt av Jesus Kristus er saliggjørende. (Matt. 11:6) Han kom til sine egne og de tok ikke imot ham. Han var verdens lys men verden elsket mørket. De vendte ikke om til lyset så han kunne få lege dem. Mange tok den gang, som i dag, anstøt av Jesus Kristus. Men den som IKKE tar anstøt prises av Jesus som salig.

Apostelen Peter priser også de salige som lider for rettferdighets skyld. Lidelsen for Jesu navn og for evangeliet fjerner ikke den kristne sin glede i Herren. Tvert i mot bæres og holdes den lidende oppe nettopp av den indre fred og tilfredshet gitt av Gud. Salighet vil alltid følge den lidende menighet. 1. Pet. 3:14.

I Jakobs brev står det at den som holder ut i fristelse er salig. Alle kristne vil oppleve fristelser. Vi fristes av den onde lyst i kjødet. Vi fristes av glimmer og glans i verden. Vi fristes av det forførende åndelige presentert av «lysets engel». Uansett hvor fristelsen kommer fra kan vi være sikre på at den ikke kommer fra Gud. Han frister ingen.
En fristelse kan være over på en dag. Men den kan også pågå i årevis. Det er avgjørende hvordan det tas tak i fristelsen og vårt oppgjør med den. Å holde fast på Guds ord og løfte alle ting frem til Ham i bønn. Det kan også være nødvendig å gjøre som Josef. Å flykte fra fristelsens arena. Den som holder ut i gjennom fristelsen er salig. Det handler om å stå sin prøve! På samme vis som den kristne bæres av salighet i lidelse så bæres han også av salighet i fristelse. Salig er den mann som holder ut i fristelse. Bøy ikke av. Når han har stått sin prøve får han livets krone!

Salighet knyttes også til Ordet og da spesifikt til det profetiske ord. «Salige er de som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som der står skrevet» Åp. 1:3 og 22:7. Lese, høre og holde fast på det profetiske ordet har løfte om salighet.

Å vente på Jesu gjenkomst er også saliggjørende. «Se jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam» Åp. 16:15. Dette å ha forventning og være rede til at Jesus kommer fører inn i en salig tilstand.

Løfte om en kommende salighet
I Lukas 14:15 priser Jesus den salig som får sitte til bords i Guds rike. Han priser også den salig som vasker sine kapper så de får rett til livets tre og til å gå gjennom portene inn i byen, det nye Jerusalem. Og han priser dem salige og hellige som har del i den første oppstandelsen for over dem har den annen død ingen makt.

Dette er ord av en annen verden, ord av Gud. Ord til tro og ord til liv. Ord som er saliggjørende. Det er ord som åpenbarer hva Gud skal gjøre. Den som får del i det får også del i gleden som er av en annen verden. Glede fra himmelen fra Gud, salighet.

Den rene, klare indre lykke og tilfredshet gis av Gud, han som er all god gaves giver, i Kristus Jesus.

Gå til innlegget

Hvem eller hva stoler du på?

Publisert rundt 2 måneder siden - 382 visninger

Hva setter du din lit til? Hva stoler du på? Er det pengene, utdannelsen, din kraft eller din «smartnes» og klokskap? Dine evner, "skils" eller din sjarm og skjønnhet? Er det dette du stoler på i livet? Skal det bære deg gjennom dagene?

«Herre, hærskarenes Gud! Salig er det mennesket som setter sin lit til deg.» Salme 84:13


Kanskje du stoler på familien. Dine foreldre og søsken. Dine aner og dine gener. Kanskje du stoler på det norske samfunnet med all sin velferd. Eller du stoler på det gode i mennesket, på FN og menneskerettighetene, og alle som tilsynelatende arbeider for det gode til alles beste. Hvem og hva setter du din lit til?

Det du setter din lit til kan bli ditt fengsel
Er det penger du lever og stoler på? Grådighet kan lett bli ditt fengsel. For du vet at penger er begrenset og penger kommer ikke gratis. Du må selge din arbeidskraft dyrest mulig. Prinsippet for handel er enkelt; kjøpe billigst mulig og selge så dyrt det lar seg gjøre. Kreve innbetaling umiddelbart men drøye utbetalingen lengst mulig. Prute på alle varer og klage på alle kjøp. Setter du din lit til penger kan du oppnå status, luksus og overflod, men du elsker ikke din neste. Du kan vinne verden men tape din sjel. Fanget i pengenes vold, og selv med alle mulige forsikringer og forhåndsregler kan en rik mann være fattig imorgen.

Nå finnes det mange gode forretningsfolk og rike mennesker som ikke setter sin lit til penger. Penger er nødvendig men det er ikke det de lever og stoler på.

Er det dine evner og «skils» eller sjarm og skjønnhet du stoler på? Det blir ditt fengsel om du setter din lit til det. Gode evner og «skils» skal dyrkes og foredles. Sjarm og skjønnet må pleies og kan løfte et menneske høyt. Å sette sin lit til det vil derimot føre deg inn i konkurranse, misunnelse og sjalusi. Det er alltid noen som er bedre, vakrere og når lenger enn du. Og når du toppen, blir eneren, så kommer du ikke til å være det lenge.

Derfor, sett ikke din lit til dine evner eller din sjarm. Dyrk det og la det vokse, bruk det til det gode men la det ikke være det du lever livet på.

Salmene sier «Herre, hærskarenes Gud! Salig er det mennesket som setter sin lit til deg.» Det er en nærmest ubeskrivelig glede i å kunne sette sin lit til Gud. Å stole på hærskarenes Gud. Det er hvile, fred og trygghet i det indre mennesket. Dette som er grunnleggende for et godt liv.

Vist er jeg glad og takknemlig for alle gode gaver jeg har fått. Å bo i et rikt, rimelig trygt og fritt land med enorm rikdom. Evner og talenter som kan brukes og utvikles. Familie og arbeid, skole og helsevesen. Jeg har fått mye – og vet det. Likefullt, den jeg stoler på i alle ting er Gud.

Det er en stor glede å kunne sette sin lit til Gud. Stole på Herren i alle livets forhold. Har du et kall til tjeneste, en oppgave i menigheten, sett din lit til Gud. På skolen, i arbeidet i familien. Sett din lit til Gud. Mat, klær og hjem, sett din lit til Gud.

Livet går i bølger. Det er oppturer og nedturer. Det er motgang og medgang. Det er gode og onde dager. I alle situasjoner – sett din lit til Gud.

Hvordan gjør vi det? Bønn er å tale med Gud og i bønn legges alle ting frem for Gud. Jesus lærte disiplene og sa: «Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.» Matteus 6.

Bønn er å legge alt i livet frem for Gud. Han ser og han lønner. Ikke bare det, Gud vet hva du trenger før du ber om det. Det er sann frihet i det å sette sin lit til Gud. Han vet, Han ser og Han lønner.

Allikevel blir dette også misforstått. Noen prøver å sette sin lit til Gud for å få det slik som de vil i alle livets situasjoner. De forstår ikke at Gud har en vilje og en vei som griper inn i hvert enkelt menneske sitt liv. Gud mener noe om moral, etikk, rett og galt, godt og ondt, sannhet og løgn. Gud mener noe om hvordan vi skal leve livene våre.

Å sette sin lit til Gud uten å bøye seg under Guds vilje er lite fruktbart. «Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.» Jesaja 59:2.
Derfor vil det være en forutsetning for å kunne sette sin lit til Gud at vi også bøyer vår vilje under Guds vilje. Den som elsker Gud vil naturlig gjøre nettopp det og den som elsker Gud kan i alle ting sette sin lit til Herren hærskarenes Gud. Det er ikke bare rett, det er også godt. Bare godt.

Så sett ikke din lit til deg selv eller til de tilsynelatende gode kreftene i verden. Nei bøy din vilje under Guds vilje og sett din lit frimodig til Gud.

Gå til innlegget

Menigheten i endens tid

Publisert 3 måneder siden - 791 visninger

Det skriften omtaler som «endens tid», «tidsalderens ende» og «enden» er en kort periode med apokalyptiske hendelser. Uansett hva vi tenker om "endens tid" så bør skriftens ord om denne tiden være av del av enhver kristen sin generelle kunnskap.

Kristne vil oppleve kraftig forfølgelse, Israel utsettes for sin største prøvelse noensinne, «Herrens dag» kommer med dom over verden og det skal bli oppstandelse og opprykkelse. Fire dramatiske og veldige hendelser.

Gud skal i sin suverenitet høste inn jordens grøde og brenne opp agnene med ild. (Luk. 3:17) Det vi kanskje ikke er like bevist på er at Gud handler forskjellig med menigheten, Israel og verden. Menigheten går gjennom en tid med forførelser, trengsel og forfølgelse. Det er en prøvens tid der menigheten siktes (som hvete) før den tas bort fra jorden, for en kort periode. Israel kommer også i en uhyrlig trengsel, men blir frelst på en dag. Verden kommer utelukkende inn under Guds veldige vredes dom.

Engelen Gabriel bruker begrepet «endens tid» i sin tale til Daniel. (Bl.a. 12:9) Jesus bruker også uttrykket i Matteus 24: «så skal enden komme...». Enden det siktes til er denne, nådens eller menighetens, tidsalders ende. Disiplene spør Jesus i Matteus 24:3 og bruker nettopp begrepet «denne tidsalders ende». Det er altså ikke verdens ende eller tiden for en ny himmel og en ny jord. Det skal også komme men endens tid er en kort periode som danner overgangen fra vår kjente tidsalder til en ny. Ofte kalt 1000-års riket, milleniet eller fredsriket.

Endens tid vil innbefatte alle mennesker på jorden. Ikke bare menigheten eller Israel. Tiden er omfattende beskrevet av Jesus Kristus selv. Matteus 24 og 25, Markus 13 og Lukas 21. I tillegg har vi Danielsboken generelt med kap. 7, 9 og 12 spesielt. Nær på hele Åpenbaringsboken og selvsagt andre skriftsteder.
Skriften taler mye om det som skal skje i denne overgangsperioden. Den opplyser oss, veileder og formaner oss så vi kan forstå hendelsene i verden og forstå tiden vi lever i.

Guds herrevelde på jorden
I Danielsboken kap. 9:25-27 står profetien om de 70 åruker. Disse 70 ukene fører frem til opprettelsen av 1000 årsriket eller messiasriket (Åp 20:1-6). Vi tror dette er tiden da Messias skal herske ved sitt kongeriket over jorden. Profetenes fremtidsprofetier handler om da Gud skal manifistere sitt herrevelde over verden ved sin frelseskonge.
Denne kommende tiden er det profetene gir løfte om, som det jødiske folket venter på, urmenigheten såg frem til og vi håper mot.

Gabriels profeti til Daniel
Profetien står i Daniel 9:24-27. Det er en nøkkel-profeti for å forstå Guds plan i både tid og handling. Den har forskjellige tolkninger. Ble hele profetien oppfylt i år 70 eller står den siste uken igjen? Kjennskap til profetien er uansett av stor betydning. Her følger kort utleggelsen av endens tid forstått som at den 70. uken fortsatt venter på fyllbyrdelse.

Trengsel
Den 70. uken innevarsler på alle måter trengsel. Denne perioden er da å forstå som alt det Jesus og disiplene pluss profetene har talt om angående endens tid. Perioden er på en uke, forstått som 7 år. Det er en meget kort periode med en rekke apokalyptiske hendelser. En høydramatisk tid som vil angå alle mennesker, folk og nasjoner.
Endens tid er også en foreløpig ende for verdens fyrste, Satan. Det er enden for verdslige makter og myndigheter slik vi kjenner dem idag. Verden vil etter disse 7 årene, transformeres ved Guds allmakt, over til det Messianske 1000-års riket. I dette riket vil Guds vilje råde og det er et fredsrike. Dette er en særdeles viktig del av den kristne troen og det kristne håpet. Å se frem til at verden forløses og ondskapen lenkes i avgrunnen.

Hva skjer med menigheten i endens tid?
Holder vi oss til Matteus kap. 24 beskriver Jesus fire konkrete punkt som gir oss opptakt til endens tid. Dette er sagt til disiplene og gjelder følgelig menigheten. 1. Se til at ingen fører dere vill. 2. Dere vil høre om kriger og rykter om krig. 3. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Og 4. Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der.

Alle disse 4 punktene må nødvendigvis være der samtidig om vi skal kunne oppfatte det som opptakten til endens tid. Hver og en får vurdere dette etter evne. Forførelser er det etterhvert rikelig av. Kriger og krigshissing er eskalerende. Hunger og jordskjelv kommer og går. Denne verdens tragedier er økende. Forførelser, sosial uro, krig og jordskjelv må komme til et gitt nivå.

Jesus kaller dette for fødselsveer. Det er begynnelsen til verdens gjennfødelse. Jesus sier til disiplene: «Når verden skal fødes på ny, og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet,...» (Matt. 19:28) En transformering som bringer Gudsriket frem og ender med fred over og i verden.

Hva er menigheten sin oppgave under fødselsveene? Det samme som det alltid har vært. Gjør disipler, døpe og lære dem. Forkynne evangeliet, Guds ord og vilje. Være sannhetens støtte og grunnvoll. Sannheten om Gud, Guds rike, Guds vilje, Guds rettferdighet, Guds frelse... Det er menighetens oppgave.

Forfølgelse
Når fødselsveene markant har startet varsler Jesus en kommende kraftig forfølgelse av kristne. Han sier DA... som et startskudd; «da skal de overgi dere til trengsel og slå dere ihjel. Dere skal hates av alle folkeslag for mitt navn skyld.» (Matt. 24:10-12)

Det blir en forferdelig tid med frafall fra sann kristendom, falske profeter og lovløshet. Det blir til og med angiveri. Kristne vil bli hatet av alle folkeslag og årsaken er for Jesu navn sin skyld.

Jeg fornemmer at Jesu ord som begynner med et DA, innevarsler starten på den store trengsel og at dette DA, er punktet hvor den profetiske klokken, Israel, igjen begynner å gå sine siste 7 år til oppfyllelse av Gabriels ord gitt for 2600 år siden.

Løftet og befalingen står selvsagt fast: «Hold ut til enden, så skal du bli frelst.» Det kommer en tid der det er et uttalt mål å holde ut til enden. Her er det også verdt å nevne Jesu løfte til sine disipler: «... Og se! Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».

Om denne tiden sier Jesus: «Natten kommer da ingen kan arbeide.» Joh. 9:4

Trengselstiden er også en tid for innhøstning. Mange vil falle i fra, men mange vil også bli frelst. Ut av den store trensel kommer en stor skare som ingen kan telle. Disse står forann Guds trone i Åp. 7:9-.

Evangeliet forkynnes til alle folkeslag
Menigheten vil gå gjennom en global trengsel men det er et tegn til som må oppfylles. «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Matt. 24:14. Enden kommer ikke før dette har skjedd!
Det har frem til idag stort sett blitt forstått som nødvendigheten av bibler og menigheter i alle folkeslag og grupper. Men det er ikke det det står!

Det er et tegn at satellitter i dag kan forkynne evangeliet over hele jorden på alle kjente språk samtidig. Det er et tegn som ikke var mulig før vår tid. Johannes fikk se dette i Åp. 14:6: «Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.»

Det er forskjell på en satellitt og en engel. Ja, men hvordan skulle Johannes kunne forstå det han såg i sin tid og skrive det ned så vi kan forstå budskapet i vår tid? En satellitt som forkynner evangeliet for alle nasjoner, stammer, tungemål og folk.

... så skal enden komme
Matteus 24:1-14 omhandler menigheten i endens tid i den siste uken av Daniels profeti. Hvordan kommer enden for menigheten?
«Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. 31 Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen.» Matt. 24:30-31

DA sier Jesus. I Jesu ord om endens tid kommer opprykkelsen etter versene som varsler «Herrens dag». Herrens dag og opprykkelsen kommer samtidig. «Herrens dag» er Guds vredes dom over verden. I det øyeblikk Jesus beskriver katastrofale hendelser i himmelen og på jorden sier han etterpå - DA. I det øyeblikk det ene skjer så skjer også det andre. Menighetens opprykkelse er sammenfallende med Guds vredesdom, «Herrens dag», over jorden. «Herrens dag» er verdt et eget bibelstudium. Den er omtalt i profetene, brevene og selvsagt i åpenaringsboken.

Jeg vil minne om at Jesus insiterer på at han kommer om natten: «Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen - 36 for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! 37 Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!» Markus 13:35-36

Jesus taler også om Israel i endens tid i Matteus 24. Han viser til Daniels profeti og begynner med «ødeleggelsens styggedom» i vers 15. Fra dette verset og ned til vers 28 omhandler Hans ord Israel og jødene. Han taler om Judea, sabbaten og falske messiaser. Det er stedbundet geografisk og gjelder Guds utvalgte folk. Israel i endens tid er et omfattende studium. Jeg anbefaler boken «Visst skal jorden bli ny» av biskop Erling Utnem.

De 4 apokalyptiske hendelsene i endetidene er; forfølgelse av menigheten, den store trengsel over Israel, «Herrens dag» og opprykkelsen. Det vi karakteriserer som verden vil nok kunne leve med tre av disse apokalypsene, men den fjerde «Herrens dag», vil den ikke overleve i sin nåverende form. Den vil «fødes på ny» og herreveldet tilhører fra da av Gud.

Bibelens ord om endens tid er omfattende. Det er Guds ord til troens folk, gitt oss for å forstå veldige hendelser og Guds handlemåte i kort men handlingsmettet tid.

Bibelen generelt, og profetordet spesielt, er mer og mer aktuelt etter som dagen nærmer seg.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 358 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 1 time siden / 1842 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 358 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 2 timer siden / 1842 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hva er vann?
rundt 3 timer siden / 1118 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Hva er vann?
rundt 3 timer siden / 1118 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 4 timer siden / 621 visninger
Are Karlsen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 4 timer siden / 2746 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 4 timer siden / 621 visninger
Are Karlsen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 5 timer siden / 2746 visninger
Les flere