Kjersti Marken

Alder:
  RSS

Om Kjersti

Pilegrim, sanger, musiker og muntlig formidler.

Følgere

Særlige kvalifikasjoner ?

Publisert 5 måneder siden - 621 visninger

Vi hører stadig at voksne prester er en ressurs for kirken, men hvor dypt stikker det ? Er det i egenskap av prestevikarer – som ansettes for et halvår om gangen, som kan flyttes rundt på som sjakkbrikker for å dekke opp der det er mest behov? Svar til Biskop Helga Haugland Byfuglien, Bispemøtets preses. VL 13. april.

Det er skummelt å tale en biskop midt i mot, spesielt siden jeg kan tenke meg å bli prest.  Men jeg ser at biskopen henviser til §5. Nå er ikke bare denne paragrafen det er snakk om. Noen av oss voksne prestespirer ønsker å ordineres etter § 6.Særlige kvalifikasjoner. Som prest kan også tilsettes person som oppfyller kravene i § 2 bokstavene a), c) og d), og som Evalueringsnemnda har truffet vedtak om å gjøre unntak fra § 2 bokstav b) for.
Vilkår for at nemnda kan treffe slikt vedtak er at det foreligger helt særlige grunner fremlagt i søknad fra vedkommende biskop. Vedkommende må ha personlige forutsetninger som gjør at han eller hun utvilsomt er særlig kvalifisert for å utføre prestetjeneste i Den norske kirke, og det må også foreligge et særlig kirkelig behov for vedkommendes tjeneste.

Skrikende behov.

Jeg vil vel påstå at det framover blir et skrikende behov for «vedkommendes tjeneste». Kanskje det ikke ser sånn ut i skrivende stund sett fra Kristiansand, men ta en tur til Trondheim og se nordover ...
I løpet av de neste ti årene vil forøvrig omkring tretti prosent av de nåværende prestene pensjoneres.  
Jeg jobbet som prestevikar i Hattfjelldal i to år, trivdes veldig godt og menigheten var fornøyd med meg.
Hva var det som var tanken med § 6? Var det ikke å bruke voksne menneskers livs og arbeidserfaring som grunnlag for en prestetjeneste?

Jeg undrer meg også over at det skal være så forferdelig vikitg med så mange teologiske fag for oss «ufaglærte», mens man på den annen side ietter §5 kan få godkjent en master i for eksempel biologi, ta praktikum og bli ordinert.

Bare skriftlærde.

Er det sånn nå at kirken anno år 2018 ikke trenger snekkere og fiskere, men bare skriftlærde? I år 33 var det såvidt jeg har lest en teologisk uskolert fisker som fikk jobben som pastor. Han hadde imidlertid gått sammen med Jesus i tre år. Noen av oss har gått med Jesus i 40-50 år, teller ikke det lenger?
«Voksne» prester som har jobbet som predikanter på heltid eller deltid – og faktisk studert Bibelen på egen hånd eller ved institusjoner som ikke gir de samme studiepoengene som MF, KUN eller VID, skal være diskvalifisert til en tjeneste i Herrens vingård i Den norske kirke. Det virker underlig.
Og så var det denne «snarveien», da.
Det kjennes faktisk ganske provoserende når preses skriver at «man som yngre student ikke skal bruke § 5 som en «snarvei»». (§&) Vi over 40 (jeg er 56) kan ikke kalle oss «yngre studenter», syns jeg, og noen av oss har dyrekjøpt livserfaring som kommer svært godt med i en prestetjeneste. Erfaring man ikke verken kan lese seg til eller kjøpe, og da kan man ikke kalle det en snarvei. Den veien har for noen av oss vært ganske plundrete og lang.

Jeg har imidlertid fått en fantastisk jobb i vingården, og trives med den. Der får jeg gjøre nesten det samme jeg gjorde som prest og opplever at Gud kan bruke meg som jeg er. Uten teologisk embedseksamen.

Trykket i Vårt land 17. april 2018

Gå til innlegget

En historie for advent.

Publisert 10 måneder siden - 223 visninger

Fratar vi våre barn en glede når vi ikke lar dem vente ?

 

Gleden og Forventningen var bestevenner. Ikke bare det, men de var naboer også. De hadde det så bra. De var sammen om det meste. De drømte sammen. De planla turer. De planla fester.

De gjennomførte både turene og festene, og  tiden fram til det skulle skje noe, var alltid fylt med planer og ideer. Og drømmer.

Gleden og Forventningen passet så godt sammen, for Gleden ble næret av Forventningen.

Men en dag flyttet det inn en nabo i leiligheten over Gleden. Han het Behov. Og han hadde noen venner med mye penger.

Han fortalte Gleden at hun ikke trengte Forventningen. Å planlegge var teit. Hvorfor skulle hun utsette i tre måneder noe hun kunne kjøpe nå?

Han kunne skaffe det hun trengte akkurat når hun ville ha det. Behov og Glede gikk sammen på fester, dro på turer, og raste rundt i byen. Det var ikke den ting de ikke var med på. Forventningen satt hjemme. Det var ingen som hadde bruk for henne.

Men Gleden ble mer og mer tom inni seg. Hun kjente seg ikke lenger vel sammen med Behov. Når hun hadde fått alt hun ville, var det ikke mer igjen å se fram til. Hun klarte knapt nok å sette pris på det hun hadde. Hun savnet seg selv og hun savnet venninnen sin.

 Ingen trengte Forventningen lenger. Hun kjente seg til overs. Hun satt hjemme alene mens Gleden var på byen med Behov.

 Behov oppfylte alle drømmene, men når alle drømmene var oppfylt, var det ikke mer å drømme om. Det var ikke mer å planlegge.

God mat som Gleden og Forventningen hadde planlagt å spise, og fikk vann i munnen av å snakke om, ble spist nesten før den var kjøpt og skapte ikke noen fryd.

Alle drømmene var spist opp, og Gleden savnet dem.

Hun savnet å kunne se fram til noe. Hun savnet Forventningen.

Gleden uten Forventningen var som hav uten salt. Som sol uten måne. Som natt uten dag. Som strand uten vann. Som svart uten hvitt. Som savn uten minner. 

Gå til innlegget

Man snakker ikke om abort, fordi det gjør vondt

Publisert over 4 år siden - 2919 visninger

Hvem gikk i tog for dem som ikke tør å si noe fordi de benyttet seg av en selvbestemmelse?

Jeg gikk ikke i tog. Det ble sikkert demonstrert både for og imot mer enn det som det ble gitt inntrykk av, men arrangørene sørget selv for først og fremst å sette fokus på ett tema. Jeg er kvinne, og jeg reagerer på dette.

Kvinnesak handler om mer enn abort og reservasjonsrett. Ingen av disse temaene er det mulig å omhandle tabloid.

For det første: Det finnes millioner av jenter som ikke får gå på skole fordi de er jenter. Hvem gikk i tog for disse?

For det andre: Jentebarn i  Kina blir drept fordi de er jenter. Hvem gitt i tog for dem?

For det tredje: Reservasjonsretten gjelder leger, ikke abortsøkende. Det er nettopp for å ivareta kvinnene at noen leger velger å slippe å måtte ta ansvar for deres valg. Soldater ble etter siste verdenskrig stilt til ansvar fordi de hadde fulgt ordre og ikke sin samvittighet. Og hva med kvinnelige leger som kjenner at dette med abort blir helt feil?Som kanskje selv har vært gravid og kjent de første sommerfuglbevegelsene i magen da denne celleklumpen begynte å røre på seg? Hvem gikk i tog for dem?

For det fjerde: Hva med alle jenter som blir omskåret hver år? Som får liv og kropp ødelagt med forferdelige midler? Hvem gikk i tog for dem?

For det femte: Hva med jenter som blir solgt som slaver, under dekke av at de skal få «begynne på nytt», og som blir utnyttet i sextrafikk i rikere land? Hvem gikk i tog for dem?

For det sjette: Hvem gikk i tog for alle jenter som ikke får likes på statusen sin på Facebook?

For det sjuende: Hvem gikk i tog for dem som «burde» ha blitt sortert ut før fødselen? De som ikke oppfyller kriteriene til et «normalt» liv? (Hvem har forresten fasiten på hva som er et normalt liv?)

For det åttende: Mange gikk i tog for å «beskytte abortloven». Dette var parolen som ble fremhevet, tabloid.
Debatten om reservasjonsretten handler ikke om å forandre eller fjerne abortloven i Norge!
MEN: Det er fortsatt, trettiåtte år senere, like mange aborter i Norge. 15.000 hvert år. Bak alle disse femten tusen kvinnene, jentene, damene, er det svært, svært mange som lider alene, i stillhet, fordi de ikke kan snakke med noen om det de måtte gjøre.

Denne selvbestemmelsen gir jeg i mange tilfeller ikke mye for:
- Hvilken jente på 16 år har et fritt valg når hun må velge mellom et barn hun aldri har sett, som kan «skaffe henne både sorg og vanskeligheter» (for ikke å snakke om veldig mye glede!), og en kjekk kjæreste, som hun både kjenner og er glad i, når han gir henne ultimatumet: «ungen eller meg»?

- Hvilken jente kjenner at det er et fritt valg når hun står midt i en utdannelse og ikke har noen rundt seg som kan hjelpe økonomisk og praktisk?
- Hvilken gravid kvinne kjenner at det er et fritt valg når samfunnet rundt sier at «syke barn koster for mye»?
- Hvor er informasjonen om forskjellige muligheter?
- Hvor er støtten, økonomisk, praktisk, etisk fra samfunnet, foreldre, kjæreste?
- Hva med barnefaren? Det må to til for å lage et barn. Folkeopplysningen er kommet så langt at folk faktisk vet hvordan barn blir til.

Og jeg blir forferdelig sint på kristne foreldre som tvinger sine døtre til abort for ikke å «bringe skam» over familien! Hva slags forkvaklet «kristendom» er det? Gud gråter!

Og, ja, barn har rett til å vokse opp med foreldre som elsker dem. Men da får vi begynne å ta tak der. Foreldre står i kø for å adoptere, men det er ikke nok barn, for vi tar livet av dem.

Gud ser barna som blir tatt av dage.
Men hva med  alle jentene som kjenner på fordømmelse, som vet at noe er galt, men som ikke kan sette ord på det? I sin omsorg ser Gud dem òg, men vet de det?

De som oppdager for sent at dette var et menneske - de har ingen å snakke med, for dette er Norges største tabu: Man snakker ikke om abort, for det gjør for vondt. Og for dem det ikke gjør vondt for, må vi i alle fall «ikke snakke om det, for da får de andre det vondt …»

Jeg fordømmer ingen! Det er ikke min oppgave. Men jentene/kvinnene som trenger noen å snakke med, må få vite at vi finnes.

Dette må vi snakke om. Man kan ikke fortsette å sette plaster på en byll som det må brukes kniv på. De som lider, må få snakke om det. Selv om de «valgte det selv».

Hvem gikk i tog for dem som ikke tør å si noe fordi de benyttet seg av en selvbestemmelse …? 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Stortrommetakter
av
Gulla Nyheim Gramstad
rundt 5 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Det glemte bibelverset
av
Petter Mohn
rundt 10 timer siden / 179 visninger
2 kommentarer
Liten tillit – skjør fred
av
Richard Skretteberg
rundt 11 timer siden / 568 visninger
0 kommentarer
Vi som spar møkka
av
Levi Fragell
rundt 15 timer siden / 683 visninger
2 kommentarer
Spa møkk eller bygge?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 1384 visninger
15 kommentarer
En fot i bakken
av
Usman Rana
rundt 17 timer siden / 727 visninger
1 kommentarer
Rapport fra Oslo-skolen
av
Lars Gule
1 dag siden / 742 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Dagfinn Gaarde kommenterte på
Spa møkk eller bygge?
31 minutter siden / 1384 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
34 minutter siden / 1457 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
43 minutter siden / 710 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kvinner vet best
rundt 1 time siden / 336 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 710 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 1 time siden / 1457 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 710 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Jordan Peterson om ortodoksien.
rundt 1 time siden / 449 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 710 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
rundt 1 time siden / 1244 visninger
Toril Søland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 1 time siden / 1457 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
rundt 2 timer siden / 1244 visninger
Les flere