Kjell Bjørn Veland

Alder: 71
  RSS

Om Kjell Bjørn

Litt om meg selv.

Jeg vokste opp i en liten bygd der alle kjente alle.
Jeg hadde kristne foreldre som lære meg om Jesus og det bibelen lærte om han.
Dette fikk jeg også tidlig lære om da jeg gikk på søndagsskolen og i skolen også.
Det var ingen kirke i bygda vår så alt som hadde stort sett med kristen aktivitet var på bedehuset.
Jeg var bevist i min barnetro på at jeg ville hører Jesus til.
Jeg var ca 12 år gammel da jeg gled gradvis fra han, og gikk ut i den kalde ugudelige verden, og sølte meg skikkelig til, men som den onde og de elder guttene sa, at dette var virkelig å leve livet, det var altså en løgn.
Jeg kom tilbake til Jesus da jeg var 20 år gammel og har fått lev med han i gods dager som i de onde dager.
Jeg ser meg selv som ingen ting har i meg selv og ser at jeg har alt i Jesus.
Jeg tror at jeg ligger i graven til han roper meg på navn ut derfra og gir meg et herlighets legeme som er evigvarende.
Dette legemet er da likt med Jesus herlighets legeme som han også fikk da han døde og sto opp fra de døde.

Følgere

Publisert over 5 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.
Du sammenligner med fysisk pine. Jeg tror ikke det er relevant. Det er snakk om åndelig og sjelelig pine her; fordømmelse, angst, depresjon osv.

Når det gjelde smerte så er det noe som kommer fra det kroppslige.

Etter som jeg har erfart og som også de som er i psykiatrien mener, så er der noen ømfintlige nerver i mageregionen som gjør disse psykiske følelser.

Det er altså hjerne som registrer denne smerte og føler den som noe uutholdelig.

Derfor er den rike mann i dødsriket også nød til å ha sitt legeme der, for å kunne registre smertene.

Det som da blir vanskelig med og ta denne lignelsen bokstavelig, er at det på den tid som dette ble fortalt ikke hadde funnet sted en oppstandelse fra de døde, og det går tydelig fram at den rike mann døde og ble begravd?  

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden
59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» 60 Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn.

Jeg tror også han kunne si: Herre ta imot mitt liv, eller ta imot meg Jesus eller nå kommer jeg til deg Jesus.

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden
Rune Staven – gå til den siterte teksten.
Leser du det samme som meg:) Sjelen er udødelig, men at både ånd, sjel, legemet og har en sntral plass i våre liv. ånden tilhører Gud, sjelen og legemet er også en annen del av våre liv. Kjødet dør mens sjelen lever videre etter døden. når døden omtales så er det legemet som dør og ikke sjelen.

Hei

Ser du selv hva du skriver.

For å si det som det er, så er dette så rotete at jeg ikke kan forholde meg til det i det hele tatt å kunne føre en normal diskusjon om dette, og jeg tror du ikke forstår så mye av det selv heller.

En stund er det ånden som er udødelig og en anen gang er det sjelen som er udødelig og nå er det både sjelen og ånden din som er udødelig.

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden
Rune Staven – gå til den siterte teksten.
Gjennom sitt ord og sin Ånd søker Gud kontakt med vår ånd. Det forstår vi av det Herren sier i Joh. 4,24: «Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» Merk. han sier ikke: – i sjel og sannhet. Dette forhold kommer kanskje aller tydeligst frem i Rom. 8, 16, der den inspirerte apostel sier: «Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.»

Trodde du hold for at det var sjelen som var udødelig, har du skiftet mening eller?

Gå til kommentaren

åndsvesener

Publisert over 5 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.
I 1.Pet 3:19 står det at Jesus dro til dødsriket og forkynte for de åndene som var i fangenskap. Menneskene er altså åndsvesener. Slik jeg forstår det, så kan åndsvesener ikke slutte å eksistere, da ånd har et element av noe absolutt. Gud er Ånd, altså det Absolutte. Ånd er derfor noe evig. "Også evigheten har han lagt ned i deres (menneskenes) hjerter."

 

Kan ikke se at mennesket er åndsvesener på den måten at de er udødelige.

Det står ganske klart at Gud blåste livets ånde i mennesket så de ble levende menneske, ikke at det ble udødelig ånds mennesker.

 

1 Mos2,7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

[mennesket, jorden På hebr. heter "menneske" adam og "jord" adamah.]

[levende skapning kan også oversettes "sjel". Ordet betegner her mennesket som helhet. Samme uttrykk brukes om dyr og fisker i 1, 20. 21. 24. 30.]

<1, 27; 1 Kor 15, 45 ff>

 

Fork3,11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.

 Ja, alle tider har han lagt

 i menneskenes hjerte.

 Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort

 fra begynnelse til slutt.

[alle tider Ordet betyr "tid som varer". Samme ord brukes i 1, 4. 10; 2, 16; 3, 14; 9, 6; 12, 5.]

 

Her i forkynneren brukes ikke evig i det hele tatt?

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
6 dager siden / 2881 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
29 dager siden / 1895 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
3 dager siden / 1468 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
9 dager siden / 1027 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
4 dager siden / 813 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere