Ketil Solvik-Olsen

Alder: 47
  RSS

Om Ketil

Samferdselsminister 2013 –

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Representerer Rogaland fylke, innvalgt siden i 2005

Oppvokst på Bryne, Rogaland.
Bodd nær 5 år i USA.

Utdannet ved University of Toledo, Ohio
Master i "Economics"
Bachelorgrad i "Political Science"

Yrkeserfaring fra
- rederiet Leif Höegh & Co ASA
- bilimportør Møller US Import AS

Følgere

"Kristne velgere"

Publisert over 6 år siden

Bør kristne velgere primært stemme på partier basert på hva de vil forby andre å gjøre, eller hvordan man skal legge tilrette samfunnet?

En rekke kristne sommerstevner har lagt inn politisk debatt som en del av programmet. Det har vært en fryd å delta ved mange av disse. SPs Magnhild Meltveit Kleppa er derimot frustrert over at hun får lite applaus. I medieoppslag og leserbrev har hun derfor angrepet både FrP og publikum i Sarons Dal, som hadde "klappsalver" for FrP. Ja, jeg satte pris på en varm mottakelse, mens Kleppa avslører at hun ikke er i kontakt med grasrota.

Folkene jeg treffer på kristne stevner ser ikke primært etter det partiet som skal forby alt de selv tar avstand fra. De ser etter partiet som behandler dem som individer og vektlegger personlig ansvar, og som legger til rette for at de bedre kan bidra i samfunnet rundt seg. De ønsker frihet til selv å forme familien og gjøre egne prioriteringer. Da er FrP et naturlig valg, fordi vi vektlegger valgfrihet for individet og familien.

I Sarons Dal argumenterte SV for at alle er like. Det falt på steingrunn. FrPs budskap var at alle mennesker er likeverdige – og vi er alle unike. Det høstet applaus. Sosialistene påstår dette handler om egoisme. De tar feil. Valgfrihet handler om å være herre i eget hus og forme sitt eget liv, det handler ikke om motstand mot samfunnets fellesskap. Tvert imot. I Sarons Dal opplevde jeg et sterkt samfunnsengasjement, med ønske om å bidra til en bedre verden, spesielt for de svakeste. Men det var sterk motstand mot å ende opp som et tannhjul i statens system. Derfor verdsatte de at FrP vil øke ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Det er å stimulere nestekjærlighet på grasrota, fremfor å kanalisere alt via det offentlige som en statsorganisert "nestekjærlighet". Organisasjoner og stiftelser som Evangeliesenteret, Kirkens SOS, Marita-stiftelsen, Kirkens Bymisjon og flere, gjør en uvurderlig innsats. De har en verdi som de rødgrønne ikke har sett. FrP vil gi slike grupper større handlingsrom.

Selvsagt er det politiske områder hvor enkelte av FrPs løsninger ikke passer de individuelle preferansene hos hver kristen. Når folk har valgfrihet så risikerer man at folk av og til tar "dårlige" valg. Kleppa skremmer med FrPs alkoholpolitikk og bistandspolitikk. Ja, er man måteholden med alkohol så vil en mer liberal alkoholpolitikk kanskje ikke anses som nødvendig. Men i Sarons Dal forstod folk at FrP ikke har tenkt å åpne alle kraner, og de forstod at rusomsorgen vil organiseres bedre med FrP. De vet at alkoholkonsumet har flere kanaler enn Vinmonopolet, som taper i kampen mot taxfree butikker, smugling og grensehandel. Ja, Kleppa selv er jo for økt alkoholomsetning dersom det går via norske bondegårder. Hykleri! FrPs alkoholpolitikk handler om å finne praktiske løsninger som får forbruket i mer ordnede former og som bedre hjelper de som mister kontrollen. Vi kan ikke bare flytte problemstillingene rundt alkohol ut av norsk statistikk og late som om de er løst, slik regjeringen har gjort.

Tilsvarende om bistandspolitikken. Ja, FrP ønsker å redusere norske u-hjelpsmidler som gis direkte til andre lands regjeringer. Pengene gir ikke tilstrekkelig nytte. Dette har ingenting med manglende nestekjærlighet å gjøre - det handler om at vi tror på andre løsninger som hjelper u-land til å komme seg på bena og bli økonomisk selvstendige. FrP har foreslått at oljefondet skal investere mer i næringsutvikling i fattige land. Den foreslåtte økningen i investering er langt større enn våre foreslåtte bistandskutt. I tillegg vil vi åpne for handel med u-landene, slik at de kan tjene egne penger på produksjon og eksport. Her stritter Kleppa i mot.

I Sarons Dal forstår de at solidaritet ikke vedtas av politikere, men utøves av samfunnets individer. Solidaritet handler ikke om å love, men om å utøve. Derfor får FrP applaus. Kleppa kan kjefte og skremme så mye hun vil. Kristne er selvstendige individer, som vektlegger frihet, ansvarsfølelse og samfunnsdeltakelse veldig sterk. FrP er partiet som legger til rette for dette.

Gå til innlegget

Kirkens frihet

Publisert nesten 7 år siden

Jeg tror på en fri kirke, fri for politisk styring og fri til å si det den mener. Men forventer også frihet til å melde meg ut av kirken når jeg mener kirkens ledelse er på feil kurs.

Er kirken mer bekvem med å fylle kirken med ateister som er oljemotstandere enn å ha kristne som støtter oljevirksomhet? Etter NRKs Debatten torsdag twitret SVs Audun Lysbakken at han vurderte å melde seg inn i Kirkens som kompensasjon for at jeg har meldt meg ut. Han ble raskt ønsket velkommen av en ansatt i kirken, med begrunnelse av at Lysbakken viser tilstrekkelig omsorg for Skaperverket. Det gjør visst ikke jeg siden jeg er positiv til oljevirksomhet.

LES JØRN LEMVIK: SOLVIK-OLSENS KORTSLUTNING

LES ROLF KJØDE: På tynn is om kyrkjeleg mandat

Vårt Land intervjuet meg denne uken (05.02.13) om mitt forhold til statskirken. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Jeg er uriktig beskyldt for å kneble kirken, for angivelig å ha liste over hva kirken kan og ikke kan si. Jeg mener visstnok at kirken ikke skal argumentere for ”langsiktig bærekraft og kjempe for sosial og global rettferd.” Dette har jeg da vitterlig ikke sagt. Ja, Vårt Lands ingress kan tolkes slik, men det er avisens ord. Det blir en parodi når jeg av enkelte anklages for å ”rygge” i intervjuet, siden mine ord ikke passer til overskriften. I alle dager. Når ingress og sitat ikke passer så burde det være innlysende at det er overskriften som er misvisende.

Det virker som noen av kirkens forsvarere har lest intervjuet som Fanden leser Bibelen. Jeg er oppriktig skuffet over nivået enkelte har utvist. Debatt er morsomt når man diskuterer saklig innhold, det er mindre givende når man tillegges standpunkt man ikke har, som så siteres og videreutvikles ytterligere av andre. Jeg er overrasket over at jeg fra kirkens representanter opplever en slik tilnærming. Men jeg takker også for mye støtte og interesse fra andre.

Jeg har altså meldt meg ut av statskirken. Jeg tok i 2009 konsekvensen av at jeg over tid følte Kirken tok materielle standpunkt på områder jeg mener kirken ikke bør konkludere. Kirken mener ny oljevirksomhet ødelegger skaperverket, og enkelte antyder sågar at oljevirksomhet representerer mammon og er uforenelig med å tro på Gud, Kirken er imot ny gasskraftverk, og Kirken tillot reklame i et kirkespir for den venstreradikale organisasjonen Attac. Jeg nekter ikke Kirken å gjøre dette, men jeg synes det er uklokt. Uklokt fordi det fremmedgjør mange fra kirken. Landets oljearbeidere bør kunne søke Kirken uten å sees på som krigere mot Skaperverket. Jeg forsøker ikke å kneble Kirken ved å si dette, men jeg har kommunisert at disse beslutningene fremmedgjorde meg fra Kirken. Så er det opp til Kirken om de skal bry seg eller ikke. Alt tyder på det siste.

Verken i denne ukens intervju, ei heller i et kortere intervju for nesten tre år siden, mener jeg Kirken skal nektes å mene slike ting. Jeg knebler ikke. Fremfor å kreve endringer i Kirken, tar jeg konsekvensen for min tilhørighet. Jeg sier da også klart i intervjuet at Kirken ikke skal ha forbud mot å ytre seg politisk. Jeg sier jeg ikke vil pålegge Kirken munnkurv. Jeg sier de kan ha et politisk standpunkt. Men jeg sier det er uklokt.

Jeg blir tillagt liten interesse for Skaperverkets ve og vel. Jeg mener visstnok at Kirken ikke skal drive etisk debatt, ikke ha miljø- eller klimaengasjement, ikke bry som om de sosialt vanskeligstilte. Det er fullstendig feil. Jeg sier det samme nå som da. På min blogg i fjor påpekte jeg klart at Kirken bør utvise slik engasjement. Men det er uklokt når Kirken konkluderer med at et etisk og sosial engasjement må innebære motstand mot oljevirksomhet.

Jeg har ingen ”ja/nei” liste, slik VL gir inntrykk av. Kirken har stort rom for samfunnsengasjement, og det uavhengig av hva jeg mener om saken. VL løfter inn noen konkrete tema som jeg mener Kirken gjerne må mene mye om. Listen kunne blitt laget veldig mye lenger, deriblant langsiktig bærekraft, sosial og global rettferdighet og omsorg for folk på flykt. Kirken skal løfte vanskelig tema, noe jeg også påpekte i min blogg . Kirken skal stimulere debatt. Men det er for meg en grense på hvor de skal konkludere, uavhengig av om jeg er enig eller uenig i konklusjonen. På samme måte som med Kirkens olje- og gasskraftstandpunkter, ville jeg funnet det unaturlig om kirken konkluderer i saker om utbygging av motorveier, togtraseer, antall sykehus eller skattepolitikk.

I dag er jeg anklaget av APs Arild Stokkan Grande for å ville kneble kirken. Det sier litt om debattnivået. Hans anklage er feil, og han sitter i glasshus. Da det ble kjent at Agder og Telemarks nye biskop ikke vier gjengifte, var APs Helga Pedersen raskt ute og mente kirken ikke var tjent med slike folk, og burde tenke seg om ved neste anledning. For meg er det uhørt. Det er en upassende innblanding i kirkens indre liv. Men jeg registrerte knapt noen reaksjoner fra Kirkens mannskap på APs ønske om politisk styring av kirkens personell sammensetning. Den nye biskopen er jo i utakt med flertallet av sine kollegaer.

På et område har jeg åpenbart uttrykt meg for lite presist. Jeg sier at Kirken driver partipolitikk. La meg presisere at jeg i det ikke mener Kirken tar side med noen bestemte partier i alle saker. Jeg sikter til at Kirken i noen saker konkluderer på et så konkret, materielt nivå at det tillegger partipolitikkens sfære

Til slutt – må man være imot olje for å ivareta skaperverket og bidra til global rettferdighet? Jeg mener nei, og her er min begrunnelse for at Kirken tar saklig feil i sin ”oljepolitikk”.

Først – la meg understreke at miljødebatten er viktig, svært viktig. Den tilhører blant de tre største utviklingstrendene/utfordringene jeg er opptatt av:
1) Den økonomiske utviklingen forskyver maktfordelingen i verden. Store, folkerike land opplever en økonomisk vekst som løfter millioner av mennesker ut av dyp fattigdom. Den gledelige utviklingen skaper samtidig uro i den ”etablerte maktbalansen”.
2) Den pågående kampen mellom demokratiske, fredelig land/grupper og de grupper/nasjoner som gjennom makt og terror vil rive ned verdiene demokratiene er bygget på.
3) Miljø- og ressursutfordringer krever samarbeid og teknologiske fremskritt i en globalisert verden. En enorm befolkningsvekst vil gi stadig større utfordringer. Vi må finne flere, mer miljøvennlige måter å møte vårt energibehov på. Det ville være en hovedsak for meg om jeg fikk styre norsk energipolitikk. Oljens tidsalder må overtas av energikilder som vinner i markedet, ikke gjennom prematur nedstenging av kjente oljekilder. Kraftig prisvekst på energi vil trolig skape betydelig sosial uro, ustabilitet og fattigdom.

Kirken løfter derimot opp miljøutfordringene på en måte som gjør at jeg etterlyser kirkens helhetlig energianalyse, og søker svar på hvordan kirken vurderer sammenhengene i verden. La meg gi noen perspektiver:
- Det er i landene som løfter flest mennesker ut av fattigdom at den største økningen i CO2-utslipp forekommer, ikke i de rike landene.
- Norge utvinner ikke olje og gass til eget forbruk, men for å dekke andre lands energibehov. Kutt i våre energileveranser vil trolig øke globale energipriser, og energibehovet må dekkes opp fra andre energileverandører, alternativt må energiforbruket ned i importlandene.
- I de aller fleste tilfeller er det kull og andre lands gassreserver som vil dekke opp for redusert norsk eksport. Det bedrer ikke det globale CO2-regnskapet, selv om den norske kirke nok ville vært stolt over utslippskutt fra norsk petroleumsutvinning.
- Ved redusert energiforbruk, på grunn av økte energipriser, ville det trolig gå utover de allerede fattigste i verden. Den arabiske våren startet ikke som en protest mot klimaendringer. Den ble trigget av opprør mot makteliter og frustrasjon over stigende matvare- og energikostnader.

Min vurdering av verdens energisituasjon tilsier at kirkens løsning ikke ville skapt en sunn overgang til fornybar energi. Mer sannsynlig er at man enten vil øke globale utslipp, eller oppleve sosial uro over konsekvensene av stigende energipriser. Ustabile nasjoner sikrer verken menneskerettigheter, sosial rettferdighet eller kamp mot miljøutfordringer. Jeg er ikke uenig med kirken i den oppmerksomhet de ønsker å skape om viktige problemstillinger. Helheten i utfordringene burde vi diskutere langt oftere og grundigere. Men i den debatten bør ikke kirken ta rollen til politiske partier.

Gå til innlegget

Må man piskes ombord en buss?

Publisert over 7 år siden

Nok en gang forsøker de øvrige partier å piske folk ombord på buss og tog. Hvorfor ikke heller lokke med noe positivt?

Dessverre er preger forbud, avgifter og restriksjoner stortingsflertallets miljøpolitikk i praksis. Nå skal private parkeringsplasser kunne avgiftsbelegges med tvang. Målet er å få flere til å reise kollektivt.

FrPs tilnærming er å gjøre kollektivreiser mer attraktivt, blant annet gjennom økt frekvens og lavere pris. I Stortinget har FrP foreslått at arbeidsgiverbetalt kollektivkort skal være skattefritt. Regjeringen har anslått at dette vil flytte 175.000 bilister over til kollektive transportmidler. Dette vil gi kollektivselskapene over 2 mrd. kroner i økte inntekter, langt mer enn det koster staten i tapte skatteinntekter. Kollektivselskapene kan dermed styrke tilbudet i tråd med økt etterspørsel. Disse positive resultatene vil finne sted fordi folk frivillig ønsker å endre adferd. Men stortingsflertallet er umiddelbart negative fordi det handler om skattelettelser.

Det er åpenbart at i kampen mellom gode, praktiske miljøløsninger og statens inntekter, så vinner sistnevnte – alltid. De øvrige partier må slutte å se på flere avgifter som beste løsning på miljøutfordringer. Dette er negative virkemidler som skaper konflikt, gjør folk flest misfornøyde og skaper dårlig engasjement for problemstillingen. De øvrige partier bør heller innta en holdning hvor man spiller på lag med befolkningen fremfor å forsøke tekkes noen små interessegrupper.

Gå til innlegget

Kirken og den siste olje

Publisert nesten 8 år siden

Biskop Erling J. Pettersen har reist ny debatt om oljevirksomheten. I debatten bør ikke kirken ta rollen til politiske partier.

Sommeren 1994 deltok jeg på flere gudstjenester i et afroamerikansk nabolag i Orlando, Florida. Salmesang, nestekjærlighet og samfunnsengasjement preget opplevelsen. Under gudstjenesten reiste flere av nabolagets beboere seg. Menigheten måtte igjen ta affære - narkolangere var tilbake på gatehjørnene i nabolaget. Dette engasjementet viser hvorfor kirken er en sterk del av mange folks hverdag og sosiale liv i USA.

Fremmedgjort. Hjemme i Norge finner jeg en annen kirke. En statskirke som har fremmedgjort meg ved å blande inn politikk. For noen år siden reklamerte statskirken på Paulus Plass i Oslo for den venstreradikale organisasjonen Attac. I klokketårnet hang organisasjonens banner lenge godt synlig, uten at kirken fant dette problematisk. 

I 2009 krevde ledelsen i et samlet Kirke-Norge «en prinsipiell debatt om olje- og gassvirksomhetens plass i norsk næringsliv i lys av klimakrisen». Kravet var en 5 år pause fra ny oljeleting. Biskop Erling J. Pettersen reiste nylig den samme debatten på ny.

LES ERLING PETTERSENS KRONIKK: RADIKALE KLIMAGREP OGSÅ HER HJEMME

Ja, vi trenger stadig å bli minnet på utfordringer i samfunnet, om perspektiver utover det materielle. Våre veivalg bør styres av mer enn penger. Jeg er enig i at kirken skal engasjere seg i å reise viktige verdidebatter. 

Partipolitikk. Jeg ser selvsagt at grensedragningen mellom kirken samfunnsengasjement og politisk partivalg kan være uklar. Men for meg er det en klar grense mellom en kirke som stiller spørsmål, maner til nestekjærlig, tilgivelse og toleranse, og en kirke som argumenterer for å stanse ny oljevirksomhet i Norge de neste fem årene eller vil hindre bygging av gasskraftverk. Når kirken tar slike standpunkt, forholder man seg i liten grad til teologi, og i stor grad til partipolitiske vurderinger.

Vi skal ikke bagatellisere miljødebatten. Befolkningsveksten vil gi stadig større utfordringer. Vårt energibehov må møtes med mer miljøvennlige løsninger Men når Pettersen vil kutte i petroleumsvirksomheten, etterlyser jeg kirkens helhetlig energianalyse. 

Fattigdom. La meg gi noen perspektiver: 

- Det er i landene som løfter flest mennesker ut av fattigdom at den største økningen i CO2-utslipp forekommer, ikke i de rike landene. 

- Norge utvinner ikke olje og gass til eget forbruk, men for å dekke andre lands energibehov. Kutt i våre energileveranser vil trolig øke globale energipriser, og energibehovet må dekkes opp fra andre energileverandører, alternativt må energiforbruket ned i importlandene.  

- I de aller fleste tilfeller er det kull og andre lands gassreserver som vil dekke opp for redusert norsk eksport. Det bedrer norsk Co2-regnskap, men ikke det globale CO2-regnskapet. 

- Ved redusert energiforbruk, på grunn av økte energipriser, ville det trolig gå utover de allerede fattigste i verden. 

Trigget. Den arabiske våren startet ikke som en protest mot klimaendringer. Den ble trigget av opprør mot makteliter og frustrasjon over stigende matvare- og energikostnader. Pettersens løsning skaper ikke en sunn overgang til fornybar energi, men bidrar til energiknapphet. Oljens tidsalder må overtas av energikilder som vinner i markedet, ikke gjennom prematur nedstenging av kjente oljekilder. Sosial uro over konsekvensene av stigende energipriser er langt mer sannsynlig. Ustabile nasjoner sikrer verken menneskerettigheter, sosial rettferdighet eller kamp mot miljøutfordringer. 

Jeg er ikke uenig med Pettersen i den oppmerksomhet han ønsker å skape om viktige problemstillinger. Helheten i utfordringene burde vi diskutere langt oftere og grundigere. Men i den debatten bør ikke kirken ta rollen til politiske partier. 

Gå til innlegget

Engasjerende tale fra Siv

Publisert over 8 år siden

Et isralesk jentekor inntok scenen under innledning av FrPs landsmøte 2011. Det passet godt inn i det mange har omtalt som en "back to the roots" tale av Siv et par timer senere.

Partilederens tale er det alltid knyttet stor spenning til. Mens andre partier har profesjonnelle taleskrivere som jobber med dette i månedsvis, er dette for FrP sin del, i stor grad lederens eget produkt.

Siv skuffet ikke i år heller. Til stående applaus inntok hun scenen. Hun innledet med å ta oss tilbake til sine røtter, og fortalte hva det hadde betydd for henne å bli gitt ansvar og bli vist tillit i ung alder. Oppdratt i en kjøpmannsfamilie tilbragte hun mye av tiden i foreldrenes forretning. Jeg må si jeg kjenner meg godt igjen i hennes historie. Denne gleden og forventningen til å få delta, være med, bli verdsatt - jeg tråkket selv mine barnesko i mine foreldres forretning - en bensinstasjon på Bryne. Vi bodde sågar på stasjonens dekklager et år - en omstendighet av værgudenes hærjinger med vårt nye hus på Bryne.

Men tilbake til talen. Sivs tale handlet om mennesker. Den handlet om hva våre dyktige FrP ordførere har fått til rundt om i landet. Den handlet om at stå-på vilje og engasjement er det som driver samfunnet fremover. Vi trenger ikke systemer som setter oss i bås - vi trenger mennesker med ideer og mot. Vi trenger de som ønsker å gjøre en forskjell.

Nettopp derfor er 500 av oss samlet her denne helgen - vi ønsker at mennesker med gode tanker og ideer skal styre rundt i kommune-Norge. Vi ønsker å bli vist tillit og tro på evnen til å ta beslutning over eget liv. Vi vil ikke ha systemer tredd nedover hodene våre. Systemer som setter oss i bås, eller systemer som på en eller annen måte skal vite hva som er best for oss.

Vi er individer med individuelle ønsker og individuelle behov. Derfor er jeg FrP'er og derfor gleder jeg meg til å tilbringe resten av helgen her sammen med mine "trosfeller". De neste månedene skal vi bruke til å fortelle mennesker at de vet best selv, og at de bør få ta de avgjørende valgene vedrørende eget liv. I september håper jeg folk stemmer på mennesker, ikke systemer!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
11 dager siden / 1292 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1270 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
29 dager siden / 1148 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
25 dager siden / 847 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 810 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
19 dager siden / 680 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere