Kristen Edvard Skaar

Alder:
  RSS

Om Kristen Edvard

Beskriv deg selv her
Prest i Oslo i en årrekke. Nå pensjonist bosatt i Lillesand. Opptatt av teologi og kirkeliv, bønn og evangelisering,arbeid for flyktninger og rom-folk/tiggere, arkitektur og byutvikling, historie og museums-
virksomhet.

Følgere

SALIG ER MARIA ?!

Publisert over 4 år siden

Et forsøk på en luthersk marioligi

I helgen var det Maria budskapsdag. Da ble vi minnet om at engelen Gabriel kom til Maria og sa at hn skulle føde en sønn og gi han navnet Jesus (Luk.1,28-31).Hvem var denne Maria? Hva kan man si teoligisk om det ? Kan vi lutheranere ha et mer positivt syn på Maria enn det som nå er vanlig? Jeg mener det er tilfellet, og for å begrunne det vil jeg skrive om-

Maria i Bibelen

Maria i kirken før reformasjonen

Maria i den lutherske tradisjonen

Maria i kirken i dag

Maria i Bibelen

Engelen forteller Maria at hun skal føde Den høyestes sønn (Luk. 1, 34). Dette skjer fordi Maria har funnet nåde hos Gud og fordi Guds kraft ved Den Hellige Ånd skal gjøre det. Her er alle tre personene involvert. Men hva var det med Maria som gjorde at hun fant nåde hos Gud? Det sies det ingenting om. At hun var jomfru (1, 27) var kanskje en nødvendighet, men ingen grunn til at akkurat hun fikk Herrens nåde og ble utvalgt til å føde verdens frelser. for alle unge jødiske kvinner var jomfruer.

Kanskje skyltes det at Gud visste at hun ville svare ja på kallet til å bli Jesu mor (1,38)? Eller Herrens mor som hun ble kalt av engelen (1,43). Eller var hun spesiell from og gudfryktig? Dette vet vi ikke og kan like godt la være å spekulære over det.

Maria ble omtalt som velsignet av sin slektning Elisabeth. Ja, hun sier: "Velsignet er du blant kvinner".(1,42). Når man blir velsignet i bibelsk sammenheng, hører man virkekraftige ord som vil gå i oppfyllelse. Maria hadde hørt ord fra engelen på vegne at Gud og de skal gå i oppfyllelse slik det ble sagt henne. Hun har opplevd Guds godhet og kjærlighet ved det underet som har skjedd med henne. På den måten blir hun en enestående kvinne som her blir fremhevet.

Maria blir også tiltalt som salig og begrunnelsen for det er at hun trodde engelens ord (1,45). Ordet "salig" brukes flere steder i Bibelen (Matt. 5,3-10 og 16,10). Den som tar imot Guds spesielle gave, hans åpenbaring, i tro og tillit til Gud erklæres for salig. Salig er på den høyeste form for lykke, ja, guddommelig lykke, som et menneske kan oppleve. Maria selv sier at alle slekter skal prise henne salig for Gud har gjort store ting mot henne da hun ble utvalgt til å bli Herrens mor. Salige er den som tror Guds ord og ønsker å være lydig mot det. Dermed er alle troende som gjør Guds vilje, salige - ikke bare jomfru Maria. Men siden Gud fikk gjøre sin underfulle gjerning i henne, ble hun den viktigste personen i frelseshistorien - utenom hennes sønn.

Maria i kirken før reformasjonen

I deen første kristne tiden synes ikke jomfru Maria å ha spilt noen stor rolle i teoligien eller kirkelivet. Men fra 200-tallet og utover ble hennes stiling mer fremtredende. I det fjerde århundrede ble forståelsen av henne trukket inn i lærestriden om hvem Jesus er. Er han Guds Sønn i kvalifisert og enestående forstand og dermed også Gud?. Da man ble enige om at det er tilfellet, mente man at man også kunne si at jomfru Maria fødte Gud. Dermed gikk man lenger enn Bibelen som sier at hun fødte Guds Sønn og var Herrens mor. Nå ble hun også kalt Guds mor, eller Gudfødersken og da særlig i øst-kirken.Hun ble sett som jomfru både før undfangelsen, under fødselen og etter den.

Senere ble hun tillagt flere egenskaper og handlinger og også kalt himmeldronningen. Man ba til henne om hjelp både når det gjaldt jordiske ting og om hennes støtte og forbønn for å oppnå det evige livet. Kristue ble mer oppfattet som dommeren som  man bare kunne nærme seg sammen med Maria. Både hun og andre hellige som man nå mente var i himmelen hos Gud (= helgner) hadde gjort så mye godt at det også kunne komme andre til gode for å oppnå Guds frelse.

Dette tok man i den lutherske reformasjonen avstand fra. I det lutherske bekjennelsesskriftet Confessio Augustana fra 1530  var man ikke negative til helgner. Men datidens dyrkelse av dem ble fordømt. De skal ikke bes til. Det kalte Luther for avguderi. Vi vet ikke hvem som nå er hos gud og heller ikke om de ber for oss. Og om de gjør det, tilsier ikke det at vi kan be til dem. Men de kan æres, og da ved at man minnes deres tro og gode gjerninger som et forbilde for oss (CA 24). Slik også med jomfru Maria. Det burde forkynnes om hennes tro, tillit og lydighet til inspirasjon for menigheten.

Maria omtales av reformatorer som den salige Maria. Hun viser mennesker til Guds frelsesgjerninger og ikke til seg selv. Det er Guds nåde vi skal prise, ikke Maria sier Luther. Men at denne nåden, frelsen, ble oss til del gjennom Marias tro og lydighet, ble senere ikke vedlagt. Saligprisningen av Maria ble  lite eler ikke holdt frem i gudstjenesten - og det på tross av Marias ord om at alle skal gjøre det.

Datidens forståelse av Marias jomfrudom holdt man imidlertid fast på. Jesu brødre som er omtalt (Matt. 12,47; Apgj. 1,14) forstod man gjerne i samsvar med gammels tradisjon som Jesu halvbrødre. De var sønner som Josef fikk i et tidligere ekteskap. Denne læren om Maria stadige jomfrudom ble senere stort sett forlatt i lutherdommen. Man har holdt fast på den felles-kirkelige læren om at Maria fødte Gud, selv om man ikke direkte omtaler henne som Guds mor.

.

Gå til innlegget

VERRE KRISER I KIRKEN FØR?

Publisert nesten 5 år siden

Kirkekrisen med innføring av ny vigselsliturgi

I artikkelen Kirkesamfunn er uaktuelt i VL 1/2 argumenterer Bernt Reidar Eriksen mot at Normisjon skal danne et trossamfunn. Han skriver: "Men det har vært verre kriser i kirken tidligere". Underforstått: det er krise i Dnk i dag p.g. a. ny teologi om mann - kvinne som preger mye av kirkebildet. Men det har altså vært verre før.

Hva tenker han da på? Det var krisetid på slutten av 1700-tallet med opplysningstidens syn på kristendommen som læren om Gud, dyd og udødelighet. Ved begynnelsen av forrige århundre var det ledd i trosbekjennelsen - f. eks. jomfrufødselen - som ble fornektet. Dette var - og er - svært viktige spørsmål som langt på vei førte til kirkekrise. Men ingen av de teologiske oppfatningene som stred mot kirkelæren, ble nedfeldt i liturgien. På 17oo-tallet ble den ortodokse liturgien beholdt. Og selv om noen prester kuttet ut trosbekjennelsen, ble den ikke fjernet fra liturgien som hadde et tradisjonelt teologisk preg.

Nå er det annerledes. Den nye skapelsesteologien blir tatt inn i vigselsliturgien. Den får liturgisk godkjenning. Dermed blir den kirkelære for Dnk. Dette skjedde ikke med den tidligere teologiske vranglæren.

Derfor er dagens kirkekrise verre enn før.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

Ny vigselsliturgi - utsettes til 2017?

Publisert nesten 5 år siden

Åpen folkekirke kan få vigselsliturgien utsatt til neste år

   Åpen folkkirke krever felles vigselsliturgi (VL 28/1). Det betyr sikkert at styret vil oppfordre alle deres representanter i vårens Kirkemøte til å stemme mot biskopenes ønske om to likeverdige liturgier. Siden de har flertall i Kirkemøtet, vil nok ikke biskopenes forslag bli vedtatt. Men de får ikke sitt krav oppfylt allikevel - tross et Åfk flertall. For i følge Kirkemøtets forretningsorden sendes da saken tilbake til bispemøtet siden det er mer enn 2/3 av biskopene som står bak det. Biskopene skal så vurdere den på nytt. De kommer nok til å stå fast på sitt syn av hensyn til enheten blant uenige biskoper og andre kirkefolk. Ved neste Kirkemøte - altså i 2017 - kan saken behandles på nytt. Da kan biskopene bli nedstemt, men det krever 2/3 flertall av kirkemøterepresentantene. Det tviler jeg på at man får. Dermed er det stor sannsynlighet for at biskopenes forslag går igjennom neste år. Takket være Åpen folkekirkes krav om felles liturgi i år kan hele saken bli utsatt ett år, og da kan det allikevel være at det ikke bli det resultatet som de ikke ønsker.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

En vigsel for fremtiden?

Publisert rundt 5 år siden

Ekteskapet er en sosial ordning der personer lover å leve sammen i omsorg og samhørighet.

La oss få en ekteskapsliturgi som uttrykker at ekteskapet er ett om enn med noen variasjoner. Er det ikke dette som blir konsekvensen av det syn Åpen folkekirke målbærer?

Teologer kan ha ulike forståelser av ekteskapet. Men mener man ikke at det egentlig bare er ett ekteskapssyn? Nemlig at ekteskapet er en sosial ordning der personer lover å leve sammen i omsorg og samhørighet. Noen vil også legge til trofasthet – i det minste så lenge sex-­begjæret er der.

For dem er det vel dette som konstituerer ekteskapet og ikke kjønnspolariteten? For kjønn er nå blitt noe en selv kan bestemme eller konstruere. Dersom en mann opplever seg som kvinne, trengs det ikke lenger en kjønnsoperasjon. Og en som er registrert som mann, skal snart få kunne bli gravid.

Dette viser at kirkens tanke om kjønnspolariteten er gått ut på dato. Det gjelder vel også dens ekteskapssyn? Flertallet i folkekirken synes å ha gått bort fra tanken om at ekteskapet er et forhold mellom mann og kvinne. Vil det ikke da være rimelig å benytte det kjønnsnøytrale pronomen hen istedenfor hun og han i ekteskapsliturgien?

Faste seksuelle forhold mellom tre personer vil sikkert bli mer vanlig. Litt etter litt vil nok dette oppleves som godt og naturlig. Hvis personer i disse forhold ønsker å gifte seg, vil det nok bli krav om at de må få anledning til det - borgerlig og i kirken. Noe annet er diskriminerende ut fra den forståelsen av ekteskapet som nå er blitt vanlig i mange kirkelige kretser.

Når folkekirken skal utforme en fremtidig vigsel ut fra dens nye ekteskapssyn, vil det ikke da være naturlig at man tar hensyn til dette? Det kan vise at kirken ikke sitter fast i gårsdagens ekteskapstenkning, men er på parti med morgendagens utvikling.

Det er verken kjønn eller antall personer som betyr noe i dette synet på ekte­skapet. Der er det kjærlighetens ulike former som er utgangspunkt for ekteskapsvigselen. Mange prester beskriver den som en feiring av personers valg for sitt kjærlighetsliv.

Stadig sies det: Størst av alt er kjærligheten (den erotiske?). Det er rimelig at en slik uttalelse ikke bare gjelder uavhengig av kjønn, men også av antall personer som vil gifte seg. Er det ikke da naturlig at dette synet får prege vigselsliturgien i folkekirken? Så lenge man ikke vil si at ekteskapet er for èn mann og èn kvinne, er dette en ikke-diskriminerende konsekvens. En slik ekteskapsvigsel er fremtidsrettet og kommer sikkert til å bli ­applaudert av samfunnet.

Vil talspersoner for det nye synet på ekteskapet, ta konsekvensen av sitt syn? Hvis ikke, hvordan begrunner de det?

Først publisert i Vårt Land 23.11.2015

Gå til innlegget

Dåp light?

Publisert rundt 5 år siden

Mitt forslag om en gudstjenestelig handling kalt «Forbønn for nyfødt barn» er blitt aktuelt siden færre og færre ­døper barna sine. Det er tenkt som et nytt folke­kirkelig ritual for foreldre som vil feire ­barnets fødsel, men som ikke ønsker dåp.

Denne handlingen kaller Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet for «dåp light» (Vårt Land 24. oktober), men den har ingenting med dåp å gjøre. Dåpen er en frelseshandling og feiring av nytt liv med Kristus. Dette er en feiring av det biologiske livet. I forbønnshandlingen befinner man seg på skapelsens plan, i den første trosartikkel.

Det er bra at biskopene har samtalt om en slik handling og er blitt enige om en rettledning for bruk av den i gudstjenesten. Jeg er helt enig med dem i at det er viktig at den ikke inneholder momenter som kan minne om dåp.

De mener visst at det ikke er tjenlig at det nå lages en ­liturgi for dette leddet, men at handlingen finner sted i forbindelse med forbønnen. Jeg for min del mener at den må markeres sterkere enn biskopene synes å legge opp til. Det må være tale om en feiring med litt høytidelig preg. Selv om man ikke lager en fast liturgisk ordning, kan det med fordel være noen ledd som går igjen, for eksempel:

Liturgen og foreldrene med barnet stiller seg i koråpningen. Etter innledningsord som blant ­annet uttrykker troen på Gud som har skapt barnet, kan det synges en salme, for eksempel 331.

Barnet holdes frem eller opp av en av foreldrene (eller av en annen i familien). Samtidig ber liturgen en bønn som inneholder takk til Gud for barnet og bønn for dets fremtid. Foreldrene oppfordres så til å gi det en oppdragelse der de lærer om Gud og deltar i menighetens trosopplæring.

Forbønnshandlingen og dåpen er så forskjellige at man kan tenke seg at et barn deltar i begge. Men det vil nok allikevel oppleves som merkelig. For er ikke dåpen i Den norske kirke selv langt på vei til å bli et fødselsritual?

Ut ifra svar gitt i en undersøkelse om dåpen må man ha spurt om foreldrene syntes det var viktig å markere et barns fødsel med dåp. (Vårt Land 22. oktober). Skapermotiv blir dessuten mer fremtredende i dåpsliturgien enn tidligere. Det er vel for å imøtekomme så mange foreldre som mulig, så de kan tenke seg å døpe barna sine.

I markedsføring av dåpen legges det gjerne vekt på feiring av barnets fødsel og tradisjonen med dåp. Nedtones ikke dermed det kristne frelsesaspekt for meget sett i en luthersk og økumenisk sammenheng? Ja, er det ikke en fare for at selve ­dåpen blir en «dåp light», og at den oppfattes først og fremst som en velsignelseshandling for det ­nyfødte ­barnet? La dåp være dåp! Og feiringen av barnets fødsel noe annet. To handlinger som er så forskjellige at de ikke forveksles eller blandes sammen.

Først publisert i Vårt Land 29.10.2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere