Kristen Edvard Skaar

Alder:
  RSS

Om Kristen Edvard

Beskriv deg selv her
Prest i Oslo i en årrekke. Nå pensjonist bosatt i Lillesand. Opptatt av teologi og kirkeliv, bønn og evangelisering,arbeid for flyktninger og rom-folk/tiggere, arkitektur og byutvikling, historie og museums-
virksomhet.

Følgere

Tenk nytt om fremtidens kirkeøkonomi

Publisert over 4 år siden

Kirken må tørre å tenke nytt om økonomien og ikke bare tivholde på dagens praksis

Den norske kirke som folkekirke er under press. Medlemstallet går sakte nedover. Færre døpes på tross av kreativ dåpsreklame som fortier støtende dåpsteologi. Det er ikke så merkelig når bare 37% av den norske befolkningen tror på Gud. Og det er ikke sikkert at det er den krisitne forestillingen om Gud som man har sagt ja til. Mindre enn halvparten av kirkens medlemmer (48%) sier de er kristne. 33% kaller seg ateister, og 15% har en eller annen tro enn den kristne. Det er ganske naturlig at mange av disse ikke vil være medlemmer mer i årene som kommer.

Men da kan det bli økonomisk vanskelig å være en kirke for folket. Det er vel derfor ledende presoner innen D.n.k. ikke er villige til å gi slipp på nåværende finasiering med støtten fra stat og kommune? Og heller ikke gå inn for medlemsavgift? For en ser i f.eks. Sverige at da melder en del seg ut av kirken.

Hvis vi isteden får en livssynsavgift vil nok utmeldingene bli færre enn ved en medlemsbetaling. For med en slik livssynsavgift betaller alle skattebetalere en form for skatt til et tros- eller livvsyns-samfunn. Dermed sparer man ikke penger på ikke å være kirkemedlem. Offentlige myndigheter betemmer størrelsen på avgiften. I selvangivelsen angir man hvilket samfunn man vil betale til. De som ikke ønsker å gi til slike, må isteden kunne angi en veldedig organisasjon som f.eks. Røde Kors eller Redd barna som avgiften skal gå til. I tillegg til disse midlene kommer private tilskudd til samfinnene i form av fast givertjeneste eller sporadiske gaver.

Hvis det innføres en slik livssynsavgift, opphører nåværende støtteording fra stat og kommune. Det behøver ikke å bety at man ikke følger betemmelsene om at man vil støtte trossamfunnene. Men det finnes andre muligheter for offentlig støtte. Staten kan f.eks. påta seg vedlikehold av alle de fredede kirker som D.n.k. eier og andre slike eiendommer som tilhører andre tros- og livssyns-samfunn. De er viktige kulturbygg. Dessuten må samfunnene etter søknad kunne få statens eller kommunens støtte til enkelte kortvartige tiltak av mer kulturell eller sosial karakter. Lokalt kan det bety at menigheten søker kommunen om midler til diakonalpreget ungdomsarbeid eller oppussing av kirkebygget.

Er ikke dette en brukbar økonomimodell med tanke på fremtiden for D.n.k.?

Gå til innlegget

Salig er Maria?

Publisert over 4 år siden

Hvordan skal vi som lutheranere forholde oss til jomfru Maria?

I helgen var det Marias bebudelsesdag. Da mintes vi at engelen Gabriel kom til Maria og sa at hun skulle føde en sønn og gi Han navnet Jesus (Luk. 1,28-31). Hvem var denne Maria? Hvordan skal vi forholde oss til henne?

I Bibelen ser vi at hun skal føde Guds Sønn og at hun kalles for Herrens mor (Luk.1,34; 1,43). Hun fremstilles som en helt spesiell og enestående kvinne. Hennes slektning Elisabeth omtalte henne både som velsignet og salig.(Luk.1,42,1,45). Ja, selv sier hun at alle slekter skal prise henne salig (Luk1,48). Det skyldes Guds nådefulle underhandling i henne som hun lar skje i tro, tillit og lydighet til Ham (Luk.1,38; 1,45).

Hva betyr det for oss? Hvordan skal vi gjøre det hun oppfordret oss til - prise henne salig? I den nye salmeboken tar man mer følgene av dette enn tidligere. I salme nr. 126 heter det om henne "velsigna mellom kvinner". Det er jo et sitat fra Elisabeth (Luk.1,42). Det sies om henne at hun er salig i nr. 127, men der kalles også andre for det (v.3). Det samme er tilfellet i Bibelen (Matt. 5,3-10; 16,10). Så en salig persom behøver ikke å bety en som er opphøyd over andre. Når det i nr. 124 brukes presens om henne - hun er nå - betyr det at hun har en form for eksistens også nå, og da tenkes det på at hun er hos Gud. Men hun har ikke en slik bevissthet at vi kan tiltale henne og si du til henne . Det gjøres i nr. 127 og  vi har noe av det samme i nr. 130 der det heter "dine sanger".  Da mener jeg at vi beveger oss over grensen som reformatorene satte når det gjelder forholdet til helgner - de man tror er i himmelen alt nå. De tok klart avstand fra bønn til Maria og andre helgner både når det gjaldt jordisk hjelp og støtte til å oppnå Guds frelse. Vi vet ikke om hun ber for oss, og vi skal ikke henvende oss til henne. Nei, sa man, selv om Maria kan prises salig, er det Herren vi skal be til og opphøye. Vi kan ære Maria hevdet man, men da ved å minnes hennes tro og lydighet. Hun er et forbilde for oss. Det skal inspirere oss til å være som henne. Hennes lovsang viser oss til Gud og gir ord til vår lovprisning av Ham. For jomfru Maria peker på Jesus og Gud Fader, ikke på seg selv.

Reformatorene holdt fast på den tradisjonelle læren om Marias jomfrudom. Hun var jomfru ved unfangelsen, under fødselen og også senere. Dette synet finner vi i salme nr. 124. Hun omtales der som "ren" dvs. ikke hatt samleie. Imidlertid strider dette mot det som sies om henne og Josef i Matt. 1,25. Marias jomfrudom opphørte dermed etter fødselen av Jesus. Men det behøver ikke å bety at hun fikk noen andre barn. Jesu brødre som omtales i Bibelen, ble tidlig i kirken forstått som Jesu halvbrødre. De hadde ikke Maria til mor, men Josef til far i det de var hans barn fra et tidligere ekteskap.

Maria er Jesu mor. Engelen sa at hun skulle føde Guds Sønn (Luk.1,35). Hun omtales også som Herrens mor (Luk.1,43). På 300-tallet ble hennes rolle som mor trukkes frem i forbindelse med at man debaterte hvem Jesus er. Er Han Guds Sønn i kvalifisert og enestående forstand og dermed også Gud? Da man ble enige om at det var tilfellet, mente man at man kunne si at jomfru Maria født Gud. Dermed gikk man lenger enn Bibelen som sier at hun fødte Guds Sønn. For nå ble Maria gjerne kalt Guds mor og Gudfødersken.

Denne betegnelsen er uheldig. Hvis man ikke kjenner bakgrunnen for den, kan man få inntrykk av at det var Gud - den treenige - som hun fødte. Som lutheranere må vi holde fast på at jomfru Maria fødte Guds Sønn. Men vi bør ikke benevne henne som Guds mor eller Gudefødersken -  slik det er vanlig i øst-kirken.

Maria hadde en helt spesiell betydning i frelseshistorien som Herrens mor.  Men derfor skal hun ikke tiltales med det personlige pronomen "du", men omtales med "hun". Vi kan og bør si: Salig er Maria, hun som fødte Jesus. Sier vi imidlertid : Salig er Maria, du som fødte Jesus, er vi over i katolsk Maria-forståelse.  Men selv om det er fare for at vi kan komme til å si eller mene noe som ikke er i samsvar med bibelsk og luthersk lære, må ikke det hindre oss i å gjøre som Maria selv sa:" Fra nå av skal alle slekter prise meg salig" (Luk.1,48). Det må også en luthersk kirke forholde seg til både i lære og liv , og så takke Gud for.

Derfor kan vi også i vår kirke synge en sang som denne:

Maria fikk et himmelsk bud - pris være Gud - i takk og lovsang brøt hun ut, da hun i tro sa ja til Gud. Salig er Maria.

Maria var en jomfru skjønn - pris være Gud - hun fødte oss Guds egen Sønn, som var Hans svar på troens bønn. Salig er Maria.

Maria fulgte Herrens ord - pris være Gud - hun er et tegn for oss som tror, og prises av Guds folk på jord. Salig er Maria.

 

Gå til innlegget

SALIG ER MARIA ?!

Publisert over 4 år siden

Et forsøk på en luthersk marioligi

I helgen var det Maria budskapsdag. Da ble vi minnet om at engelen Gabriel kom til Maria og sa at hn skulle føde en sønn og gi han navnet Jesus (Luk.1,28-31).Hvem var denne Maria? Hva kan man si teoligisk om det ? Kan vi lutheranere ha et mer positivt syn på Maria enn det som nå er vanlig? Jeg mener det er tilfellet, og for å begrunne det vil jeg skrive om-

Maria i Bibelen

Maria i kirken før reformasjonen

Maria i den lutherske tradisjonen

Maria i kirken i dag

Maria i Bibelen

Engelen forteller Maria at hun skal føde Den høyestes sønn (Luk. 1, 34). Dette skjer fordi Maria har funnet nåde hos Gud og fordi Guds kraft ved Den Hellige Ånd skal gjøre det. Her er alle tre personene involvert. Men hva var det med Maria som gjorde at hun fant nåde hos Gud? Det sies det ingenting om. At hun var jomfru (1, 27) var kanskje en nødvendighet, men ingen grunn til at akkurat hun fikk Herrens nåde og ble utvalgt til å føde verdens frelser. for alle unge jødiske kvinner var jomfruer.

Kanskje skyltes det at Gud visste at hun ville svare ja på kallet til å bli Jesu mor (1,38)? Eller Herrens mor som hun ble kalt av engelen (1,43). Eller var hun spesiell from og gudfryktig? Dette vet vi ikke og kan like godt la være å spekulære over det.

Maria ble omtalt som velsignet av sin slektning Elisabeth. Ja, hun sier: "Velsignet er du blant kvinner".(1,42). Når man blir velsignet i bibelsk sammenheng, hører man virkekraftige ord som vil gå i oppfyllelse. Maria hadde hørt ord fra engelen på vegne at Gud og de skal gå i oppfyllelse slik det ble sagt henne. Hun har opplevd Guds godhet og kjærlighet ved det underet som har skjedd med henne. På den måten blir hun en enestående kvinne som her blir fremhevet.

Maria blir også tiltalt som salig og begrunnelsen for det er at hun trodde engelens ord (1,45). Ordet "salig" brukes flere steder i Bibelen (Matt. 5,3-10 og 16,10). Den som tar imot Guds spesielle gave, hans åpenbaring, i tro og tillit til Gud erklæres for salig. Salig er på den høyeste form for lykke, ja, guddommelig lykke, som et menneske kan oppleve. Maria selv sier at alle slekter skal prise henne salig for Gud har gjort store ting mot henne da hun ble utvalgt til å bli Herrens mor. Salige er den som tror Guds ord og ønsker å være lydig mot det. Dermed er alle troende som gjør Guds vilje, salige - ikke bare jomfru Maria. Men siden Gud fikk gjøre sin underfulle gjerning i henne, ble hun den viktigste personen i frelseshistorien - utenom hennes sønn.

Maria i kirken før reformasjonen

I deen første kristne tiden synes ikke jomfru Maria å ha spilt noen stor rolle i teoligien eller kirkelivet. Men fra 200-tallet og utover ble hennes stiling mer fremtredende. I det fjerde århundrede ble forståelsen av henne trukket inn i lærestriden om hvem Jesus er. Er han Guds Sønn i kvalifisert og enestående forstand og dermed også Gud?. Da man ble enige om at det er tilfellet, mente man at man også kunne si at jomfru Maria fødte Gud. Dermed gikk man lenger enn Bibelen som sier at hun fødte Guds Sønn og var Herrens mor. Nå ble hun også kalt Guds mor, eller Gudfødersken og da særlig i øst-kirken.Hun ble sett som jomfru både før undfangelsen, under fødselen og etter den.

Senere ble hun tillagt flere egenskaper og handlinger og også kalt himmeldronningen. Man ba til henne om hjelp både når det gjaldt jordiske ting og om hennes støtte og forbønn for å oppnå det evige livet. Kristue ble mer oppfattet som dommeren som  man bare kunne nærme seg sammen med Maria. Både hun og andre hellige som man nå mente var i himmelen hos Gud (= helgner) hadde gjort så mye godt at det også kunne komme andre til gode for å oppnå Guds frelse.

Dette tok man i den lutherske reformasjonen avstand fra. I det lutherske bekjennelsesskriftet Confessio Augustana fra 1530  var man ikke negative til helgner. Men datidens dyrkelse av dem ble fordømt. De skal ikke bes til. Det kalte Luther for avguderi. Vi vet ikke hvem som nå er hos gud og heller ikke om de ber for oss. Og om de gjør det, tilsier ikke det at vi kan be til dem. Men de kan æres, og da ved at man minnes deres tro og gode gjerninger som et forbilde for oss (CA 24). Slik også med jomfru Maria. Det burde forkynnes om hennes tro, tillit og lydighet til inspirasjon for menigheten.

Maria omtales av reformatorer som den salige Maria. Hun viser mennesker til Guds frelsesgjerninger og ikke til seg selv. Det er Guds nåde vi skal prise, ikke Maria sier Luther. Men at denne nåden, frelsen, ble oss til del gjennom Marias tro og lydighet, ble senere ikke vedlagt. Saligprisningen av Maria ble  lite eler ikke holdt frem i gudstjenesten - og det på tross av Marias ord om at alle skal gjøre det.

Datidens forståelse av Marias jomfrudom holdt man imidlertid fast på. Jesu brødre som er omtalt (Matt. 12,47; Apgj. 1,14) forstod man gjerne i samsvar med gammels tradisjon som Jesu halvbrødre. De var sønner som Josef fikk i et tidligere ekteskap. Denne læren om Maria stadige jomfrudom ble senere stort sett forlatt i lutherdommen. Man har holdt fast på den felles-kirkelige læren om at Maria fødte Gud, selv om man ikke direkte omtaler henne som Guds mor.

.

Gå til innlegget

VERRE KRISER I KIRKEN FØR?

Publisert over 4 år siden

Kirkekrisen med innføring av ny vigselsliturgi

I artikkelen Kirkesamfunn er uaktuelt i VL 1/2 argumenterer Bernt Reidar Eriksen mot at Normisjon skal danne et trossamfunn. Han skriver: "Men det har vært verre kriser i kirken tidligere". Underforstått: det er krise i Dnk i dag p.g. a. ny teologi om mann - kvinne som preger mye av kirkebildet. Men det har altså vært verre før.

Hva tenker han da på? Det var krisetid på slutten av 1700-tallet med opplysningstidens syn på kristendommen som læren om Gud, dyd og udødelighet. Ved begynnelsen av forrige århundre var det ledd i trosbekjennelsen - f. eks. jomfrufødselen - som ble fornektet. Dette var - og er - svært viktige spørsmål som langt på vei førte til kirkekrise. Men ingen av de teologiske oppfatningene som stred mot kirkelæren, ble nedfeldt i liturgien. På 17oo-tallet ble den ortodokse liturgien beholdt. Og selv om noen prester kuttet ut trosbekjennelsen, ble den ikke fjernet fra liturgien som hadde et tradisjonelt teologisk preg.

Nå er det annerledes. Den nye skapelsesteologien blir tatt inn i vigselsliturgien. Den får liturgisk godkjenning. Dermed blir den kirkelære for Dnk. Dette skjedde ikke med den tidligere teologiske vranglæren.

Derfor er dagens kirkekrise verre enn før.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3523 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1231 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 922 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 565 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 439 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere