Kristen Edvard Skaar

Alder:
  RSS

Om Kristen Edvard

Beskriv deg selv her
Prest i Oslo i en årrekke. Nå pensjonist bosatt i Lillesand. Opptatt av teologi og kirkeliv, bønn og evangelisering,arbeid for flyktninger og rom-folk/tiggere, arkitektur og byutvikling, historie og museums-
virksomhet.

Følgere

Fra julegudstjeneste til julesamling

Publisert rundt 3 år siden

Tiden er nå inne for at kirken går bort fra julegudstjeneste for skolen og over til «Julesamling i ­kirken».


Den norske kirkes tradisjon med julegudstjenester for skolen bør avsluttes. Der er jeg helt enig med Ivar Skippervold (Vårt Land 23. november). Det bør skje både av hensyn til kirken og skolen.

Kirkens skolegudstjenester synes å tape terreng, og da får færre barn høre om hvorfor kristne feirer jul. Fra skolens side er det et arrangement som krever ganske mye arbeid. Men det er vel viktig både for skolen og kirken å formidle norsk, kristen juletradisjon? Det er fint at det skjer med et arrangement i kirken før jul. Men da må det foregå på en ­annen og mer inkluderende måte enn ved skole­gudstjeneste.

Ingen forkynnelse. En form for preken hører ikke hjemme i en slik samling. Men skal juleevangeliet leses fra Bibelen eller fortelles? Hva som er mest objektivt kan vel diskuteres. Koranens beretning kan også leses eller omtales, men Bibelens må få større vekt og man må få frem forskjellene.

Istedenfor preken kan man for eksempel fortelle om juletreets symboler, vise bilder av kristen julekunst og kommentere dem, eller berette historie om enkelte julesanger. Elever må kunne spørres om noen kjenner det Bibelen – eller Koranen – sier om Jesu fødsel. Hvis skolen ønsker at elever deltar med 
pantomime, er det bra, men det må avklares på forhånd med foreldrene. Noen elever har kanskje bakgrunn fra en annen kirkes julefeiring, eller fra det landet de kommer fra. Da er det fint hvis de forteller om den.

Enhver form for orientering om Bibelens julefortelling kan forstås som forkynnelse. Men det er vel ikke annet enn det som skjer i religionsundervisningen?

Ikke bønn. I denne julesamlingen skal det ikke bes bønner hverken av alle ­eller presten. Heller ikke synges de vanlige julesangene som fellessang. Men sangen Tenn lys! kan benyttes når en ute­later vers fire. Noen julesanger er så kjente­ at man kan si de ­hører med i norsk juletradisjon. De kan fremføres av noen skolebarn – med tillatelse fra foreldre – kirkens barnekor, noen voksne eller bare avspilles.

Ikke fritak. Et slikt opplegg for en julesamling i kirken gir uttrykk for dens tro og norsk juletradisjon. Er det ikke det folk flest ønsker – at kirken skal formidle til skolebarna – ikke at de skal delta aktivt på en gudstjeneste?

Denne formen for juleopplegg i kirken mener jeg må kunne aksepteres av alle, uavhengig av tro og livssyn. Derfor er det ikke behov for fritaksordning, og dermed vil arrangementet virke samlende både i skolen og i lokalmiljøet. Tiden er nå inne for at kirken går bort fra julegudstjeneste for skolen og over til «Julesamling i ­kirken».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAN 25.11.2016

Gå til innlegget

Kvarme nevner ingenting om at det ble bedt bønner Ii fredsarrangementet i Sofienberg kirke - bønner som rettet seg til ulike guddommer. Det er dette som særlig problematiserer arrangementet, men det utelater han.

Det er et viktig anliggende bak den såkalte «fredskonserten» i Sofienberg kirke, Oslo 27. oktober. Det er biskop Ole C. Kvarme og jeg enige om. De forskjellige religionene trenger å møtes og vise at vi i et flerkulturelt og mangereligiøst samfunn kan stå sammen, som jeg skrev (29. oktober), og det er viktig å ha felles arrangement for fred. Men selv om vi er enige om noe, er vi uenige om det meste som gjelder dette arrangementet.

Bønn. Kvarme hevder (Vårt Land 1. november) at det ikke var «invitasjon til fellesreligiøs bønn». Vi kan selvsagt diskutere betegnelsen «felles­religiøs». Men i annonsen stod det: «Fredskonsert. 12 bønner. 12 religioner. 12 sanger». Altså var det bønner­ og sanger fra 12 religioner i samme samling.

Men Kvarme nevner ingenting om at det ble bedt bønner – som jo rettet seg til ulike guddommer. Det er dette som særlig problematiserer arrangementet, men det utelater han. Den store annonsen nevner ikke noe om musikkinnslag. Viser ikke det at musikken var av underordnet betydning – noe som jo slett ikke er tilfellet i en konsert. Så man kan ikke nøytralisere den religiøse karakteren ved å kalle samlingen for «konsert».

Kvarme synes å mene at siden kirkerommet vitner om den treenige Gud, kan et slikt flerreligiøst arrangement foregå i en vigslet kirke. Jeg setter stor pris på kirkekunst, mens dens vitnesbyrd om Gud varierer. Det skal mye til at den overdøver innholdet i sanger og bønner fra elleve andre ­religioner. Kan man ikke heller få inntrykk av at den Gud som kirkerommet peker på, er den samme som de andre religionene bekjenner?

Assisi. Pavens årlige bønnesamling i Assisi for fred trekkes frem av Kvarme. Det ser ut som om han benytter den som et forsvar for samlingen i Sofienberg kirke. Pave Johannes Paul II tok initiativ til denne sammenkomsten. Det første året ba representantene fra de forskjellige religionene i samme rom. Dette var daværende leder i troskongregasjonen – den senere pave Benedikt – meget kritisk til. Selv om arrangementet vel ikke foregikk i et vigslet kirkerom som her, sluttet man fort med det. Nå er det som Kvarme sier, en egen bønnesamling for hver religion. De foregår samtidig, men i hvert sitt rom. Teologisk sett er dette noe annet enn det som skjedde i Oslo, og kan ikke benyttes som ­argument for denne type arrangementer.

Som sagt er det godt at det holdes samlinger mellom religioner for å fremme forståelse og ­engasjement i samfunnet. Men når det foregår på den måten som i Oslo og som Oslo biskop forsvarer, er det lett å ta avstand fra dette av teologiske grunner. Og det er leit, for saken er viktig. Men alt som er viktig, passer ikke i et vigslet kirkerom.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 3.11.2016

Gå til innlegget

Tigge-kompromiss

Publisert over 3 år siden

Politiet eller kommunen bør ansette tiggervakt(er) som påser at bestemmelsene overholdes.

Tigging er igjen kommet på dagsordenen blant annet på grunn av svineriet på romfolks teltleir i Ekebergskogen i Oslo. Det vil visst koste 100.000 kroner å ordne opp der. Dette og opplysninger som Jahn Otto Johansen kom med i Vårt Land 29. juli, gjør det ikke helt lett å være motstander av tiggeforbud.

Jeg har lenge engasjert meg mot et slikt forbud siden jeg bor i Lillesand, som er det eneste stedet i landet som har forbud mot tigging. Men en ting er tigging i Lillesand, der det stort sett gjelder en hyggelig rom-familie.

Noe annet er det i større byer, for eksempel Oslo. Der er det jo mange tiggere i sentrum – både norske og utenlandske. Noen av utlendingene kan være sjenerende aktive­ i sin tigging. En ubehagelig oppførsel fra deres side må man kunne få slutt på.

Men da trengs det nok retningslinjer for tiggevirksomheten. Jeg tenker meg at tigging skal være tillatt, men at den har visse begrensninger:

1. Tiggerne skal registrere seg hos kommunen eller en annen instans. Der mottar de et skriv som viser at de er godkjent som tigger i kommunen eller på et bestemt sted. Bare tiggere med et slikt «tigger­bevis» tillates å tigge der.

2. De skal melde seg der hver dag før de begynner å tigge.

3. Tigging skal bare foregå på anviste plasser. Der skal tiggeren stå og ikke vandre rundt med tiggekoppen. På den måten slipper man å møte innpåslitne tiggere som kanskje følger etter en med sitt tiggemas eller tigger ved en minibank.

4. Tiggerne skal gå på «tiggerkurs», det vil si fortelles hvordan man vil at de skal oppføre seg.

5. Det opprettes teltplass(er) for dem med tilgang til vann, do og søppeltømming. Plassen skal holdes i orden av tiggerne selv.

6. Tiggerne kan fratas sitt «tiggebevis» og bortvises fra stedet/kommunen dersom de bryter bestemmelsene for tigging.

7. Politiet eller kommunen bør ansette tiggervakt(er) som påser at bestemmelsene overholdes. De behøver ikke å være politiutdannet, men ha myndighet til å bøtelegge og bortvise tiggere.

Hvis man innfører slike eller lignende vedtekter for tigging, vil det nok oppfattes som et kompromiss i tiggesaken. Men jeg tror at tiggere fra ulike land da vil bli møtt på en bedre måte enn det som nå er tilfellet mange steder.

Gå til innlegget

Renskning av NT

Publisert over 3 år siden

Det er ikke kristendom selv om det finnes i NT. Og da må det vel renskes bort?

"Dette er ikkje kristendom". Det er biskop Erling Pettersen som har uttalt dette (VL 15/6 som siterer fra Stavanger Aftenblad.) Det som ikke er kristendom, er Paulus ord i 1. Kor 6,10f om at homofile ikke skal arve Guds rike. Nå er det ikke direkte Paulus som biskopen omtaler, men predikanter som har sitert eller anvendt dette bibelstedet. Biskopen sier: "Det er ei barbarisk straff som dei deler ut. Det er å setja seg til doms over andre menneske" - - "Dette er ikkje kristendom". Uttalelsen om den barbariske straffen som han tar avstand fra, må altså også gjelde Paulus.

Men det som ikke er kristendom, må vel renskes ut av NT? Det kan da ikke bare være Paulus omtale av homofile, men alt som smaker av en fordømmende holdning? Den finner vi imidlertid ikke bare hos Paulus, men også hos Johannes -  han som gjerne kalles kjærlighetens apostel (2. Joh.v.8). Også hos Jesus finner vi avvisende ord som har betydning for evigheten - som f.eks. ve-ropene i Luk. 6,24. Og  fordømmelsen av dem som gjør urett (Matt. 7,23) eller dem som ikke tar imot Jesu ord (Joh. 12,48) må jo rammes av samme vurdering: Dette er ikke kristendom.

Både Jesus, Johannes og Paulus uttaler seg i strid med den inkluderende og rause holdning og nestekjærlighet som mange mener utgjør den sanne kristendommen. Da må man vel si om deres uttalelser og alt lignende  i NT: Dette er ikke kristendom. Er det ikke da naturlig at det som ikke samsvarer med vår forståelse av kjærlighet og kristendom, kan ses bort fra og settes en parentes rundt? Enten det det er en av apostlene eller Jesus som rammes av utrenskningen.

Gå til innlegget

Jo, biskopene gjorde retrett, Nordhaug

Publisert nesten 4 år siden

I praksis har vi fått en og en halv vigselsliturgi istedenfor to likeverdige. Det samme gjelder også ekteskapssynet. Det har biskopene medvirket til.

Er biskopenes forandrede syn på vigslene en retrett? Jeg kalte det slik (Vårt Land 25. april). Men Halvo­r Nordhaug hevdet (Vårt Land 30. april) at det ikke er tilfellet. For meg er ikke betegnelsen viktig, men saken. Biskopene vedtok i høst å gå inn for to likeverdige vigsler – en som nåværende for heterofile og en tilpasset likekjønnede par. Disse skulle være helt likestilte, og man sa at det ikke var tale om reservasjon hvis man ikke ville benytte den nye. Slik måtte det være, siden det var to likeverdige læresyn i ekte­skapssaken.

Men slik ble det ikke. Den nye ­liturgien skal kunne benyttes av alle. Reservasjonstanken har slått gjennom i media. Nordhaug hadde i innlegget sitt hatt full anledning til å kritisere dette. Men det gjorde han ikke. I opinionen synes man å se på den nye liturgien som hovedliturgien og den gamle som en bi-liturgi
for dem som reserverer seg mot ­likekjønnet vigsel. Dermed har man nå i praksis fått en og en halv vigselsliturgi istedenfor to likeverdige. Det samme gjelder også ekteskaps-synet. Dette mener jeg biskopene har medvirket til ved å gå bort fra sitt opprinnelige vedtak.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.5.2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere