Kristen Edvard Skaar

Alder:
  RSS

Om Kristen Edvard

Beskriv deg selv her
Prest i Oslo i en årrekke. Nå pensjonist bosatt i Lillesand. Opptatt av teologi og kirkeliv, bønn og evangelisering,arbeid for flyktninger og rom-folk/tiggere, arkitektur og byutvikling, historie og museums-
virksomhet.

Følgere

Publisert over 3 år siden

Kommentar til Faktum 1:

Språklig sett mener jeg at det er ulike måter å forstå loven på. Det står " - - som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse". Denne setningen kan enten gjelde både "innføringen av gudstjenestelige bøker i kirken" og "andre saker", eller bare "andre saker". Den siste tolkningen hadde vært den rette dersom det hadde stått et komma: " - -  bøker i kirken, og andre - - ". Men nå er det mer usikkert hva som egenlig menes.

Gå til kommentaren

Nåden som ikke samler oss

Publisert nesten 4 år siden

Nåden samler oss, heter det ofte - også i Vårt Land. Men hva er "nåde".

Er det flyktninger som prøver å komme seg over Middelhavet i en skrøpelig båt slik en kirkelig annonse på s. 1 i VL stadig forteller oss?

Er nåde at jeg er verdifull for Gud?

Er nåde at jeg viser godhet for andre som har det vanskelig?

Er nåde at vi alle tas imot av Gud slik vi er  uten  omvendelse og tro på Kristus?

Er nåde lik Guds kjærlighet og omsorg?

Er nåde den hellige Guds tilgivelse av mine brudd på hans vilje når jeg angrer det og ber om han ikke må se på meg og det gale jeg har gjort, men på Jesus og det han gjorde da han døde på korset?

Er nåde det at Gud ikke tar det så alvorlig med hvordan vi lever?

Er nåde det at Gud er glad i meg selv om jeg ikke bryr meg om han?

Er nåde - - - 

Forståelsen av hva nåde er, den er ganske forskjellig blant folk i dag. Eksemplene ovenfor er alle noe jeg har hørt, og mange av dem har jeg møtt i Vårt Land.

Derfor er jeg helt enig i at man ikke kan si "nåden samler oss".

Gå til kommentaren

Du mener at det lavkirkelige miljøet som du tilhører, har sviktet Den norske kirke. Det er jeg enig i . Man har ofte holdt seg for seg selv på bedehuset og ikke deltatt i arbeid som menighetsrådet var ansvarlig for. Det kan ha vært mange grunner til det.

Men nå er det for sent å gjøre det godt igjen. Folkekirken har vist at man  ikke vil ha den konservative teologiske påvirkningen du taler om. Vi når ikke frem med den, man vil ikke høre. Vi avvises med påstander om at vi diskriminerer, undertrykker, fordømmer,  er intolerante osv. selv om vi argumenterr med ord  av Jesus. Når f. eks. Mor-far-barn-stiftelsen med sine saklige argumenter i store annonser ikke har klart å påvirke kirkeflertallets oppfatning i eketskapslæren, er det bare ett eksempel på dette.

Hva så med deg? Har du en god plan for konservativ teologisk påvirkning? Hvis du ikke er en "Hans-Nielsen- Hauge-type" tror jeg at du kan la være å tenke ut en slik. Den vil ikke slå ann; du vil ikke nå inn til folk flest i folkekirken.

Du sier at vi har god anledning til å forkynne evangeliet. Det stemmer. Det er bare det at selv om mange er enige i at det er viktig, så er man ikke enige i hva evangeliet går ut på. Ordet om Jesu død på korset for å gi oss fellesskap med Gud Fader, det forties i mange (de fleste?) menigheter. Og om det forskynnes, drukner det lett i all talen om den rause Gud som i sin kjærlighet og nåde godtar alt og alle slik de er uten omvendelse.

Så den påvirkningen som du taler for, mener jeg ikke når frem i de fleste menighetene - unntagen noen steder i bibelbeltet.

Etter mange år som prest vil jeg påstå at istedenfor at du og vi andre konservative kan påvirke kirken, er det vi som blir påvirket av den i liberal retning. Vi preges lett av den enten vi vil det eller ikke. Det er f.eks. mange prester og andre som tidligere hadde en kalssisk teologi, men som nå har lagt den på hyllen. Den passer ikke inn i vår folkekirke-virkelighet. Og du kjenner sikkert noen som har gått samme vei selv om de har bakgrunn i ditt kristenmiljø.

Det er for sent å påvirke kirken i positiv retning. Den påvirker isteden oss i liberal retning - kanskje uten at vi en gang merker at det skjer.

Gå til kommentaren

Kompromiss i tiggersaken?

Publisert over 4 år siden

Tigging er igjen kommet på dagsordenen bl. a. p.g.a. svineriet fra rom-folk i Ekebergskogen i Oslo. Det vil visst koste ca. 100.000,- å ordne opp etter dem. Dette og opplysninger som Jahn Otto Johansen kommer med, gjør det ikke helt lett å være motstander av tiggerforbud. Jeg har lenge engasjert med mot et slikt forbud siden jeg bor i Lillesand - det eneste stedet i landet med tiggerforbud.

Men går det ikke ann å få til et slags kompromiss i tiggersaken?

Jeg tenker meg at tigging er tillatt, men at den har noen begrensninger:

1) Tiggerne skal registrere seg hos kommunen eller andre organer.

2) De skal melde seg der hver dag de vil tigge.

3) De skal bare tigge på anviste plasser og ikke vandre rundt . På den måten slipper man å møte  innpåslitne tiggere som kanskje følger etter eller tigger dersom man tar ut penger i en minibank.

4) Det opprettes teltplasser med tilgang til vann, utedo og søppeltømming. Plassen holdes i orden av tiggerne selv.

5) Tiggerne skal gå på "tiggerkurs", dvs. fortelles hvordan man vil at de skal oppføre seg.

6) Tiggerne kan bortvises fra stedet/kommunen  dersom de bryter bestemmelsene/vedtektene for tigging. 

.

Gå til kommentaren

Nei til polemisk overskrift

Publisert over 4 år siden

Jeg vil virkelig kritisere overskriften på innlegget mitt i VL og ovenfor her.Og da kritiserer jeg ikke meg selv. Men VL - den er nemlig avisens.

Min overskrift var: Replikk om biskoppelig retrett. Bruken av betegnelsen "retrett" var tenkt å vise tilbake til forrige innlegg om denne saken.

Jeg mener at VLs overskrift er uheldig og dårlig fordi - -

1) Man kan få inntrykk av det er jeg som har formulert denne påstanden, og det stemmer altså ikke.

2) Jeg synes den motsier innholdet i begynnelsen av innlegget.

3) Den er for polemisk i forhold til den debatt som jeg ønsker å stå for.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere