Kristen Edvard Skaar

Alder:
  RSS

Om Kristen Edvard

Beskriv deg selv her
Prest i Oslo i en årrekke. Nå pensjonist bosatt i Lillesand. Opptatt av teologi og kirkeliv, bønn og evangelisering,arbeid for flyktninger og rom-folk/tiggere, arkitektur og byutvikling, historie og museums-
virksomhet.

Følgere

STENGTE KIRKER I KORONA-TIDEN

Publisert 24 dager siden

Nå når koronabetemmelsene opphører litt etter litt, er det blitt spørsmål om det var nødvendig å avlyse gudstjenestene i tiden vi har lagt bak oss.

I Dagen undres redaktøren på hvorfor det ikke har vært sterkere press fra kirkelig hold for å få avholde gudstjenester. I Vårt Land stiller Marius Mjaaland spørsmål om hvorfor dette ikke har vært diskutert offentlig.

Kirker i påsken, som jo er kirkens største høytid, burde etter min mening ikke vært uten gudstjenester. Jeg skrev innlegg om det både til Vårt Land og Dagen. Der viste jeg rent praktisk hvordan gudstjenester kunne gjennomføres innenfor de smittevernsbestemmelsene som da gjaldt. Jeg tenkte meg to gudstjenestedager, skjærtorsdag og 1. påskedag, og forslo ordning for nattverdfeiring. Vårt Land gav beskjed om at de ikke ønsket å trykke innlegget. Fra Dagen hørte jeg ingenting. Det tolket jeg slik at avisene ikke ønsket å medvirke til en debatt som satte spørsmålstegn ved de alminnelige samholdsbestrebelsene og dugnadsånden.

Nå viser det seg at K. I. Ropstad var opptatt av muligheten for gudstjenester i påsken. Men Helse- og omsorgsdepartementet "viste til de generelle rådene om at man skal utsette større sammenkomster" (Vårt Land 07.05). Myndighetene gav altså bare råd. Men ville det vært mulig at enkelte menigheter ikke hadde fulgt rådene og latt det være gudstjeneste i f.eks. domkirkene? Men dette ble det ingen debatt om- bl. a. fordi Dagen og Vårt Land ikke ønsket det.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

GUDSTJENESTE I EN KORONA-TID

Publisert rundt 1 måned siden

Går det an å ha gudstjeneste i en tid med fare for korona-smitte og med de begrensningene på sosialt samkvem som helsemyndighetene har bestemt? Jeg mener at det er mulig dersom man finner ordninger som begrenser smittefaren til det minimale. Forutsetningen må være at de ansatte i kirken og medhjelpere er svært nøye med smittevernbestemmelsene. Men hva med dem som kommer til gudstjenesten? Vil ikke de utsette seg for smitte av andre der?

jeg tror at man kan ha en ordning som tar hensyn til dette. Det festes røde lapper på stoler eller benker som angir hvor folk skal sitte. Det må være (helst) 2 m. mellom dem. Antagelig kan det bare benyttes annenhver rad. Når man har plassert de røde lappene der det er mulig, telles de. Hvis det er mindre enn det tillatte antallet for deltakere på samlinger, er det greit. Men dersom det er flere, må man fjerne lapper som overskrider antallsbestemmelsen. I kunngjøring av gudstjenesten angis det hvor mange passer som er tilgjengelig.

Utenfor kirken bør det stå en medhjelper som minner folk om 2m bestemmelsen. Bare en person slippes inn kirkedøren av gangen. Han teller dem som går inn og påser at de benytter antibac. Når maksimumstallet er nådd, lukkes kirkedøren og de andre må dessverre avvises.

Inne i kirken orienteres det om de rødmerkede sitteplassene, og en medhjelper anviser folk til dem. De innerste plassene fylles først slik at man slipper å passere hverandre i kirkebenken. Salmebøker  deles ikke ut, men ligger på et bord så hver enkelt kan ta dem. De er sprittørket på utsiden.

Når gudstjenestedeltakerne skal forlate kirken, må det også tas noen forholdsregler. Presten orienterer om dette helt til slutt. Hvis det finnes flere utgangsdører, benyttes disse. Medhjelperne viser etter tur hvilke benker man skal forlate og ser til at avstanden holdes når man går ut. 

Hvis det er flere enn det tillatte antallet som er aktuelle gudstjenestedeltakere, må det kunne holdes to like gudstjeenster etter hverandre, f.eks. kl 10.30 og 12/12.15.

Kan det feires nattverd i en slik "korona-gudstjeenste"? Både ja og nei. Ingen av de vanlige utdelingsmåtene mener jeg er brukbare. Men presten kan ved utdelingen plassere nattverdfatet med oblatene på et bord øverst i midetgangen. Der fyller han også en del særkalker. Nattverddeltakerne kommer frem en etter en, spiser oblaten og drikker særkalken mens presten på god avstand sier utdelingsordene. Man går tilbake via sidegangene og ser til at man ikke går forbi en annen i benken for å komme til plassen sin. Der det ikke er sideganger, bør vel nattverden ikke holdes. For å gå frem og tilbake i midtgangen vil nok føre til at man passerer hverandre for nærme.

Med enslik ordning tror jeg helsemyndighetene vil godta at kirkene kan begynne med gudstjenester igjen - kanskje alt før 15.06?


Kristen Edvard Skaar



Gå til innlegget

Midlertidig oppholdstillatelse

Publisert rundt 1 måned siden

MIDELERTIDIG OPPHOLDSTILLATELSE

Det er bra at VL hadde en reportasje 15.04 om flyktninger som har midlertidig oppholdstillatelse. For det tales lite om denne flyktninggruppen.  Det er ulike grunner til at noen asylsøkere ikke får avslag, men heller ikke fast opphold. Det kan f. eks være manglende identifikasjonspapirer fra hjemlandet, forhold der som de har vært innblandet i, eller at norske myndigheter ønsker at de skal sendes tilbake dersom det ikke lenger er fare for at de der blir fengslet og/eller torturert.  De faller mellom to stoler: ikke er de asylsøkere, og ikke har de fast opphold som gir deltakelse i integreringsprogrammet der disse har fått bosted. Selv bor de på en form for asylmottak. Men i motsetning til andre der har de arbeidstillatelse.

De utgjør ingen ensartet gruppering. Jeg har i flere år hatt kontakt med noen som kan legitimere hvor de kommer fra, og jeg kjenner ganske godt til hvordan de behandles av UDI. Derfor vil jeg komme med noen supplerende og kanskje klargjørende opplysninger til omtalen i avisen.

1.ID og legitimasjon

UDI gir disse flyktningene legitimasjonskort med bilde og opplysning om hvor lenge oppholdstillatelsen varer. Den gjelder vanligvis for et halvt år. Det må søkes om fornyelse i god tid på et bestemt skjema som må lastes ned fra nettet. Mange av dem har ikke (brukbare) nettkunnskaper og kan ikke gjøre det. Skjemaet variere gjerne fra år til år og er utformet på et akademisk-byråkratisk måte som kan være vanskelig selv for en etnisk nordmann å forstå. Flyktningetjenesten har ikke plikt til å hjelpe til med dette. Hvis det benyttes feil skjema eller det er utfylt galt eller levert for sent, kan UDI velge å se bort fra søknaden. Da mister man den midlertidige tillatelsen og blir såkalt «papirløs».

Skjemaet skal leveres på politikammeret som kan være milevis unna, på et bestemt tidspunkt. Det må avtales opp til et par mnd.er på forhånd. Svaret fra UDI kommer gjerne flere mnd.er etter søknadsfristen er utløpt, og det blir ofte liggende hos politiet. I den tiden kan altså flyktningen ikke legitimere at han har oppholdstillatelse.

2. Arbeid.

UDI har sendt vedkommende et skriv som orienterer om arbeidstillatelse. Ved søknad om arbeid må det fremlegges sammen med legitimasjonen. Denne kan altså vise at oppholdstillatelsen er utgått. Dermed blir det jo ingen ansettelse. Noen arbeidsgivere kvier seg for å gi fast arbeid siden tillatelsen til opphold kan opphøre innen kort tid.

På arbeidsstedene kreves det som regel bankkonto for utbetaling av lønn. Hvis flyktningen har hatt skattbar jobb tidligere og derfor fått D-nr, er det enkelte banker som lar han få opprette konto. Hvis han ikke har bankkonto, kan det ordnes slik at arbeidsgiveren sender lønnen til en annens konto, f.eks, en venn. Det må da skrives en fullmakt til arbeidsgiveren der dette bekreftes. Dette har vært godtatt på offentlig arbeidsplass.

3.Undervisning

Flyktninger med midlertidig opphold har bare krav på den norskundervisningen som gis til asylsøkere. De er ikke bare utelukket fra høyere utdanning; de har heller ikke krav på grunnskoleopplæring. De kan betale for å delta i den norskundervisningen som gis dem med fast opphold, der også data inngår. Selv med gratis bolig er det vanskelig å ha råd til dette med 2100kr utbetalt i mnd.en -hvis en ikke har arbeid. Noen steder finnes det norskundervisning som gis av frivillige. Men ofte hindres de i å delta i den av mangel på penger til busskort.

Det er krevende å være flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse. En ting er de stadige søknadene og de uforståelige henvendelser fra UDI. Men verre er det at de ikke vet om de får fornyelse. Hvis ikke, blir de ureturnerbar flyktning med mindre å leve av og uten mulighet til arbeid. Nå kan det godt skje for manges vedkommende. For de skal gjøres klare til returnering når det foreligger avtale mellom Norge og hjemlandet.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

Variasjon truer ikke enheten

Publisert over 1 år siden

Skal enighet om liturgisk ordning erstatte felles lære som grunnlag for enhet i Den norske kirke?

Synet på høymessen har visstnok hatt betydning for bispevalget i Rogaland. «Bispevalg handler om liturgi» heter det på første side i Vårt Land 29. januar. Ifølge avisen «var synet på liturgisk frihet for menighetene en viktig årsak til at valget falt på Ådnøy». Det fremgår at hun ønsker en innstramming i den frie liturgiske praksisen som flere menigheter i Rogaland har utviklet. Det skal være 17 steder der man har fått dispensasjon av biskop Pettersen til å forandre rekkefølgen forkynnelse – nattverd slik at nattverden kommer først i gudstjenesten.

Ting på hodet. 

Bymenigheten – Sandnes er en av disse menig­hetene. Presten der, Vidar Mæland Bakke, ­begrunner endringen med at barna skal kunne delta i nattverden før de går til sine egne opplegg (VL 29.01). «Han mener kirken snur ting på ­hodet i spørsmålene om lære og liturgi». Det er god grunn til å spørre: Når man i­ ­andre menigheter får lov til å for­kynne det man vil, må vel vi i vår menighet få utforme den liturgien vi vil? Er det ikke naturlig at kirkelig mangfold på det teologiske området fører til det ­samme når det gjelder høymessen? Eller er det blitt slik at enighet om ­liturgisk ­ordning (ordo) skal erstatte felles lære som grunnlag for enhet i Den norske kirke?

Men ifølge Merete Thomassen er det ikke bare enheten i vår k­irke som står på spill (VL 29.01). Høy­messens ­ordning med innledning, for­kynnelse fulgt av forbønn, nattverd og ­avslutning ­hevder hun at vi er ­økumenisk ­forpliktet til å holde fast på. Derfor mener hun at ­forkynnelses-
delen med tekstlesning(er) og ­preken må ­komme før nattverden i alle ­menighetene i Dnk. Det er til­fellet i ­menighetene i de historiske ­kirkene som vi har­ ­kontakt med. Denne ­ordningen går tilbake til urkirken. Den svarer til Jesu møte med Emmaus-­vandrerne (Luk. 24,13-31) ­etter oppstandelsen. Han kom til dem, utla ­skriftene i lys av sitt liv og sin død og holdt så måltid med dem.

Brødmel i oblatene. 

Den norske ­kirke har nærmet seg andre kirker når det angår høymessen – også når det gjelder nattverdliturgien. Nattverdbønn alternativ A inneholder de ­viktigste momenter som man i de gamle kirkesamfunnene mener skal være med. Men samtidig med denne enhetstendensen har Dnk gått bort fra brødmel i oblatene. Dermed mister de brød-karakteren. Enighet om at det skal være en form for brød som deles ut i nattverden, antar jeg er nødvendig for enheten mellom kirkene.

Kirkelig enhet hemmes av ulik nattverdforståelse og -liturgi. «Nattverd­liturgien er ordrik, vi kutter den litt ned», sier presten i Bymenigheten (VL 29.01). I menighetene/­forsamlingene som er tilsluttet Normisjon, ­Misjonsambandet og Indre­misjonsforbundet går de ­lenger. Dersom man har en bønn i tillegg til innstiftelsesordene og Vår Far, formulerer man den gjerne selv. Innholdet i den dreier seg svært ofte om at nattverden må gi oss kraft og hjelp, og ikke om hva Jesus har gjort for oss ved sin lidelse og død. Dermed mister man viktige nattverdmotiv når man ikke holder seg til de godkjente bønnene til bruk i vår kirke. Vil man være med i Dnk, bør enheten med den markeres ved at man benytter en av de offisielle nattverdbønnene. Ønsker man en som er kort, finnes det en som kan benyttes utenom den offisielle høymessen.

Høymessens hovedordning. 

Det ­viktigste for kirkens enhet er ­lærenheten. Men den enheten har Dnk forlatt. Skal det allikevel være enighet om høymessens hovedordning (ordo)? Ja, det bør det være – både av hensyn til enheten i vår kirke, men også på grunn av arbeidet for enhet mellom de ulike kirkene. Men det trenger ikke å være enighet om utformingen av ­leddene dersom de er klarert teologisk. Der må menighetene få bestemme mer enn tilfellet er i dag. En større variasjon truer ikke enheten.

Gå til innlegget

Likebehandling med særbehandling?

Publisert over 2 år siden

Kan alle tros-og livssynssamfunn behadles likt av staten? Må ikke Den norske kirke (Dnk) ha en form for særbehandling utfra omtalen i Grunnlivens paragraf 16? Diskusjonen om dette er ganske stor etter lovutkastet som er fremlagt. Det legger opp til særordning for Dnk. Dette reageres det med rette på både fra Norges kristne råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. De støttes av flere andre organisasjoner.

Men er det mulig å få en statlig finasieringsordning som særbehandler Dnk uten å stride mot likebehandlingen av andre tros- og livssynssynsamfunn? Jeg mener det.

Likebehandling

Kirkene og andre samfunn må få statlig støtte utfra antall medlemmer. Det må også gjelde Dnk ellers er det ikke likebehandling. Støttebeløpet bør indeksreguleres, men ellers være det samme over en periode og ikke endres hvert år. Det gir forutsigbarhet.

Dessuten bør det gis statlig bidrag til vedlikehold av alle bygg av religiøs eller livssynsmessig karakter som f.eks. er eldre enn 100 år eller som regnes som verneverdige av kulturminnevernmyndighetene

Særbehandling

1) Støtte til kirkebygg

Men støtte til slike bygg vil i praksis være en særbehandling av Dnk siden den har flest eldre bygninger. I Grunnloven sies det at Dnk skal være en folkekirke. Man tenker seg at den skal ha kirker og menigheter over hele landet. Jeg tror at kirkebygget er viktig for folk flest i lokalmiljøet. Det ser en når en kirke brenner. Man ønsker en kirke på stedet selv om man sjeldent eller aldri går der. For den betyr noe for stedets  karakter og historie. Statlig støtte til folkekirkens eldre/verneverdige bygg vil etter min mening være et uttrykk for at staten ser Dnk som en kirke som er historisk forankret både når sted og folk. Denne støtten utgjør dermed en indirekte særbehandling av folkekirken uten at den bryter med prinsippet om likebehandling. For utenom kirkebygningen vil alle religiøse eller livvsyns-bygg på et sted komme i betraktning ved en slik støtteordning.

2) Støtte fra kommunen

Hele den økonomiske støtten til tros- og livssynssamfunnene bør komme fra staten og ikke være delt mellom stat og kommune som nå. Kontakt mellom samfunnene og kommunen kan foregå på andre måter. De kan søke den lokale kommunen om bidrag til vedlikehold av kirker og andre bygg som faller utenom den statlige tilskuddsordningen, eller til bygging av nye. De må også kunne søke kommunen om dekking av utgifter til prosjekter f.eks. av sosial art eller til kulturarrangementer. På grunn av Dnk størrelse, tradisjon og kontakt i lokaksamfunnet vil nok den oppnå den største kommunestøtten. Dermed vil Dnk i praksis få en særbehandling Men den kan ikke sies å stride mot den statlige likebehandlingen.

Det går derfor an å få statlig og kommunal støtte som i praksis er en fordel for Dnk. Det synes å være i samsvar med Grunnloven. Men siden særbehandlingen er av en indirekte karakter, kommer den ikke i konflkt med prinsippet om statens likebehasnling av alle tros- og livssynssamfunn.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
10 dager siden / 2970 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
7 dager siden / 1602 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1571 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1230 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1070 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
18 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere