Kjetil Clementsen

På 90 tallet var det vanlig at etnisk bakgrunn ble rapportert i tilknytning til medienes omtale av lovbrudd. Senere forsvant dette av frykt for uønskede konsekvenser. Det ble nærmest tabu å kommentere etnisitet, noe Aftenbladet også har fått merke etter at avisen har tatt et svært nødvendig blikk på etnisk bakgrunn i voldtektene som har herjet byen i det siste.

Funnene er tydelige. Aftenbladets tall viser at nær alle overgriperne i overfallsvoldtekter og over halvparten i andre voldtekter, var av utenlandsk opprinnelse. Noen vil mene at anmeldte voldtekter ikke gir et riktig bilde av situasjonen. Det kan godt stemme. Samtidig har vi ingen andre tall eller fakta å gå ut ifra. Vi må endre samfunnet ut fra den kunnskapen vi har, hvis ikke skyter vi i blinde. Andre vil også mene at å opplyse om slike tall fører til stigmatisering av innvandrere. Der støtter jeg meg til Politimester Geir Gudmundsen sin uttalelse i Aftenbladet 18.januar i år: ”… de som begår straffbare handlinger bidrar til stigmatisering.”

I 2008 hadde vi en bølge av overfallsvoldtekter i Stavanger Sentrum, og vi var alle ute fredag og lørdag kveld for å følge jenter hjem. I tilnytning til denne situasjonen uttalte jeg følgende til media: ”Det er ikke et allment problem at menn voldtar kvinner”. Dette ble ikke tatt nådig opp i mer feministiske miljø, og fra dette holdet kom også spørsmålet: ”hvorfor i himmelens navn skal jentene ta ansvar og slå følge sammen? Er menn helt fritatt for ansvar?”.

Hvem skal ta ansvar for overfallsvoldtektene? Kvinner? Menn? Innvandrere? Politiet? Taxinæringen? Dette er en het potet, ingen vil tilsynelatende ta ansvar, og alle skyver ansvaret videre.

Den siste bølgen av overfallsvoldtekter har vært knyttet til taxinæringen. Det er tragisk når det som er trygt blir utrygt. Da er ingenting lenger trygt. Næringen kan ikke ta ansvar for voldtektene. Samtidig kan vi sette inn forebyggende tiltak, særlig knyttet til hvilke krav som settes av samferdselsdepartementet for å kunne få taxiløyve. Strengere krav kan føre til en sikrere taxinæring.

Politiet kan ikke ta ansvar for forbryterens overtredelser. Samtidig må politiet gjøre alt som står i deres makt til å oppklare sakene fordi det sender sterke signaler til alle voldtektsmenn, og bidrar til å bryte det grepet voldtektene har på byen vår. Videre er politiet i behov av bedre rammevilkår for å kunne gjøre jobben sin. Vi kan ikke bare rope på mer politi, de vil aldri klare å dekke hver en taxi og hvert et mørkt smug. Vi må tørre å satse mer midler inn i å oppklare forbrytelsene, og ved det arbeide forebyggende. Da må også politikerne ta ansvar og føre en mer restriktiv skjenkepolitikk. En tidligere stenging av byen i helgene vil uten tvil gi politiet økt kapasitet til oppklaringsarbeid.

Ved flere tilfeller oppfatter jeg at noen grupperinger krever at menn som gruppe skal ta ansvar for voldtektene. Hvordan kan jeg ta ansvar for hva andre personer gjør? Bystyremedlem Arshad M. Ali er inne på det samme når han skrev følgende i studentavisa SmiS i desember i fjor: Jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei av å måtte svare på alt som foregår i alle land som har muslimsk flertall, på grunn av min tro, lei av å bli ansett som en potensiell terrorist, kvinneundertrykker og nå også en potensiell voldtektsmann på grunn av min hudfarge og mitt navn. Menn som gruppe kan ikke ta ansvar for andres lovbrudd, verken muslimske, kristne, etnisk norske eller innvandrergrupper.

Skal kvinnene da ta ansvaret for voldtektene? Selvsagt ikke. Vår frihet er udiskutabel, uavhengig av kjønn. Det viktige spørsmålet er ikke om kvinnene skal ta ansvar, men hva kvinnene gjør med sin økte risiko for å bli voldtatt. Risiko er summen av sannsynlighet og konsekvens. Med det menes at to jenter som går sammen på vei hjem fra byen lørdag natt har mindre risiko enn ei enslig jente på vei samme sted. Fremtredende kvinner i byen påberoper seg retten til å bevege seg fritt.  Det avholdes markeringer hvor kvinnene skal ta byen tilbake. Dette er vel og bra, men fører ikke til lavere risiko. At ei jente går alene hjem fra byen, i protest mot voldtektene, gir henne økt risiko for det hun demonstrerer mot. Budskapene treffer ikke riktig målgruppe.

Derfor må vi fokusere på hvem som voldtar kvinnene i byen vår. Derfor er det viktig at Aftenbladet har satt lys på etnisitet. Ikke for å stigmatisere, men slik at vi sammen kan finne de beste virkemidlene for å motvirke voldtektsbølgene. For i bunn og grunn må hovedansvaret plasseres, ene og alene, på overgriperen.

Vi vet nå at et stort flertall av voldtektsforbryterne er av utenlandsk opprinnelse og ofte fra muslimske land. De kommer til Norge med et annerledes sett av holdninger enn det vi er vant med. Verden ser annerledes ut fra deres ståsted. Dette er ingen unnskyldning, men gir oss en forklaring. Hvor begynner vi da? Skal vi gjøre, som SV foreslo i 2008, å ha bevisstgjøringskurs for guttene i norsk skole? Vil det hjelpe?

Uten å ansvarliggjøre Islam som religion, uten å ansvarliggjøre alle innvandrere i Stavanger – hvem kan nå inn til denne gruppen av menn som har andre holdninger til kvinner enn det som er akseptabelt i Norge? Hvem kan nå inn og skape en holdningsendring i disse mennene til norsk lov, norske holdninger og norsk kultur?