Katrine Seel

Alder: 26
  RSS

Om Katrine

Følgere

Reaksjonene i abortdebatten har vært massive, og blant dem som har vært mest kritiske, har argumentasjonen vært så steil at en konstruktiv, politisk debatt nærmest har vært umulig.

Diskusjonene knyttet til selvbestemt abort ser ut til å fortsette, og ble igjen et tema i media da det ble foreslått på Aps landsmøte å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. Dette sa heldigvis landsmøtet nei til. Som Berit Aalborg skriver i sitt innlegg i Vårt Land 07.04.2019, har det politiske klimaet i abortdebatten i høst og i vår vært så polarisert og opphetet at diskusjon av nye abortvedtak bør vente.

Forslaget som regjeringen nylig har sendt på høring, er at abortloven skal utvides med en ny paragraf, 2a, som vil slå fast at fosterreduksjon regnes som svangerskapsavbrudd. Det påvirker kvinnens mulighet til å få utført fosterreduksjon av ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap. Her foreslås det at dette bør avgjøres av en nemnd.

Høringssvarene har den siste tiden vært lagt frem i media, og kan gi inntrykk av at de ulike fagmiljøene er uenige i de medisinsk-faglige vurderingene som ligger til grunn for nemndbehandling. Dette er en feilslutning og blir omtalt på Kristin Clemets blogg 24.04.2019.

Generelt har innholdet i paragraf 2a, og forskjellen mellom den og 2c, fått lite oppmerksomhet.  I stedet har flere av opposisjonspartiene brukt debatten som en profileringssak, og kalt forslaget illiberalt, bakstreversk og kvinnefiendtlig. Særlig Arbeiderpartiet går hardt ut og kaller det en "historisk innskrenkning av abortloven". Dette er problematisk på flere måter, og gir lite rom for at både samfunnet og teknologien utvikler seg.

For det første er det upresist å si at forslaget om paragraf 2a er en innskrenkning av abortloven. Som Kristin Clemet skriver på sin blogg 19.02.2019, har fosterreduksjon av friske fostre aldri vært politisk behandlet. I en periode der fosterreduksjon ble mulig, men ikke regulert, ble det av legene som utførte inngrepene, oppfattet som et hull i loven. Legene påpekte at fordi de fleste inngrepene ikke kan utføres før etter 12. uke, som i dag er grensen for selvbestemt abort, bør beslutningen tas av en nemnd. Legene ble ikke hørt, og dagens praksis er basert på Justisdepartementets tolkning av eksisterende lovverk. Uavhengig av politisk standpunkt, bør man være enige i at lovanvendelsen i en så viktig sak bør vedtas i Stortinget. Da er det også uheldig om det ikke skal debatteres.

Både paragraf 2a og forslaget til endring av paragraf 2c har blitt anklaget for å være et angrep på kvinners rettigheter. For paragraf 2a mener jeg dette blir direkte feil. En slik praksis har aldri vært en del av abortloven, men har blitt mulig i takt med at det har skjedd store fremskritt innenfor medisinsk teknologi.

I dag ser vi stadig hvordan framveksten av ny teknologi skaper nye muligheter, samtidig som det også introduserer nye og krevende etiske problemstillinger. Fosterreduksjon av friske fostre introduserer etiske dilemma som kommer i tillegg til dem som blir nevnt i diskusjonen om kvinners selvbestemmelsesrett til abort. Man står ikke lenger overfor valget mellom å få barn eller ikke, men man får muligheten til å påvirke utfallet av en graviditet. I dag er det legen som bestemmer hvilket foster som fjernes ved en fosterreduksjon, men det er ikke gitt at dette vedvarer. Slik kan man også se for seg at fosterreduksjon kan gå fra muligheten til å påvirke antall barn, til også å involvere beslutninger knyttet til egenskaper ved barnet.

Hovedpoenget mitt er at fosterreduksjon av friske fostre er en svært vanskelig problemstilling. Selv om det er få kvinner som utfører et slikt inngrep hvert år, i 2018 var tallet åtte, er det liten grunn til å tro at en kvinne kommer til en slik beslutning uten at det er tungtveiende grunner for å faktisk gjennomføre det. Muligheten til å utføre fosterreduksjon av friske fostre forsvinner heller ikke ved innføring av en nemnd, for nemnden vil også vektlegge kvinnens oppfatning av egen situasjon. Enten man er for eller mot forslaget om at dette skal behandles i en abortnemd, ønsker jeg meg en debatt der det er rom for å være uenig. Det bør være mulig å argumentere både for og imot en regulering av fosterreduksjon, uten å bli kategorisert som enten feminist eller kvinnefiendtlig. Nettopp fordi kvinnens rett til selvbestemt abort i Norge står sterkt, bør vi vise at andre aspekter knyttet til abort, også tåler debatt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8356 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6312 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6037 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3363 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2637 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2164 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1973 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1730 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1713 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1567 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere