Kari Rein Time

Alder: 70
  RSS

Om Kari Rein

Følgere

Biskopenes anti-hyrdebrev

Publisert 6 måneder siden

Norges biskoper har etter mange års taushet nå kommet på banen i abortspørsmålet. De ønsker å nyansere, men etterlater seg likevel et inntrykk av at de tar avstand fra hyrdebrevet fra 78, og mener kvinnens rettigheter trumfer barnets rett til liv.

Det var med spenning og forventning jeg åpnet lørdagens VL og leste biskopenes uttalelse i abortspørsmålet. Jeg trodde de ville komme med en avklaring og forsvare det ufødte barnets rettigheter. For hvem skal da gjøre det om ikke kirken?

Det er til å gråte over at norske biskoper nå har blitt politisk korrekte i abortspørsmålet også. Med setningen ”et samfunn med adgang til legal abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang”, går de langt i å støtte loven om selvbestemt abort. En får en følelse av at det er abortloven å takke at vi har et så godt samfunn som vi har. Nei, det er abortloven å takke at vi mangler over en halv million mennesker her i landet. Og bare Gud vet hvor mye smerte og savn det ligger bak dette tallet. Vår statsminister har rett i at det fødes for få barn her i landet, men hun sa ingenting om abort i sin nyttårstale.

Legalitet og rettighet. 

Når abort blir legalt, og altså en rettighet, da taler ikke Dnk lenger sant om hva det dreier seg om. For vi kommer ikke utenom at det store dilemmaet i abortsaken er det etiske, at det faktisk er et lite menneskeliv som blir tatt. Alvoret i dette, som biskopene fremhevet på 70-tallet, er ikke endret idag. Når biskopene i stedet nå går langt i å støtte abortloven, er det klart at det blir, om ikke lettere, så i hvert fall mindre vanskelig, å velge abort for den som er uønsket gravid.

Biskopene viser til at kirkens kraftige protest og hyrdebrev mot abortloven ikke gav grunnlag for noen god dialog med vanskeligstilte kvinner. Jeg ser det poenget, men her er det formidlingen av Guds nåde og tilgivelse overfor dem som i sin nød har tatt abort som må bli tydeligere. Er det ikke noe som heter lov og evangelium? Og å elske synderen, men likevel hate synden? Urett blir ikke rett ved at det legaliseres. Ve det samfunnet som utsteder urettferdige lover, står det skrevet. Derfor må kirken si fra. Tidligere tiders fordømmelse av kvinner som ble uønsket gravide, var ille, ja, men kan ikke brukes som argument i dag for at det er legalt (les: greit) å fjerne det helt forsvarsløse livet hun bærer. 

Krav på vern. 

Det skal sies at biskopene også har positive bidrag i sine uttalelser, og de fremholder at fosteret har verdi og krav på vern, og at det også gjelder de med utviklingsavvik og annerledes funksjonsevne. Men det er nettopp disse sårbare gruppene sine rettigheter som har vært oppe til debatt i det siste, og reaksjonene har vært helt ute av proporsjoner.  Det blir nærmest en kamp mellom kvinnen og barnet hun bærer, og kvinnen krever å få bestemme barnets skjebne.  Det er et tungt ansvar, og jeg tror mange jenter og kvinner utsettes for press.

Som lege (nå pensjonert) har jeg sett en del eksempler på hvor vanskelig en kvinne kan oppleve en graviditet, men jeg har også sett at en uønsket graviditet ikke trenger å bli et uønsket barn. Det omvendte gjelder forøvrig også, - et etterlengtet barn ble kanskje ikke slik en drømte om. Men slik er livet, vi kan ikke heve oss over Skaperen. 

Gå til innlegget

Abortreservasjon eller sivil ulydighet?

Publisert over 5 år siden

Det drives nå heksejakt på almenleger i Norge som vil reservere seg mot å henvise kvinner som ønsker det, til abort. Det kreves at de skal stå frem nærmest i en offentlig gapestokk, eller finne seg noe annet å gjøre. Er det slik vi vil ha det?

Jeg jobbet som almenlege da abortloven ble innført i 1978, og det var den gang ingen reservasjonsmulighet. Å overlate pasienten til en av de andre i gruppepraksisen var aldri et tema. Jeg fant likevel en måte å løse dette på, siden kvinnen strengt talt ikke trengte henvisning, men kunne møte direkte på gyn. avd. med attest fra meg på at hun var gravid så og så langt.

Jeg vil oppfordre almenleger i dag til å gjøre det samme!Det er ingen grunn til å la seg sette i en offentlig gapestokk, og kanskje miste jobben, avhengig av det politiske flertall til enhver tid. Det som det nå legges opp til er uverdig for alle parter. Det er ingen grunn til å gjøre dette til en ½- øyeblikkelig hjelpsituasjon som må tas hånd om av en annen lege neste dag. Kvinnene skal først og fremt ha grundig informasjon, ikke minst om hvilke alternativ og støtteordninger som finnes. Så trenger hun ro og tid på seg før hun kan treffe en så alvorlig avgjørelse.

Når en kvinne blir gravid uten at det er planlagt, kan hun bli svært engstelig, og abort er en naturlig tanke før hun har klart å forholde seg til sitasjonen. Det er derfor ikke er alle som har endelig bestemt seg for abort når de søker lege. De er bare i en veldig fortvilet situasjon, særlig om forholdet til barnefaren og økonomien er dårlig. Det å snakke med en utenforstående person som fastlegen da er, kan være veldig nyttig. Jeg opplevde flere som ombestemte seg, og som ble lykkelige mødre. Det vil være en ulykke for landet om vi bare får leger som raskt griper henvisningsblokken av ren plikt. Jeg tror heller ikke om mine kollegaer at de kan deles i to typer på den måten. Ingen skjebner er like, mange som ikke offisielt har reservert seg vil nok oppleve tilfeller da dette blir svært vanskelig. En kan ikke unngå å føle seg medansvarlig i å svikte den aller svakeste part, nemlig det lille fosteret , som ikke lenger har noen rettighet.

Mange kvinner aner heller ikke hvor formfullendt et lite foster er, og blir sjokkert når de ser dette dersom selve utstøtningen skjer hjemme (noe som er vanlig med abortpillen).

Hvert 4. svangerskap ender i abort. Det er en ulykke for vårt land som etter abortloven ble innført derved mangler en halv million innbyggere. Det blir for enkelt å si at det er kvinnenes ansvar. Legene, både de som utfører dette, og de som henviser, har også et ansvar. En lov som åpner for at liv blir tatt av en hvilken som helst grunn, bør ikke følges.

Et uønsket svangerskap trenger ikke bli et uønsket barn, på samme måte som et ønsket svangerskap ikke alltid blir det barnet en ønsket seg. Det er så mye vi ikke rår over i livet, og som leger er vår fremste oppgave å beskytte og bevare det, og å hjelpe pasienten til å klare å takle de vansker som oppstår.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 3262 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
25 dager siden / 2416 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
27 dager siden / 2350 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
13 dager siden / 2341 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1802 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
10 dager siden / 1625 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1486 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1384 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere