Karsten Aase-Nilsen

Alder:
  RSS

Om Karsten

Avdelingsdirektør, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Følgere

I egghodenes kryssild

Publisert 4 måneder siden - 208 visninger

Hva må til for at Europas klassiske sosialdemokratiske partier skal kunne finne vinnerformelen?

Martin Schulz ble et offer for spindoktorene, rådgiverne, taleskriverne og avdelings­lederne i «Willy Brandt Haus» – og for sin egen ubesluttsomhet i håndteringen av virvaret av «råd» de utsatte ham for.

Dette er én av konklusjonene man kan trekke av Spiegel-journalist Markus Feldenkirchens 17 siders fascinerende nærstudie av Schulz’ valgkamp fra mars 2017 til valgkvelden 24. september (Der Spiegel nr. 40/2017).

Eggehodene. Det er direkte vondt å følge­ hvordan Schulz etter hvert nederlag drives videre i alle mulige retninger av «eggehodene» (Schulz’ eget uttrykk), og hvordan han selv etter hvert taper motet, men er dømt til å måtte fortsette: «Ikke vær for konkret!, vær mer konkret!, by på deg selv!, vis styrke!, vis ydmykhet!, dét kan du ikke si, ikke provoser den, og heller ikke den!».

Mang en gang uttrykker han fortvilelse over at han lar seg forføre av eggehodene, og at han ikke bare stoler på noe sin egen magefølelse. Neste dag er han igjen utlevert dem. I tillegg må han slite med leggspark og egokjør fra venner (Sigmar Gabriel) og ikke fullt så gode venner (Hannelore Kraft, Gerhard Schröder) i eget parti.

Det er ingenting sjokkerende eller ­avslørende ved dette gode, sympatiske og, etter min mening, kloke mennesket, men det funket altså bare ikke. Skyldes det politikken, skyldes det ham selv eller skyldes det eggehodene?

Iscenesettelser. Hva må til for at Europas klassiske sosialdemokratiske partier skal kunne finne vinnerformelen? Og spiller det noen rolle om man legger kursen mot sentrum eller mot venstre, så lenge det meste synes å være bestemt av kommunikasjonsstrategenes evne til å lykkes med sine iscenesettelser?

Feldenkirchens tekst gir en nådeløs skildring av den profesjonelle politikkens kår i vår tid. Jeg tipper at den som kunne vært flue på veggen i Jonas Gahr Støres politiske bakrom i sommer og høst, ville sett mye av det samme.

(Karsten Aase-Nilsen skriver om tysk kultur, samfunn og historie på bloggen tysktime.wordpress.com.)

Karsten Aase-Nilsen, Avdelingsdirektør, Kulturhistorisk museum, UiO

Gå til innlegget

Det tyske håpet

Publisert 5 måneder siden - 588 visninger

To år etter flyktningkrise, nyttårsnatten i Köln, terroranslaget i Berlin, Trump og Brexit kan det konstateres: Tyskland har forblitt det liberale, tolerante og verdensåpne samfunn vi kjenner det som.

TO ÅR ETTER flyktningkrise, nyttårsnatten i Köln, terroranslaget i Berlin, Trump 
og Brexit kan det konstateres: Tyskland har forblitt det liberale, tolerante 
og verdensåpne samfunn vi kjenner det som.

Dette fremgår med all mulig tydelighet av en undersøkelse «Institut für angewandte sozialwissenschaft» i Bonn har gjennomført for Die Zeit.

På spørsmål om hvem som tilhører «det tyske vi» svarer 82 prosent at mennesker med andre religioner tilhører vi-et; 80 prosent mener at de homofile, 72 prosent at utlendinger/migranter og 71 prosent at flyktninger gjør det.

Undersøkelsen viser også høy tilslutning både til verdier som omhandler sosial rettferdighet og frihandel og internasjonalt samarbeid.

Kosmopolitisk liberalisme. Alt i alt fastslår Ifas-forskerne at 67 prosent av den tyske befolkning «oppviser affinitet» overfor det de definerer som «den kosmo­politiske liberalismen».

Forskernes tall viser ellers at 5 prosent av befolkningen har «en sterk tilslutning» til høyrepopulistiske tankemønstre, og videre at 18 prosent, med ulik intensitet, oppviser affinitet til deler av denne ideologien. Man kan forøvrig merke seg at spennet innenfor «det store politiske sentrum» (De Grønne, SPD, FDP og CDU) ikke er så veldig stort når det gjelder kjerneverdiene i den kosmopolitiske liberalismen.

Die Zeit konstaterer derfor at de store konfliktlinjene i den pågående tyske valgkampen ikke går mellom høyre og venstre, men «mellom det liberale flertallssamfunnet og et høyre­populistisk mindretall.»

Fallende oppslutning. Det overrasker på denne bakgrunn ikke at oppslutningen om høyrepopulismens politiske parti, «Alternative für Deutschland» har falt kraftig siden fjorårets toppmålinger, og nå ligger stabilt på 7-9 prosent.

Tyskland vil etter valget 24. september likevel stå overfor en ny situasjon når det for første gang i 1949-republikkens historie vil bli representert med et parti til høyre for CDU/CSi Forbundsdagen. Til forskjell fra situasjonen i mange andre europeiske land er vi imidlertid 100 prosent garantert at partiet ikke vil inngå i noen form for regjeringsallianse eller på annen måte få politisk innflytelse.

Mye av årsakene til Tysklands tilbakevending til «normaltilstanden» ligger i synkende arbeidsledighet, eksport­overskudd, solide statsfinanser og ikke minst det store folkeflertallets opplevelse av velstand og trygghet. Dette er hovedbildet, selv om ulikheten på noen områder har økt og betydelige befolkningsgrupper fortsatt opplever å leve under det man kan kalle «prekære» forhold i kjølvannet av Hartz 4-reformer og annet.

Uten gjennomslag. Denne grunnleggende opplevelsen av trygghet under Merkels snart tolvårige regime, er også hoved­årsaken til de store problemene SPD og Martin Schultz har med å få gjennomslag for sitt hovedtema «sosial rettferdighet» i valgkampen.

En viktig forklaring på høyre­populismens tilbakegang ligger selvsagt også i at den «store flyktningkrisen» ikke ble til den store krisen mange hadde spådd den til å bli. Mye av dette skyldes den kraftige reduksjonen av tilgangen på flyktninger som følge av «Tyrkia-avtalen», men det har også åpenbart sin forklaring at tyskerne på sedvanlig «tysk» vis har lyktes bra med oppfølgingen av Merkels «Wir schaffen das», ikke minst gjennom den systematiske bruken av utdanning, opplæring og arbeid som integreringsmekanismer.

Her er Tyskland best i Europa. I bunnen av det hele ligger – slik Ifas-undersøkelsen så tydelig dokumenterer – den sterke forankringen av sosialliberale, postmaterielle og kosmopolitiske verdier hos det store befolkningsflertallet.

Ikke overraskende. Noen her på berget vil sikkert bli plaget av at undersøkelser som dette sprenger i stykker yndlingshistoriene om «Merkels håpløse Tyskland» og lignende. Vi som har fulgt Tyskland på nært hold over lengre tid er strengt tatt ikke overrasket.

Jeg sover godt om natten, og tenker i mitt stille sinn at det er håp for Europa.

(Teksten ble første gang 
publisert på bloggen tysktime.wordpress.com der Karsten Aase-Nilsen skriver om tysk kultur, samfunn og historie.)

Karsten 
Aase-Nilsen, Avdelingsdirektør, Kulturhistorisk 
museum, 
Universitetet i Oslo

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hammeren eller en kopp te?
av
Håkon Hovda
rundt 1 time siden / 32 visninger
0 kommentarer
Kvinner i svart
av
Rebecca Solevåg
rundt 6 timer siden / 157 visninger
2 kommentarer
Det keiserens er
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 72 visninger
0 kommentarer
Vi er alle misjonærer
av
Arne Borge
rundt 6 timer siden / 83 visninger
0 kommentarer
Ikke berettiget forbud
av
Torunn Arntsen Sajjad
rundt 16 timer siden / 476 visninger
0 kommentarer
Kirken og politikk...
av
Tor Jakob Welde
rundt 17 timer siden / 119 visninger
1 kommentarer
Om Gud faktisk finnes
av
Petter Olsen
rundt 17 timer siden / 143 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kirken og politikk...
rundt 1 time siden / 119 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 2930 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 2930 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 2930 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 2289 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ånden i erklæringen er universell
rundt 1 time siden / 124 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 2689 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Hvor skal vi dø?
rundt 2 timer siden / 1149 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Ånden i erklæringen er universell
rundt 2 timer siden / 124 visninger
Anders Johansen kommenterte på
Kvinner i svart
rundt 2 timer siden / 157 visninger
Les flere