Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Av flere oppslag i Vårt Land fremgår det at der er uregelmessigheter ved valglistene til bispedømmerådene og dermed kirkemøtet i tre bispedømmer – man har for få unge kandidater.

Ved vurderingene må valgrådene og evt Kirkerådet som klageinstans ikke tape av syne at det viktigste hensynet som må tas, er til velgerne – de må så vidt mulig få anledning til å stemme på minst to lister, gjerne flere. Hvis man av rent formelle grunner underkjenner lister som på det nærmeste tilfredsstiller kravene, svekkes legitimiteten ved valget.

Hensyn til velgerne

Ved vurderingene må valgrådene og evt Kirkerådet som klageinstans ikke tape av syne at det viktigste hensynet som må tas, er til velgerne – de må så vidt mulig få anledning til å stemme på minst to lister, gjerne flere. Hvis man av rent formelle grunner underkjenner lister som på det nærmeste tilfredsstiller kravene, svekkes legitimiteten ved valget, og kirkedemokratiet svekkes tilsvarende. Noen vil, med rette, hevde at legitimiteten også svekkes dersom regelverket ikke overholdes. Men hvis formaliteter innebærer at en betydelig andel av velgerne ikke benytter stemmeretten, fordi de føler at de ikke har noen å stemme på, er det etter mitt skjønn en større ulempe enn at kompliserte regler ikke følges til siste punkt og prikk (jeg hadde nær sagt, i en organisasjon som betoner tilgivelse).

Hvis det derfor kan sannsynliggjøres at forslagsstillerne har arbeidet seriøst med å få et tilstrekkelig antall unge kandidater, bør man strekke seg langt for å godkjenne listene. Det gjelder etter mitt skjønn både 1) dersom man ikke overholder fristen, men som i ett tilfelle ringer noen minutter etter at fristen er gått ut for å drøfte situasjonen, eller 2) hvis man med valgrådets godkjenning eller medvirkning forøker å få fram flere unge kandidater etter fristen, men ikke lykkes.

En av sakene er imidlertid nokså klar – hvis kandidater på Bønnelista i Nidaros ikke er medlemmer av Den norske kirke, kan ikke disse kandidatene godkjennes, og lista må underkjennes dersom den da inneholder for få navn.

Ungdomskandidater trakk seg

Det vanskeligste saken ser man ut til å ha i Bjørgvin:  «I Bjørgvin oppfylte nominasjons­komiteens liste opprinnelig kravene om ungdomsrepresentasjon, og ble godkjent. Men så trakk to av kandidatene seg. Nominasjonskomiteens liste har dermed en ungdomsandel på 15 prosent. Listene er likevel godkjent.» (VL 10.5). Hvis dette betyr at to ungdomskandidater trakk seg, burde valgrådet eller, dersom det klages, Kirkerådet, undersøke de nærmere omstendighetene. Men slik er det neppe – det er vel bare en ungdomskandidat som har trukket seg.

Som påpekt av førstekandidaten for Åpen folkekirke i Bjørgvin foreligger her muligheten for følgende taktikk (dette er min formulering, og ikke hans): «Vi fører dere opp på lista for at den kan bli godkjent, men dere kan bare trekke dere når godkjenningen foreligger.» Verken han eller jeg sier det er slik, og formuleringen om hvem som trakk seg, er ikke entydig. Det kan saktens skje at en enkelt kandidat eller to trekker seg, men hvis to kandidater i samme undergruppe gjør det, bør det gis en god forklaring. Forhåpentligvis er saken enklere – at bare en av de to som trakk seg, er ungdomskandidat. Da bør man la nåde gå for rett … .

Viktig valgdeltakelse

Det rasles med krav om omvalg dersom reglene ikke følges fullt ut. Det er vanskelig å se hvem som med berettigelse skulle kunne fremme et slikt krav. I hvert fall er det vanskelig dersom man legger til grunn at hensynet til at velgerne skal få flest mulig lister å velge mellom, slik at valgdeltakelsen blir best mulig, er det vesentligste.

Gå til innlegget

Det er nå under en måned tid til listeforslagene til kirkevalget skal leveres inn. Dersom du har sagt ja til å stå på liste fra bispedømmerådenes nominasjonskomiteer, bør du vite at du ikke er reell kandidat, med mindre du blir anbefalt av den konservative grupperingen Frimodig kirke.

Kirkerådets administrasjon svikter hva angår utredninger av valg i kirken. Det siste eksempelet er fra Kirkemøtet nå i april. Der måtte representanten Dørum, tidligere justisminister og garvet organisasjonsmann, ta ordet angående bruk av ordet ‘inntil’, i ordningen for Kirkemøtets valg til Kirkerådet. Han pekte på at det å føre opp færre kandidater på stemmeseddelen enn det antall som skal velges, innebærer en skjult kumulering. Eksempel: Hvis en gruppe går sammen om å føre opp de samme tre personene når det skal velges fem, vil disse tre ha svært stor sjanse for å bli valgt.

Men dette var et internt valg. Verre er det at Kirkerådets administrasjon så langt ikke har villet tydeliggjøre for kandidatene ved det offentlige kirkevalget til høsten, at tilsagnet fra Frimodig kirke, om at man vil anbefale kandidater, på tilsvarende måte vil være en form for skjult kumulering. Evalueringen av forrige valg ble foretatt av forskningsinstituttet KIFO. Selv om der er svakheter ved evalueringen, er det ikke omstridt at man hadde små sjanser for å bli valgt dersom man ikke ble anbefalt av Levende folkekirke (evalueringsrapporten ‘Polarisering og kontinuitet’ s 36): «Kandidatene på "ja-siden" [de som sa ja til vigsel av personer av samme kjønn] hadde grunn til å frykte den organiserte aksjonen. Vi ser at disse kandidatene i svært liten grad klarte å bli valgt.» Dette var en evaluering som Kirkerådet bekostet, og det er uakseptabelt at man ikke tydeliggjør overfor kandidater ved kommende valg, hva evalueringen viste.

I det øyeblikk Frimodig kirke (eller evt en annen gruppe, derom de Frimodige skulle besinne seg) fremmer sine anbefalinger, og du ikke blir anbefalt, går du fra å være reell kandidat til å bli listefyll, på en liste som i realiteten er denne gruppens liste. Slik blir det, fordi de som blir anbefalt, i realiteten vil være forhåndskumulert (få stemmetillegg), uten at dette
fremgår av listen.

Jeg har flere ganger i Vårt Land og på Verdidebatt fremholdt overfor Kirkerådet at man må informere klart, med basis i evalueringen fra forrige valg. I Kirkerådet har saken blitt behandlet på avdelingsdirektørnivå. Derfra har man uttalt (Vårt Land 22.1.) at Kirkemøtets vedtak om valgordning "... ble gjort etter en bred høring og grundig debatt, der ulike modellers fordeler og ulemper ble belyst. Endelig vedtak i Kirkemøtet ble gjort etter en avveining av ulike hensyn ...". I de dokumenter som ble forelagt Kirkemøtet, eller som ble utformet under møtet, er det imidlertid ikke mulig å finne eksplisitte avveininger som konkluderer med at kirken må ha en valgordning som innebærer at en gruppe, som velger ikke å stille egen liste, likevel kan bemektige seg nominasjonskomiteenes lister på den måten det her er tale om, og der i realiteten forhåndskumulere kandidater.

Kirkerådet ved avdelingsdirektøren har også fremholdt  at man ikke kan "... uttale seg på en måte som kan få innvirkning på utforming av listene". Det er selvfølgelig tenkelig at dersom Kirkerådet hadde gjort de faktiske forhold kjent, ville dette kunne hatt den innvirkning overfor deg og andre kandidater, at man takket nei til å stå på nominasjonskomiteens liste. Men dette ville være en mindre uheldig situasjon enn at man takker ja til nominasjon, og så finner ut at man ikke har særlige sjanser, fordi sjansen til å bli valgt er meget liten, med mindre man blir anbefalt av det (ikke)partiet som ikke stiller egen liste, men (mis)bruker nominasjonskomiteenes lister til sitt formål.

Dersom du som kandidat ikke er komfortabel med en slik situasjon, bør du trekke deg innen 1. mai. Fordi Kirkerådet har forsømt sin informasjonsplikt, kan man nok påberope seg rett til å trekke seg helt fram til valget Men det skaper bryderi for de lokale arrangørene. Så man bør gjøre det i løpet av april.




Gå til innlegget

Splittet kirkemøte, Vårt Land?

Publisert 9 måneder siden

Jeg har nylig kritisert Vårt Land for polariserende journalistikk angående den siste bispeutnevnelsen i Stavanger. Nå har jeg ikke tenkt å gjøre avisens journalistikk til et hovedanliggende, men jeg har en bemerkning til avisens dekning av den såkalte generaldebatten på Kirkemøtet i dag 28. mars

Jeg fulgte den gjennom strømmingen, og kan ikke forstå Vårt Lands fokus på splittelse som fremtredende i debatten. Følgende ingress er heller ikke dekkende: "Biskopenes abortutspill og bispeutnevnelsen i Stavanger var blant  temaene som fikk mest oppmerksomhet under Kirkemøtets generaldebatt  torsdag."

Det kan nok være riktig at abortsaken fikk mest oppmerksomhet, etter min telling kanskje 5 av drøye 40 innlegg, altså ca 10 prosent. Jeg registrerte bare ett skarpt innlegg, fra Gjevre, som Vårt Land gjengir. Morland fremsto som balansert, slik det også fremgår av avisen. Utgård og Nordhaug kan knapt oppfattes som å ha uttalt seg splittende.

Noe tilsvarende gjelder Stavanger.  Her blir det imidlertid feil å si at saken var blant dem som fikk mest oppmerksomhet - den ble bare omtalt i to av innleggene, samt i kirkerådslederens avsluttende bemerkninger. Som det fremgår av avisen var Haukalid skarp; det var til dels også Ådna. Men sistnevne var i sin innledning samtidig forsonende og fremtidsrettet. Det siste underslår Vårt Land - det rimer ikke med journalistens noe vindskjeve blikk.

Mitt helhetsinntrykk av debatten var at den var springende og mildt oppbyggelig - men mer springende enn oppbyggelig.









Gå til innlegget

Stavanger er atypisk, ikke sært

Publisert 9 måneder siden

Mitt poeng, som Ådna synes å overse, er at erfaringene fra Stavanger ikke bør få avgjørende betydning for hvordan biskoper skal utnevnes. Stort sett går det riktig så pyntelig for seg. Valgkamper ville neppe bli like pyntelige.

For å låne et uttrykk fra Ådna - "uheldigvis" har han, i et innlegg på Verdidebatt, rett i at jeg i den trykte versjonen i mitt innlegg om bispeutnevnelser begikk to feil i min omtale av Stavanger bispedømmeråd (flere ville det knapt være mulig å begå!). Den ene av disse ble rettet opp i den versjonen som nå ligger på Verdidebatt - også i Bjørgvin var det bare en enkelt liste ved valget i 2015. Den andre var og er feil - det er ikke slik at bare fire ble valgt direkte; alle sju ble valgt slik, slik Ådna nå påpeker. Det atypiske er at Stavanger var det eneste bispedømmet som hadde akkurat kombinasjonen. Jeg oppfatter ikke Stavanger som "sært".

Men ikke noe av dette er "kronargumenter", igjen Ådnas uttrykk, for mitt hovedanliggende, at det ikke har vært særlig uro omkring bispeutnevnelser unntatt i Stavanger, siden det var en viss uro i Nord-Hålogaland i 2014. 

Mitt hovedpoeng, som Ådna synes å overse, er at erfaringene fra Stavanger ikke bør få avgjørende betydning for hvordan biskoper skal utnevnes. Stort sett går det riktig så pyntelig for seg - "uheldigvis" for Ådna, som vil kople ut Kirkerådet, og ha direkte valg.

Mitt "kronargument" er erfaringene fra Stavanger, og da ikke erfaringene med valgordningen til bispedømmerådet eller dets sammensetning eller innlegg fra dets leder og nestleder, men med Vårt Lands journalistikk: Man valgte å publisere negative uttalelser om vedkommende som var utnevnt, etter at utnevnelsen forelå. Slikt kan det ikke komme noe godt ut av.  

Videre tenker jeg slik: Når en seriøs aktør som Vårt Land kunne forholde seg slik etter at valget var over, er jeg bekymret for hvordan en valgkamp ville arte seg, særlig i lokalaviser og på sosiale medier, men også i de kristelige organisasjonenes publikasjoner. Det verste ville vel være angrepene på kandidatenes tro - og særlig deres påståtte vantro. Jeg har uttrykket "løgnkirke" fra forrige valgkamp i minne - selv om jeg altså hadde glemt hvordan valget i det enkelte bispedømme var organisert ... .

En ordning med direkte valg ville også innebære at kandidatene måtte fremme seg selv og sine kvalifikasjoner. Jeg har mine tvil om at det ville bli så oppbyggelig.




Gå til innlegget

Bispeutnevnelser: Energibruk og debatter

Publisert 9 måneder siden

I denne type saker kan det være lurt ikke bare å se på den aktuelle saken i Stavanger, men se bakover, for å danne seg et bilde av helheten. Det har ikke vært særlig heftig debatt i Sør-Hålogaland, Nidaros, Oslo og Tønsberg.

I et innlegg i Vårt Land 11.2. er Aano bekymret for at bispeutnevnelser tapper kirken for energi. Tilsvarende hevder Landmark i et innlegg på Verdidebatt 26.2 at «stadige debatter følger utnevninger av nye biskoper». Begge overdriver. For å støtte min hukommelse har jeg sjekket litt på nettet, og fått bekreftet at sist gang det var uro av en viss størrelsesorden ved en bispeutnevnelse, var forrige gang i Stavanger. Før det må man tilbake til Nord-Hålogaland i 2014, hvor kriteriene samisk-kunnskaper og kjønn sto mot hverandre. Da var det ikke på langt nær så heftig som nå og sist i Stavanger. Det har heller ikke vært særlig heftig i Sør-Hålogaland, Nidaros, Oslo og Tønsberg. I denne type saker kan det være lurt ikke bare å se på den aktuelle saken, men se bakover, for å danne seg et bilde av helheten.

Hva angår Stavanger er det verdt å huske at dette bispedømmet er atypisk i to henseender. Dette var det ene av to bispedømmer hvor Åpen folkekirke ikke stilte liste sist, slik at det bare forelå en enkelt liste. Og Stavanger var ett av fire bispedømmer hvor velgerne bare fikk anledning til å velge fire av sju representanter. Som følge av dette siste er den indre krets i menighetene sterkt representert i bispedømmerådet.

Jeg har vært forbauset over at flere aktører, bl a Tor Jørgensen, har tatt til orde for dirkete valg av biskop, mindre enn ett år etter at Kirkemøtet avviste dette.  Landmark synes også å gå inn for direkte valg. Men han peker samtidig på belastningene ved å stille til valg. Når man, som sist i Stavanger, ser hva kompetente aktører kan få seg til å skrive etter at utnevnelsen var et faktum, ville jeg frykte hva som kunne komme på trykk i en virkelig valgkamp – ikke så mye fra kandidatene som fra dem som ville rakke ned på dem.

Med referanse til Stavanger minner jeg om at både leder og nestleder i Stavanger bispedømmeråd stemte for direkte valg på siste kirkemøte, og kan oppfattes som å ha benyttet utnevningssaken som oppstart til omkamp. For ordens skyld: Deres kritikk av utnevningen fremsto saklig.

Sammenfattende: Det er altså stort sett bare i Stavanger man får sterk strid om bispeutnevnelser. Rogalendingenes stridbarhet bør ikke få avgjørende innflytelse på hvordan ordningen utformes.

(Dette er en utvidet versjon av en kommentar til Aano som tidligere ble lagt ut på Verdidebatt; i forhold til den trykte versjonen i Vårt Land 5. mars er en feil rettet opp.)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5657 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1360 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1262 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1232 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1180 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1160 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1146 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere