Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

I noe som fremtrer som en faktaboks i nettversjonen av Vårt Lands oppslag 16. oktober om Bønnelista, som vil være et alternativ til Åpen folkekirke ved kirkevalget neste år, heter det: «Frem til 2015 var det ikke formelle gruppedannelser i Kirkemøtet i Den norske kirke. Fram til kirkevalget i 2015 var bispedømmerådsmedlemmene, som til sammen utgjør Kirkemøtet, blitt valgt ved personvalg ut ifra én liste, satt sammen av en nominasjonskomité i hvert enkelt bispedømme.»

Dette er så vidt upresist at det blir feil.

Ved valget forut for det i 2015 sto alle kandidater på en felles liste, men det forelå klare kunngjøringer om at noen hørte til eller var anbefalt av en gruppe, mens andre var knyttet til en annen (‘Raus folkekirke’ og ‘Mor far barn’?). Dette var formelle gruppedannelser. Formelt var det nok dette valget et personvalg, men det var egentlig et valg mellom to partier.

De som er mot partier ved kirkevalg synes å mene at «synden» kom inn i valgordningene da den felles listen ble klippet opp og navnene fordelt på to lister, slik som ved valget i 2015. Det er gledelig at også andre enn Åpen folkekirke nå vil synde.

Når det i oppslaget heter at «frimodig folkekirke frykter mobiliseringen vil bidra til å polarisere Den norske kirke», fremtrer det som pussig. Polariseringen er vel allerede et faktum, og har blant annet nedfelt seg som minst en valgmenighet, og at sentrale aktører blant de frimodige har meldt seg ut av kirken.

Det blir i artikkelen avklart at de
frimodige har lagt opp til å ville anbefale kandidater på listene fra bispedømme­rådenes nominasjonskomiteer; dette er en viktig avklaring, som man ikke var
villig til å gi under og like etter siste kirkemøte.

Det er da viktig å være klar over at når en enkelt gruppe anbefaler kandidater på nominasjonskomiteenes lister, er det i utgangspunktet slik at disse listene i realiteten blir partilister for denne gruppen, fordi kandidater som ikke er anbefalt, vil bli kumulert av færre, og dermed har små sjanser for å bli valgt.

Gå til innlegget

KrF tror, og Sanner håper, at lærernormen ville innebære at lærere som ikke er i skolen, skulle søke seg tilbake dit. Vi har nå visshet for at så ikke skjer. KrFs falske vitnesbyrd, om at normen innebærer flere lærere, er dermed avslørt som den bløff man måtte vite det var.

Dette vil selvfølgelig drukne i alt styret om KrF fremtid. Men det er likevel tiden for å følge opp:

KrF fikk i høst tvunget gjennom den såkalte lærernormen, som innebærer at det i sentrale strøk blir opprettet ca 2500 stillinger, som det ikke finnes lærere til å fylle. I den grad normen blir oppfylt, innebærer den at lærere vil benytte anledningen til å søke seg til de (by) kommuner hvor det opprettes nye stillinger. Det vil gå ut over særlig småskoleelever i utkant-Norge.

KrFs utdanningspolitiske talsperson Grøvan uttrykte i høst tro på at normen ville bringe lærere som er i andre typer stillinger, tilbake til skolen.

I et innlegg på Verdidebatt for noen uker siden, utfordret jeg ham til å sjekke med Oslo kommune, som i år har tilsatt snaue 2000 lærere, hvor mange av disse som kom fra andre yrker. Med sedvanlig arroganse ble utfordringen ignorert.

For kort tid siden har så kunnskapsminister Sanner, på nettavisen Utdanningsnytt, uttrykt håp om det Grøvan trodde.

Mot denne bakgrunn har Utdanningsnytt foretatt stikkprøver. Man har ikke funnet noen eksempler på at lærere som ikke var i skolen, har søkt seg tilbake dit. Det finnes sikkert enkeltstående eksempler, men meget neppe noen stor lærevandring.

Kunnskapsministeren må stå fritt til å håpe det han vil.

Det er verre med Grøvans tro, siden både han og Hareide har omformulert ordningen, fra det å opprette stillinger, til å hevde at man har sikret flere lærere til skolen. Det har jeg, i nevnte innlegg på Verdidebatt, omtalt som falskt vitnesbyrd, mot småskoleelever og deres foreldre, som ikke har oversikt over lærermangelen. Man måtte vite at det ikke blir flere lærere av en norm. I beste fall er en norm en ‘tuktemester’ – man får dokumentert at man trenger flere lærere, i overskuelig fremtid flere enn man har.

Etter denne bløffen fra de to toppfigurene sørger jeg ikke over et kristelig parti som forsvinner. Jeg får faktisk assosiasjoner til strofen fra fedrelandssangen: «… har Vår Herre stille lempet …».

Gå til innlegget

Upresist fra Vårt Land om kirkevalg.

Publisert 10 måneder siden

Ved valget forut for det i 2015 sto alle kandidater på en felles liste, men det forelå klare kunngjøringer om at noen hørte til eller var anbefalt av en gruppe, mens andre var knyttet til en annen. Med to partilister i 2019 blir nominasjonskomiteenes lister en overlevning fra en annen valgordning enn den man nå får. Kandidater på denne listen vil ha små muligheter til å bli valgt.

I noe som fremtrer som en faktaboks i nettversjonen av Vårt Lands oppslag om Bønnelista, som vil være et alternativ til Åpen folkekirke ved kirkevalget neste år, heter det: «Frem til 2015 var det ikke formelle gruppedannelser i Kirkemøtet i Den norske kirke. Fram til kirkevalget i 2015 var bispedømmerådsmedlemmene, som til sammen utgjør Kirkemøtet, blitt valgt ved personvalg ut ifra én liste, satt sammen av en nominasjonskomité i hvert enkelt bispedømme.»

Dette er så vidt upresist at det blir feil.

Ved valget forut for det i 2015 sto alle kandidater på en felles liste, men det forelå klare kunngjøringer om at noen hørte til eller var anbefalt av en gruppe, mens andre var knyttet til en annen (‘Raus folkekirke’ og ‘Mor far barn’?). Dette var formelle gruppedannelser; den førstnevnte var en forløper for Åpen folkekirke. Formelt var det nok dette valget et personvalg, men det var egentlig et valg mellom to partier.

De som er mot partier ved kirkevalg, synes mene at ‘synden’ kom inn i valgordningene da den felles listen ble klippet opp og navnene fordelt på to lister, slik som ved valget i 2015. Det er gledelig at andre enn Åpen folkekirke nå vil synde.

Når det i oppslaget heter at «frimodig folkekirke frykter mobiliseringen vil bidra til å polarisere Den norske kirke», fremtrer det som pussig. Polariseringen er vel allerede et faktum, og har bl a nedfelt seg som minst en valgmenighet, og at sentrale aktører har meldt seg ut av kirken.

For Frimodig folkekirke oppstår det et problem når aktører som står dem nær, danner egen liste. Det blir i artikkelen avklart at de frimodige nå har lagt opp til å ville anbefale kandidater på listene fra bispedømmerådenes nominasjonskomiteer; dette er en viktig avklaring, som man ikke var villig til å gi under og like etter siste kirkemøte.

Når det i ett eller flere bispedømmer etableres et klart alternativ til listen fra Åpen folkekirke, vil konservative velgere tendere mot å benytte Bønnelista, slik som liberale velgere benytter listen fra de åpne. Nominasjonskomiteenes lister vil allerede i utgangspunktet ha begrensede muligheter for å få stemmer. Og fremfor alt vil det bli svært uklart hvem på listen som blir valgt inn, fordi kumuleringene, som avgjør dette, vil bli relativt få: de med de klareste standpunktene vil benytte de andre listene.

Dette bør nominasjonskomiteene gjøre oppmerksom på når de nå snart spør folk om å stille på sine lister. Med to partilister blir nominasjonskomiteenes lister en overlevning fra en annen valgordning enn den man nå får.

Gå til innlegget

KrF på lærerjakt og stemmefiske

Publisert 11 måneder siden

I et innlegg på Verdidebatt for en måneds tid siden hevdet jeg at en uttalelse fra KrFs utdanningspolitiske talsmann Grøvan, om at poenget med lærernormen et at den vil være "en rettferdig ordning for den enkelte elev", uansett hvor man bor, lå nær det å gi falskt vitnesbyrd mot sin neste, i dette tilfelle mot elever i distriktene. Det fremkom aldri noen kommentar til dette, verken fra Grøvan eller andre. Hadde slik kommentar kommet, ville jeg minnet om at budet, slik jeg har lært å forstå det, primært regulerer atferd i rettslig sammenheng, jfr at man før måtte avlegge ed, dersom man var vitne. Relasjonen mellom norske elever og den utdanningspolitiske talsmannen for et parti som på grunn av sin vippeposisjon har fått langt mer innflytelse enn dets oppslutning skulle tilsi, også er av rettslig art: Elever har rett til kvalifiserte lærere, og politikere har ansvar for at denne ressursen blir fordelt på en rimelig måte.

Under partilederdebatten på Arendalsuka hevdet partileder Hareide tilsvarende at KrF gjennom lærernormen hadde sørget for flere lærere (se Utdanningsnytt.no for 15.08.). <Slik jeg ser det er også dette et falskt vitnesbyrd: Det man har gjort, er å fremskaffe flere lærerstillinger; man har ikke dokumentert at disse er blitt fylt.

I mellomtiden har Grøvan og Hareide blitt engasjert på hver sin side i partiets siste runde om homofili – der det synes som om man har mistet og fått omtrent like mange medlemmer.

Nå er tiden inne til at de to kamphaner tar felles steg for å få dokumentert holdbarheten av partiets viktigste påstand i tilknytning til lærernormen, nemlig at den vil medføre at lærere som ikke er i skolen, vil søke seg dit. Årsaken skulle være at arbeidsvilkårene vil oppfattes som bedre når normen er på plass, og at de derfor vil søke seg tilbake. For kongeriket, og særlig for elever i utkantene, er slik tilvekst av lærere mye viktigere enn partiets medlemstall.

Dette kan enkelt gjøres ved å kontakte Oslo kommune, som har måttet øke sitt lærertall med ca 1000 i løpet av våren og sommeren, halvparten som følge av normal avgang, halvparten som følge av lærernormen. Kommunen vil ha oversikt over hvor de lærere man har ansatt, kom fra. Man kan se bort fra lærere som byttet lærerstilling innen kommunen, og få tall for 1) hvor mange nyutdannede, 2) hvor mange lærere fra andre kommuner, og 3) hvor mange lærere fra stillinger utenfor skolen, som man har tilsatt.

Det er det siste tallet som er det viktigste, i lys av KrFs egen påstand. Man får ikke noe helt nøyaktig bilde, men et grunnlag for å vurdere om påstanden har slått til. Det vil være nokså brysomt å skulle innhente tilsvarende data fra alle de øvrige kommuner som er blitt tilgodesett med lærernorm-stillinger.

De to andre tallene vil belyse en påstand fra bl a Aftenposten, om at lærernormen vil medføre at Oslo ville støvsuge landet for lærere – lærere som ellers ville ha søkt stillinger andre steder, herunder i utkantene.

Sjansene for at KrF har lykkes med sin lærerjakt er små. Det har versert mange forvirrende tall om lærerdekning de siste ukene, men ett som synes rimelig, er at Oslo ved skolestart manglet ca 95 lærere. Hadde mange lærere i andre yrker søkt lærerstilling i Oslo, hadde vel dette tallet vært mindre. (Men når det samtidig ble hevdet at man i landet som helhet manglet totalt 1200 lærere, var det feil. Dette tallet er langt større, jfr nedenfor.)

At KrF fikk gjennom normen, skyldtes en hestehandel med de øvrige regjeringspartiene: Disse aksepterte normen som de var mot; KrF aksepterte kravet om 4 i matematikk for å bli lærer, et krav som KrF var mot.

Det foreligger tall som viser virkningen av firerkravet for lærerutdanningene for trinn 1-7, som er det trinnet hvor det kan forventes at størstedelen av lærermangelen vil komme. Når man tar hensyn til at regjeringen i det stille har kuttet ned på antall studieplasser på disse utdanningene, for å søke å dekke over hvor mange plasser som reelt sett står tomme, økte antallet tomme plasser fra ca 270 før kravet ble innført, til ca 400 i snitt i 2016 og 2017, altså med ca 50 %. Årets tall vil foreligge i oktober.

Det har vært tomme plasser på allmenn-/grunnskolelærerutdanningene i alle år siden opptakskravet om 3,5 i snitt fra videregående ble innført i 2005, i alt over 5000 plasser. Hvis disse hadde blitt fylt, ved at man hadde justert kravet ned til ca 3,3, hadde vi ikke hatt dagens mangel, som forut for innføringen av normen, pr desember 2017, var på snaue 4000. Hvis ikke KrF har lykkes med sin lærerjakt, vil dette tallet øke til over 5000. Når annen runde av lærernormen innføres neste år, vil det øke til over 6000. Fra 2020 av vil man så få virkningene av 4-kravet, og i 2021 vil mangelen øke med ytterligere 2-3000, fordi man da ikke utdanner grunnskolelærere, de skal det året ta sitt femte år og skrive masteroppgave. Dette gir en lærermangel på ca 10000 i 2021.

Slik går det når det er viktigere for partiene å drive symbolpolitikk for å gi inntrykk av å fremme kvalitet i skolen, enn å drive en bærekraftig politikk, med sikte på å sikre lærere til alle elever.

Motivet for lærernormen er stemmefiske – man vil sikre seg stemmer fra velgere som lar seg lure av Grøvan og Hareides påstander om at man har fremskaffet lærere av kjøtt og blod. Men jeg tror ikke man får flere stemmer som følge av dette, enn det man får gjennom nye runder av homofilidebatten.

Homofilidebatten har imidlertid medført repetisjonskurser i Luthers regimentslære. Det er saktens nyttig, og den kan også anvendes på denne saken: Innen det åndelige regimente er det som kjent større glede over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelseInnen KrF er det kanskje større glede over en enkelt lærer som vender tilbake til skolen, enn over nittini som allerede er der. Men i det verdslige skoleregimentet trengs det flere enn en, og flere enn det KrF kan fremskaffe ved en norm som er til fordel for sentrale strøk, på bekostning av utkantene.

En kortere versjon av denne teksten ble trykket i Vårt Land 12. september 2018.

Gå til innlegget

I sin vurdering av det rettferdige ved lærernormen må Grøvan ha som utgangspunkt Jesu ord i Matt.25.29: "For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har."

I NRKs nyhetsoversikt på ettermiddagen 26. juli refererte man et utspill fra Senterpartiet om at KrFs lærernorm ville gi Oslo og andre tettsteder en "enorm fordel" i kampen om kvalifiserte lærere. Dette er i samsvar med Aftenpostens første kommentar til ordningen, at Oslo ville støvsuge landet for lærere.

Krfs utdanningspolitiske talsmann parerte med å hevde at poenget med normen er at den er "en rettferdig ordning for den enkelte elev", uansett hvor man bor. Dette ligger nær å avgi falskt vitnesbyrd mot sin neste - i dette tilfelle mot elever i distriktene. Med mindre Grøvan har som utgangspunkt for sin bisarre rettferdighetstenkning Jesu ord i Matt.25.29: "For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har."

Normen er primært et tiltak for de sentrale deler av Østlandet, sekundært for større byer og forstadskommuner, på bekostning av utkantene:

140 kommuner får mindre enn en stilling hver.

Fra og med Sogn og Fjordane og nordover det bare fire kommuner som får midler tilsvarende mer enn 10 nye stillinger: Ålesund (31), Trondheim (53), Bodø (16) og Tromsø (54).På Vest- og Sørlandet er det bare en enkelt landkommune som ikke er forstad til større by som får mer enn 10 stillinger, nemlig Lyngdal (16), men det er kanskje Farsund?. Bergen (inkl Os og Askøy) får 117, Stavanger/Sandnes får 88, Haugesund/Karmøy får 31, Kristiansand får 51, Arendal får 14.

Skien/Porsgrunn får 40, fire byer i Vestfold får 15-20 hver, Drammen/Nedre Eiker får 54, Ringsaker og Elverum får 10 hver, de fire byene i Østfold får 12-24 hver.

Bærum får 92, og i Akershus for øvrig er det 8 kommuner som får flere enn 10, på topp er Lørenskog med 26; Oslo får 495.

Problemet er at det ikke står lærere uten stilling i kø for å fylle disse stillingene, og de som ble utdannet nå i sommer, går i utgangspunktet med til å fylle stillinger etter lærere som går av med pensjon. Dermed vil alle stillingene i sentrale strøk måtte fylles av lærere på mindre sentrale steder, som ønsker å flytte på seg. Det er i denne forstand at normen virker på bekostning av utkantene. At utkantene ikke får nye stillinger, har den naturlige årsak at man der allerede har små klasser.

Satt på spissen kan resultatet bli at stillinger i det sentrale østlandsområdet fylles av lærere fra de 140 kommunene som får mindre enn en stilling. Hvordan det i realiteten går, vil vi se i desember, når grunnskolestatistikken foreligger. Da vil utdanningspolitikere fra alle partier, men i særdeleshet Grøvan, briljere med ulike former for ansvarsfraskrivelse. Følg med, følg med!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3318 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 2429 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2391 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2357 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1814 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1646 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1496 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere