Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Fariseerisk om ferniss – en jule-polemikk

Publisert 8 måneder siden

I år blir julaftensgudstjenestene spesielle, for følgende sjarmerende utsagn fra FBB vil klinge for mitt indre øre når folkekirkens medlemmer synger den avsluttende ‘Deilig er jorden’: Den norske kirke «… blir til en ferniss av religiøsitet som smøres tynt ut over det livssynsmessige mangfold blant dens medlemmer».

På bitte-lille julaften har jeg hatt den tvilsomme fornøyelse å lese «Utdrag av enstemmig høringsuttalelse fra sentralstyret i For Bibel og Bekjennelse (FBB) om forslag for ny kirkeordning for Den norske kirke», skrevet av Knut Alfsvåg, formann i FBB og Boe Johannes Hermansen, daglig leder i FBB. Hvis vokterne av Verdidebatt ikke har tatt juleferie, får de som leser Verdidebatt, lese dette på lille julaften. At det blir trykket på selveste julaften, er nok for mye å håpe på.

Ett av FBBs temaer vil jeg måtte befatte meg mye med fram til kirkevalget: «Det er betydelig spenning mellom det som sies i paragraf 1 om kirken som et bekjennende fellesskap og det som sies i paragraf 3 om dåpen som eneste medlemskriterium. Ifølge de bekjennelsesskrifter det vises til i paragraf 1, er det dåp og trosbekjennelse som er grunnlaget for den kristne kirke.» Dette oppfatter jeg som et innspill for å begrense stemmeretten i kirken, og jeg vil være interessert i hvordan man vil operasjonalisere kriteriet ‘trosbekjennelse’. Skal den fremsies forut for at man legger stemmen i urnen?

Er det i så fall nok med den apostoliske, eller må vi også fremsi Confessio Augustana? Selv ville jeg avstå fra å stemme dersom jeg i fullt alvor måtte fremsi følgende – vi har nemlig litt famlende dåpspraksis i slekta: «Om dåpen lærer de at den er nødvendig til frelse … .  De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp». Det er heftig nok i seg selv, og dempes ikke av følgende: «De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker … skal han fordømme til å pines uten ende.»

Kravet om trosbekjennelse får vi komme tilbake til. Kanskje biskopene fram mot neste kirkemøte kunne redigere litt, hvis det er flere enn jeg som synes dette blir i heftigste laget?

Men dette må vente til over jul. For nå forbereder jeg meg til ett av årets høydepunkt, som er å være kirkevert ved tre julaftensgudstjenester i Østerås kirke. Det innebærer bl a å finne best mulige plasser til de med stokk og barnebarn som kommer lovlig sent, og å passe på sovende barn i barnevogner i vestibylen; urolige mødre blir beroliget når jeg kan fortelle dem at jeg er professor i pedagogikk; i Bærum stilles det høye faglige krav i alle sammenhenger. Ved en anledning måtte jeg passe en hamster; jeg nådde ikke fram med min teologiske argumentasjon om at de bare kunne ta den med inn i kirken, ettersom den begivenhet de skulle delta i feiringen av, etter syngende ble bivånet av okser og asen.

I år blir gudstjenestene spesielle, for følgende sjarmerende utsagn fra FBB vil klinge for mitt indre øre når folkekirkens medlemmer synger den avsluttende ‘Deilig er jorden’: Den norske kirke «… blir til en ferniss av religiøsitet som smøres tynt ut over det livssynsmessige mangfold blant dens medlemmer». Jeg skjønner kanskje ikke helt hva man mener, men fornemmer at man har gledet seg så sterkt over formuleringen ‘ferniss av religiøsitet’ at man bare måtte få den med.

Ferniss er i utgangspunktet en gjennomsiktig beskyttelseshinne over bl a malerier, men slik ordet er brukt av FBB er det beslektet med «(oftest tiltalende) fremtreden som skjuler eller tilslører det som er innenfor» (sakset fra noe som heter ‘Wiktionary’). Ferniss er dermed nært forbundet med falskhet.

Anvendt på julaften, herunder de kirkemedlemmer som stort sett begrenser seg til julaftensgudstjenestene, synes meningen å kunne være at disse gudstjenestene, som del av kirkens virksomhet, er en tynn falsk hinne av religiøsitet som skjuler eller tilslører medlemmenes egentlige oppfatninger. Disse oppfatningene er mangfoldige, og ofte ikke i samsvar med bekjennelsen. I forlengelsen hevdes det at «… de som faktisk har en trosbekjennelse og ønsker å ta den på alvor, ganske naturlig vil søke til andre sammenhenger.»

Jeg er altså pedagog, og ikke teolog, men jeg da mellomfag, endog fra Menighetsfakultetet. Det mest pregnante teologiske uttrykk jeg kan finne om FBBs utsagn om ferniss, er fariseerisk. Utsagnet representerer en opphøyethet og selvtillit som innebærer at man mener man kan se kirkemedlemmenes sanne (van)tro. Verre: utsagnet kan støte mennesker bort fra barnet i krybben.

I stedet for å fremme slike utsagn, burde foreningen For bibel og bekjennelse lese mer i Bibelen, og overveie meditasjon over følgende, fra Salme 44:22b; det er Gud (og ikke FBB) «… som kjenner hjertets skjulte tanker», og over 1. Tim 3:16 «Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort.»

Hvis FBB, etter meditasjonen, vil tiltre denne siste bekjennelsen, bør de bli i kirken. Hvis ikke, finner jeg det «… ganske naturlig [at de] vil søke til andre sammenhenger».

Gå til innlegget

I stedet for å avvikle ordningen helt - kunne man innført ordninger som båndlegger de kommentatorer som ikke kan styre seg?

Såvidt jeg kan se, er det bare ca fire måneder siden man innførte ordningen med at man ikke lenger kunne publisere direkte på Verdidebatt, ikke ett år siden, som det nå hevdes.

Da stilte jeg følgende spørsmål, om kommentarene: "Vil de også bli moderert? Og har man overveiet å innføre grense for  antall kommentarer pr tidsenhet, slik at man f eks ikke kan kommentere  mer enn to forskjellige innlegg pr dag? Noen kommentatorer synes å  kommentere nesten alt og alle, og kan bringe interessante tråder på  avveier."

Jeg fikk til svar at ordningen med kommentarer ville fortsette som før.

Nå har man altså avsluttet muligheten for å kommentere. Det er til å leve med; i tilknytning til de drøyt 100 innlegg jeg har skrevet gjennom årene, er det bare et fåtall ganger kommentarer har medført en rimelig interessant utveksling av synspunkter. Ofte har kommentarene kommet fra personer som ikke gjør annet enn å kommentere. En form for empiri foreligger i forlengelsen Gjøsunds innlegg om avvikling - flere av dem som der har benyttet siste mulighet, har over 100 ganger så mange kommentarer som de har innlegg. En bidragsyter har ratioen 1:700. 

Det er mulig det er for arbeidskrevende å redigere kommentarer, skjønt på et annet debattforum der jeg av og til er aktiv, Khrono hvor det skrives om høyere utdanning, ser det ut til å gå greit.

Jeg synes imidlertid man skulle vurdere mellomordninger, f eks den jeg foreslo sist, maks et visst antall kommentarer pr dag, eller en ordning i forlengelsen av nevnte empiri, f eks maks 2 eller 3 eller 5 ganger så mange kommentarer som man har hatt innlegg.

Det oppleves lett som litt for voldsomt å skulle skrive et eget innlegg for å kommentere - den opplevelsen har jeg faktisk i det jeg legger ut dette ... .

Uansett - man burde kutte den nye spalten 'mest leste' i den form den nå synes å ha, nemlig mest lest gjennom hele Verdidebatts historie (?), og begrense seg til 'mest lest sist uke' eller måned. Men egentlig kunne man kutte den helt, og ha to spalter for 'siste innlegg' og en for 'lesetips'.





Gå til innlegget

Om å se biskoper ved høylys dag

Publisert 8 måneder siden

Jeg synes det er bekymringsfullt at et flertall av Kirkemøtets best organiserte og vel mest kompetente gruppe stemte slik de gjorde.

Av Vårt Land 29.11. fremgår det at «KA mener forslaget til ny kirkeordning åpner ‘for å forstå Bispemøtet som et kirkelig styringsorgan ved siden av Kirkerådet, mellom Kirkemøtets samlinger. Forslaget kan også leses også slik at Bispemøtet er tiltenkt en tilsvarende rolle overfor andre kirkelige organer. …  Det bør for eksempel avklares om det er tenkt at Bispemøtet skal ha tilsyn med Kirkerådet.»

Følgende setning i § 39 i utkastet indikerer etter mitt skjønn at KAs uro ikke er så berettiget: «Bispemøtet utfører for øvrig de gjøremål som til enhver tid er pålagt ved bestemmelse av Kirkemøtet og avgir uttalelse i saker som det blir forelagt av Kirkemøtet, Kirkerådet og Den norske kirkes klagenemnd.» Jeg leser dette som at Bispemøtet er underlagt Kirkemøtet, og at forholdet mellom Kirkerådet og Bispemøtet dermed kan reguleres.

Men et ‘for øvrig’ kan skjule en mangfoldighet av synder. De kan være skjult i følgende: «Bispemøtet skal utøve tilsyn med og pastoralt lederskap i Den norske kirke, ivareta kirkens lære og teologi og fremme enhet i kirken … .»

Ved en avveining av disse to bestemmelsene blir det imidlertid et spørsmål om det er mulig å forskrifte seg bort fra mulige konflikter. Det er vanskelig å tenke seg annet enn at Bispemøtet i en gitt situasjon ikke vil unnlate å utøve en form for tilsyn endog overfor Kirkemøtet, uansett hva man har forskriftsfestet.

Forholdet mellom biskopene og de valgte organer må etter mitt skjønn vurderes med det utgangspunkt jeg fremmet i et innlegg i Vårt Land 26.6. med referanse til hvordan biskopene agerte på siste kirkemøte: «…  etter at Kongen i statsråd og departementet ikke lenger styrer kirken, er oppstått et slags maktvakuum. Biskopene kan synes å ville prøve å fylle noe av dette, og å søke å påvirke andre aktørers muligheter for å fylle det, ved sine standpunkter til valg til Kirkemøtet». Jeg berørte bl a direkte valg av biskoper og av preses; det første falt, men ni av ti biskoper stemte mot at lekfolk skulle kunne fremme forslag til preses.

Mer sentralt i mitt innlegg sto spørsmål om valg til kirkelige organer. Her er følgende avsnitt i KAs uttalelse av interesse: «Noen av disse endringene vil etter vår oppfatning kunne bidra til å svekke det kirkelige demokrati. Konkret gjelder dette særlig forslag til utforming av kap. 1, §§ 5 og 6 og forslaget til endret formålsbestemmelse for Bispemøtet i kap. 5, § 39.

KA mener at disse endringsforslagene ikke bør vedtas med nåværende ordlyd. Tanken om det allmenne prestedømme og alle døptes medansvar for kirkestyret er et kjernepunkt i luthersk kirkeforståelse. Prinsippet om demokratisk forankring av det kirkelige styringsansvar har representert en bærebjelke i utviklingen av dagens kirkeordning. Demokrati som verdi og prinsipp er dessuten viktig i et større samfunnsmessig perspektiv. KA vil i denne sammenheng peke på at demokratireformen var en forutsetning sett fra statens side for fristillingen av Den norske kirke i 2008. Demokrati er fortsatt en uttalt forutsetning for tildeling av statlige midler til Den norske kirke, jf. senest fremlegg til statsbudsjett for 2019. Bestemmelser som vil kunne tolkes som en svekkelse av det kirkelige demokrati, vil derfor både representere en kursendring når det gjelder Den norske kirkes nåværende styringsform – samt innebære en risiko i forhold til samfunnsmessig legitimitet.»

Det vil føre for langt å gå inn på enkeltheter i KAs uttalelse om dette.

Men jeg vil minne om at på siste kirkemøte gikk tre av ni biskoper inn for at man fortsatt skulle ha indirekte valg, og de samme tre stemte mot at kirkevalg skal gå samtidig med offentlige valg. Slike ordninger ville svekke velgernes direkte innflytelse, medføre at noen får stemme to ganger, og svekke valgdeltagelsen. Forslagene falt, men det er ikke utenkelig at de vil blir fremmet på nytt, av konservative biskoper, eller andre.

Avslutningsvis skrev jeg: «Viktigere var det at hele sju av ni biskoper stemte for en valgordning som kan gi perverse effekter, nemlig at velgere kan komme til å fremme det stikk motsatte syn av hva de ønsker å fremme. Dette er mulig fordi den gamle ordning med personvalg fortsatt skal kunne kombineres med den nye ordning for partivalg. Det er sannsynlig at faren for at disse effektene vil være der også ved valget i 2019: Åpen folkekirke vil stille lister, og Frimodig kirke må antas å ville bemektige seg nominasjonskomiteenes lister, ved å anbefale kandidater der.»

Senere er det blitt klart at Frimodig kirke vil anbefale kandidater, slik at nominasjonskomiteenes lister med matematisk nødvendighet blir deres partilister – andre kandidater på disse listene vil ha små muligheter for å bli valgt. 

Jeg synes det er bekymringsfullt at et flertall av Kirkemøtets best organiserte og vel mest kompetente gruppe stemte slik de gjorde. Men dette kan rettes opp, når vi nå vet fasiten: Ikke bare de to biskopene, men helst alle, bør stå fram forut for valget, og forklare velgerne at de klare alternativene ved valget vil være Bønnelista og Åpen folkekirke, som begge stiller med klare programmer – bruker man nominasjonskomiteens lister, stemmer man ikke på et slags sentrumsalternativ, men vil med stor sannsynlighet sikre mandater for de dem som er anbefalt av Frimodig kirke.

Sammenfattende: Jeg tror KA har overdrevet noe. Men biskopene har mulighet til å klargjøre og/eller justere sine synspunkter, på det feltet som KA har rettet oppmerksomheten mot, nemlig det kirkelige demokrati. Og de biskoper som måtte mene at kirkelig demokrati ikke er «… en uttalt forutsetning for tildeling av statlige midler til Den norske kirke», bør si fra om det, og antyde hvordan de da vil sikre midler.

Avslutningsvis følgende: I Vårt Lands artikkel siteres kirkerådets nestleder Hegstad: «Da det ble innført direktevalg til Kirkemøtet, ble det samtidig opprettet et presesembete for at biskopenes stilling ikke skulle svekkes.» Men ordningen med direkte valg kan da umulig være hovedbegrunnelsen for at man skilte ut preses-funksjonene i et eget embete?

Gå til innlegget

Trump er ingen veileder

Publisert 9 måneder siden

Vårt Land bør ikke trykke alt hva kommentatorer finner på i mild beruselse.

I en kommentar i Vårt Land 19.11. med tittel «La rett gå for nåde» skriver Nyhus om en reform i USA som vil gi mildere straffer. Der ­heter det: «Trumps reformforslag er fruktene av svigersønnen Jared Kushners arbeid.»

Religiøs klangbunn. 

Argumentasjonen var basert på at Kushner hadde erfaring på området, fordi hans egen far hadde sittet i fengsel. Nyhus siterte Trump, og kommenterte sitatet: «‘Det handler om å gi våre medborgere en sjanse til redemption’. Ordet har en religiøs klangbunn og kan best oversettes med frelse eller forløsning.»

Dette er en sak som har vært gjennom en lang prosess i kongressen, og som Trump nå har støttet, med relativt velvalgte ord, som meget vel kan være hentet fra forarbeidene til loven. Men det er ikke rimelig å kalle den Trumps reformforslag. New York Times leder 20.11. benevner den First Step Act, og nevner ikke Kushner som noen sentral aktør.

Naivt. 

Eierskapet til loven er nå en ting. Nyhus ingress er mer alvorlig: «I dragkampen mellom straff og tilgivelse har amerikanerne fått en uventet veileder i Donald Trump og svigersønnen hans.» Her må Nyhus ha latt seg beruse av at Trump for en gangs skyld sier noe akseptabelt. Men å tro at særlig mange amerikanere dermed vil oppfatte ham som en veileder i spørsmål om straff og tilgivelse, er mer enn naivt.

Ropet gjentas. 

Trumps fremste bidrag på dette feltet er «Lock her up», om Hillary Clinton; særlig hennes bruk av en privat e-post-server. Ropet gjentas fortsatt på Trumps folkemøter, og han gjør ikke noe for å stoppe det – til forskjell fra avdøde McCain, som, da han drev valgkamp mot Obama, irettesatte en tilhenger som fremmet Trumps påstand om at Obama ikke var født i USA. FBI fant som kjent ikke grunnlag for å tiltale Clinton. Trumps vedlikehold av en flere år gammel sak er ikke uttrykk for «redemption».

Vårt Land bør ikke trykke alt hva kommentatorer finner på i mild ­beruselse.

Man kunne også godt ha kuttet følgende: «Innerst inne har amerikanerne alltid ønsket seg en solkonge.» Men det er relativt uskyldig udokumentert tøv.

Gå til innlegget

Nå vil statsråd Nybø vurdere å slippe til som lærere, personale som verken har relevant grunnutdanning, eller har praksis fra skolen, og heller ikke tilfredsstiller de status-befordrende opptakskravene. Hun fikk nok skjenn da hun kom hjem til Sanner.

Det følgende er fra et spørsmål KrFs utdanningspolitiske talsmann Grøvan stilte i Stortinget 14.11.: «Men ser vi nærmere på framskrivningen, kan vi også lese at samtidig som det er for få lærere, blir det et overskudd av førskolelærere. … vil statsråden vurdere muligheten for å kunne utnytte overskuddet av førskolelærere, og gjennom tilleggsutdanning sette dem i stand til å bli kvalifisert for å undervise på 1.–4. trinn, slik at det også kan være med på å bidra til å løse noe av lærermangelen?»

Statsråd Nybø svarte slik: «Det mener jeg er et veldig konstruktivt forslag å se på. For, som representanten sier, vi har en ekstra utfordring når det gjelder lærere for de yngste elevene, og da er dette ett forslag vi kan vurdere.»

Det begge aktører nok glemte i en hektisk spørretime, var hvorfor vi har for få lærere for de minste, og hvorfor vi har for mange førskolelærere: Det er fordi de jentene som ikke har 4 i matematikk, og 3,5 i snitt fra videregående, som de må ha for å kunne bli lærere, ofte søker førskolelærerutdanning – søkertallene gjennom flere år viser denne sammenhengen.

Kravet om 4 i matte ble bl a begrunnet med at det ville gi lærerne høyere status; det er nemlig vanskelig å begrunne hvorfor man må ha 4 i relativt teoretisk matematikk for å undervise i helt elementær regning. Det tilsvarende statusargumentet ble benyttet da man nylig innførte krav om 3 i matte for å bli sykepleier, men her er kravet godt begrunnet: Hvis sykepleiere ikke kan desimalregning, kan de ta livet av oss med feilmedisinering.

Grovt sett: Jenter med 4 i matte skal bli lærere, de med 3 skal bli sykepleiere, de med 2 skal bli førskolelærere. Lærere og sykepleiere skal ha status, førskolelærere er det ikke så farlig med.

Som bakgrunn er det også viktig å huske på at regjeringen vil avskilte lærere som har godkjent lærerutdanning, og lang praksis, men som ikke tilfredsstiller nye kompetansekrav, som er gitt tilbakevirkende kraft.

Men nå vil altså statsråden vurdere å slippe til som lærere, personale som VERKEN har relevant grunnutdanning, ELLER har praksis fra skolen, og heller ikke tilfredsstiller de status-befordrende opptakskravene.

Resultatet av vurderingen er gitt. Nybø fikk nok skjenn da hun kom hjem til sin statsrådskollega Sanner. Han kan ikke oppgi flere av Høyres fanesaker, for noe så trivielt som å få nok lærere. Og det er han som har ansvar for skolen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3631 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2560 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1876 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1718 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1664 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere