Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Uakseptabel redigering av Verdidebatt

Publisert 7 måneder siden

Det må være Vårt Lands intensjon at lesere ikke skal kunne få oversikt over debatten mellom Ottosen og Veiteberg. Det er bare Ottosens innlegg mot Veiteberg som er tilgjengelig på vanlig måte på Verdidebatt. Etter at det virket som debatten var over, legger VL ut et angrep på Veiteberg, fra en leser i Vennesla. Man minnes avisens dekning av siste bispevalg i Stavanger.

På Verdidebatt 5.12. slår man stort opp et innlegg fra en Vårt Land-leser som har en «klar beskjed til Kari Veiteberg». Det ble så trykket 6.12. med tittelen «Dette var ikke en biskop verdig, Kari Veiteberg».

På Verdidebatt har denne saken sitt utgangspunkt i et innlegg fra Misjonssambandets Ottosen, som for 16 dager siden skrev et innlegg om at «Noen bør skamme seg». Det ble trykket, og har nå ligget i 16 dager på Verdidebatt, som det mest leste siste måned. Debattens utgangspunkt, et innlegg fra Veiteberg og Moxnes i Dagbladet, er ikke linket i denne artikkelen, og selvfølgelig heller ikke trykket i avisen.

Veitebergs tilsvar til Ottosen, hans motsvar til Veiteberg, og Veitebergs avlysning av debatten ble alle trykket, og var vel alle lagt ut på Verdidebatt, under vignetten ‘ Siste fra VL.no’, hvor innleggene imidlertid bare ligger noen få timer. Der var de merket med et lite rødt merke hvor det står ‘verdidebatt’. Men ingen av dem ble lagt ut som ordinære innlegg på Verdidebatt.

Det har i mange år vært slik at innlegg som ble trykket, også ble lagt ut under ‘Lesetips’, hvor de blir liggende lenger enn under ‘Siste innlegg’; at de blir 'lesetips', er vel en forutsetning at de kan nå listetoppen ‘Mest lest siste måned’. Men det ble altså ikke gjort med Veitebergs tilsvar, og de to andre innleggene nevnt ovenfor.

I dagens innlegg fra Vårt Land-leseren er det vist til ‘ordskiftet’, men det er ikke linket til hele ordskiftet, bare til det jeg ovenfor har kalt Ottosens motsvar, som har tittelen «Biskop Veiteberg drar vår empati i tvil». Dette innlegget ligger imidlertid bak betalingsmur. Dessuten er det linket til det jeg har kalt Veitebergs avlysning. Følger man linken til avlysningen, får man opp en link til det jeg har benevnt Veitebergs tilsvar, som har tittelen «Bomskot fra Espen Ottosen om skeive og skam».

Jeg går ut fra at leseren nå har mistet oversikten. Det må da også ha vært Vårt Lands intensjon, siden man bare la ut ett av debattens fem innlegg på ordinær måte på Verdidebatt. Tre innlegg var innom noen timer, men finnes ikke i arkivet. Det opprinnelige Dagbladsinnlegget var linket fra det innlegget av Ottosen som finnes bak betalingsmuren – og som for øvrig heller ikke ligger i arkivet.

Summen av dette er at Vårt Land prioriterer innlegg som innebærer angrep på Oslo-bispen: Ottosens innlegg har ligget ute i 16 dager, og etter at det kan virke som debatten er avsluttet, legger man ut et angrep fra en leser. Saken minner om det som skjedde etter bispevalget i Stavanger sist vinter, da en nidkjær journalist hentet fram og trykket et tilfeldig blogginnlegg som trakk den nyutnevnte biskopens kvalifikasjoner i tvil.

Gå til innlegget

Uryddighet i Vårt Land

Publisert 8 måneder siden

I to litt gamle saker har VL søkt å konstruere konflikter som knapt finnes. I forrige uke tok man opp debatter som har løpt i andre fora, men på en slik måte at leseren bare får den ene partens synspunkter; hva den andre part har skrevet, får vi bare se (mis)fargede bruddstykker av. Jeg synes ikke VL skal fortsette denne linjen.

I de siste ukene har jeg ved to anledninger pekt på uheldige forhold i Vårt Lands omtale av saker. Først skrev jeg en oppsummering av uryddigheter i avisens dekning av valg i kirken, der jeg bl a reagerte på at man prøvde å fremstille det som om biskopene nærmest hadde lurt kirkerådet – man hevdet at biskopene hadde ‘tatt innersvingen’ på rådet. Nylig har jeg reagert på omtalen av den nye fagplanen for KRLE. Her virket det som man ville hisse opp kirke-Norge: Først kom bibelselskapets generalsekretær med tolkninger av planen som ikke er holdbare – hans synspunkter ble gjengitt en gang den ene dagen, og to ganger den neste! Dessuten kom det en leder med enda mindre holdbare tolkninger. Mine to innlegg, om kirkevalgene og om KRLE, ligger på Verdidebatt, men man har ikke villet trykke noen av dem. Dekningen av sakene har det til felles at man søker å konstruere konflikter som knapt er reelle.

Sist uke kom det så to innlegg hvor man refererer til debatter i andre medier, på en slik måte at de som reiste debattene, ikke kommer til orde.

Tirsdag 19.11. skrev nyhetsredaktør Østrem om hvorvidt førsteamanuensis Eystein Våpenstad hater karrierekvinner. Anliggendet er problemer ved en «… offentlig samtale der man trekker raskere enn sin egen skygge» (man må anta at Østrem er fan av Lucky Luke?). Utgangspunktet er en debatt på NRK Ytring og i Aftenposten. Men vi får bare Østrems sterkt polemiske karakteristikk av Våpenstads innlegg, f eks at han må ha «… skrevet med CAPS-LOCK-knappen nede. Det er en tekst som brøler». Våpenstads innlegg på NRK ble avpublisert, men Østrem hevder den finnes «… som skjermdump i en rekke debatt-tråder på sosiale medier». Hun hevder videre at «… en ny versjon av kronikken har foreløpig ikke kommet offentligheten for øye».

Faktum er imidlertid at et innlegg fra Våpenstad ble publisert i Aftenposten allerede søndag 17., to dager før redaktøren lot sin kommentar trykke – men det viser hun ikke til. Dette er mildt ironisk. Hennes innlegg har tittelen «trekk pusten før du skyter». Min hilsen er «pust dypt og sett deg inn i hele debatten før du kommenterer».

Dagen etter skriver Vårt Lands faste ideologispalteskribent Ottosen om at «noen bør skamme seg»; dette innlegget er nå det mest populære på Verdidebatt. Her er utgangspunktet at biskop Veiteberg og prof Moxnes har skrevet i Dagbladet 9.11., med overskriften «skammelig om homoterapi». Ottosen har vært utsatt for det han benevner en kraftsalve: om han og to andre heter det at de «… ikkje skjøner kor skadeleg religion kan vera». Han fortsetter: «Her er ingen respekt for ulike syn på homofili (eller ulike syn på forbud mot homoterapi). Nei, Veiteberg og Moxnes tilhører den gruppen som forstår. Vi andre mangler innsikt og bør skamme oss.»

Ottosen fremhever sin erfaring som debattant. Da bør han vite at Dagbladets overskrift, som han baserer sin argumentasjon på, ikke med nødvendighet er forfatternes – faktisk er det sannsynlig at den ikke er det, siden den er på bokmål. Også her får vi bare en polemisk og farget gjengivelse av det innlegg Ottosen polemiserer mot. Det fremgår ikke om Ottosen selv har deltatt i debatten i Dagbladet, herunder om han er blitt nektet tilsvar, og derfor overfører debatten til sin faste spalte i Vårt Land. Så langt jeg kan se, hevder ikke Veiteberg/Moxnes i innlegget at noen bør skamme seg; da er det tvilsomt at de selv har fremhevet skam i tittelen.

Fellesnevneren for disse to sakene er at VL tar opp debatter som har løpt i andre fora, men på en slik måte at vi bare får den ene partens synspunkter; hva den andre part har skrevet, får vi bare se (mis)fargede bruddstykker av. Jeg synes ikke VL skal fortsette denne linjen. Hvis redaktører og skribenter tar utgangspunkt i innlegg i andre aviser, må VL gjøre disse innleggene tilgjengelige.

Og hvis nyhetsredaktøren helligholder hviledagen ved å lese Lucky Luke fremfor aviser på søndager, bør hun lese dem mandag morgen, før hun skriver sine tirsdagskommentarer.

Gå til innlegget

KRLE: Tragikomisk om pedagogisk feilgrep.

Publisert 8 måneder siden

Det litt tragikomisk at en teolog, med mange års erfaring i skrift-tolkning, ikke får med seg det som står i det skrift han kritiserer. Og Vårt Land tar feil når man hevder at lesing og tolkning av tekster blir frivillig.

Bibelselskapets generalsekretær hevder i et oppslag i Vårt Land 19. 11. at den nye læreplanen i KRLE er et ‘pedagogisk feilgrep’ fordi den ikke nevner Bibelen og Koranen: «Her er det total mangel på omtale av verdensreligionenes religiøse skrifter. Det fremgår at han også mener at «… elevene mister et viktig verktøy i arbeidet med verdensreligionene når de ikke skal bruke religiøse skrifter».

Det ville vært gunstig om Wirgenes hadde lest angjeldende pedagogiske skrift, læreplanen, litt nøyere, og tenkt litt på hva formuleringene innebærer:

Som ‘kompetansemål etter 4. trinn’ nevnes «samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i kristen tradisjon» og «samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i østlige og vestlige religiøse tradisjoner». Disse fortellingene finner man nok primært i de religiøse skriftene. Når det så heter at elevene skal lære å «skille mellom ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn», kan man heller ikke unngå å forholde seg til skriftene, som den mest sentrale form for kilde i mange religioner

Som ‘kompetansemål etter 7. trinn’ skal elevene «utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner». Her er altså ‘tekster’ nevnt eksplisitt – det ligger meget nær uttrykket ‘skrifter’, som Wigrenes savner. Og etter 10 trinn skal elevene «sammenligne og vurdere kritisk ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn»; det er vanskelig å tenke seg at de da kan unngå å forholde seg til bl a Bibelen og Koranen.

Egentlig er det litt tragikomisk at en teolog, med mange års erfaring i skrift-tolkning, ikke får med seg det som står i det skrift han kritiserer. Da er det betryggende at den oppvoksende slekt skal lære å ‘utforske’ tekster.

Wigrenes’ anliggende gjentas i et oppslag 20.11., og i Vårt Lands leder samme dag. Lederskribenten har på dette grunnlag fått det for seg at det blir «… frivillig å lese og tolke tekster fra de store verdensreligionene». Men ingen av de 41 kompetansemålene kan velges bort, og som det fremgår, omhandler flere av målene fortellinger og tekster. 

Videre: Den kildekritikk og tradisjonskunnskap som etterlyses, er eksplisitt formulert. Her hadde nok vært på sin plass med litt kildekritikk fra avisens side, i form av i hvert fall å lese kompetansemålene med en viss grundighet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1254 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1093 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 993 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 482 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 453 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere