Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Energibruk i oljebispedømmet

Publisert 6 måneder siden

Rogalendingenes stridbarhet bør ikke få prege kirkelivet i resten av landet.

Etter meningsutvekslingen som fulgte sjefredaktørens svært lite rimelige tolkning av min kommentar til bispeutnevnelsen i Stavanger, der han gjorde tilregnelighet til en hovedsak, kan det være tid til en siste kommentar til selve saken.

Utgangpunktet er Aanos bekymring for at bispeutnevnelser tapper kirken for energi. Etter mitt skjønn er dette et mildt nærsynt standpunkt. For å støtte min hukommelse har jeg sjekket litt på nettet, og fått bekreftet at sist gang det var uro av en viss størrelsesorden ved en bispeutnevnelse, var det i Nord-Hålogaland i 2014, hvor kriteriene samisk og kjønn sto mot hverandre. På tilsvarende måte som sjefredaktøren, i lys av overskriften, lett kunne leses som at han mente Åpen folkekirke ville gjøre ‘rent bord’, noe som er uhistorisk med hensyn til hvordan de samlede utnevningene har vært, er Aanos bekymring for energibruk ugeografisk. I denne type saker kan det være lurt ikke bare å se på den aktuelle saken, men se bakover, og rundt seg.

Hva angår oljebispedømmet er det også verdt å huske at dette bispedømmet er atypisk i to henseender. Dette var det eneste bispedømme hvor Åpen folkekirke ikke stilte liste sist, slik at det bare forelå en enkelt liste. Og Stavanger var ett av fire bispedømmer hvor velgerne bare fikk anledning til å velge fire av sju representanter. Det er dermed primært den indre krets i menighetene som er representert i bispedømmerådet.

Jeg har vært forbauset over at flere aktører, bl a Tor Jørgensen, har tatt til orde for dirkete valg av biskop, mindre enn ett år etter at Kirkemøtet avviste dette.  Med referanse til Husebys betoning (VL 14.2.) av at vi ikke har ‘bispevalg’ men rådgivende avstemninger, minner jeg på nytt om at både leder og nestleder i Stavanger bispedømmeråd stemte for direkte valg, og kan oppfattes som å ha benyttet utnevningssaken som oppstart til omkamp.

Men det er altså stort sett bare i Stavanger man får sterk strid om bispeutnevnelser. Rogalendingenes stridbarhet bør ikke få prege kirkelivet i resten av landet.

Gå til innlegget

Det handler om Vårt Lands journalistikk

Publisert 6 måneder siden

Jeg har ikke noe sted antydet at overtramperen ikke er tilregnelig, men stilt spørsmålstegn ved hennes skjønnsomhet.

Redaktør Gjøsund tar fram storslegga når han 9. februar hevder at jeg, i et innlegg der jeg kritiserer det eneste overtramp jeg har registrert i debatten om ny biskop i Stavanger, skulle være av den oppfatning at overtramperen ikke er tilregnelig og burde vært beskyttet mot seg selv. Det er en utilbørlig ekspanderende tolkning som ikke har grunnlag i det jeg skrev.    

Et hovedanliggende fra min side var å kritisere to punkter i Vårt Lands dekning 26.1. Mitt hovedinntrykk av dekningen var at man ville sette saken på spissen. Det ene punktet var Gjøsunds eget innlegg, som hadde som overskrift «Gjør Åpen folkekirke rent bord?» Innlegget er neppe blitt lest som primært å dreie seg om hvordan en gruppe tolker utnevnelsen, slik Gjøsund hevder 9.2. Anførselen om andres tolkning fremkommer først langt nede i artikkelen. Leserne vil legge til grunn at overskriften viser til det han selv mener. Jeg pekte på at Kirkerådet ikke bare har utnevnt liberale biskoper, og dermed ikke kan oppfattes som å ville gjøre «rent bord».

Det andre var intervjuet med en aktør som hadde formulert seg spenstig («Rå maktarroganse») på sin blogg, og som i intervjuet fremmet en negativ og spekulativ påstand om hvordan andre, blant annet bispedømmeråd og biskoper, hadde vurdert Ådnøys innsats som fungerende biskop.

Mitt anliggende var at Vårt Lands redaktør burde unngått en overskrift som ikke hadde dekning i Kirkerådets samlede utnevninger, og at journalisten burde unngått 1) en ukritisk gjengivelse av en kilde som fremmet svært spisse formuleringer, samt 2) fremfor alt unngått kildens svært spekulative synspunkter på andres oppfatninger av Ådnøys kvalifikasjoner. Dette siste kunne ikke tjene noen hensikt enn å ramme henne, så lenge utnevnelsen var et faktum.

Jeg har ikke noe sted antydet at overtramperen ikke er tilregnelig, men stilt spørsmålstegn ved hennes skjønnsomhet.

Karl Øyvind Jordell, professor, UiO

Gå til innlegget

Fra ‘rent bord’ til liturgisk orden

Publisert 7 måneder siden

Dette er en bearbeidet versjon av et innlegg som allerede er publisert på Verdidebatt; bearbeidelsen skyldes at jeg tok feil da jeg antok at debatten om utnevnelse av biskop i Stavanger stort sett var overstått 31.1.

Jeg fastholder for så vidt min kritikk av Gjøsund, som i Vårt Land 26.1., med referanse til vigsel av likekjønnede, hevdet at utnevnelsen viste at Åpen folkekirke ville gjøre ‘rent bord’. Jeg gjorde gjeldende at man burde se et råds utnevnelser over fire år samlet, og pekte på at det sittende rådet allerede hadde utnevnt minst en biskop som er mot slik vigsel.

Men 2.2. fremmer Gjøsund et helt annet perspektiv på utnevnelsen. Han griper tilbake til presentasjonen av kandidatene i november. Et utsagn fra Gaard om at han «… har vært med på gudstjenester der vi har tatt nattverd før preika» betegnes som «ord … som kan ha vært avgjørende for at Gaard senere ble vraket som biskop». Gjøsund hevder at motstanderne av Ådnøy «… tror hun er favorisert fordi hun er liberal i dette spørsmålet [vigsel av likekjønnede]. Men for flertallet av i Kirkerådet handler det snarere om liturgi» - rekkefølgen mellom preken og nattverd oppfattes som viktig.

Hvis Gjøsund har korrekt informasjon om hvordan flertallet tenkte, er det altså tale om noe helt annet enn å gjøre ‘rent bord’ med utgangspunkt i spørsmålet om vigsel. Det er mulig dette er noe som har gått opp for Gjøsund i løpet av uka. Men hvis han var klar over det da han skrev sitt første bidrag, har han med utrykket ‘rent bord’ bidradd til å hause opp en debatt som allerede er så vidt heftig at det var helt unødvendig.

Thor Bjarne Bore har pekt på at kirkerådet ikke er en postkasse, men et tilsettingsorgan. Det har imidlertid ikke kommet fram at både leder og nestleder i bispedømmerådet hadde ønsket at kirkerådet var en postkasse – ved behandling av tilsettingsprosedyren på siste kirkemøte, stemte begge for direkte valg av biskoper. Etter mitt skjønn vil dette primærstandpunktet ha kunnet farge deres nokså sterke uttalelser om utnevnelsen nå.

Med noe uklare formuleringer peker Bore på mulige motiver for at disse to og andre i bispedømmerådet ikke fulgte avstemningsresultatet hva angår nr to og tre, men satte Ådnøy sist. Bispedømmerådets flertall mener altså man skal følge avstemningen for de kandidater man er enig med, men ikke for de kandidater man er uenig med. Akk, ja.

Det har vært gledelig å se at de aller fleste som har uttalt seg, ikke kommer med negative kommentarer om Ådnøy. Men der foreligger ett overtramp, som ingen har påtalt:

Vårt Lands journalist Westergaard har intervjuet Mongstad-Kvammen (26.1.), og listet opp at hun er direktør for fagstøtte ved VID vitenskapelig høgskole, har vært generalsekretær i Bibelselskapet, og har vært styreleder i KFUK-KFUM. Hun skal ha blogget samme kveld som utnevnelsen forelå, med overskriften ‘Rå maktarroganse’. Det må hun gjerne mene, og gjerne skrive på sin blogg. Men jeg vet ikke om Vårt Land, etter å ha kuttet kommentarene på Verdidebatt, uten videre bør bringe slike utsagn til torgs – man kan blogge så mangt en sen kveldstime.

Verre er det at Westergaard også har intervjuet henne; her sier hun: «Ådnøy har vært fungerende biskop i halvannet år. De som nå har gitt sitt råd i tilsettingsprosessen kjenner henne og har allerede jobbet med henne. Gitt dette skulle man forvente at stemmetallet var motsatt av hva det var. Når de allerede kjenner til hennes virke som fungerende biskop, skulle man jo anta at hun ville få massiv støtte om hun var rett kandidat.»

Jeg skal begrense meg til tre kommentarer: Mongstad-Kvammen fremhever at hun har «… en viss erfaring med topplederrekruttering». Siden jeg kan litt om evaluering, må jeg få si at det er sjelden en aktør så raskt som i det foreliggende intervjuet undergraver sin selvevaluering – det kan være svært mange andre momenter som bispedømmerådet og biskopene  har lagt vekt på, enn hvordan Ådnøy har fungert. Som gammel KFUMer er jeg glad for at Mongstad-Kvammen ikke lenger er styreleder. Og jeg håper hennes fagstøtte – hva nå det måtte være – ved VID er mer skjønnsom enn hennes uttalelser.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3566 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2537 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2483 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1863 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1802 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1703 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1577 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere