Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Noe forenklet kan vi si at en biskop har en holdbarhetsperiode på 12 år. Med 12 biskoper­ innebærer det én utskifting i året, og altså fire i hver kirkerådsperiode.

Igjen er det blitt uro omkring en bispeutnevnelse. Under forrige­ kirkeråd ble det mye styr ved utnevnelsen­ i Nord-Hålogaland, fordi man da utnevnte den tredje mannlige biskop på rad. Det fikk man vel noenlunde rettet opp ved utnevnelsen i Sør-Hålogaland.

Det grunnleggende problemet ligger­ i skjæringsfeltet mellom kriterier og frekvens.

Det som (for tiden?) synes å være de viktigste kriteriene, ut over lokale preferanser, er kjønn, ekteskapssyn, lærested (MF eller TF) og tung teologisk kompetanse (doktorgrad). Rekkefølgen er ikke tilfeldig, og gjenspeiles i dagens bispekollegium, som verken har innslag av TF eller doktorgrad.

Frekvensen har ikke fått tilsvarende­ oppmerksomhet. Men de fleste blir biskoppelige­ mens de er i 50-åra, og de fleste biskoper synes å oppfatte seg selv som «best før 67». Noe forenklet kan vi dermed si at en biskop har holdbarhetsperiode på 12 år. Med 12 biskoper­ innebærer det én utskifting i året, og altså fire i hver kirkerådsperiode.

Mattelekse. Halvor Moxnes har i et innlegg (Vårt Land 14. desember) sammenliknet bispeutnevnelser med utnevnelser­ til amerikansk høyesterett. Han har nok ikke gjort hjemmeleksa i matte. Amerikanske høyesterettsdommere kan meget vel ha en funksjonstid på det dobbelte av norske biskopers holdbarhet. Regner man for enkelthets skyld med 27 år, blir det med ni dommere én utnevning hvert tredje år. Det kan bety så lite som én enkelt for hver fireårsperiode.

For meg synes det som kriteriene kjønn og ekteskapssyn vil kunne bli ivaretatt ved de lokale nominasjonsprosesser, og at man med rimelighet kan forvente at et gitt kirkeråd i løpet av fire år klarer å balansere disse. I dette­ perspektivet blir det derfor litt meningsløst­ med opphetede diskusjoner omkring den enkelte bispeutnevnelse. Moxnes’ innlegg bidrar til en slik diskusjon. Hans anliggende synes å være at Åpen folkekirke nå bør benytte sin posisjon til å sikre­ at Bispemøtet til enhver tid har et flertall som går inn for ekteskap for 
likekjønnede.

Strategi. I et innlegg som i Vårt Land 15. desember, ser imidlertid Eyvind Skeie utnevnelsen som et strategisk trekk, og kommer med en konkretisering av mitt anliggende: Kirkerådet vil i relativt nær fremtid kunne utnevne biskoper i Nidaros og Oslo, og kan da utnevne i samsvar med Åpen folke-
kirkes program.

Hans forslag om direkte valg og valgkamp for biskoper gir imidlertid meg assosiasjoner til USA: Kirken vil kunne bli en føderasjon av bispedømmer, der flertallet innen hvert bispedømme avgjør. Da vil mindretallssyn kunne få magre kår.

Kriteriene lærested og forskningskompetanse kan oppfattes om en form for mindretallssyn. Hvis man mener dette er viktige kriterier, kan man tenke seg et sentralt supplement til de lokale­ nominasjonene, for å sikre at disse kriteriene ikke blir borte. Siden teologiske professorer heretter ikke skal få stemme på de nominerte, burde man overveie ved å la gruppen nominere tre kandidater (husk Misjonshøgskolen), eventuelt med doktorgrad, som kunne komme i tillegg til de fem som nomineres lokalt.

Endre reglene. De som ble nominert fra lærestedene, ville med stor sannsynlighet ikke nå opp i avstemningen. Dermed ville man måtte endre­ reglene­ for utnevning – Kirkerådet måtte få anledning til å oppnevne innenfor eksempel­ de tre som har fått flest stemmer (som nå), samt hvem som helst av dem som var nominert fra lærestedene.

Det grunnleggende er at man må tilrettelegge hele prosessen, både nominasjon og utnevning, slik at de kriterier man mener er viktige, har reelle sjanser til å få betydning, over tid.

De gangene man utnevnte en lære-
stednominert kandidat, i strid med lokale­ preferanser, ville det bli støy, men det blir jo det uansett. Og man ville til enhver tid få et par bispedømmer som i hvert fall i en innledningsfase ville bli misfornøyde. Men misnøyen ville statistisk sett bare kunne vare i maksimalt 12 år.

FØRST PUBLISERT i VÅRT LAND 16.12.2016

Gå til innlegget

Et bidrag ytterligere avsløringer om makt i kirken, og til bevarelse av sinnets munterhet, fra en vararepresentant til styret for Haslumseter kapell

Av en artikkel i Vårt Land 13.10. om makt i kirken får vi vite at tanta til svigersønnen til professor Trond Skard Dokka tidligere har vært bispedømmerådsleder i Stavanger. Dette har det lenge gått rykter om, men det er godt å få det bekreftet.

Der er også flere avsløringer av ektepar som synes å ha møtt hverandre på studiestedet, men som har tildekket sine relasjoner, ved å ha ulike etternavn: Tønnesen/Tveit, Dybvig/Sørmoen, Fiske/Eidslott osv. Ekteparene Huse og Røsæg fortjener ros for sin åpenhet.

På et punkt foreligger det en uforståelig utelatelse. Vivianne Sydnes er ikke bare datter til sin far, men også niese til sin inngiftede tante, som for noen tid siden var styreleder ved Menighetsfakultetet. Hennes bestemor var dermed kirke-Norges mektigste svigermor. Her er det behov for ytterligere gravejournalistikk. (Avsløring: Jeg gikk på gymnaset sammen med Sydnes’ mor.)

Siden jeg bare er vararepresentant til styret for Haslumseter kapell, en noe perifer rolle i flere henseender, har jeg en viss forståelse for at jeg og mine relasjoner ikke er nevnt, selv om jeg er svigersønn til en avdød prost, og min kone en tid fungerte som organist i Kroken menighet i Tromsø. Men noen av Vårt Lands lesere vil kanskje huske at jeg for noen tid siden hadde en alvorlig kirkepolitisk raptus, med uendelig mange innlegg om valgordninger. (Noe av det jeg skrev, forsto jeg knapt selv.)

Jeg er kommet til at denne interessen må skyldes en genskade. Jeg har riktignok en oldefar som var kirkesanger på Hisøy ved Arendal (hvor svigersønn til biskop Aarflot, prof Jan-Olav Henriksen, vokste opp; mulige relasjoner vil bli undersøkt; jeg kan allerede avsløre at jeg kjente hans bestefar, som var en elskelig mann). Men alle mine besteforeldre var dissentere – altså tilhørende menigheter hvor valg tradisjonelt har stått sterkere enn i Den norske kirke. To begrenset seg til Frikirken (slik at jeg har to tremenninger som er eller har vært forstandere der). To var først medlemmer av en liten menighet som kalte seg De frie, men brøt så ut, og var med på dannelsen av De fri-frie. Det er nok særlig genene fra dem som har slått seg vrange hos meg.

For å sikre fortsatt innsats på dette feltet, bør Vårt Land opprette et supplement til Habakuks ærespris, som bør oppkalles etter den moseboken som går i detaljer om alle Israels stammer, og dermed få navnet Numeris ærespris. Den bør kunne tildeles gravejournalister, lesere som jeg, som kommer med ytterligere avsløringer, og mektige ektepar med felles etternavn.

Gå til innlegget

Dropp mattekravet til lærere

Publisert rundt 4 år siden

Det er ikke annen råd enn å frafalle kravet om 4. Kongeriket har ikke nok firere, femmere og seksere i matte til at kravet kan opprettholdes.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen kommenterer (Vårt Land 22. ­august) avisens leder fra 18. ­august om innføring av krav om 4 i matematikk fra videregående skole for å kunne bli lærer.

Dette kravet rammer dels søkere til lærerutdanningen for trinn 5-10 som ønsker å undervise i andre fag enn matte. Men til denne delen av skoleverket synes rekrutteringen av lærere å være akseptabel, slik at kravet på dette nivået først og fremst er et problem på inidividnivå, for de motiverte studenter som stenges ute av et irrelevant krav.

Det største problemet er knyttet til lærerutdanningen for trinn 1-7. Her vil samfunnet, spesielt utkantene, bli rammet. Men verken lederskribenten eller statsråden går inn på det underliggende tallmateriale, derfor dette:

1.664 søkere fikk tilbud om å begynne på denne utdanningen. Cirka 250 av disse ble tatt opp på betingelse av de besto et forkurs. Men bare cirka 60 besto, slik at antallet tilbud om studieplass sank med cirka 200 til cirka 1.450, til ca 1.600 studieplasser. Alle møter ikke, og noen slutter underveis, slik at antall uteksaminerte om fire år meget vel kan ligge på 1.000.

Før resultatene fra prøven forelå, var det klart at det ikke var nok søkere til 22 av 40 utlyste studietilbud for denne lærergruppen. Etter at så mange strøk, vil dette tallet være høyere. Bare rundt ti studietilbud vil bli fylt opp.

Man hadde sendt ut tilbud om opptak til 69 studenter i Nord-Norge. Dette tallet vil synke til cirka 50 som følge av at så mange strøk. Da lærerutdanningene i Nord-Norge gikk for full maskin, kan det tilsvarande tallet anslås til minst 150 – altså er antall tilbud om opptak sunket med nesten 70 prosent.

Disse problemene skyldes at regjeringen ikke synes å ha oversikt over søkermassens kvalifikasjoner.

Det er ikke annen råd enn å frafalle kravet om 4. Kongeriket har ikke nok firere, femmere og seksere i matte til at kravet kan opprettholdes.

Kravet er urimelig – det er liten sammenheng mellom den teoretiske ­matematikken på videregående skole og undervisningen i regning i småskolen. Og kravet er enda mer urimelig for dem som ønsker å bli lærere i ­andre fag enn matte på trinn 5-10. For mattelærere på disse trinnene, bør det opprettholdes.

Hvis regjeringen ikke snur, vil i første omgang Nord-Norge blir stående uten kvalifiserte lærere. Det er vanskelig å forstå at det skulle være bedre med lærermangel, enn å ha noen lærere som mangler 4 i matte.

Statsråden fastholder noe han i annen sammenheng har tonet ned, nemlig et fremtidig krav også om 4 i norsk og engelsk. Før dette kravet settes ut livet, bør man foreta et simulert opptak, med dagens søkermasse, for se hvor mange som da ville komme inn på lærerutdanningene.

Et slikt simulert opptak ble kjørt i 2014, med referanse til kravet om 4 i matte. Også da gikk det dårlig, særlig i Nord-Norge. Og et massivt flertall av høringsinstansene frarådet kravet om 4. Men til ingen nytte. Det går an å lære av erfaringer – historien bør ikke gjenta seg.

Gå til innlegget

Matte er blitt den nye latinen

Publisert rundt 4 år siden

Nå er matematikk i ferd med å trenge inn som et obligatorisk krav i lærerutdanningen, til dels med samme begrunnelse som man hadde for latinen før 1900. Hvis regjeringen ikke snur, vil i første omgang Nord-Norge blir stående uten kvalifiserte lærere.

I den høyere skole og ved Det Kongelige Frederiks Universitet ble krav om latinkunnskaper opprettholdt urimelig lenge. Begrunnelsen for faget var bl a den såkalte formaldanningsteorien - man skjerpet tenkeevnen ved å arbeide med latinsk grammatikk. Nå er matematikk i ferd med å trenge inn som et obligatorisk krav i lærerutdanningen, til dels med samme begrunnelse.

I Vårt Land for lørdag 13. august er der et oppslag om at 75 prosent strøk på et forkurs i matematikk, som ble arrangert for å få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanning, etter at regjeringen nå har trumfet gjennom et krav om 4 i matte for å kunne bli lærer. Dette kravet ble innført i strid med hva et klart flertall av høringsinstansene hadde anbefalt.

Det grunnleggende problemet er at det ikke vil være tilstrekkelig mange studenter som har 4 eller bedre i matte, til at kravet kan opprettholdes:

Det årlige tilsiget av nye studenter er på ca halvparten av årskullet, dvs drøye 30000. Selv om et gitt årskull fordeler sine søknader over flere år, gjelder det alle årskull, slik at antallet førstegangssøkere i et gitt år, tilsvarer 30000. Disse skal fylle opp de studieplasser som lyses ut hvert år. (Man må her ikke la seg forlede av det totale årlige søkertallet til høyere utdanning, som fremkommer bl a som følge at mange søker mange ganger, for å få satt sammen utdanningen slik de ønsker.)

Matte er et vanskelig fag, og bare drøye 40 prosent = drøye 12000 av de ca 30000 oppnår karakteren 4 eller bedre. Ca 10000 av dem velger å søke prestisjetunge profesjonsstudier (medisin, jus, sivilingeniør osv), samt realfag, hvor det er greit å kunne matte. Noen av disse studentene kan nok ha 3 i matte, som de kompenserer med femmer og sekser i andre fag. Dermed kan det kanskje være 3-4000 med 4 eller bedre i matte som i utgangspunktet kan søke lærerutdanning. Men langt fra alle gjør det, dermed blir det for få til å fylle opp de ca 3000 studieplassene på lærerutdanningene for grunnskolen med denne gruppen studenter. Og godt er det - mattekunnskaper trengs også i lavere ingeniørutdanninger, og i sykepleie, hvor man kan ta livet av pasientene dersom man ikke kan desimalregning når man skal dele ut medisiner.

Det mest bekymringsfulle innen lærerutdanning er utdanningen for trinn 1-7. Ca 250 av de 1664 som fikk tilbud om å komme inn på denne utdanningen, ble tatt opp på betingelse av at de besto sommerkurset. Men bare ca 60 besto, slik at antallet tilbud er sunket med ca 200, til ca 1450. Det er for lite til å fylle opp 1600 studieplasser.

Før resultatene fra prøven forelå, var det klart at det ikke var nok søkere til 22 av 40 utlyste studietilbud for denne lærergruppen. (Der er ikke 40 læresteder, men noen læresteder lyser ut flere studietilbud.) Etter at så mange strøk, vil dette tallet være høyere, ca 30; dermed blir bare ca 10 av de 40 studietilbud fylt opp.

Man hadde sendt ut tilbud om opptak til 69 studenter på lærerutdanninger for trinn 1-7 i Nord-Norge. Dette tallet vil synke til ca 50 som følge av at så mange strøk. Da lærerutdanningene i Nord-Norge gikk for full maskin, kan det tilsvarande tallet anslås til minst 150 - altså er antall tilbud om opptak sunket med nesten 70 %.

Det er ikke annen råd enn å frafalle kravet om 4. Kongeriket har ikke nok firere, femmere og seksere i matte til at kravet kan opprettholdes. Hvis departementet kan erkjenne dette raskt, er det neppe for sent å sende ut tilbud uten hensyntagen til det nye kravet, og prøve å fylle opp lærerutdanningene for trinn 1-7. Kravet om 4 er urimelig - det er liten sammenheng mellom den sterkt teoretiske matematikken på videregående skole og undervisningen i regning i småskolen. Og kravet er enda mer urimelig for dem som ønsker å bli lærere i andre fag enn matte på trinn 5-10. For matte-lærere på disse trinnene, kan kravet med rimelighet opprettholdes.

Hvis regjeringen ikke snur, vil i første omgang Nord-Norge blir stående uten kvalifiserte lærere. Det er umulig å forstå at det skulle være bedre med lærermangel, enn med noen lærere som mangler 4 i matte.

Gå til innlegget

Bare ca 30 prosent av studieplassene på lærerutdanninger i Nord-Norge for trinn 1-7 blir fylt opp, og mange andre steder vil vel heller ikke alle studieplasser bli benyttet. Da betyr KrFs øremerking av stillinger for 1. til 4. klasse lite.

I en kommentar til et innlegg fra Tyvand om ‘drømmen om kunnskapssamfunnet’ (på Verdidebatt; det og kommentaren ligger fortsatt ute) antydet jeg at KrFs øremerking av 1800 lærerstillinger for 1. til 4. klasse kunne være et slag i luften, fordi søkningen til lærerutdanninger for trinn 1-7 ville gå ned som følge av at man nå krever 4 i matematikk fra videregående for å undervise elementær regning i småskolen.

Nå foreligger tallene. Til flere aviser sa statsråden at han er positivt overrasket over søkertallene, og omtaler nedgangen på 3,9 prosent (til all lærerutdanning) som marginal.

Dette gjennomsnitts-tallet skjuler imidlertid betydelige problemer. Hovedproblemet de siste årene har vært rekrutteringen til lærerutdanningen for trinn 1-7. De siste ca 12 årene har man stort sett ikke klart å fylle studieplassene. Til snaue 1600 studieplasser kunne man i fjor sende ut ca 1900 tilbud (men ikke alle begynte på studiet; man overbooker alltid). I år er det tilsvarende tallet ca 1400, pluss ca 250 som er tatt opp under forutsetning av at de i løpet av sommeren får karakteren 4 på et sommerkurs i matematikk. Alle vil nok ikke bestå. Hvis 200 består, vil man nå opp i 1600 tilbud, som er ca 15 prosent mindre enn fjorårets tall.

Hovedproblemet er imidlertid ikke tallene for landet samlet, men for Nord-Norge. Her er det sendt ut tilbud til i alt 69 søkere. (Et studietilbud i Vikna i Nord-Trøndelag er da ikke regnet med.) Det er ikke oppgitt hvor mange studieplasser man i år opererer med i landsdelen, men i 2014 var dette tallet 228. Dermed kan det se ut til at bare ca 30 prosent av studieplassene blir fylt opp. Dette anslaget påvirkes ikke særlig sterkt av hva som skjer utover sommeren. På den ene side vil nok noen flere få tilbud, på den annen side er det langt fra alle som tar imot tilbudet.

Regjeringen lar langt på vei sin opptakspolitikk styre av PISA, som først og fremst er matte. Det er likevel besynderlig at man trosset nesten alle høringsuttalelser og hevet opptakskravet fra 3 til 4 i matte, også for de lærere som bare skal undervise i nokså elementær regning. Resultatet ser man nå: sterk svikt i rekrutteringen av lærerstudenter i en landsdel som ved en nylig publisert evaluering av videregående utdanning var i en (under)klasse for seg, med langt svakere resultater enn landet for øvrig. OECD-inspirert utdanningspolitikk medfører dermed sterkere skilnader mellom landsdelene.

Det er uklart hva KrFs øremerking innebærer. Men det synes om det i fremtiden vil bli vanskelig å få fylt lærerstillinger for de laveste trinnene, først og fremst i Nord-Norge. Da betyr øremerking lite.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2816 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1270 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
6 dager siden / 1185 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
12 dager siden / 857 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
4 dager siden / 724 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
16 dager siden / 546 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
4 dager siden / 539 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 490 visninger
NLM og ukultur
av
Gunnar Hansen
rundt 1 måned siden / 429 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere