Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Det spørs hvor lett det er å selge en symbolpolitikk som ikke tar hensyn til hvor begrenset det årlige tilsiget av flinke studenter er, og som tømmer Nord-Norge for barneskolelærere.

Stryk og krav i matte.Samme dag som Aftenposten trykker en kronikk (12.01.) om at mange lærerstudenter stryker i matematikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor man har noen av landets flinkeste lærerstudenter, går statsråden ut på NRK nyheter og sier at når man nå vil kreve 4 i matte fra videregående for å kunne bli lærer, må lærerutdanningsinstitusjonene skjerpe seg, og få tak i de flinke studentene.

Det er sannsynlig at strykprosenten i Oslo vil gå ned som følge av høyere opptakskrav, men jeg ville anta at mange av studentene der allerede har 4 i matte. Kronikkforfatterens løsningsforslag, om at man ved høgskolen må gå i seg selv, har nok likevel noe for seg.

Nord-Norge tømmes for lærere. Det ville være ønskelig om statsråden gjorde det samme. Han har ignorert et massivt flertall av høringsinstansene. Problemet er først og fremst lærerutdanningene for trinn 1 – 7, hvor et simulert opptak fra 2014 viste at bare halvparten av plassene på landsbasis ville blitt fylt opp. Nord-Norge ville nærmest bli tømt for lærerstudenter for trinn 1–7: Bare 60 av 228 studieplasser ville blitt fylt (26 %). Hvor intet er å hente, mister også statsråden sin rett, og i hvert fall sin rett til å kreve at institusjonene skal løse et problem han selv har skapt, mot deres råd.

Et nyansert mattekrav ville funke. Situasjonen er langt mer oppløftende for lærerutdanningene for trinn 5-10. Hele 78 prosent, eller fire av fem, av dem som søkte lærerutdanning for trinn 5-10, hadde nemlig fire eller bedre i matte. Hvis man så nyanserte kravet, til bare å gjelde dem på utdanningen for trinn 5-10 som skal ta matte som del av lærerutdanningen, kunne det gå riktig bra. Det er disse som kanskje kan ha nytte av den svært teoretiske matematikken hvor man nå vil kreve karakteren 4 – avstanden mellom denne og barneskolens matte er enorm, og de som ikke skal undervise i matte, kan godt ha 3 i faget. Statsråden slipper altså med bare delvis å gå i seg selv, hvis han lytter til erfarne fjellfolk, her på toppene i høgre utdanning, og snur i tide.

Krav i tre fag vil ikke funke. Til NRK sa statsråden videre at regjeringen tar sikte på å skjerpe kravene også i norsk og engelsk. Her bør han tenke seg om enda en gang. Av et annet simulert opptak, som er referert i regjeringens plan Lærerløftet, fremgår det at under 30 prosent av dem som ble tatt opp til grunnskolelærerutdanningene i 2013, ville vært kvalifisert for opptak med karakterkravet fire i både norsk og matematikk.

Høyere utdanning og oljekrisen. Disse simulerte opptakene er rimeligvis fra før oljekrisen. Med svakere privat sektor vil flere søke seg til sikre yrker i offentlig sektor, herunder læreryrket. Men det spørs hvor mye dette vil slå ut. Søkertallene ved opptaket til lærerutdanningene i 2015 gikk opp. Det er uklart om oljekrisen slo inn allerede da. Men det som slo inn, var søkernes kjennskap til planene om at i 2016 ville kravene blir skjerpet. Mange som hadde nølt, søkte nok i 2015. Dermed er en ressurs fra tidligere årskull allerede hentet ut, og opptaket i 2016 vil for en større del til vanlig, måtte basere seg på de som gjør seg ferdige med videregående til våren.

Do not look to Finland.Statsråden viste også til Finland, hvor læreryrket er meget populært, og til sine egne planer om å gjøre som finnene, nemlig innføre femårig masterutdanning for lærere fra 2017. Her viser det forslag som er sendt på høring at man, i motsetning til hva man tradisjonelt har gjort ved universitetene, ikke vil sile ut de svakeste studentene, før de slippes videre til masternivået. Ved universitetene har man krevd karakterene 2,7 eller C for å gå videre; i lærerutdanningen vil man bare kreve at studentene får bestått på en mindre oppgave. Men dette vil neppe bli noe tema i høringsrunden – høgskolene ønsker nok masterutdanning. Når man oppdager den begrensede underholdningsverdien ved å skulle dra svake studenter gjennom en masteroppgave, er det for sent å snu, eller gå i seg selv, eller besinne seg.

Mattemani og PISA. Tilbake til dagens innslag på NRK - hvorfor skal kravet om fire først gjøres gjeldende i matte? Hvorfor ikke i norsk, som er et vel så viktig fag i skolen? Svaret lyder: på grunn av PISA og Erna. Svein Sjøberg har i flere sammenhenger minnet oss om at Erna for noen valgkamper siden lovet at hvis hun fikk makten, skulle PISA-skårene bli bedre. Da må man satse på matte, som er hovedingrediensen i PISA. Riktignok dekkes lesning av PISA, men Erna måtte korrigeres da hun for noen år siden hevdet at PISA også dekket skriving. Og testen dekker ikke norsk litteratur. Slik sett formes norsk skole og lærerutdanning, ikke av hensynet til allmenndanning, men av hensynet til PISA-konkurransen. En forbedret nasjonal skåre på matte innen PISA er lettere å selge ved neste valg enn vekt på noe nokså diffust, nemlig kulturarven, som knapt måles innen PISA.

Men det spørs hvor lett det er å selge en symbolpolitikk som ikke tar hensyn til hvor begrenset det årlige tilsiget av flinke studenter er, og som tømmer Nord-Norge for barneskolelærere. Det er neppe mer enn 10-12000 som har 4 eller bedre både norsk, engelsk og matte, og disse skal også brukes til medisin, ingeniørstudier med mer. Selv med oljekrise er ikke Norge i 2016 identisk med Finland for 40 år siden, da man der innførte mastergrad for lærere.

Gå til innlegget

Jon Kvalbein står fritt til å mene det han vil. Men han står ikke fritt til å bruke sin brors tjue år gamle tekst til en ensidig fordømmelse av homofile, som broren meget neppe kan tas til inntekt for.

Det er vel debattredaktøren som har endret overskriften på professor Saugstads svært tankevekkende innlegg på Verdidebatt, som på trykk fokuserte på at noe hadde gått veldig galt et sted på veien for kvinners rettigheter, til at «kristne leger trakasserte kvinner etter illegale aborter»; Saugstad selv betegner dette siste som ‘opprørende historier’. 

På nyttårsdagen bidrar så Jon Kvalbein med følgende: «I utredningen ”Homofile i kirken” (1995) fremstiller min bror, MF-professor Hans Kvalbein, Bibelens syn på homoseksualitet. Han skriver at Rom 1: 18-32 inneholder en generell avvising av homoseksualitet og ”understreker det allmenngyldige i bildet av den homoseksuelle adferd som frafall fra Guds skapervilje.” Hans Kvalbein skriver: ”Homoseksuell adferd … hører til blant de mange synder som påkaller Guds vrede og som fører til dødsdom på dommens dag.” I forbindelse med lastekatalogen i 1 Kor 6,9-11 skriver han at dette er synder som utelukker fra Guds rike om en ikke vender om fra dem.»

Nå er ikke jeg Jon Kvalbeins brors vokter. Og av og til priser jeg meg lykkelig for å være enebarn. Min avdøde lærer Hans Kvalbein har vel kolleger som kan stille opp, for å nyansere det inntrykk hans bror skaper. Men det er nyttårshelg, og kan ta noe tid.

Derfor dette: I disse googletider kan man raskt sjekke sitater. Og det ser ut til at Hans har skrevet det Jon siterer. Men for å få tak i helheten i det han skrev, i noe som synes å være en særuttalelse i utredningen om homofile i kirken, er det naturlig å referere fra oppsummeringen (s 138):

«En bibelsk holdning til homofile mennesker må først og fremst være preget av aksept og respekt [uth i orig]. De er medmennesker, skapt i Guds bilde, med fullt menneskeverd. De er omsluttet av Kristi forsoningsverk og har ved dåp og tro en selvsagt plass i det kristne fellesskap. De kan ofte være i en sårbar og utsatt sosial stilling, og trenger derfor ekstra omsorg og støtte til å gjenvinne og bevare et positivt selvbilde.» Så sier han også: «Kirken kan ikke be om velsignelse over et homofilt samliv når dette så entydig avvises i Skriften.» Men han slutter med: «Kirkens kall er å forkynne den radikale tilgivelse, som innebærer at enhver synder, enten stor eller liten i menneskers øyne, skal få oppleve seg inkludert både i Guds rike og i kirkens fellesskap.»

Jon Kvalbein står fritt til å mene det han vil. Men han står ikke fritt til å bruke sin brors tjue år gamle tekst til en ensidig fordømmelse av homofile, som broren meget neppe kan tas til inntekt for.

Når han likevel gjør det, skaper han en opprørende historie, av samme trakasserende art som de historier Saugstad refererer til. Det er dypt ironisk at disse to innleggene står kloss ved hverandre på kirkens viktigste debattside.

Og han svekker sin brors minne. Hans Kvalbein hadde sikkert ikke vært lykkelig over dagens situasjon i kirken. Men han var altså mer nyansert enn det broren gir inntrykk av.

Gå til innlegget

I august profeterte Vårt Land at valgdeltagelsen ved kirkevalget ville bli 37 %. Det avfødte mange kommentarer, bl a fra Ottosen. Valgdeltagelsen ble som kjent på under halvparten av det profeterte. Habakuks ærespris bør være innen rekkevidde.

Av Vårt Land på lille julaften får vi vite at det ikke har funnet sted et 'kirkevalg-kupp' - det var ikke de kirkefremmede som vant valget, men de sporadiske kirkegjengere, på bakerste benk, som sikret seieren. Disse bidro til at valgdeltagelsen økte fra 13,5 til 16,7 prosent, altså med 24 prosent. I samsvar med avisens kriterier for god dekning av kirkesaker har man rimeligvis bedt om en kommentar fra Misjonssambandets orakel Ottosen, som uttaler: "Å bygge en menighet av sporadiske kirkegjengere vil være svært vanskelig." Premissen for denne uttalelsen er at de aktive kan føle seg marginalisert ved at de sporadiske har stemt. Det skulle være unødvendig å minne om det, men det finnes altså aktive som har stemt som de sporadiske, og som også i fortsettelsen vil bidra til å bygge menighet.

Ottosen blir i oppslaget forholdt en tidligere uttalese, om kupp, som er et ord som han sier at han ikke tror han har brukt. Det han fastholder, er en uttalelse om at "... det ikke er naturlig at kirken skal styres av kirkefremmede". Men det blir den altså ikke, heller ikke etter dette valget.

Det vises også til hans utsagn om at det ville være 'helt greit' med moderat valgoppslutning. Det er et utsagn i samsvar med et bidrag fra Rolf Kjøde, i en bortgjemt replikkutveksling med meg på Verdidebatt i august: "Kanskje er likevel valoppslutninga på under 15 % eit teikn på at mange medlemmer der ute anstendig og ryddig tenker at det må vere dei som deltar i det jamlege kyrkjelivet, og som slik legg til rette for at dei mange kan nytte kyrkja sine tenester, som også bør ha ansvaret for styrer og verv og teneste i kyrkja sitt jamne liv."

Nå ble altså valgdeltagelsen 'moderat', litt over 15 prosent. Så da skulle vel alt være greit, anstendig og ryddig.

I oppslaget viser man til en måling fra august, publisert i Vårt Land, som indikerte en valgdeltagelse på 37 prosent, altså mer enn de dobbelte av hva den ble. Jeg har privat oppfordret Vårt Land til å undersøke hva som gikk så veldig, veldig galt med denne undersøkelsen. Avviket er så stort at jeg fornemmer regnefeil, snarere enn skjevheter ved utvalget. Jeg er ikke helt på det rene med kriteriene for å få Habakuks ærespris som vel skal deles ut om en ukes tid, men det er mulig den i år bør deles mellom angjeldende meningsmålingsinstitutt og Vårt Land, som ukritisk publiserte resultatene, og ikke har brydd seg med å ettergå villfarelsene.

Gå til innlegget

Et lykkelig valg med en liten bismak

Publisert rundt 4 år siden

I de tre bispedømmer hvor det nå er holdt indirekte valg med to lister, ble 'folkeviljen' forrykket: Nominasjonskomiteenes lister fikk i alle bispedømmer 2 mandater; Åpen folkekirke 1. Hadde alle blitt valgt direkte, ville resultatet blitt motsatt.

I et innlegg på Verdidebatt like etter kirkevalget betegnet jeg det som et 'lykkelig valg', ikke på grunn av resultatet, men fordi to spesielle forhold ikke fikk betydning: De indirekte valgene av 12 mandater i 4 bispedømmer, og faren for at de som kumulerte liberale kandidater på nominasjonskomiteenes lister, ville oppleve at de ikke fikk uttelling, men i stedet sikret mandater for konservative grupper, som de ikke ønket å støtte.

Hva angår det siste har jeg ikke foretatt noen fullstendig analyse, men det gikk i hvert fall bra i Hamar og Borg, hvor man i tillegg hadde ulovmessigheter med listenavnene, som ytterligere kunne forvirre velgerne.

I Tunsberg, Agder/Telemark og Møre foreligger nå resultatene fra de indirekte valgene til bispedømmeråd og kirkemøte. Det gjør de også i Bjørgvin, men der er de av mindre interesse, fordi det der bare forelå en valgliste.

Med forbehold for at jeg har korrekte stemmetall fra det direkte valget, er det slik at dersom man hadde hatt direkte valg av alle sju i Tusberg, ville Åpen folkekirke fått 5 mandater; Nominasjonskomiteens liste ville fått 2. Det endelige resultat er 4 - 3.

Både i Agder/Telmark og Møre ville direkte valg av alle gitt 4 til Åpen folkekirke, og 3 til Nominasjonskomiteens liste. Begge steder ble det endelige resultat 3 til de åpne, og 4 til nominasjonskomiteenes lister.

I sum økte altså nominasjonskomiteenes lister sitt antall med 3, på bekostning av Åpen folkekirke. Differansen mellom leirene ble derfor forskjøvet med 6 mandater.

Dette kunne ha hatt avgjørende betydning for Kirkemøtets sammensetning, dersom valget i de andre bispedømmene hadde vært jevnere. Og det kunne skapt en betent situasjon, fordi det norske idealet ved valg er størst mulig proporsjonalitet mellom stemmetall og mandater, ved stortingsvalg sikret ved hjelp av utjevningsmandater.

Den fremste advokat for indirekte valg har vært biskopen i Bjørgvin. Men det er ikke sikkert han hadde syntes det hadde vært så stas om kirkemøtets sammensetning hadde vært avgjort av menighetsrådsmedlemmene i tre bispedømmer, når det kunne vært påvist at direkte valg av alle hadde gitt et annet resultat.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 1781 visninger
Selvgodt norsk snobberi
av
Espen Ottosen
rundt 1 måned siden / 1494 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
29 dager siden / 1383 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
17 dager siden / 1134 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
21 dager siden / 1055 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 1 måned siden / 810 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
11 dager siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere