Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Uryddighet i Vårt Land

Publisert 2 måneder siden

I to litt gamle saker har VL søkt å konstruere konflikter som knapt finnes. I forrige uke tok man opp debatter som har løpt i andre fora, men på en slik måte at leseren bare får den ene partens synspunkter; hva den andre part har skrevet, får vi bare se (mis)fargede bruddstykker av. Jeg synes ikke VL skal fortsette denne linjen.

I de siste ukene har jeg ved to anledninger pekt på uheldige forhold i Vårt Lands omtale av saker. Først skrev jeg en oppsummering av uryddigheter i avisens dekning av valg i kirken, der jeg bl a reagerte på at man prøvde å fremstille det som om biskopene nærmest hadde lurt kirkerådet – man hevdet at biskopene hadde ‘tatt innersvingen’ på rådet. Nylig har jeg reagert på omtalen av den nye fagplanen for KRLE. Her virket det som man ville hisse opp kirke-Norge: Først kom bibelselskapets generalsekretær med tolkninger av planen som ikke er holdbare – hans synspunkter ble gjengitt en gang den ene dagen, og to ganger den neste! Dessuten kom det en leder med enda mindre holdbare tolkninger. Mine to innlegg, om kirkevalgene og om KRLE, ligger på Verdidebatt, men man har ikke villet trykke noen av dem. Dekningen av sakene har det til felles at man søker å konstruere konflikter som knapt er reelle.

Sist uke kom det så to innlegg hvor man refererer til debatter i andre medier, på en slik måte at de som reiste debattene, ikke kommer til orde.

Tirsdag 19.11. skrev nyhetsredaktør Østrem om hvorvidt førsteamanuensis Eystein Våpenstad hater karrierekvinner. Anliggendet er problemer ved en «… offentlig samtale der man trekker raskere enn sin egen skygge» (man må anta at Østrem er fan av Lucky Luke?). Utgangspunktet er en debatt på NRK Ytring og i Aftenposten. Men vi får bare Østrems sterkt polemiske karakteristikk av Våpenstads innlegg, f eks at han må ha «… skrevet med CAPS-LOCK-knappen nede. Det er en tekst som brøler». Våpenstads innlegg på NRK ble avpublisert, men Østrem hevder den finnes «… som skjermdump i en rekke debatt-tråder på sosiale medier». Hun hevder videre at «… en ny versjon av kronikken har foreløpig ikke kommet offentligheten for øye».

Faktum er imidlertid at et innlegg fra Våpenstad ble publisert i Aftenposten allerede søndag 17., to dager før redaktøren lot sin kommentar trykke – men det viser hun ikke til. Dette er mildt ironisk. Hennes innlegg har tittelen «trekk pusten før du skyter». Min hilsen er «pust dypt og sett deg inn i hele debatten før du kommenterer».

Dagen etter skriver Vårt Lands faste ideologispalteskribent Ottosen om at «noen bør skamme seg»; dette innlegget er nå det mest populære på Verdidebatt. Her er utgangspunktet at biskop Veiteberg og prof Moxnes har skrevet i Dagbladet 9.11., med overskriften «skammelig om homoterapi». Ottosen har vært utsatt for det han benevner en kraftsalve: om han og to andre heter det at de «… ikkje skjøner kor skadeleg religion kan vera». Han fortsetter: «Her er ingen respekt for ulike syn på homofili (eller ulike syn på forbud mot homoterapi). Nei, Veiteberg og Moxnes tilhører den gruppen som forstår. Vi andre mangler innsikt og bør skamme oss.»

Ottosen fremhever sin erfaring som debattant. Da bør han vite at Dagbladets overskrift, som han baserer sin argumentasjon på, ikke med nødvendighet er forfatternes – faktisk er det sannsynlig at den ikke er det, siden den er på bokmål. Også her får vi bare en polemisk og farget gjengivelse av det innlegg Ottosen polemiserer mot. Det fremgår ikke om Ottosen selv har deltatt i debatten i Dagbladet, herunder om han er blitt nektet tilsvar, og derfor overfører debatten til sin faste spalte i Vårt Land. Så langt jeg kan se, hevder ikke Veiteberg/Moxnes i innlegget at noen bør skamme seg; da er det tvilsomt at de selv har fremhevet skam i tittelen.

Fellesnevneren for disse to sakene er at VL tar opp debatter som har løpt i andre fora, men på en slik måte at vi bare får den ene partens synspunkter; hva den andre part har skrevet, får vi bare se (mis)fargede bruddstykker av. Jeg synes ikke VL skal fortsette denne linjen. Hvis redaktører og skribenter tar utgangspunkt i innlegg i andre aviser, må VL gjøre disse innleggene tilgjengelige.

Og hvis nyhetsredaktøren helligholder hviledagen ved å lese Lucky Luke fremfor aviser på søndager, bør hun lese dem mandag morgen, før hun skriver sine tirsdagskommentarer.

Gå til innlegget

KRLE: Tragikomisk om pedagogisk feilgrep.

Publisert 2 måneder siden

Det litt tragikomisk at en teolog, med mange års erfaring i skrift-tolkning, ikke får med seg det som står i det skrift han kritiserer. Og Vårt Land tar feil når man hevder at lesing og tolkning av tekster blir frivillig.

Bibelselskapets generalsekretær hevder i et oppslag i Vårt Land 19. 11. at den nye læreplanen i KRLE er et ‘pedagogisk feilgrep’ fordi den ikke nevner Bibelen og Koranen: «Her er det total mangel på omtale av verdensreligionenes religiøse skrifter. Det fremgår at han også mener at «… elevene mister et viktig verktøy i arbeidet med verdensreligionene når de ikke skal bruke religiøse skrifter».

Det ville vært gunstig om Wirgenes hadde lest angjeldende pedagogiske skrift, læreplanen, litt nøyere, og tenkt litt på hva formuleringene innebærer:

Som ‘kompetansemål etter 4. trinn’ nevnes «samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i kristen tradisjon» og «samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i østlige og vestlige religiøse tradisjoner». Disse fortellingene finner man nok primært i de religiøse skriftene. Når det så heter at elevene skal lære å «skille mellom ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn», kan man heller ikke unngå å forholde seg til skriftene, som den mest sentrale form for kilde i mange religioner

Som ‘kompetansemål etter 7. trinn’ skal elevene «utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner». Her er altså ‘tekster’ nevnt eksplisitt – det ligger meget nær uttrykket ‘skrifter’, som Wigrenes savner. Og etter 10 trinn skal elevene «sammenligne og vurdere kritisk ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn»; det er vanskelig å tenke seg at de da kan unngå å forholde seg til bl a Bibelen og Koranen.

Egentlig er det litt tragikomisk at en teolog, med mange års erfaring i skrift-tolkning, ikke får med seg det som står i det skrift han kritiserer. Da er det betryggende at den oppvoksende slekt skal lære å ‘utforske’ tekster.

Wigrenes’ anliggende gjentas i et oppslag 20.11., og i Vårt Lands leder samme dag. Lederskribenten har på dette grunnlag fått det for seg at det blir «… frivillig å lese og tolke tekster fra de store verdensreligionene». Men ingen av de 41 kompetansemålene kan velges bort, og som det fremgår, omhandler flere av målene fortellinger og tekster. 

Videre: Den kildekritikk og tradisjonskunnskap som etterlyses, er eksplisitt formulert. Her hadde nok vært på sin plass med litt kildekritikk fra avisens side, i form av i hvert fall å lese kompetansemålene med en viss grundighet.

Gå til innlegget

Vårt Lands dekning av valg i kirken

Publisert 3 måneder siden

Som aktiv debattant om kirkevalg mm skrev jeg for to uker siden en kritisk oppsummering av Vårt Lands dekning av slike saker, som jeg sendte til sjefsredaktøren. Jeg ba om å få en tilbakemelding, men har ikke hørt noe. Kanskje det vil komme en reaksjon når jeg nå går ut offentlig.

1. For tre måneder siden måtte jeg skrive et innlegg med tittelen ‘Vårt Land villeder om kirkevalget’. Bakgrunnen var at man i en leder hadde skrevet: «Sett fra én synsvinkel er dermed nominasjonskomiteens liste den primære lista, kirkelista, den man bør stemme på dersom man ikke har sans for uenighet eller kirkelige partidannelser.» Det hjalp ikke så mye at man senere i lederen søkte avsvekke tanken om en ‘primær liste’ og skrev: «Dermed er det ikke mindre kirkelig å stemme Åpen Folkekirke og Bønnelista enn å stemme på nominasjonskomiteens lister.»

Det er vanskelig å ta seg inn etter en så klar anbefaling. Når man først hadde karakterisert en liste som den primære, blir det lett slik at det er dette som fester seg hos leserne.

2. I et innlegg for ca to måneder siden med tittelen ‘Surr om vepsebol’ påpekte jeg flere feil og uklarheter i en artikkel fra Gjøsund, bl a:

  • - vekten av forhåndskumulering (Gjøsund hevdet det innebar en dobling av personstemmens vekt, faktum er at den bare økes til 1,25),
  • - bruk av entall om kumulering («hvilken kandidat han/hun ønsker»), når det kan kumuleres tre, - uklart om forholdet mellom kumulering og kupp.

Noe av dette er kanskje pirk, men når valgordningen er såvidt komplisert som den er, er det uheldig når VL bidrar til å øke forvirringen.

3. Like etter skrev jeg et innlegg med tittelen ‘Les reglementene!’. Foranledningen var bl at det i Vårt Land for 3.9. sto: «Allerede i oktober vil Bispemøtet nominere tre kandidater, som landets bispedømmeråd deretter kan stemme på.» Og i en faktaboks på samme side sto det: «Før den tid [avskjedsgudstjenesten i januar] skal bispemøtet nominere tre kandidater til å ta over, noe som vil skje i midten av oktober. Deretter skal bispedømmerådene stemme på de nominerte før Kirkerådet til slutt ansetter én av kandidatene.» 

Her hadde en gruppe på ikke mindre enn tre journalister oversett det viktige ordet ‘inntil’, i formuleringen ‘inntil tre kandidater’.

4. Og i et innlegg for en måneds tid siden, med tittelen ‘Ny preses, ingen tok noen innersving’, fant jeg å måtte kommentere Gjøsunds fremstilling, om at biskopene ved bare å nominere en enkelt kandidat, skulle ha tatt en innersving på Kirkerådet. Dersom noen noen gang tok en innersving, var det da Kirkemøtet vedtok at ordet ‘inntil’ skulle stå i reglene.

I to tilfeller (pkt 2 og 3) dreier det seg om feil og unøyaktigheter, den ene gangen nokså mange, den andre gangen en enkelt feil begått av ikke mindre enn tre journalister. Dette synes jeg er i overkant mye.

Mer alvorlig er en klare anbefaling hvor man bare delvis makter å hente seg inn (pkt 1).

Mest uheldig er etter mitt skjønn forsøket på å fremstille biskopenes nominasjon som noe mildt suspekt – som om de nærmest har lurt seg til en beslutning som skulle ligget hos Kirkerådet  (pkt 4). Uttrykket ‘å ta innersvingen på’ er ikke utpreget nøytralt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1822 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
rundt 1 måned siden / 1693 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 1 måned siden / 1355 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1270 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
27 dager siden / 1183 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
20 dager siden / 831 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere