Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Et uærlig kirkevalg?

Publisert rundt 1 år siden

At en kandidat på nominasjonskomiteens liste i Oslo i VG hevder andre kandidater på listen «… vil ødelegge folkekirken ved å fremme Det gamle testamentes fordømmende holdninger», er knapt uttrykk for ‘samlet markedsføring’ av listen, men gjenspeiler spenningene innen nominasjonskomiteenes lister.

Religions- og debattredaktør Gjøsund skriver i sin daglige valgkommentar for 28. august: «At nominasjonslistene skulle markedsføre seg samlet kom tilsynelatende overraskende på Åpen folkekirke.»

Selv er jeg blitt overrasket over at Arve Juritzen, som står på femte plass på Nominasjonskomiteens liste i Oslo, skriver følgende i VG for 26. august, under tittelen ‘Et uærlig kirkevalg’: «Nominasjonskomiteens liste har ikke en felles ‘politisk plattform’. Mitt liberale syn står ved siden av kandidater som jeg mener vil ødelegge folkekirken ved å fremme Det gamle testamentes fordømmende holdninger.» At en kandidat fra listen omtaler andre kandidater slik, i landets største avis, er knapt uttrykk for ‘samlet markedsføring’, og gjenspeiler spenningene innen nominasjonskomiteenes lister.

Juritzens påstand om uærlighet er basert på en misforståelse angående virkningen av en sperregrense for kumuleringer på nominasjonskomiteens lister: En kandidat må være kumulert av 5 prosent av de som bruker listen, for at kumuleringene skal telle. Han mener dette kan gi følgende resultat: «Dermed kan din stemme til en konservativ kandidat bli omgjort til en stemme for en liberal kandidat – eller omvendt. Du kan ende opp med å bidra til en annen kirke enn den du har stemt på.» Dette er en misforståelse, fordi de som ved siste valg ble valgt fra nominasjonskomiteenes lister, gjennomgående var kumulert av ca 20 prosent. Skulle sperregrensen hatt noen praktisk betydning, måtte den altså vært høyere.

Virkningen som han beskriver, eller egentlig den omvendte virkningen, at bruk av nominasjonskomiteens liste for å støtte en liberal kandidat som Juritzen, kan medføre at man sikrer mandat for en konservativ kandidat, er imidlertid en realitet. Man kan ikke stryke dem som «… fremmer Det gamle testamentets fordømmende holdninger», bare kumulere ytterligere to andre kandidater med tilsvarende liberalt syn som Juritzen, hvis man kan finne dem – presentasjonene sier ikke så mye. Og med mindre man blir del av en samlet anbefalingsaksjon for liberale kandidater, vil man knapt nå fram, siden Frimodig kirke har iverksatt en anbefalingsaksjon av samme type som den som ved sist valg medførte at andre kandidater «… ble nesten radert ut …»  (Evalueringsrapporten s 38). De som ikke ble anbefalt klarte «… i svært liten grad … å bli valgt» (s 36). Men det er selvfølgelig tenkelig at en kronikk i VG kan gjøre underverker for den liberale Juritzen personlig.

Hva angår anbefalinger, er det imidlertid er mulig at Gjøsund har rett i noe han hevder i nevnte kommentar, at anbefalingsaksjonen denne gangen ikke vil ha samme virkning, fordi man ikke har annonsert i Vårt Land, men bare publisert navn på sin nettside, og for noen bispedømmer bare oppgitt epostadresse som spesielt interesserte velgere kan vende seg til. (Jeg fikk umiddelbart oppgitt fem anbefalte i Stavanger.)

Om ansvarsforhold skriver Juritzen slik: «Det er Kirkerådet som er ansvarlig for å gjennomføre kirkevalget, og det er uklokt og underlig at de underslår informasjonen om sperregrensen. Kirkerådet har nylig sendt ut drøyt 3.7 millioner valgkort med informasjon om hvordan man kan gi personstemmer. Men Kirkerådet opplyser ikke om sperregrensen.» Som det fremgår, ville informasjon om sperregrensen ikke hatt praktisk betydning. Men man burde informert om det man etter evalueringen av forrige valg visste om virkningen av anbefalingsaksjoner, både overfor kandidatene og velgerne. At man ikke har gjort det, kan gi Juritzen rett i at kirkevalget 2019 fremtrer som ‘uærlig’.

Gå til innlegget

At dans noen gang skulle medføre at en professor ved Menighetsfakultetet skulle tape et kirkevalg, ligger nok i utkanten av det Carl Fredrik Wisløff hadde forestilt seg. Men Bønnelista har kuppet nominasjonskomiteens liste i Oslo, og laget en danse-video som religions- og debattredaktøren mener vil virke sterkere enn avisinnlegg fra professorer og andre kranglefanter.

I et innlegg i Vårt Land 24. august om kirkepartier og valgordning må professor ved MF, Harald Hegstad innrømme at han i et tidligere innlegg feilinformerte om Åpen folkekirkes forslag: «Det er riktig at Kirkerådet og Åpen folkekirke hadde lagt inn en sikkerhetsventil i sitt forslag for å hindre at Åpen folkekirke ble den eneste listen.» Men han unnlater å nevne de faktiske forhold i sitt eget bispedømme Oslo, når han i fortsettelsen skriver: «I 9 av 11 bispedømmer ville det ved dette valget betydd at velgerne bare hadde hatt Åpen folkekirke og Bønnelista å velge mellom … .» I Oslo er nemlig nominasjonskomiteens liste kuppet av Bønnelista, ved at man har anbefalt tre kandidater på nominasjonskomiteens liste. Dermed er det langt på vei slik at i Oslo foreligger nå bare listene fra Åpen folkekirke og Bønnelista.

Ved forrige valg var det i Oslo slik at anbefaling, da fra Levende folkekirke, innebar ca en fordobling av antall kumuleringer (fra 20 prosent av velgerne), sett forhold til det som synes å være ordinær kumuleringstilbøyelighet (under 10 prosent). Dermed er det de tre anbefalte som ligger best an i år. Sist nød Hegstad godt av anbefaling, fra Levende folkekirke. I år er han ikke anbefalt, verken av Frimodig kirke, eller av Bønnelista. Man kan riktignok ikke være sikker på at anbefaling fra Bønnelista i år virker like sterkt som en anbefaling fra Levende folkekirke for fire år siden. Men marginene er så store at de tre anbefalte har store sjanser for å bli valgt. Eller mer presist: To av dem har store sjanser, siden det i lys av valgresultatet sist er tvilsomt om nominasjonskomiteens liste får mer enn to mandater.

Min vurdering støttes indirekte av en analyse fra religions- og debattredaktør Gjøsund i VL, fra 23. august. Bønnelista har nemlig lagt ut en video med «frisk dans som gir deg lyst til å danse med». Gjøsund refererer til Carl Fredrik Wisløffs «negative syn på dans», og kommenterer slik: «Hvis … valget sto mellom de smilende ansiktene på videoen og de kranglefantene som diskuterer i spaltene, er jeg ikke tvil om hvem jeg ville stemt på.» Med sin feilinformasjon faller vel Hegstad i Gjøsunds kategori ‘kranglefant’.

Da jeg var ung på Sørlandet, het det: Det er ikke dansen i seg selv som er problemet, men det den kan føre med seg. At dans noen gang skulle medføre at en professor ved Menighetsfakultetet skulle tape et kirkevalg, ligger nok i utkanten av det Carl Fredrik Wisløff hadde forestilt seg.

Gå til innlegget

Surr om vepsebol

Publisert over 1 år siden

Debattredaktør Gjøsund synes å ha blitt forvirret av surringen i det vepsebolet som han konstruerer – han oppfatter kirkevalgkampen som et vepsebol. Der er flere feil og uklarheter i hans innlegg om vepsebolet.

En feil er allerede blitt rettet opp på nettet, men må også rettes opp på trykk: Forhåndskumuleringen på listene til Bønnelista og Åpen folkekirke innebærer ikke at disse kandidatene får to personstemmer, de får bare 1,25 personstemmer. Dersom velgere kumulerer dem, får de 2,25 personstemmer, mens andre kandidater som kumuleres får 2,00 personstemmer. At man som forhåndskumulert bare får en kvart stemme ekstra, innebærer at det er lettere å få bort de forhåndskumulerte om man skulle ønsket det.

Gjøsund skriver også at velgeren ‘må notere seg hvilken kandidat han/hun ønsker. Dette navnet gir man et ekstra kryss på stemmeseddelen’. Bruken av entall er villedende – på alle lister kan man kumulere inntil tre navn.

Representanter for nominasjonskomiteenes lister har gjort et nummer av at på deres lister har velgerne større innflytelse enn på de andre to listene. Det er nok dette som har fått Gjøsund til å skrive i ingressen: «Stemningen er ­amper før kirkevalget. ­Årsaken er ulike regler for ulike lister.»

Hvis Gjøsund har lagt til grunn at forhåndskumulering innebærer at man dobler stemmetallet, og at velgerne som benytter lister fra ÅF og BL bare kan kumulere en enkelt kandidat, fordi to andre allerede er forhåndskumulert, kan man muligens forstå ingressen.

Men det er neppe kumuleringsreglene som skaper amper stemning. Det er mer sannsynlig at et innspill fra meg, om kupp, kan skape slik stemning. Her formulerer Gjøsund seg også uklart.  Det er ikke kumuleringsordningen i seg selv som er uttrykk for kupp, men at listene fra nominasjonskomiteene ved forrige valg ble utsatt for en anbefalingsaksjon fra Levende folkekirke, og i år er utsatt for det tilsvarende fra Frimodig kirke, foreløpig bare på et nettsted, og ikke i full offentlighet. Evalueringen fra forrige valg viser at kandidater som ikke er anbefalt, har små muligheter til å bli valgt.

Gå til innlegget

Frimodig kirke utnytter en ugjennomsiktig valgordning til en anbefalingsaksjon for konservative kandidater, fremfor å stille egne lister. Og de har fått hjelp fra Kirkerådets administrasjon til å holde virkningen av sin anbefalingsaksjon skjult. Det er uklart om anbefalingene vil være offentlige, eller skje i lukkede bakrom.

Lederen i Frimodig kirke, Svein Granerud, har i Vårt Land 15.12 kommentert mine synspunkter på valgordningen i kirken.

Han har et annet utgangspunkt enn det som faktisk foreligger: Han mener der ikke bør være partier i kirken. Men det finnes nå to partier. Verken han eller jeg kan endre på det.

Hovedsaken er at der i tillegg til de to partilistene finnes lister fra nominasjonskomiteene, som skal være bredt sammensatt, men hvor man ved siste valg så at en gruppering, Levende folkekirke, lyktes med en anbefalingsaksjon som i evalueringsrapporten beskrives slik: Andre kandidater «… ble nesten radert ut …» (s 38). De som ikke ble anbefalt klarte «… i svært liten grad … å bli valgt. På et vis kan man si at disse kandidatene ble "offer" for … en godt organisert aksjon» (s 36). Videre: Det er «… lett å se at dette var en vellykket strategi. Det er mindre grunn til å tro at grupperingen hadde klart å oppnå like stor innflytelse ved å stille egne lister, da det er langt vanskeligere å kapre mandater enn å påvirke personvalget» (s 128).

Det er sannsynlig at Levende folkekirke ikke var klar over sistnevnte faktum; nå er Frimodig kirke fullt ut klar over sine muligheter til å utnytte en ugjennomsiktig valgordning til fordel for konservative kandidater, fremfor å stille egne lister. Og de har fått hjelp fra Kirkerådets administrasjon til å holde virkningen skjult – rådet har på valgkortet formidlet til velgerne hvilke lister som foreligger, men har holdt tilbake informasjon fra evalueringen, slik at velgere tror nominasjonskomiteenes lister er vanlige partilister, av den typen er vant med fra andre valg. Slik er det ikke.

Fordi de er bredt sammensatt, med både konservative og mer liberale kandidater, kan de kuppes, på samme måte som kvinnekuppet ved et kommunevalg for mange år siden; der var utgangspunktet at listene hadde kandidater av begge kjønn. Granerud beskriver kuppet slik: Det «… består ikke i noe annet enn velgernes frihet til å endre på nominasjonskomiteens liste, enten gjennom kumulering eller ved å føre opp andre navn enn de som nominasjonskomiteen har valgt, og at det selvfølgelig er mulig å samordne dette.» Poenget er at når konservative kandidater kan nyte godt av ‘samordning’ av 'velgernes frihet’, mens andre kandidater ikke støttes av anbefalingsaksjoner, får man slike resultater som beskrevet i evalueringen: Andre kandidater blir nesten radert ut.

Vi vet ennå ikke hvordan Granerud i praksis vil «samordne». Sist ble anbefalingene kunngjort gjennom helsides annonser i blant annet Vårt Land. Men samordningen kan gjøres mer i det skjulte, slik som antydet på de frimodiges hjemmeside: «Det er både legalt og naturlig å snakke sammen og dele tanker om hvilke kandidater som best representerer de verdier og visjoner som Frimodig Kirke er forpliktet på.» Legal «snakking» og «deling» kan for eksempel finne sted på sosiale medier, eller i andre bakrom. Og i det enkelte bispedømme trengs det bare noen få hundre stemmer for at samordningen skal lykkes.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere