Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Trump er verken hovedaktør eller veileder

Publisert 7 måneder siden

1. MIn første reaksjon på Nyhus' artikkel hadde å gjøre med Trumps og Kushners rolle angående 'The First Step Act'.

Dagen etter at den lederen jeg viste til, var trykket, kom det en større artikkel i NYT, om at lederen i senatet ikke legger opp til at loven skal behandles i inneværende sesjon. Her fremgår det at senator Lee har jobbet åtte år med saken. Den har altså ikke sitt utspring hos Trump.

Kushner får hederlig omtale som 'a leading advocate of the legislation'; det vises bl a til et innlegg i USA Today som han har skrevet sammen med en av Trumps økonomiske rådgivere. Og det sies at han planlegger å få Trump til å drive lobbyvirksomhet overfor senatslederen.

Men Trump og Kushner har ikke vært hovedaktører, slik som f eks Obama var en hovedaktør for 'The Affordable Care Act' som nærmest ble oppkalt etter ham - Obamacare. Helselovgivning var en hovedsak i Obamas valgkamp og virke som president.

Hva angår Trumps rolle ang straffreformen fredmgår følgende i et oppslag fra CNN 22.10: "Trump did not campaign on prison reform, Kushner added, but -- over time -- the adviser said the President came around on the issue and pushed us to see if we can be successful on the issue."

I reslasjon til Leos kommentar fremgår det etter dette at Kushner faktisk omtales positivt i NYT. Og at det nok er en feil å omtale Trump og Kushner som hovedaktører i saken. De er støttespillere i en nest siste runde.

2. Min viktigste reaksjon var imidlertid Nyhus' påstand om Trump som veileder i spørsmål om straff og tilgivelse. Der er mitt poeng at han ikke tilgir HIllary Clinton, selv om FBI ikke fant grunnlag for å tiltale henne, og han tar ikke til motmæle når hans tilhengere forstatt vil sperre henne inne. Ironisk har hans datter og Kushners ektefelle begått liknende uregelmessigeter som Clinton. Men her går nok Trump foran som den den store tilgiver.



Gå til kommentaren

Snodig 'empiri' fra Braut

Publisert 7 måneder siden

Jeg hang nedenstående kommentar på et annet innlegg, men det er i mellomtiden druknet. Derfor legger jeg den ut også her. Jeg ser nå at jeg skriver 'vel' påfallende ofte, men jeg lar dem bli stående, bruken gjenspeiler at jeg ikke er skråsikker på dette.

Det jeg stusset over i Brauts innlegg, var hennes to utgangspunkt. 

Det  ene var innholdet i ¨På kirkebakken'. Den publikasjonen har jeg aldri  lest, så jeg burde vel ligge lavt. Men det synes å være noe i nærheten  av et meldingsblad? Og som meldingsblader flest er det vel prosaisk. Det  ville vel bli besynderlig dersom det skulle inneholde like mange  'profetier' (i Brauts betydning av ordet) som meldinger. Men det  inneholder vel i hvert fall kirkerådslederens taler ved rådsmøtene? De  ligger vel nær den sjanger Braut savner.

Det andre var at  "representantar for kyrkja som uttalar seg i media, prioriterer også  ofte saker der andre har spisskompetanse".  Men her er vel  utgangspunktet hva representantene blir spurt om; det er ikke de som  prioriterer. For mitt indre øre hører jeg Hallo i uken's karikerte  VG-journalist ringe preses, og spørre "E're no nytt om Jesus, 'a?". Det  skjer nok ikke så ofte. Og preses, prester og profeter kan vel ikke godt  sende inn sine prekener som leserinnlegg. Skjønt min regionavis på  Sørlandet trykker daglig en kort andakt fra en av byens prelater.

Gå til kommentaren

Snodig 'empiri' fra Braut

Publisert 7 måneder siden

Jeg er tilfeldigvis involvert i to andre debatter på Verdidebatt, og burde vel la dette ligge, siden jeg sikkert kommer til å diskutere valgordningsspørsmål med Braut, etter at Vårt Land nå like før kirkevalget har engsjert en frontfigur i ett av kirkens ikke-partier som kommentator ... .

Men når jeg kan begrense meg til å henge meg på et annet innlegg, lar jeg det stå til.

Det jeg stusset over i Brauts innlegg, var hennes to utgangspunkt. 

Det ene var innholdet i ¨På kirkebakken'. Den publikasjonen har jeg aldri lest, så jeg burde vel ligge lavt. Men det synes å være noe i nærheten av et meldingsblad? Og som meldingsblader flest er det vel prosaisk. Det ville vel bli besynderlig dersom det skulle inneholde like mange 'profetier' (i Brauts betydning av ordet) som meldinger. Men det inneholder vel i hvert fall kirkerådslederens taler ved rådsmøtene? De ligger vel nær den sjanger Braut savner.

Det andre var at "representantar for kyrkja som uttalar seg i media, prioriterer også ofte saker der andre har spisskompetanse".  Men her er vel utgangspunktet hva representantene blir spurt om; det er ikke de som prioriterer. For mitt indre øre hører jeg Hallo i uken's karikerte VG-journalist ringe preses, og spørre "E're no nytt om Jesus, 'a?". Det skjer vel ikke så ofte. Og preses, prester og profeter kan vel ikke godt sende inn sine prekener som leserinnlegg. Skjønt min regionavis på Sørlandet trykker daglig en kort andakt fra en av byens prelater.







Gå til kommentaren

Flere feil om Finnland og Norge

Publisert 7 måneder siden

1, Du har gjengitt oppslaget fra Utdanningsnytt feil; det 38. tilbudet var ikke lærerutdanning.

2. Ditt resonnement om hvor mange som ikke var kvalifisert, er feil; i år var det ca 23000 kvalifiserte søkere. Gå inn på Samordna opptak.

3. Så langt jeg kan se, er det ikke slik at 'applicants' i det notatet du viste til, betyr 'kvalifiserte søkere'; det kan meget vel være et total-tall.

4. Mitt feilaktige anslag over hvor mange lærere Finland har, har implikasjoner for opptakskrav: Når man bare trenger ca 2/3 av vårt antall, kan man  stille tilsvarende strenge opptakskrav.




Gå til kommentaren

Søkere til finsk og norsk lærerutdanning

Publisert 7 måneder siden

Det som står i den teksten du viser til, er at opptaksraten varierer mellom 10 og 50 prosent.

Hvis du ser på årets tall i Norge, var det drøye 30000 søkere til ca 7500 studieplasser, altså en opptaksrate på ca 25 prosent. Jeg finner ikke tall fra 2013, som er det året de finske tallene er hentet fra, men for 2014 er tallene 25000 søkere til 7000 plasser, ca 30 prosent.

Et springende punkt er hva 'søker' betyr her til lands, men jeg har gjengitt total-tallet, siden jeg antar det er et tilsvarende tall som ligger til grunn i Finland.

25-30 prosent her til lands er vel ikke så veldig forskjellig fra 10 til 50 prosent i Finland.

For øvrig er det ikke helt korrekt at søkertallene her til lands øker. Hovedtallene viser økning, men tallene for den utdanningen som har de største problemene, nemlig GLU 1-7, var høyere i 2015 enn i år. Og fremfor alt var det høyere fremmøte da enn i år. 

Utviklingen på de andre studiene er av mindre interesse, på grunn av at det  ikke er fare for lærermangel der. Dette skyldes ikke først og fremst økningen søkertall, men at praktisk-pedagoisk utdanning bidrar med over 1000 lærere hvert år; disse tallene er ikke med i tallene fra Samordna opptak.

Ellers ser jeg at Finland, i motsetning til hva jeg la til grunn, har færre lærere enn oss, det ser ut til at de har 65000; vi har nærmere 70000 bare i grunnskolen. Forskjellen skyldes nok at folk bor mye mer konsentrert i Finland - i den nordlige  halvdelen bor det nesten ingen.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere