Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Skvising ved kirkevalget

Publisert rundt 1 måned siden - 283 visninger

Hvis en enkelt gruppe aksjonerer ved å anbefale kandidater på en valgliste fra bispedømmerådets nominasjonskomite, omdanner de lista til en partiliste for seg selv. Vi kan forvente at Frimodig kirke vil gjøre dette i 2019. Da vil mange vegre seg for å stå på lista, og Kirkerådet må informere om at den faktisk er blitt en partiliste.

Jeg har forsøkt å få medlem av styret for Frimodig kirke Sofie Braut til å klargjøre hva hun mente med at denne gruppen ville bli ‘skviset ut’ når Åpen folkekirke stiller lister ved bispedømmerådsvalgene. Det er et utsagn som ikke gir mening – ingen hindrer de Frimodige i å stille liste. Der er imidlertid mulig at hun mener gruppen blir skviset. Der er noe annet. Men de Frimodige er ikke alene om å bli skviset. De som kan bli sterkest skviset, er bispedømmerådene og deres nominasjonskomiteer. Sist ble også kandidater skviset.

Det grunnleggende problemet er at Kirkemøtet har vedtatt at man skal fortsette ordningen med nominasjonskomite som fremmer forslag på kandidater, egentlig en ordning for personvalg, samtidig som det er anledning til å fremme alternative lister, det er en form for partivalg, med relativt klare programmer. (At uttrykket ‘listevalg’ ble brakt inn i diskusjonen, var ikke gunstig.)

Problemene oppstår i skjæringsfeltet mellom dette vedtaket og noe som ligger nær en naturlov. Utgangspunktet er her at det bare foreligger en enkelt liste, fra nominasjonskomiteen. I det øyeblikk en enkelt gruppe aksjonerer ved å anbefale kandidater på denne valglista, omdanner de lista til en partiliste for seg selv. (Hvis to eller flere grupper anbefaler, skjer rimeligvis ikke dette.) Et formelt uttrykk vil være at det da foreligger en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for at denne lista blir en partiliste for angjeldende gruppering. Det er innlysende at betingelsen er nødvendig: Uten anbefalinger forblir lista nøytral og blir ikke en partiliste. Men betingelsen er også tilstrekkelig: Selv om det altså bare er denne ene lista som foreligger, blir den partiliste for dette ene partiet, fordi dette partiet ved sine anbefalinger vil påvirke hvem som blir kumulert, og slik øke noen kandidaters muligheter for å bli valgt.

Hvis så en annen gruppe, i stedet for å anbefale andre kandidater på listene, stiller egne lister, vil nominasjonskomiteenes lister få enda større preg av å bli partilister enn i tilfellet som er beskrevet over, av to grunner: De som står for noe annet enn den gruppen som anbefaler, vil ofte komme på disse alternative listene. Og de som måtte bli stående igjen, men altså mener noe annet enn den gruppa som anbefaler, har enda mindre sjanse til å bli valgt, fordi de fleste som kunne tenkes å stemme på dem, bruker de alternative listene.

Det er dette som var situasjonen ved siste valg, og slik ser det ut til å bli ved valget i 2019. (Hvis det kommer flere lister, vil komplisere resonnementet ovenfor, men neppe endre det fundamentalt.)

Situasjonen kan unngås på tre måter. I alle tre tilfeller vil noen føle seg skviset:

1. Åpen folkekirke kan la være å stille lister, og heller anbefale kandidater på nominasjonskomiteenes lister. Det er lite trolig at så vil skje. Og ingen kan presse eller skvise de Åpne til å gå over til personvalg.

2. Frimodig kirke kan stille egne lister. Det er heller ikke særlig trolig, dels fordi man ønsker å markere at man er imot partier, men nok også fordi man, i lys av evalueringen av forrige valg, ser at man kanskje kan sikre seg flere mandater ved at velgere benytter nominasjonskomiteenes lister. De Frimodige føler seg antagelig skviset av et krav om å stille liste – Brauts utsagn tyder på det.

3. Nominasjonskomiteene er foreløpig ikke skviset. Men det vil de bli, når de, eller i hvert fall noen av dem, må melde tilbake til bispedømmerådet at man ikke kan etterkomme et hovedkrav til sammensetningen av lister, nemlig at listene bør tilstrebe bredde i syn på aktuelle kirkelige spørsmål.

Det suverent mest aktuelle kirkelige spørsmål er for tiden spørsmålet om vigsel av likekjønnede. Det vil da ikke være rimelig og tilstrekkelig at lista inneholder et fåtall navn som støtter likekjønnet vigsel (‘token Negroes’). Et rimelig krav vil være minst 40 prosent for begge syn. Men det er et spørsmål om dette vil lykkes i alle bispedømmer, etter at fler og fler mulige kandidater med syn som ligger nær Åpen folkekirke, innser at deres muligheter til å bli valgt fra slike lister, er små, og mindre enn ved siste valg, da disse listene i realiteten ble partilister for Levende folkekirke; nå vil listene bli partilister for de Frimodige.

Av disse tre skvisinger er det bare den siste som Kirkerådet kan gjøre noe med. Åpen folkekirke står helt fritt til å stille lister, og Frimodig kirke står helt fritt til å la være. Men det neppe slik at en nominasjonskomite kan fremme en liste som i all hovedsak består av personer som er mot likekjønnet vigsel. Hvis så skjer, må lista få et annet navn, som gjenspeiler realiteten, nemlig at den er en alternativ liste til lista fra Åpen folkekirke.

Jeg har tidligere tatt til orde for at Kirkerådet, under henvisning til evalueringen av forrige valg, må gjøre det klart overfor kandidater at så lenge det foreligger 1) mulighet for at Frimodig kirke vil anbefale kandidater på nominasjonskomiteenes lister, og 2) det stilles lister fra Åpen folkekirke, vil kandidater som har samme syn som de Åpne, ha små muligheter for å bli valgt fra nominasjonskomiteens lister. Senere må velgerne informeres om det samme.

I tillegg er det nå klart at Kirkerådet må fatte beslutninger om hvordan lister fra nominasjonskomiteene, som åpenbart ikke tilfredsstiller breddekravet, skal benevnes.

Det overordnede hensyn, som Kirkerådet må forholde seg til, er hensynet til velgerne, som dels må få vite at nominasjonskomiteenes lister ikke er så bredt sammensatt som de bør være. Og dels må velgerne få vite at de, stikk i strid med deres erfaringer fra andre valg, kan komme til å støtte det stikk motsatte syn av hva de ønsker å støtte, selv om de kumulerer kandidater de er enige med, hvis de bruker nominasjonskomiteenes lister.

Kirkemøtet trodde man kunne få både i pose og sekk, både personvalg og partivalg. Partivalg er den nye vin. Personvalg med en enkelt liste og dårlig informasjon om kandidatene var den gamle sekken. Slik formulert, er dette et av de svært få valgordningsspørsmål Jesus har uttalt seg om.

For fullstendighets skyld: Også enkeltpersoner blir skviset. Det klareste eksempelet fra forrige valg var tre kandidater i Oslo, med Trond Skard Dokka som er form for spiss, som sto på nominasjonskomiteens liste, men som kom til at de måtte anbefale velgerne ikke å bruke denne lista, men heller skrive dem inn på Åpen folkekirkes liste. Og når Anne Enger oppfattet det som urettferdig at hun, som mente det samme som de Åpne, ble oppfattet som deres motstander, er dette også uttrykk for skvis: Substansielt var de enige, med som følge av valgordningen ble hun motstander – en stemme på Anne Enger var en stemme mot Åpen folkekirke.

Etter dette blir det naivt når Sofie Braut i en kommentar til ett innlegg fra meg skriver: «Eg har stor tillit til at veljarane greier å orientera seg, også om valordninga ikkje er optimal.» Hun kan vel ikke godt mene noe annet; hun er vel også preget av begrenset erfaringsgrunnlag fra Stavanger, hvor det sist bare forelå en liste. Men når selv ikke kandidatene klarte å plassere seg slik at de unngikk skvis, kan man ikke vente at alle velgere vil kunne orientere seg. Hvis Braut skal ha håp om å få rett, bør hun støtte mitt krav om informasjonstiltak fra Kirkerådet:

Dersom Frimodig kirke anbefaler kandidater på nominasjonskomiteenes lister, blir disse listene partilister for dette partiet, samme hva Braut sier om at hun og hennes partifeller er mot partier; det må Kirkerådet gjøre klart. Og hvis disse listene ikke tilfredsstiller breddekravet, må de få et annet navn enn det svært offisielle ‘nominasjonskomiteens liste’. Mitt forslag er ‘Frimodig alternativ’.

En kortere versjon av teksten ble publisert i Vårt land 22. mai 2018

Gå til innlegget

Tilsvar til Braut: Goddag kvinne økseskaft

Publisert rundt 2 måneder siden - 430 visninger

Styremedlem i Frimodig kirke Sofie Braut svarer ikke på det jeg spør om, og tillegger meg standpunkter jeg ikke har. Spørsmålet til de Frimodige er og blir: Vil dere gjøre deres for å unngå at velgere skal bli lurt, dvs enten stille egne lister, eller unnlate å anbefale?

I et innlegg i Vårt Land 27. april, som primært er en kommentar til et innlegg som jeg la ut på Verdidebatt 23. april, skriver styremedlem i Frimodig kirke at jeg har utfordret henne til å utdype hennes syn på ordningen for kirkevalg. Det er ikke korrekt. (Og det er besværlig når hennes kommentar ikke legges ut på Verdidebatt før etter tre dager.)

Det jeg utfordret henne til, var ikke å utdype synet på ordningen rent allment, men følgende: «Braut sa til Klassekampen 12. april at hennes gruppe ville bli ‘skvisa ut’ dersom Åpen folkekirke ble den eneste som stilte egen liste ved valgene. Hvis man mener at man blir skvisa ut når man selv velger ikke å stille, står vi overfor en helt vindskjev forståelsesmåte. Med et slikt utgangspunkt, kan alt skje. Braut er fast spaltist i Vårt Land, og har gode muligheter for å utdype sitt syn der.»

Dette har ikke Braut svart på.

Jeg fortsatte: «Der kan hun evt også kunngjøre en garanti for at de Frimodige ikke vil anbefale kandidater», underforstått på nominasjonskomiteenes lister.

Det har hun ikke gjort

Det hun har gjort, er å forklare hvorfor hun er mot et kirkepolitisk partivesen. Det er en nokså grei forklaring, bortsett fra at hun hevder at mitt utgangspunkt «… synast å vere at kyrkja alt er eit politisk system med udiskutabel maktlogikk og ditto avklara partifrontar».

Det har jeg aldri ment, eller skrevet. Det jeg har vært opptatt av, er at kirken ikke kan ha en valgordning som kan gi perverse effekter, dvs at velgere på grunn av en besynderlig valgordning kan komme til å sikre mandater som står for det stikk motsatte av det velgerne selv ønsker å fremme.

Braut skriver at hun er med i Frimodig kirke fordi det er «… et nettverk til støtte og oppmuntring, ikkje eit kyrkjepoltisk parti. … det ber eg om å bli trudd på».

Ja, det tror jeg på, på samme måte som jeg trodde på Rolf Kjøde da han som en av frontfigurene i Levende folkekirke forut for forrige valg i en replikkveksling med meg skrev at man ikke hadde lagt taktiske vurderinger til grunn når man anbefalte personer fremfor å stille egne lister.

Men nå vet både Kjøde (som er en sentral aktør også blant de Frimodige) og Braut hva effekten blir, om de anbefaler visse kandidater på nominasjonskomiteenes lister. Da blir disse listene i realiteten partilister for de Frimodige, uten at det gjøres klart for velgerne. Spørsmålet er: Vil dere anbefale? Eller vil dere gjøre deres for å unngå at velgere skal bli lurt, dvs enten stille egne lister, eller unnlate å anbefale?

Gå til innlegget

Kirkerådet må informere om en uklar valgordning

Publisert rundt 2 måneder siden - 167 visninger

Når Kirkemøtet har vedtatt en valgordning som klart avviker fra det velgerne er vant til og dermed forutsetter, er klar informasjon viktig, for at kandidatene og senere velgerne ikke skal bli lurt.

I både Vårt Land og Klassekampen for 17. april kan vi lese at det ikke blir listevalg ved kirkevalget i 2019. Måten man uttrykker seg på, er i samsvar med ordbruken i Kirkemøtets drøftinger. Realiteten er imidlertid at begge de valgordninger som var framme, baserer seg på lister. Listevalg var det uttrykket som ble benyttet for en ordning der kirkepolitiske grupperinger stiller hver sin liste i de ulike bispedømmene. Det som ikke er listevalg, er det som ble vedtatt med 55 mot 51 stemmer. Her har man også lister, men den ene lista er ikke fremmet av noen gruppering, men av det enkelte bispedømmeråd gjennom en nominasjonskomite. Den skal være bredt sammensatt, av kandidater med ulike syn. Det er uklart hvorfor man velger å kalle det ene, men ikke det andre for listevalg.

Et langt større problem er at listene fra bispedømmerådene ved siste valg ble omgjort til partilister, ved at den konservative grupperingen Levende folkekirke anbefalte visse kandidater. De som ikke ble anbefalt, hadde små sjanser for å bli valgt, fordi bare en enkelt gruppering anbefalte kandidater på lista. (Hadde det foreligget anbefalinger fra mer enn en enkelt gruppe, ville saken stilt seg annerledes; slik var faktisk valget organisert for noen år siden.)

Ved neste valg forventes det at den konservative fløyen, nå under navnet Frimodig kirke (altså ikke folkekirke) vil anbefale kandidater. Da virker matematikken ubønnhørlig slik at det er de kandidater som blir anbefalt og kumulert fra denne gruppen, som vil få flest personstemmer, og bli valgt. Det virker tilslørende å betegne en slik ordning som «asymmetrisk, udemokratisk og rotete», som er de uttrykk Klassekampen gjengir fra Kirkemøtets debatt. Det må gjøres helt klart for velgerne at det det er tale om, er såkalte perverse effekter – ved å benytte nominasjonskomiteens lister og kumulere ikke-konservative kandidater, vil velgerne likevel med stor sannsynlighet fremme standpunkter som er de stikk motsatte av dem man ønsker å fremme, fordi de sikrer flere mandater til lista, men ikke når fram med sine kumuleringer.

Slik er det ikke ved noe annet valg. Ved stortings- og kommunevalg er ikke velgerne garantert å få valgt de personer man evt kumulerer, men siden alle som står på en liste, har gitt sin tilslutning til et program, fremmer man uansett den politikk man ønsker, ved å benytte lista.

Når kirken har vedtatt en ordning som klart avviker fra det velgerne er vant til og dermed forutsetter, er klar informasjon viktig, for at kandidatene og senere velgerne ikke skal bli lurt. Sist var de færreste klar over disse effektene. Når Kirkemøtets flertall nå visste om problemene, og likevel valgte ikke å løse dem, må Kirkerådet gjennom hele valgprosessen informere om konsekvensene av en lite gjennomskinnelig valgordning.

Noen vil kanskje vise til erfaringer fra bl a Borg og Hamar ved siste valg, der personer med et syn som avviker fra synspunktene til Levende folkekirke, ble valgt, selv om de sto på nominasjonskomiteenes lister, som etter et ulovmessig vedtak fikk skifte navn til Mangfoldig folkekirke. Det man da må være klar over, er at kumulering av slike profilerte ikke-konservative også innebar at det ble gitt flere stemmer til disse listene, noe som resulterte i flere mandater, slik at flere av dem som ble anbefalt av de Levende eller sto dem nær, ble valgt inn, enn hva som ville vært tilfellet hvis disse profilerte personene ikke hadde stått på listene. Disse problemene pekte jeg på i en diskusjon med Anne Enger i Klassekampen forut for siste valg. Hun sto på en slik liste, og ble valgt, men sikret nok også mandater til sine meningsmotstandere, som de ellers ikke ville fått.

Kirkerådets advarsel må derfor først og fremst rettes mot profilerte kirkepolitikere, som må vurdere om de vil bli stemmesankere for et parti de ikke er enige med. 

Dernest må den rettes mot mindre profilerte kandidater som ikke deler de Frimodiges standpunkter; de må få vite at deres sjanser til å bli valgt, er minimale, siden de ikke blir anbefalt. Et eksempel her er bispedømmerådslederen i Borg, som ikke ble valgt.

De kandidater som deler de Frimodiges syn, trenger ingen advarsler. Nominasjonskomiteenes lister vil være deres lister.

Før valget må så velgerne advares – ikke om asymmetri, men om realitetene: Dersom de benytter nominasjonskomiteenes lister, kan de komme til å fremme det stikk motsatte av det de ønsker. En bred liste hvor en enkelt gruppering anbefaler noen kandidater, blir i realiteten en partiliste for denne gruppa.

Informasjonskampanjen må iverksettes tidlig, siden de Frimodige av taktiske grunner nok ikke vil kunngjøre at de vil anbefale visse kandidater før listene er et faktum. De har nok lært av de Levende at er der noen andre gode navn på listene, kan man tjene godt på det.

At de Frimodige ikke vil klargjøre, fremkom overraskende klart i siste debatt om temaet på Kirkemøtet, der Braut, som er medlem av styret i Frimodig kirke, selv etter tre direkte spørsmål, ikke ville si annet enn at dette var et spørsmål man ville vurdere når forhold omkring valget var mer avklart.

Dette høres kanskje konspiratorisk ut fra min side. Men som jeg pekte på i et innlegg i Klassekampen for 16. april, står vi her overfor en gruppe med svært besynderlige forståelsesformer om valg. Braut sa til Klassekampen 12. april at hennes gruppe ville bli ‘skvisa ut’ dersom Åpen folkekirke ble den eneste som stilte egen liste ved valgene. Hvis man mener at man blir skvisa ut når man selv velger ikke å stille, står vi overfor en helt vindskjev forståelsesmåte. Med et slikt utgangspunkt, kan alt skje.

Braut er fast spaltist i Vårt Land, og har gode muligheter for å utdype sitt syn der. Der kan hun evt også kunngjøre en garanti for at de Frimodige ikke vil anbefale kandidater. Da blir advarsler overflødige. Jeg vil likevel anbefale at Kirkerådet velger en tilnærmingsmåte fra Riksrevisjonen: Å innstille «til observasjon». Braut har kanskje ikke full kontroll på alle Frimodige. Til frimodighetens vesen hører vel det å gjøre som man vil.

(Forkortede versjoner av dette innlegget er trykket i Vårt Land og Klassekampen 23. april.)

Gå til innlegget

Politikk er å ville, ikke å evaluere

Publisert 2 måneder siden - 151 visninger

KrF vil evaluere når det passer partiet, og vil nok, i likhet med alle partier, benytte evalueringsresultater slik det passer dem. Av og til passer det best å ignorere resultatene. Verre er det at de fleste partier også ignorerer klare tall, om lærermangelen på 10000 om tre år.

I Vårt Land for 13. april støtter professor Anne Greve ved OsloMet et forslag fra KrF og Senterpartiet om å evaluere seksårsreformen. I avisen for 16. april følger KrFs utdanningspolitiske talsperson Grøvan opp; dette innlegget er også lagt ut på Verdidebatt.

HANS FREDRIK GRØVAN: Ingen lek å lære

Hva angår KrF er dette et forslag med betydelig ironi. KrF har trumfet gjennom en lærernorm, som Kristin Clemet har påpekt, uten å vente på resultatene av et pågående forskningsprosjekt. Clemet har imidlertid selv sine svin på skogen – et av de mer berømte kasus i norsk evalueringshistorie er at det såkalte kvalitetsutvalget, oppnevnt av departementet, ikke skulle vente på resultatene av evalueringen av Reform 97, men avgi sin innstilling uten kjennskap den svært omfattende forskning som var i ferd med å bli avsluttet.

Selv om lærernormen er en ulykke, for så vidt som den medfører at utkantene mister lærere, har jeg sympati for KrFs handlemåte - det vil aldri fremkomme resultater av evalueringer av lærertetthet som gir klare føringer for politikken. Ofte måler man svært små marginer, som i en studie fra SSB forleden, der man sammenliknet klasser med hhv 21 og 19 elever. De fleste skjønner at en slik skilnad har marginale konsekvenser. Etter mye tallknusing kom SSB til det samme resultat.

Men KrF bør overveie større grad av konsistens: Det vil ikke kunne fremkomme klare resultater av en evaluering av seksårsreformen. Og hvis det kommer en rapport, vil Høyre basere sitt standpunkt på at Erna gikk til valg på bedre PISA-resultater. Da kan man ikke bare leke - matteundervisningen må starte så tidlig som mulig, må vite. Men evaluering må vi ha: Vi bruker årsverk og millioner på igjen og igjen å dokumentere at vi er så noenlunde gjennomsnittlige i matte og annet som måles av på PISA.

Det mest skremmende i dette feltet er at de fleste partier ser bort fra klare tall. Det er lett å dokumentere at vi om ca tre år vil få en lærermangel på ca 10000. Dette tallet stammer ikke fra en evaluering eller en usikker prognose, men er en addisjon av sikre tall. Men i februar fastholdt KrF og andre partier tidligere vedtak som resulterer i denne mangelen, og ville ikke justere kursen.

Politikk er altså ikke bare å ville, det er også IKKE å ville. Og man evaluerer det man vil, og bruker evalueringsresultater som man vil.

Trykket i Vårt Land 18. april.

Gå til innlegget

Kirkerådet må advare mot nominasjonskomiteenes lister

Publisert 2 måneder siden - 180 visninger

Hvis det nå går slik det ser ut til på Kirkemøtet, vil den viktigste informasjonsoppgaven i tiden fram mot valget, bestå i å be mulige kandidater utvise stor varsomhet, dersom de blir bedt om å stå på nominasjonskomiteenes lister. Denne informasjonsoppgaven må Kirkerådet ivareta, siden problemet skyldes valgordningen som sådan.

Grunnen er at det er stor sannsynlighet for at disse listene i realiteten vil bli parti-lister for Frimodig kirke eller en tilsvarende organisasjon, slik de sist i realiteten var parti-lister for Levende folkekirke. De var, og vil bli, partilister, fordi bare en enkelt gruppering anbefalte og vil anbefale kumulering på disse listene. Da virker matematikken slik at det er de kandidater som blir anbefalt, som vil få flest personstemmer, og blir valgt. Det hjelper lite å snakke om ‘asymmetri’, slik som i Kirkemøtets debatt. Det må gjøres helt klart for velgerne at det det er tale om, er perverse effekter – ved å benytte nominasjonskomiteens lister, vil man kunne fremme standpunkter som er de stikk motsatte av dem man ønsker å fremme.

Slik er det ikke ved noe annet valg. Derfor er klar informasjon viktig, for at velgerne ikke skal bli lurt. Sist var de færreste klar over disse effektene. Når Kirkemøtets flertall nå vet om problemene, og likevel velger å forlenge dem, må Kirkerådet klargjøre konsekvensene av en lite gjennomskinnelig valgordning.

Noen vil kanskje vise til erfaringer fra bl a Borg og Hamar, der personer med et syn som avviker fra synspunktene til Levende folkekirke, ble valgt. Det man da må være klar over, er at valget av disse også innebar flere stemmer til nominasjonskomiteenes lister, noe som ga flere mandater til listene, slik at flere av dem som ble anbefalt av de Levende eller står dem nær, ble valgt inn, enn hva som ville vært tilfellet hvis ikke disse profilerte personene hadde stått på listene.

Advarselen må derfor først og fremst rettes mot profilerte kirkepolitikere, som slik kan bli stemmesankere for et parti de ikke er enige med.  

Dernest må den rettes mot mindre profilerte kandidater som ikke deler de Frimodiges standpunkter; de må få vite at deres sjanser til å bli valgt, er minimale, siden de ikke blir anbefalt. Eksempelet her er bispedømmerådslederen i Borg, som kanskje endog var litt profilert, men som ikke ble valgt.

De som deler de Frimodiges syn, trenger ingen advarsler. Nominasjonskomiteenes lister er deres lister.

Før valget må så velgerne advares - ikke om asymmetri, men om realitetene - de kan komme til å fremme det stikk motsatte av det de ønsker.

Informasjonskampanjen må iverksettes tidlig, siden de Frimodige av taktiske grunner nok ikke vil kunngjøre at de vil anbefale visse kandidater før listene er et faktum. De har nok lært av de Levende at kan man få med noen andre på listene, kan man tjene godt på det.

Dette høres kanskje konspiratorisk ut. Men som jeg peker på i et innlegg i dagens Klassekampen, står vi her overfor en gruppe med svært besynderlige forståelsesformer om valg. Braut, som er medlem av styret i Frimodig kirke, sa til Klassekampen 12. april at hennes gruppe ville bli ‘skvisa ut’ dersom Åpen folkekirke ble den eneste ved valgene. Hvis man mener at man blir skvisa ut når man selv velger ikke å stille, står vi overfor en helt vindskjev forståelsesmåte. Med et slikt utgangspunkt, kan alt skje.

Braut er fast spaltist i Vårt Land, og har gode muligheter for å utdype sitt syn der. Der kan hun evt også kunngjøre en garanti for at de Frimodige ikke vil anbefale kandidater. Da blir ytterligere advarsler i prinsippet overflødige, og Kirkerådet kan slappe av. Jeg vil likevel anbefale at Kirkerådet velger en tilnærmingsmåte fra Riksrevisjonen: «Til observasjon.» Braut har kanskje ikke full kontroll på alle Frimodige.

Gå til innlegget

Lesetips

Avlatshandelen i Vennesla
av
Leif Gunnar Sandvand
rundt 5 timer siden / 407 visninger
1 kommentarer
Bokanmeldelse med skylapper?
av
Lyder Storhaug
rundt 5 timer siden / 96 visninger
2 kommentarer
Norge Trenger Kristne høgskoler
av
Erik Waaler
rundt 6 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
VGs karakterdrap
av
Bjarte Ystebø
rundt 6 timer siden / 296 visninger
2 kommentarer
Kravløst og nakent
av
Stein Ellinggard
rundt 7 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
1 dag siden / 1641 visninger
1 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
2 dager siden / 131 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Rett til liv - heile livet
av
Aase Maren Østgaard
rundt 2 timer siden / 188 visninger
3 kommentarer
Avlatshandelen i Vennesla
av
Leif Gunnar Sandvand
rundt 5 timer siden / 407 visninger
1 kommentarer
Bokanmeldelse med skylapper?
av
Lyder Storhaug
rundt 5 timer siden / 96 visninger
2 kommentarer
Norge Trenger Kristne høgskoler
av
Erik Waaler
rundt 6 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
VGs karakterdrap
av
Bjarte Ystebø
rundt 6 timer siden / 296 visninger
2 kommentarer
Kravløst og nakent
av
Stein Ellinggard
rundt 7 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Religiøse roboter
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 7 timer siden / 113 visninger
0 kommentarer
Dataspel som diagnose
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 244 visninger
3 kommentarer
Sannhet til besvær
av
Marit Vikan Sævareid
rundt 17 timer siden / 93 visninger
1 kommentarer
Hvor ble det av Jan Bøhler?
av
Erik Lunde
rundt 19 timer siden / 177 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Martin Sandstad kommenterte på
Dataspel som diagnose
13 minutter siden / 244 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Rett til liv - heile livet
21 minutter siden / 188 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dataspel som diagnose
30 minutter siden / 244 visninger
Magrethe Rud kommenterte på
Hva skal vi med De ti bud i 2018?
35 minutter siden / 412 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Profetisk eller politisk?
38 minutter siden / 416 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Vi har henne ikke
38 minutter siden / 4400 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Dataspel som diagnose
rundt 1 time siden / 244 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Rett til liv - heile livet
rundt 1 time siden / 188 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 2130 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Rett til liv - heile livet
rundt 1 time siden / 188 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Det står skrevet, men mange bryr seg fint lite om det.
rundt 1 time siden / 1062 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 2130 visninger
Les flere