Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Om dåp og pine uten ende

Publisert 4 dager siden

Den mest sentrale kunnskapselement om dåpen synes å være at «… den er nødvendig til frelse». På den annen side er det nok en del foreldre som vil betakke seg for å melde sine barn inn i en organisasjon som synes å legge til grunn at de av barnas lekekamerater som ikke er døpt, når den tid kommer skal «… pines uten ende».

Jeg ser at professor Mjaaland (Vårt Land 9.1.) bebreider biskopene at de ikke trekker fram CA 9 (for de uinnvidde, dette betyr Den augsburgske bekjennelse av 1530, artikkel 9) i sin nye tekst om dåpen. Han vil ha en tekst med fire setninger, jeg går ut fra at de to som utgjør CA 9, skal med.

Dette minnet meg om at jeg like før jul i 2018 hadde berørt CA, i et innlegg jeg kalte en ‘julepolemikk’; innlegget er fortsatt tilgjengelig på Verdidebatt. Utgangspunktet var da at FBB (For Bibel og Bekjennelse) hadde fremhevet at det er «… dåp og trosbekjennelse som er grunnlaget for den kristne kirke.» På dette tidspunkt var jeg i ferd med å starte mitt mildt maniske korstog mot kirkens valgordning, og jeg oppfattet innlegget som et innspill for å begrense stemmeretten i kirken; dermed var jeg interessert i hvordan man ville operasjonalisere kriteriet ‘trosbekjennelse’:

«Er det i så fall nok med den apostoliske, eller må vi også fremsi Confessio Augustana? Selv ville jeg avstå fra å stemme dersom jeg i fullt alvor måtte fremsi følgende – vi har nemlig litt famlende dåpspraksis i slekta: ‘Om dåpen lærer de at den er nødvendig til frelse … . De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp’. Det er heftig nok i seg selv, og dempes ikke av følgende: ‘De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker … skal han fordømme til å pines uten ende.’ Kravet om trosbekjennelse får vi komme tilbake til. Kanskje biskopene fram mot neste kirkemøte kunne redigere litt, hvis det er flere enn jeg som synes dette blir i heftigste laget?»

Det er litt uklart for meg om CA skal forstås slik de som ikke er blitt tilgodesett med den ‘nødvendige’ dåpen, og dermed helt klart ikke blir ‘salige’, med nødvendighet er ‘ugudelige’ og derfor skal ‘pines uten ende’ (CA 17). Men det vises ikke til noen usalig utgang uten pine, så jeg frykter det verste.

Dette burde kunne klargjøres ved den redigering som jeg aldri fikk noen tilbakemelding om.

I mellomtiden har tidligere generalsekretær i NMS Kjetil Aano berørt spørsmålet, i et innlegg i Vårt Land og på Verdidebatt for ca 10 måneder siden, med tittelen «Kyrkjas grunnlag: Har ingenting skjedd sidan 1530?». Hans utgangspunkt er kirkemøtets drøfting av den nye kirkeordningen, men han anlegger et bredt økumenisk perspektiv, og går ikke inn på dåpen.

Jeg mener å ha registrert at en biskop i det forløpne år har berørt temaet, men finner ikke noen referanse. Når man nå skal fokusere dåpen, er tiden inne for bispemøtet til å gjøre noe:

Ifølge Vårt Land for 9.1., som hevder å sitere Den norske kirke, er kirken midt i en toårig dåpssatsing: «I et forsøk på å styrke oppslutningen rundt dåpshandlingen har kirken i 2019 og 2020 iverksatt en satsing på dåpen. Målene er blant annet økt bevissthet om dåpens betydning i eget og andre menneskers liv, å gi kunnskap om dåp og inspirasjon til å velge dåp, og til å identifisere og fjerne hindringer for mennesker som ønsker dåp.»

Den mest sentrale kunnskapselement om dåpen synes ifølge CA å være at «… den er nødvendig til frelse». På den annen side er det nok en del foreldre som vil betakke seg for å melde sine barn inn i en organisasjon som synes å legge til grunn at de av barnas lekekamerater som ikke er døpt, når den tid kommer skal «… pines uten ende». Dette fremtrer som en ‘identifisert’ hindring, som bør ‘fjernes’.

Så jeg tror prof Mjaalands anbefaling bør legges til side, inntil biskopene fremmer en redigert versjon av CA 9 og 17. Man har ikke ubegrenset med tid. Mine udøpte slektninger vil komme til skjels år og alder om ca 10 år. Hvis man fortsatt vil ha meg som medlem, bør man ha ryddet opp innen da.

Gå til innlegget

Vårt Lands faste spaltist Ottosen bløffer om et innlegg i Dagbladet, og angriper Oslobispen med basis i bløffen. Vårt Land bryter god presseskikk, ved ikke å la den angrepne få tilsvar på de samme plattformer som Ottosen. Når biskopen trekker seg fra en debatt basert på bløff, trykker Vårt Land et innlegg hvor hun angripes for å ha trukket seg.

Det er nå gått en uke siden jeg i et innlegg på Verdidebatt pekte på «Uakseptabel redigering av Verdidebatt». Innlegget ble også sendt som vedlegg til epost til debattredaksjonen, debattredaktøren, og sjefsredaktøren. Mitt anliggende er blitt ignorert.

Saken er altså at Vårt Lands faste spaltist Ottosen 19.11. fikk trykket og lagt ut på Verdidebatt et innlegg med tittelen «Noen bør skamme seg». Her refererer han, uten link til kilden, et innlegg i Dagbladet 6.11., med tittelen «Skammelig om homoterapi», og gjengir forfatternes anliggende slik: «Veiteberg og Moxnes tilhører den gruppen som forstår. Vi andre mangler innsikt og bør skamme oss.»

Så langt jeg kan forstå, er det i utgangspunktet ikke uproblematisk å flytte en debatt fra en avis til sin faste spalte i en annen. Ottosen kunne skrevet i Dagbladet. Når han tillater seg å flytte debatten, må det stilles høye krav til gjennomskinnelighet.

At han i nettversjonen ikke linket til Dagbladartikkelen, synes å være i strid med en prinsipp-uttalelse fra Pressens faglige utvalg, hvor det heter (kursivering i originalen): «Formidling av informasjon fra andre kilder i tråd med god presseskikk, skal sikre at publikum selv kan ettergå medienes arbeid og kildekritikk. Pressens samfunnsoppgave bør være å legge til rette for slik utvidet kildekritisk vurdering for å bidra til en offentlig, opplyst samtale.»

Her kan det nok diskuteres om en spaltist er forpliktet på dette, og om det er tilstrekkelig at han har oppgitt tittel på innlegget, og dato for trykking i Dagbladet. Men det ville vært gunstig at det ble lagt til rette for at publikum kan ‘ettergå’ medier, uten for mye bryderi. Og siden debatten delvis dreier seg om Ottosen selv, og han benytter sin spalte til å flytte den, burde han ha linket.

Viktigere er det at vi som tok bryet med å sjekke Dagbladinnlegget, kunne konstatere at der ikke sto noe om skam. Dette er senere fremholdt av forfatterne, i Vårt Land 26.11. Ottosen har eksamener både i teologi og filosofi, og må være en dyktig leser. Han kan ikke ha unngått å se at det ikke sto noe om skam i Dagbladinnlegget. Han er også en dreven debattant, som må vite at i et trykket innlegg er det redaksjonen som utformer overskriften, ut fra plasshensyn. Det er mulig han søker å sikre seg ved å skrive at innlegget er «utstyrt» med nevnte overskrift. Det er imidlertid en tynn sikkerhetsline.

Så langt er altså saken at Vårt Lands spaltist flytter en debatt om sin egen rolle og ikke linker, noe som medfører at man som leser ikke uten bryderi kan avsløre hans bløff. Bløffen består i at han tillegger forfatterne av Dagbladinnlegget synspunkter de ikke har.

Men det blir verre:

Norsk redaktørforening har publisert en veileder til pkt 4.14 i Vær varsom-plakaten. Der heter det, i et pkt 13: «Imøtegåelsen skal publiseres på samme plattform som angrepet.»

Dette punktet har Vårt Land helt klart brutt. Veitebergs tilsvar til Ottosen ble riktignok trykket, og var innom nettversjonen noen få timer samme dag. Men Ottosens innlegg har nå ligget på en meget synlig plass på Verdidebatt, som «mest lest siste måned», i en snau måned. Veitebergs tilsvar finnes ikke i samme spalte, f eks like under Ottosens innlegg. Det var heller aldri innom spalten ‘lesetips’, hvor innlegg kan ha en levetid på et par uker. Det finnes ikke engang i Verdidebatts arkiv.

Veiledningen kan ikke med rimelighet forstås slik at når en spaltist angriper på to plattformer, er det tilstrekkelig at den angrepne får svare på den ene, men gis minimal dekning på den andre. Dette må i særdeleshet gjelde når angrepet på den andre plattformen, altså Verdidebatt, blir liggende lett synlig i en måned, og er basert på en bløff. Vårt Land bør ikke unnskylde seg med at når det gjelder hva som er mest lest, er man helt og holdent i algoritmenes vold og derfor uten skyld.

Saken fikk et besynderlig etterspill. Etter et nytt innlegg fra Ottosen, trakk Veiteberg seg fra debatten. Det fremstår som rimelig, ettersom Ottosen først hadde flyttet den fra Dagbladet til sin faste spalte i Vårt Land, og der tilla Veiteberg synspunkter hun ikke hadde.

Men så trykker Vårt Land 6.12. et innlegg fra en leser i Vennesla, hvor Veiteberg angripes fordi hun har trukket seg – det sies å være uverdig og arrogant. Leseren forholder seg ikke til Dagbladinnlegget og at utgangspunktet for debatten i Vårt Land var en bløff fra Ottosens side. Vårt Land velger en overskrift der Veiteberg nevnes ved navn. I skrivende stund er dette innlegget ‘mest lest’ på en rangering på nettsiden, som pussig nok ikke er en rangering av debattinnlegg – har algoritmene løpt løpsk? Topp-plasseringen tyder på at personangrep som tydeliggjøres i overskriften, har store muligheter for å slå an blant leserne.

Når avisen slik forlenger en debatt som dens faste spaltist har startet på en uryddig måte, og som motparten har avsluttet, fornemmer man kampanje-journalistikk, eller egentlig kampanje-redigering, mot biskopen. Det er sikkert viktig å pleie forholdet til lesere i Vennesla, men man kunne ha begrenset seg til å legge angrepet ut på Verdidebatt – eller ignorert det, under henvisning til 1) at det i utgangspunktet var problematisk at Ottosen benyttet sin faste spalte til å flytte en debatt hvor han selv var aktør, 2) at det var avklart at han hadde tillagt Veiteberg synspunkter hun ikke hadde, og 3) at debatten var over.

Gå til innlegget

Uakseptabel redigering av Verdidebatt

Publisert rundt 1 måned siden

Det må være Vårt Lands intensjon at lesere ikke skal kunne få oversikt over debatten mellom Ottosen og Veiteberg. Det er bare Ottosens innlegg mot Veiteberg som er tilgjengelig på vanlig måte på Verdidebatt. Etter at det virket som debatten var over, legger VL ut et angrep på Veiteberg, fra en leser i Vennesla. Man minnes avisens dekning av siste bispevalg i Stavanger.

På Verdidebatt 5.12. slår man stort opp et innlegg fra en Vårt Land-leser som har en «klar beskjed til Kari Veiteberg». Det ble så trykket 6.12. med tittelen «Dette var ikke en biskop verdig, Kari Veiteberg».

På Verdidebatt har denne saken sitt utgangspunkt i et innlegg fra Misjonssambandets Ottosen, som for 16 dager siden skrev et innlegg om at «Noen bør skamme seg». Det ble trykket, og har nå ligget i 16 dager på Verdidebatt, som det mest leste siste måned. Debattens utgangspunkt, et innlegg fra Veiteberg og Moxnes i Dagbladet, er ikke linket i denne artikkelen, og selvfølgelig heller ikke trykket i avisen.

Veitebergs tilsvar til Ottosen, hans motsvar til Veiteberg, og Veitebergs avlysning av debatten ble alle trykket, og var vel alle lagt ut på Verdidebatt, under vignetten ‘ Siste fra VL.no’, hvor innleggene imidlertid bare ligger noen få timer. Der var de merket med et lite rødt merke hvor det står ‘verdidebatt’. Men ingen av dem ble lagt ut som ordinære innlegg på Verdidebatt.

Det har i mange år vært slik at innlegg som ble trykket, også ble lagt ut under ‘Lesetips’, hvor de blir liggende lenger enn under ‘Siste innlegg’; at de blir 'lesetips', er vel en forutsetning at de kan nå listetoppen ‘Mest lest siste måned’. Men det ble altså ikke gjort med Veitebergs tilsvar, og de to andre innleggene nevnt ovenfor.

I dagens innlegg fra Vårt Land-leseren er det vist til ‘ordskiftet’, men det er ikke linket til hele ordskiftet, bare til det jeg ovenfor har kalt Ottosens motsvar, som har tittelen «Biskop Veiteberg drar vår empati i tvil». Dette innlegget ligger imidlertid bak betalingsmur. Dessuten er det linket til det jeg har kalt Veitebergs avlysning. Følger man linken til avlysningen, får man opp en link til det jeg har benevnt Veitebergs tilsvar, som har tittelen «Bomskot fra Espen Ottosen om skeive og skam».

Jeg går ut fra at leseren nå har mistet oversikten. Det må da også ha vært Vårt Lands intensjon, siden man bare la ut ett av debattens fem innlegg på ordinær måte på Verdidebatt. Tre innlegg var innom noen timer, men finnes ikke i arkivet. Det opprinnelige Dagbladsinnlegget var linket fra det innlegget av Ottosen som finnes bak betalingsmuren – og som for øvrig heller ikke ligger i arkivet.

Summen av dette er at Vårt Land prioriterer innlegg som innebærer angrep på Oslo-bispen: Ottosens innlegg har ligget ute i 16 dager, og etter at det kan virke som debatten er avsluttet, legger man ut et angrep fra en leser. Saken minner om det som skjedde etter bispevalget i Stavanger sist vinter, da en nidkjær journalist hentet fram og trykket et tilfeldig blogginnlegg som trakk den nyutnevnte biskopens kvalifikasjoner i tvil.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 1783 visninger
Selvgodt norsk snobberi
av
Espen Ottosen
rundt 1 måned siden / 1512 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
29 dager siden / 1384 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
17 dager siden / 1136 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
21 dager siden / 1071 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 1 måned siden / 823 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
11 dager siden / 811 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere