Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

I stedet for å avvikle ordningen helt - kunne man innført ordninger som båndlegger de kommentatorer som ikke kan styre seg?

Såvidt jeg kan se, er det bare ca fire måneder siden man innførte ordningen med at man ikke lenger kunne publisere direkte på Verdidebatt, ikke ett år siden, som det nå hevdes.

Da stilte jeg følgende spørsmål, om kommentarene: "Vil de også bli moderert? Og har man overveiet å innføre grense for  antall kommentarer pr tidsenhet, slik at man f eks ikke kan kommentere  mer enn to forskjellige innlegg pr dag? Noen kommentatorer synes å  kommentere nesten alt og alle, og kan bringe interessante tråder på  avveier."

Jeg fikk til svar at ordningen med kommentarer ville fortsette som før.

Nå har man altså avsluttet muligheten for å kommentere. Det er til å leve med; i tilknytning til de drøyt 100 innlegg jeg har skrevet gjennom årene, er det bare et fåtall ganger kommentarer har medført en rimelig interessant utveksling av synspunkter. Ofte har kommentarene kommet fra personer som ikke gjør annet enn å kommentere. En form for empiri foreligger i forlengelsen Gjøsunds innlegg om avvikling - flere av dem som der har benyttet siste mulighet, har over 100 ganger så mange kommentarer som de har innlegg. En bidragsyter har ratioen 1:700. 

Det er mulig det er for arbeidskrevende å redigere kommentarer, skjønt på et annet debattforum der jeg av og til er aktiv, Khrono hvor det skrives om høyere utdanning, ser det ut til å gå greit.

Jeg synes imidlertid man skulle vurdere mellomordninger, f eks den jeg foreslo sist, maks et visst antall kommentarer pr dag, eller en ordning i forlengelsen av nevnte empiri, f eks maks 2 eller 3 eller 5 ganger så mange kommentarer som man har hatt innlegg.

Det oppleves lett som litt for voldsomt å skulle skrive et eget innlegg for å kommentere - den opplevelsen har jeg faktisk i det jeg legger ut dette ... .

Uansett - man burde kutte den nye spalten 'mest leste' i den form den nå synes å ha, nemlig mest lest gjennom hele Verdidebatts historie (?), og begrense seg til 'mest lest sist uke' eller måned. Men egentlig kunne man kutte den helt, og ha to spalter for 'siste innlegg' og en for 'lesetips'.





Gå til innlegget

Om å se biskoper ved høylys dag

Publisert 14 dager siden - 188 visninger

Jeg synes det er bekymringsfullt at et flertall av Kirkemøtets best organiserte og vel mest kompetente gruppe stemte slik de gjorde.

Av Vårt Land 29.11. fremgår det at «KA mener forslaget til ny kirkeordning åpner ‘for å forstå Bispemøtet som et kirkelig styringsorgan ved siden av Kirkerådet, mellom Kirkemøtets samlinger. Forslaget kan også leses også slik at Bispemøtet er tiltenkt en tilsvarende rolle overfor andre kirkelige organer. …  Det bør for eksempel avklares om det er tenkt at Bispemøtet skal ha tilsyn med Kirkerådet.»

Følgende setning i § 39 i utkastet indikerer etter mitt skjønn at KAs uro ikke er så berettiget: «Bispemøtet utfører for øvrig de gjøremål som til enhver tid er pålagt ved bestemmelse av Kirkemøtet og avgir uttalelse i saker som det blir forelagt av Kirkemøtet, Kirkerådet og Den norske kirkes klagenemnd.» Jeg leser dette som at Bispemøtet er underlagt Kirkemøtet, og at forholdet mellom Kirkerådet og Bispemøtet dermed kan reguleres.

Men et ‘for øvrig’ kan skjule en mangfoldighet av synder. De kan være skjult i følgende: «Bispemøtet skal utøve tilsyn med og pastoralt lederskap i Den norske kirke, ivareta kirkens lære og teologi og fremme enhet i kirken … .»

Ved en avveining av disse to bestemmelsene blir det imidlertid et spørsmål om det er mulig å forskrifte seg bort fra mulige konflikter. Det er vanskelig å tenke seg annet enn at Bispemøtet i en gitt situasjon ikke vil unnlate å utøve en form for tilsyn endog overfor Kirkemøtet, uansett hva man har forskriftsfestet.

Forholdet mellom biskopene og de valgte organer må etter mitt skjønn vurderes med det utgangspunkt jeg fremmet i et innlegg i Vårt Land 26.6. med referanse til hvordan biskopene agerte på siste kirkemøte: «…  etter at Kongen i statsråd og departementet ikke lenger styrer kirken, er oppstått et slags maktvakuum. Biskopene kan synes å ville prøve å fylle noe av dette, og å søke å påvirke andre aktørers muligheter for å fylle det, ved sine standpunkter til valg til Kirkemøtet». Jeg berørte bl a direkte valg av biskoper og av preses; det første falt, men ni av ti biskoper stemte mot at lekfolk skulle kunne fremme forslag til preses.

Mer sentralt i mitt innlegg sto spørsmål om valg til kirkelige organer. Her er følgende avsnitt i KAs uttalelse av interesse: «Noen av disse endringene vil etter vår oppfatning kunne bidra til å svekke det kirkelige demokrati. Konkret gjelder dette særlig forslag til utforming av kap. 1, §§ 5 og 6 og forslaget til endret formålsbestemmelse for Bispemøtet i kap. 5, § 39.

KA mener at disse endringsforslagene ikke bør vedtas med nåværende ordlyd. Tanken om det allmenne prestedømme og alle døptes medansvar for kirkestyret er et kjernepunkt i luthersk

kirkeforståelse. Prinsippet om demokratisk forankring av det kirkelige styringsansvar

har representert en bærebjelke i utviklingen av dagens kirkeordning. Demokrati som

verdi og prinsipp er dessuten viktig i et større samfunnsmessig perspektiv. KA vil i

denne sammenheng peke på at demokratireformen var en forutsetning sett fra statens

side for fristillingen av Den norske kirke i 2008. Demokrati er fortsatt en uttalt

forutsetning for tildeling av statlige midler til Den norske kirke, jf. senest fremlegg til

statsbudsjett for 2019. Bestemmelser som vil kunne tolkes som en svekkelse av det

kirkelige demokrati, vil derfor både representere en kursendring når det gjelder Den

norske kirkes nåværende styringsform – samt innebære en risiko i forhold til

samfunnsmessig legitimitet.»

Det vil føre for langt å gå inn på enkeltheter i KAs uttalelse om dette.

Men jeg vil minne om at på siste kirkemøte gikk tre av ni biskoper inn for at man fortsatt skulle ha indirekte valg, og de samme tre stemte mot at kirkevalg skal gå samtidig med offentlige valg. Slike ordninger ville svekke velgernes direkte innflytelse, medføre at noen får stemme to ganger, og svekke valgdeltagelsen. Forslagene falt, men det er ikke utenkelig at de vil blir fremmet på nytt, av konservative biskoper, eller andre.

Avslutningsvis skrev jeg: «Viktigere var det at hele sju av ni biskoper stemte for en valgordning som kan gi perverse effekter, nemlig at velgere kan komme til å fremme det stikk motsatte syn av hva de ønsker å fremme. Dette er mulig fordi den gamle ordning med personvalg fortsatt skal kunne kombineres med den nye ordning for partivalg. Det er sannsynlig at faren for at disse effektene vil være der også ved valget i 2019: Åpen folkekirke vil stille lister, og Frimodig kirke må antas å ville bemektige seg nominasjonskomiteenes lister, ved å anbefale kandidater der.»

Senere er det blitt klart at Frimodig kirke vil anbefale kandidater, slik at nominasjonskomiteenes lister med matematisk nødvendighet blir deres partilister – andre kandidater på disse listene vil ha små muligheter for å bli valgt. 

Jeg synes det er bekymringsfullt at et flertall av Kirkemøtets best organiserte og vel mest kompetente gruppe stemte slik de gjorde. Men dette kan rettes opp, når vi nå vet fasiten: Ikke bare de to biskopene, men helst alle, bør stå fram forut for valget, og forklare velgerne at de klare alternativene ved valget vil være Bønnelista og Åpen folkekirke, som begge stiller med klare programmer – bruker man nominasjonskomiteens lister, stemmer man ikke på et slags sentrumsalternativ, men vil med stor sannsynlighet sikre mandater for de dem som er anbefalt av Frimodig kirke.

Sammenfattende: Jeg tror KA har overdrevet noe. Men biskopene har mulighet til å klargjøre og/eller justere sine synspunkter, på det feltet som KA har rettet oppmerksomheten mot, nemlig det kirkelige demokrati. Og de biskoper som måtte mene at kirkelig demokrati ikke er «… en uttalt forutsetning for tildeling av statlige midler til Den norske kirke», bør si fra om det, og antyde hvordan de da vil sikre midler.

Avslutningsvis følgende: I Vårt Lands artikkel siteres kirkerådets nestleder Hegstad: «Da det ble innført direktevalg til Kirkemøtet, ble det samtidig opprettet et presesembete for at biskopenes stilling ikke skulle svekkes.» Men ordningen med direkte valg kan da umulig være hovedbegrunnelsen for at man skilte ut preses-funksjonene i et eget embete?

Gå til innlegget

Trump er ingen veileder

Publisert 20 dager siden - 488 visninger

Vårt Land bør ikke trykke alt hva kommentatorer finner på i mild beruselse.

I en kommentar i Vårt Land 19.11. med tittel «La rett gå for nåde» skriver Nyhus om en reform i USA som vil gi mildere straffer. Der ­heter det: «Trumps reformforslag er fruktene av svigersønnen Jared Kushners arbeid.»

Religiøs klangbunn. 

Argumentasjonen var basert på at Kushner hadde erfaring på området, fordi hans egen far hadde sittet i fengsel. Nyhus siterte Trump, og kommenterte sitatet: «‘Det handler om å gi våre medborgere en sjanse til redemption’. Ordet har en religiøs klangbunn og kan best oversettes med frelse eller forløsning.»

Dette er en sak som har vært gjennom en lang prosess i kongressen, og som Trump nå har støttet, med relativt velvalgte ord, som meget vel kan være hentet fra forarbeidene til loven. Men det er ikke rimelig å kalle den Trumps reformforslag. New York Times leder 20.11. benevner den First Step Act, og nevner ikke Kushner som noen sentral aktør.

Naivt. 

Eierskapet til loven er nå en ting. Nyhus ingress er mer alvorlig: «I dragkampen mellom straff og tilgivelse har amerikanerne fått en uventet veileder i Donald Trump og svigersønnen hans.» Her må Nyhus ha latt seg beruse av at Trump for en gangs skyld sier noe akseptabelt. Men å tro at særlig mange amerikanere dermed vil oppfatte ham som en veileder i spørsmål om straff og tilgivelse, er mer enn naivt.

Ropet gjentas. 

Trumps fremste bidrag på dette feltet er «Lock her up», om Hillary Clinton; særlig hennes bruk av en privat e-post-server. Ropet gjentas fortsatt på Trumps folkemøter, og han gjør ikke noe for å stoppe det – til forskjell fra avdøde McCain, som, da han drev valgkamp mot Obama, irettesatte en tilhenger som fremmet Trumps påstand om at Obama ikke var født i USA. FBI fant som kjent ikke grunnlag for å tiltale Clinton. Trumps vedlikehold av en flere år gammel sak er ikke uttrykk for «redemption».

Vårt Land bør ikke trykke alt hva kommentatorer finner på i mild ­beruselse.

Man kunne også godt ha kuttet følgende: «Innerst inne har amerikanerne alltid ønsket seg en solkonge.» Men det er relativt uskyldig udokumentert tøv.

Gå til innlegget

Nå vil statsråd Nybø vurdere å slippe til som lærere, personale som verken har relevant grunnutdanning, eller har praksis fra skolen, og heller ikke tilfredsstiller de status-befordrende opptakskravene. Hun fikk nok skjenn da hun kom hjem til Sanner.

Det følgende er fra et spørsmål KrFs utdanningspolitiske talsmann Grøvan stilte i Stortinget 14.11.: «Men ser vi nærmere på framskrivningen, kan vi også lese at samtidig som det er for få lærere, blir det et overskudd av førskolelærere. … vil statsråden vurdere muligheten for å kunne utnytte overskuddet av førskolelærere, og gjennom tilleggsutdanning sette dem i stand til å bli kvalifisert for å undervise på 1.–4. trinn, slik at det også kan være med på å bidra til å løse noe av lærermangelen?»

Statsråd Nybø svarte slik: «Det mener jeg er et veldig konstruktivt forslag å se på. For, som representanten sier, vi har en ekstra utfordring når det gjelder lærere for de yngste elevene, og da er dette ett forslag vi kan vurdere.»

Det begge aktører nok glemte i en hektisk spørretime, var hvorfor vi har for få lærere for de minste, og hvorfor vi har for mange førskolelærere: Det er fordi de jentene som ikke har 4 i matematikk, og 3,5 i snitt fra videregående, som de må ha for å kunne bli lærere, ofte søker førskolelærerutdanning – søkertallene gjennom flere år viser denne sammenhengen.

Kravet om 4 i matte ble bl a begrunnet med at det ville gi lærerne høyere status; det er nemlig vanskelig å begrunne hvorfor man må ha 4 i relativt teoretisk matematikk for å undervise i helt elementær regning. Det tilsvarende statusargumentet ble benyttet da man nylig innførte krav om 3 i matte for å bli sykepleier, men her er kravet godt begrunnet: Hvis sykepleiere ikke kan desimalregning, kan de ta livet av oss med feilmedisinering.

Grovt sett: Jenter med 4 i matte skal bli lærere, de med 3 skal bli sykepleiere, de med 2 skal bli førskolelærere. Lærere og sykepleiere skal ha status, førskolelærere er det ikke så farlig med.

Som bakgrunn er det også viktig å huske på at regjeringen vil avskilte lærere som har godkjent lærerutdanning, og lang praksis, men som ikke tilfredsstiller nye kompetansekrav, som er gitt tilbakevirkende kraft.

Men nå vil altså statsråden vurdere å slippe til som lærere, personale som VERKEN har relevant grunnutdanning, ELLER har praksis fra skolen, og heller ikke tilfredsstiller de status-befordrende opptakskravene.

Resultatet av vurderingen er gitt. Nybø fikk nok skjenn da hun kom hjem til sin statsrådskollega Sanner. Han kan ikke oppgi flere av Høyres fanesaker, for noe så trivielt som å få nok lærere. Og det er han som har ansvar for skolen.

Gå til innlegget

Forholdet til sannheten blant KrFs maktpolitikere

Publisert rundt 1 måned siden - 230 visninger

Jeg har vært opptatt av en enkelt sak, nemlig partiets forhold til sannheten hva angår lærernormen. I denne saken har utdanningspolitisk talsmann Grøvan og partileder Hareide, for å parafrasere Breidlid/Johnsen, formulert seg på en måte som forsterker inntrykket av dem som maktpolitikere som er villig til å fremme en åpenbar usannhet for å vinne velgere.

Det er ikke hver dag to kolleger som står meg nær, skriver på Verdidebatt, om et tema jeg også har vært opptatt av, nemlig KrFs forhold til sannheten i sine bestrebelser for å sikre seg stemmer og makt.

Sterkest er vel Tor Arnfinn Kleven: «Jeg er enda mer forundret over at flertallet på landsmøtet tar så lett på hva man har lovet velgerne at man vedtar det eneste av de tre forslagene som innebærer et klart løftebrudd.»

Anders Breidlid, sammen med Jan Johnsen, berører flere saker. Men jeg har særlig merket meg følgende utsagn, om Ropstad som maktpolitiker: «At Ropstad nå ser ut til å være villig til å forhandle om sitt abortstandpunkt forsterker inntrykket av Ropstad som en maktpolitiker som har brukt de fleste midler for å vinne kampen internt i Kr F, selv om Hareide omtaler ham i sjenerøse ordelag.»

I motsetning til Kleven har jeg aldri stemt KrF, og i motsetning til Breidlid og Johnsen har jeg ikke den brede oversikten over saksfelter hvor partiet nå kan bringes i forlegenhet.

Jeg har vært opptatt av en enkelt sak, nemlig partiets forhold til sannheten hva angår lærernormen. I denne saken har utdanningspolitisk talsmann Grøvan og partileder Hareide, for å parafrasere Breidlid/Johnsen, formulert seg på en måte som forsterker inntrykket av dem som maktpolitikere som er villig til å fremme en åpenbar usannhet for å vinne velgere.

Både Grøvan og Hareide har omformulert hva lærernormen dreier seg om, nemlig å tallfeste hvor mange lærere man mangler for å nå et visst forholdstall mellom lærere og elever, til å hevde at man har sikret flere lærere til skolen. Det har jeg, tidligere innlegg på Verdidebatt, omtalt som falskt vitnesbyrd, mot småskoleelever og deres foreldre, som ikke har oversikt over lærermangelen. Man måtte vite at det ikke blir flere lærere av en norm. I beste fall får dokumentert at man trenger flere lærere, i overskuelig fremtid flere enn man har. I realiteten innebærer normen ikke noe mer enn at lærere flytter fra utkanter til sentrale strøk, slik at antallet ufaglærte øker i utkantene, hvor andelen i mange kommuner er over 20 prosent.

Det interessante er at disse har frontet de to andre gruppene i KrF, nemlig ‘forbli i opposisjon’ og ‘samarbeide mot venstre’. Så her er brodne kar i alle leire.

Sist jeg skrev, skrev jeg også at mitt innlegg «…  selvfølgelig [ville] drukne i alt styret om KrF fremtid». Det gjorde det da også – verken Hareide eller Grøvan svarte. Nå er situasjonen mer avklart, og det er kanskje mulig å håpe på et svar. Eller helst en innrømmelse, av at man ikke har vært sannferdig.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77092 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43343 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22120 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 89 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 138 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 233 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 128 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 125 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 192 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 3 timer siden / 83 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 222 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 79 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 5 timer siden / 59 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 89 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 138 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 245 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 15 timer siden / 84 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 15 timer siden / 370 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 15 timer siden / 136 visninger
Les flere