Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

Lærernorm, babyer og badevann

Publisert 1 dag siden - 52 visninger

Grøvan underslår at jeg, i tillegg til forslag av mer generell karakter, også har fremmet forslag om en lærernorm for distriktene. Han fastholder også sin usanne påstand om at lærernormen kommer alle elever til gode. Det gjør den ikke - den går ut over småskoleelever i distriktene.

Det er godt at Grøvan nå besinner seg, og i avisen 20.1. innrømmer at jeg faktisk har fremmet forslag av betydning for lærermangelen. Men jeg har ikke bare fremmet forslag om å reversere ordninger, slik han påstår, jeg har også foreslått en beordrings-liknende ordning, der lærere som tar stillinger i utkantene, belønnes med vesentlig høyere lønn og fortrinnsrett til stillinger i sentrale strøk. Dette er å tenke nytt – noe Grøvan mener man må gjøre. Dette forslaget ba jeg hans forgjenger Tyvand kommentere i en debatt jeg hadde med ham i august i Klassekampen; forslaget ble gjentatt på Verdidebatt. Tyvand svarte ikke. Men forslaget må ha vært kjent for Grøvan, eller i hvert fall den del av partiapparatet som assisterer ham.

De forslag Grøvan viser til – lønn, mentorordning og desentralisert utdanning – er knapt nye. For et opposisjonsparti er det lett å øke lønna. Men antagelig er dette vanskeligere å få til etter at Bondevik-regjeringen overførte forhandligsansvaret fra staten til kommunene. Da blir det flere parter. Mentorordninger har jeg arbeidet faglig med, til og fra, siden 1978. Desentralisert lærerutdanning har jeg deltatt i. Og jeg har spydd fra Nordkyn til Båtsfjord i lærerdekningens tjeneste.

Grøvan takker meg for mitt utrettelige engasjement. Jeg må medgi at jeg nå begynner å bli trett. Det virker trettende når politikere mener det er min oppgave å finne løsninger på problemer de selv har skapt. Da glir debatten over på meg og hva jeg har gjort, og medfører, som det fremgår, selvopptatthet og selvmedlidenhet - fra en søring som blir sjøsjuk under tjenestereiser ... .

Lærermangelen er egentlig vedtatt av en regjering hvor KrF hadde statsministeren, og skyldes først og fremst at man senere ikke har villet justere opptakskravet på 3,5 litt nedover. Og for å bruke et gammelmodig uttrykk – jeg fylles av lede når jeg nå ser at partiene ikke er i stand til å sette sine kjepphester på stallen og fjerne ordninger som vil gi en mangel på 10000 om få år.

Men inntil videre vil jeg kjempe mot villedende propaganda. Grøvan bidrar igjen: «Lærernormen er en seier for elever fra hele landet.» Nei, den er ikke det. La meg forklare det med babyer og badevann, som Grøvan nå er blitt opptatt av (kanskje har han nylig blitt bestefar, slik som jeg?): Dersom man har mange babyer og begrenset med badevann, er det etter mitt skjønn uetisk å gjøre som KrF, nemlig lage ordninger (lærernorm) som senker vannstanden i badekarene (skolene) i utkantene, ved å gjøre det lettere for vannet der (altså lærerne) å renne over til sentrale strøk.

Dette er en resultatet av en hestehandel på bekostning av småskoleelever i utkant-Norge, inngått med partier som synes å fjerne seg mer og mer fra KrFs verdigrunnlag, der hensynet til de svake bør stå sentralt.

Gå til innlegget

Lik tilgang til læreren? Usant fra KrF

Publisert 13 dager siden - 149 visninger

Jeg kan under tvil akseptere at Grøvan, hva angår saken, skriver på grensen av det sannferdige: «Med normen sikrer vi likebehandling av alle elever i norsk skole.» Jeg har vanskeligere for å akseptere at han fremmer falskt vitnesbyrd mot meg.

I et tilsvar til meg 10.1.påstår KrF utdanningspolitiske talsmann Grøvan at jeg «… ikke kommer med noen løsninger på utfordringen med å rekruttere lærere til distriktskommuner  …».

Mitt utgangspunkt er at man ikke får lærere til distriktene dersom man ikke har god dekning i landet som helhet. I en kronikk som ligger til grunn for debatten i Klassekampen, som Grøvan også deltar i (kronikken ligger også på Verdidebatt), pekte jeg på at den lærermangel på 10000 som vi vil få om tre-fire år, ikke er en ‘naturlig’ mangel som skyldes at det pensjoneres flere enn det rekrutteres, men en mangel som skyldes fem vedtak: Ett fra 2005 om snitt på 3,5 for å bli lærer, og fire nyere vedtak, om lærernorm, krav om 4 i matematikk, tvungen etterutdanning av lærere som allerede er sertifisert, og innføring av mastergrad for lærere.

Det er viktig å være klar over at mangelen på 10000 ikke er en prognose, men en addisjon: dagens mangel på 4000, lærernormen medfører 3000, innføring av master ytterligere 3000.

Jeg konkluderte slik: «I denne situasjonen burde partiene sette seg ned og spørre seg selv og hverandre: Hvilke vedtak kan vi gjøre om, for å hindre den lærermangelen vi ikke ønsker, men som våre samlede vedtak vil medføre? Mitt skjønn ville være at man omgjør alle disse fem vedtakene, også det fra 2005 – gjennomsnittskarakteren fra videregående bør settes ned til 3,3 i hvert fall for utdanningene for trinn 1-7, da får man fylt alle plassene.»

Dette er altså fem forslag til løsninger som vil hjelpe distriktene. Forut for dette har jeg mer eller mindre hvert år siden 2005 foreslått overfor vekslende statsråder at de justerer ned kravet om 3,3 fordi jeg anså det som risikabelt ikke å fylle opp lærerutdanningene, først og fremst av hensyn til distriktene. Jeg har i disse 12 årene ikke registrert et eneste pip av støtte fra KrF. Dessverre har jeg undervurdert hvor mange plasser som sto ledige; nye tall fra departementet viser at over 12 år summer de tomme plassene seg til et tall som er høyere enn dagens lærermangel. Den kunne altså vært unngått. Fremtidens lærermangel kan på tilsvarende måte unngås ved å gjøre om de nevnte fem vedtakene.

Hva angår forslag som går spesifikt på distriktene, har jeg flere ganger og i flere aviser fremmet forslag om en lærernorm for utkant-Norge, senest i Klassekampen  9.1.: «Kanskje stillingsstopp i sentrale strøk for lærere som ikke har tjenestegjort i utkanter, og i hvert fall svært sterke virkemidler for lærere som har eller tar stilling ved skoler med stor lærermangel: 1) vesentlig høyere lønn, og 2) fortrinn til stillinger sentrale strøk; for hvert år man er i utkanten, får man sterkere fortrinn.» Dette må Grøvan har vært klar over da han skrev – han har et apparat rundt seg som følger debatten, og som kanskje skriver innleggene for ham.

Jeg kan under tvil akseptere at Grøvan, hva angår saken, skriver på grensen av det sannferdige: «Med normen sikrer vi likebehandling av alle elever i norsk skole.» Dette hadde vært sant dersom en nødvendig betingelse hadde vært innfridd, nemlig at der er nok lærere til å fylle de 3000 stillingene det er tale om. Men Grøvan vet utmerket godt at denne betingelsen ikke er oppfylt, og at utsagnet dermed blir usant. Den likebehandling det er tale om, er bare en papirbestemmelse.

Jeg har vanskeligere for å akseptere at Grøvan, mot bedre vitende, skiver usant om meg – er det noen som har fremmet forslag med betydning for distriktene, gjennom mange år, er det, i all ubeskjedenhet, jeg. På dette området er Grøvan en amatør, og en nybegynner. Det er ikke noe galt i det. Men da bør man legge seg litt lavere en det Grøvan gjør. Å rette feilaktige påstander mot en mot-debattant i en offentlig debatt er en form for falskt vitnesbyrd mot sin neste. Grøvans debattform har styrket meg i min oppfatning av at man skal være tilbakeholden med å inkludere ‘kristelig’ i navnet på politiske partier.

Gå til innlegget

Har KrF mistet sin distriktsprofil?

Publisert 14 dager siden - 76 visninger

Om tre-fire år vil antall ufaglærte lærere i grunnskolen nå 10000 (15 %), de fleste på trinn 1-7, og i distriktene, hvor mange elever vil måtte ta til takke med ufaglærte i den viktige første lese- skrive- og regne-opplæringen. Har KrF noen oppfatning om dette?

For en ukes tid siden kommenterte jeg i Vårt Land to innlegg fra KrFs utdanningspolitiske talsmann Grøvan: I Vårt Land (22.12.) hadde han omtalt lærernormen som genial, i Aftenposten (27.12.) het det at det var en misforståelse at normen ville ta «lærere fra barn i distriktene». Der ba jeg ham forklare hvorfor dette var en misforståelse.

Grøvan har ikke svart – men nå er jula overstått, og hverdagen har vel innhentet også ham.

Her er noen tall fra hverdagen:

En beregning fra Kunnskapsdepartementet, gjengitt i Dagbladet 24. november, viser at 173 kommuner risikerer å ikke sitte igjen med én eneste ny lærer som følge av lærernormen. Mens Oslo får 678 nye lærerstillinger av totalt snaue 3000, får Finnmark bare fem. I alle fylker er trenden slik at de nye lærerstillingene vil gå til bykommunene. Et eksempel: I Troms vil det i følge beregningene bli opprettet 68 nye stillinger. 50 av disse er i Tromsø, 10 i Harstad, det gir 8 til fylkets øvrige 22 kommuner, i snitt 0,3 pr kommune.

Disse nye stillingene vil bli besatt av lærere som benytter anledningen til å sikre seg stilling i mer sentrale strøk. Nasjonalt: Oslo vil tiltrekke seg mange. Regionalt, med Troms som eksempel: Noen av lærerne i de 22 kommunene vil søke og få noen av de 60 nye stillingene i Tromsø og Harstad. Tilsvarende vil skje innen Tromsø: lærere vil søke seg fra distrikts-skoler til sentrum-skoler. Når så skjer, vil andelen ufaglærte lærere i de verst stilte kommunene og skolene kunne nå 50 prosent

Om tre-fire år vil antall ufaglærte lærere i grunnskolen nå 10000 (15 %), de fleste på trinn 1-7, og i distriktene, hvor mange elever vil måtte ta til takke med ufaglærte i den viktige første lese- skrive- og regne-opplæringen. Dette er ikke en prognose, men et addisjons-stykke: Vi mangler allerede snaue 4000, lærernormen vil innebære en økning på 3000, og manglende produksjon av lærere i 2021 som følge av masterutdanning vil gi en ytterligere økning på ca 3000.

Har KrF noen mening om dette, nå etter jul?

Gå til innlegget

Forlik til beste for småskoleelever i utkantene

Publisert 16 dager siden - 63 visninger

Vi vil få en lærermangel på ca 10000 om tre-fire år, som følge av vedtak, de fleste fra de siste årene. Dette er ingen prognose, det er et addisjonsstykke. Hver for seg er kanskje ikke vedtakene dramatiske. Men samlet gir de dramatiske konsekvenser. Svært mange elever, særlig i utkant-Norge, vil måtte ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen. Det er ingen skam å snu i tide.

Forlik fremfor vedtak som medfører lærermangel. Like før stortingsvalget ble det fra Arbeiderpartiet antydet at man burde søke å komme fram til et utdanningspolitisk forlik. Det er uklart for meg hva et slikt forlik skulle omfatte. Men den senere utvikling, herunder budsjettforliket mellom KrF og regjeringen, hvor KrF fikk gjennom en lærernorm, aktualiserer spørsmålet om et bredere forlik angående lærerdekning. Til vanlig skyldes lærermangel at flere går ut i pensjon enn det antall som sertifiseres. Nå skyldes lærermangelen fem vedtak, som i sum gir en mangel på 10000 om fire år.

Verst i småskolen. Det har lenge versert ulike anslag over lærermangelen. Den synes nå langt på vei å kunne begrenses til grunnskolens lavere trinn; der har det lenge vært slik at lærerutdanningene ikke fylles opp.

Tall fra 2017. I desember forelå nye tall for grunnskolen. For grunnskolen samlet har andelen ufaglærte sunket fra 5,9 til 5,6 %, det er en nedgang på 5 %, antallet er ca 3800. For trinn 1-7 har utviklingen ikke vært så positiv: Andelen ufaglærte er som i fjor, 5,8 %, antallet er ca 2600.

Nord-Norge. Det er i Nord-Norge problemene er størst. Fra i forfjor til i fjor hoppet andelen ufaglærte i Nord-Norge med ca 35 %, størst var forverringen i Troms. Noe slikt hopp har vi heldigvis ikke fått i år. For trinn 1-7 er utviklingen slik: I Finnmark er situasjonen litt bedre enn i fjor, antallet ufaglærte har sunket med 5,2 %. I Troms er det bare en liten økning, på 1 %. I Nordland er utviklingen verst; fylket har gått forbi Finnmark og Troms; andelen ufaglærte i småskolen er 9,3 %. Fra i fjor til i år er forverringen på 6,9 %, det er mye når landet som helhet ligger stabilt. Forverringen over de to siste årene er i Nordland på hele 45 %.

Kommunene. Men Nord-Norge er ikke en entydig størrelse. Alta er atypisk for Finnmark; Tromsø er ikke Troms osv.  Hovedtallet for hele landsdelen er at på trinn 1-7 har hele 20 % av kommunene (17 av 87) mer enn 20 % ufaglærte; sju kommuner har mer enn 30 %.

Fem vedtak som gir lærermangel. Utgangspunktet er altså dagens lærermangel på snaue 4000 for grunnskolen som helhet, størst på lavere trinn og i utkantene. Denne lærermangelen er en følge av et vedtak – opptakskravet som ble innført i 2005 (3,5 i snitt; 3 i norsk og matte) medførte at studieplasser ikke er blitt ble fylt opp, gjennom 12 år.

I de kommende år vil følgende skje:

Vedtaket om 4 i matematikk for å bli lærer har så langt medført at ca 500 plasser i lærerutdanningene ikke ble fylt opp i hvert at de to siste årene, de fleste av disse plassene har vært på utdanningene for trinn 1-7. Ifølge tall fra departementet har antallet ledige plasser i årene før 4-kravet ble innført også vært høyt, i så fall har vi gått glipp av ca 400 x 12 år = 4800 lærere i perioden. Dermed kunne vi unngått lærermangelen på 3800 ved å justere opptakskravene fra 2005 litt – snitt på 3,3 i stedet for 3,5. Med 4-kravet vil mangelen ikke avhjelpes.

Vedtaket om en lærernorm innebærer at det opprettes 3000 nye stillinger, som man ikke har lærere til å fylle, dermed øker lærermangelen. Siden stillingene primært opprettes i sentrale strøk, og en del lærere fra utkanter vil søke seg dit, vil lærerdekningen i utkantene forverres.

Vedtaket om mastergrad for lærere innebærer at det i 2021 ikke utdannes ca 3000 lærere. I tillegg vil gjennomføringen synke, anslagsvis fra drøye 60 til snaue 60 %, som følge av at en del svake studenter ikke makter å skrive masteroppgave; de svakeste studentene er på utdanningene for trinn 1-7.

Vedtaket om den såkalte avskiltingen av lærere, kravet om at mange lærere må ta etterutdanning innen 2025, vil nok medføre at flere pensjonerer seg før de ellers ville gjort; her foreligger det ikke tall eller anslag.

Sammenfattende: I sum vil man få en lærermangel på ca 10000 i 2022, som følge av vedtak, de fleste fra de siste årene. Hver for seg er kanskje ikke vedtakene dramatiske. Men samlet gir de dramatiske konsekvenser. Svært mange elever, særlig i utkant-Norge, vil måtte ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen.

Alle de store partiene har ansvar for situasjonen: Clemet i Bondevik II hvor også Venstre satt, innførte opptakskravene i 2005 – som SV i regjering med Ap og Sp ikke justerte. Nå har altså H og Frp innført 4-kravet i matte, som vel også støttes av andre. Lærernormen er ikke bare KrFs sak, den har også Ap ønsket, om enn i noe annen form.  Master høres tilforlatelig ut, og har bred støtte. Avskiltingen er mer omstridt, her også andre enn KrF argumentert mot.

Forlik. Utdanningskomiteen skal drøfte lærerutdanning i nær fremtid. Partiene burde spørre seg selv og hverandre: Hvilke vedtak kan vi gjøre om, for å hindre den lærermangelen vi ikke ønsker, men som våre samlede vedtak vil medføre? Mitt skjønn ville være at man omgjør alle disse fem vedtakene, også det fra 2005 – gjennomsnittskarakteren fra videregående bør settes ned til 3,3 i hvert fall for utdanningene for trinn 1-7, da får man fylt alle plassene. Ingen vil merke forskjell på en lærer som har 3,5 i snitt, og en som har 3,3.

(En versjon av dette innlegget ble trykket i Klassekampen 2.1.18.)

Gå til innlegget

Uttalelse om kirkelige valg

Publisert 23 dager siden - 119 visninger

Jeg tror Frimodig kirke har rett i at å lovfeste at kirkevalg skal finne sted samme år som offentlige valg, er tvilsomt. For å sikre andre viktige hensyn har jeg fremmet et utkast til alternativ lovformulering. Denne formuleringen kan også legge grunnlaget for å endre kirkemøtets sammensetning, et anliggende jeg har vært opptatt av i noen tid.

Nestleder i Frimodig kirke Vidar Mæland Bakke har kommentert mine kommentarer til Frimodig kirkes uttalelse om ny lov om tros- og livssynssamfunn.

Jeg er usikker på Bakkes premiss: «Vi vet alle at ‘demokratisering’ var det vilkåret som (noen) politikere stilte for å løsne båndene mellom kirke og stat, og svaret på dette vilkåret var direkte valg nært opp til de politiske.» Mitt inntrykk er at også store deler av kirken ønsket en valgordning som sikret bredere deltagelse enn den man hadde før, på under 5 prosent.

Jeg er også skeptisk til Bakkes antydning om alternativ valgordning: «… det er naturlig å peke på den tidligere ordningen, hvor de lokale, kirkelige valg skulle avholdes innen en gitt frist. I dette systemet vil en viss lokal variasjon i avviklingen være både mulig og ønskelig.» Mitt syn er 1) at man ikke vil kunne få forståelse for å gå tilbake til en ordning med så lav valgdeltagelse, og 2) at kirkens valgordning ikke kan ha lokale variasjoner; hva angår det siste har jeg i årevis hevdet at den ordning man til nå har hatt, der min innflytelse ved bispedømmerådsvalget halveres dersom jeg flytter fra Oslo til Arendal, er uakseptabel.

Det eneste reelle alternativ til dagens ordning, som så langt har vært fremmet, er det som vel fremstår som Arbeidsgruppens prinsipale forslag fra 2008 – valg av samme type som nå, men ikke i samme år som de offentlige valg.

I tillegg til de argumenter jeg i mitt forrige innlegg har anført for ikke å følge dette forslaget, nemlig antatt lavere valgdeltagelse og kostnader, vil jeg føye til at det har vært nok endringer i den kirkelige valgordning, slik at man bør unngå ytterligere justeringer med rent prinsipiell begrunnelse, så lenge det ikke kan godtgjøres at ordningen innebærer vesentlige ulemper for noen.

Men for så vidt som en grunnleggende utredning fra 10 år tilbake synes å anbefale valg i andre år enn de offentlige valg, er jeg enig med Frimodig kirke i at det fremtrer som uheldig å lovfeste arbeidsgruppens andre og vel mer pragmatisk begrunnede forslag. Man kan saktens endre loven, men det fremtrer som mer rimelig at denne detaljen, nemlig hvilke år valget skal legges til, fastlegges av kirkemøtet.

Etter dette har jeg avgitt følgende uttalelse om loven:

«I kap 8 heter det: "Når det derimot gjelder gjennomføringen av valget antar departementet at det bør kunne gis slike bestemmelser som er nødvendige forutsetninger for at hensynet til det kirkelige demokratiet ivaretas. Departementet mener derfor det kan være grunn til å gi ordningen med nærhet til offentlige valg et klart rettslig grunnlag dersom en ønsker å føre den videre.

Lovbestemmelsen om dette er foreslått videreført i utkastet § 11 annet ledd:

"Kirkelige valg holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, offentlige valg. "»

Man bør her være oppmerksom på at den den såkalte Arbeidsgruppen fra 2008 synes å ha hatt som sitt prinsipale synspunkt at kirkevalg IKKE burde legges til samme år som offentlige valg.

Det fremtrer derfor som prematurt å lovfeste tidspunktet.

Det anliggende som fremtrer som viktig, nemlig større deltagelse enn ved tidligere valgordninger, er imidlertid viktig å lovfeste. Tilsvarende er det viktig å søke å hindre variasjoner i valgordninger som gir velgerne ulik innflytelse.

Man kan overveie følgende formulering:

"Kirkelige valg avholdes etter mønster av offentlige valg, der hensyn til størst mulig valgdeltagelse og størst mulig likhet hva angår velgernes innflytelse, skal sikres."

Det siste momentet kan legge grunnlag for at antall lege representanter fra bispedømmene fastsettes med utgangspunkt i antall medlemmer i det enkelte bispedømme.»

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
35 minutter siden / 3305 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
39 minutter siden / 2724 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
43 minutter siden / 3305 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
Siden det er Tore, så er det IKKE greit
rundt 1 time siden / 280 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 2724 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3305 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Glad i seg selv som lesbisk, på kristen folkehøgskole
rundt 1 time siden / 284 visninger
Les flere