Karl Eldar Evang

Alder:
  RSS

Om Karl Eldar

Følgere

Rydde bort skammens telt- Norges kriminalisering av nød

Publisert over 7 år siden - 1008 visninger

Nyheten har kommet om at politiet torsdag har aksjonert mot etioperne og iranerne ved Oslo Domkirke, og at teltene de har bodd i er tatt ned. Dette føyer seg inn i en tilhardnende tendens hvor asylsøkere som kjemper og papirløse kriminaliseres.

Tirsdag skrev Synne Skouen i Aftenposten i artikkelen " Hva gjør de nå?" om Norges grove svikt i forhold til den iranske asylsøkeren Rahim Rostami, i går skrev Peter Normann Waage i samme avis skarpt  om de ubehagelig trekk som Amelie-saken speiler ved det norske samfunn. Han skrev blant annet : " Ingen ville snakke med henne, ingen tok hensyn til det faktum at hun sto åpent frem i stedet for å gli inn i det kriminelle halvmørket som nøden ofte tvinger papirløse over i."

I dag kommer nyheten om at teltene ved Oslo Domkirke som iranerne og etioperne har bodd i og demonstrert sin sak ved, er ryddet vekk av politiet.

Det begynner å tegne seg et mønster hvor Norge tyr til usynliggjøring og bortdefinering av asylsøkere i første omgang, vil de ikke akseptere usynligheten og  bøye nakken, men tviholder på sin verdighet og sine muligheter til å framføre og opplyse om sin sak, ja da kriminaliserer vi dem! Arbeiderpartiets lovforslag om å ytterligere kriminalisere det å være papirløs, sauset sammen tiltak mot grov kriminalitet, stemmer så altfor godt i dette bildet.

Etioperne befinner seg i en desperat situasjon, godt beskrevet tildligere her på Nye Meninger i innlegg både fra Rune Berglund Steen og dem selv. Nå brukes kosten for å feie siste spor av deres nød vekk fra offentligheten.

Iranerne som demonstrerer utenfor Domkirken må sees i sammenheng med Rahim Rostami-saken, hvor han etter å ha blitt tvangsutsendt av Norge i februar har gått gjennom langvarig fengsling, skal ha gått gjennom tortur, og nå står tiltalt for landsforrædrei i forhold til den iranske stat. Det må også sees i sammenheng med den livsfarlige situasjonen i Iran for opposisjonelle og for de som har søkt asyl i utlandet. Så sent som i går sendte Utenriksdepartementet ut en sterk bekymringsmelding i forhold til dokumentfilmskaperen Mohammadi og fotografen Majd i Iran. Samtidig sier de ikke et ord om Rahim Rostamis sak, og i dag gjør politiet altså de kjempende og desperate iranerne, med grunn til å frykte samme behandling som Rahim Rostami eller Mohammadi og Majd, til et ordensproblem!

Dette er skammelig og opprørende! Norge legger seg på å kriminalisere nød, istedet for å se problemene i øynene og ta ansvaret for å opprettholde verdighet og menneskelighet! Jeg gjør Peter Normann Waages ord til mine: " Når èn menneskegruppe blir utdefinert av rettsfellesskapet, kan andre følge etter."

Gå til innlegget

Psykisk syke papirløse nektes helsehjelp i Norge.

Publisert over 7 år siden - 47 visninger

En ung mann fra et land som har vært i krig begynner å skjelve kraftig og svette da jeg spørrende peker på et arr. Han blir hvit i ansiktet og verbalt usammenhengende og sier at alt finnes i papirene hans. Han har arrene etter voldelige forhør i krig

 

Regjeringen ved Helse og omsorgsdepartementet har sendt ut forslag til nye forskrifter som innebærer at så godt som alle alvorlig psykisk syke papirløse nektes helsehjelp.De har nå  fått en lang rekke høringsuttalelser med tildels svært kritiske merknader fra tunge aktører i Helse- Norge, bl.a Legeforeningen, Psykologforeningen, Helsedirektoratet og Helsetilsynet.

 

En ung mann fra et land som har vært i krig begynner å skjelve kraftig og svette da jeg spørrende peker på et arr. Han blir hvit i ansiktet og verbalt usammenhengende og sier at alt finnes i papirene hans. Han har arrene etter voldelige forhør i krigen. Det er som om han bryter sammen kroppslig og psykisk foran øynene mine straks disse minnene blir berørt. Jeg frykter at han skal falle ned på gulvet. Seinere i timen får jeg inntrykk av at han ikke er i stand til lenger å ha noen emosjonell interesse for sin unge kone og deres små barn. Da jeg møter ham ved en ny konsultasjon noen måneder seinere er han merkbart dårligere, og jeg frykter for et psykotisk sammenbrudd.

Jeg jobber som frivillig psykolog ved Helsesenter for papirløse migranter i Oslo. Dette senteret er ikke opprettet eller driftet av norske myndigheter, men av Oslo Røde Kors og Kirkens Bymisjon. I løpet av det første året i drift er det blitt avdekket svært store udekkede behov for helsehjelp hos de papirløse. Hver tirsdag kveld fylles venterommet med 20-30 mennesker som trenger hjelp av lege eller psykolog. Det har vært over 1200 konsultasjoner i løpet av et år, og over 400 pasienter.

De pasientene jeg møter ved helsesenteret kommer ofte med alvorlige psykiske lidelser. Mange har opplevd massive traumer og har symptomer som følge av det. Det betyr at de lever i en konstant opplevelse av anspenthet, frykt og engstelse, og kan ha store vansker i å skille på hva som er farlig og hva som er trygt. Søvnen er ofte forstyrret og evnen til å konsentrere seg vil kunne være minimal. Flashbacks fra grusomme opplevelser vil plutselig kunne trenge seg på og mareritt med liknende innhold fyller natten. Usikkerheten i livet som papirløs og gamle traumer vil blande seg sammen og forsterke hverandre, og livet fortoner seg som en stadig pågående re-traumatisering. Det kan være vanskelig å klare selv enkle ting i hverdagen på grunn av tanker som presser seg på og dominerer.

Alle mennesker, flyktninger eller ikke, trenger hjelp når vi ikke lenger greier å få grep om livet. Når våre forsvarstrategier truer med å forsterke problemene. Den deprimerte legger seg ned, og trekker seg unna og søker ofte isolasjon, den redde likeså, den paranoide opptrer skeptisk og sært og får øket skepsis og avvisning tilbake fra andre. Vonde problemer kan slik bli verre og verre.  Du får bare svar fra dine egne repeterende tanker. Psykiske vansker som ikke blir møtt med kvalifisert hjelp kan gi langt alvorligere lidelser og kroniske forløp.

De papirløse vi treffer har særlig vanskelige betingelser i livet. De mangler som oftest den grunnleggende tryggheten som er sentral i ethvert menneskes liv. De mangler oftest selv et minimum av sikkerhet for hva fremtiden vil innebære for dem eller familien. Selv overlevelse kan være usikkert.

Det er komplisert, men mulig å arbeide psykoterapeutisk også med så alvorlige traumer som mange av disse pasientene har, men det forutsetter særlig trygge og stabile rammer rundt behandlingen. Det er snakk om at selve tilliten til andre mennesker kan være knust gjennom vold, forfølgelse og flukt, og det er et vanskelig og møysommelig arbeid å begynne å bygge opp denne tilliten igjen. Sentralt i all psykologisk behandling er det å bygge opp en behandlingsallianse fra dag en mellom behandler og pasient. Norske myndigheter legger ikke til rette for trygge rammer rundt slik behandling, men går stikk motsatt vei. De gjør det nærmest umulig å få psykisk helsehjelp for psykisk syke papirløse, og rammene blir maksimalt utrygge og ustabile.

Regjeringens strenge avgrensninger for retten til psykisk helsehjelp peker på kun øyeblikkelig hjelp, akutt suicidalitet og farlighet for andre som kriterier for å få hjelp. Regjeringen går bort fra en etablert helsetenkning som sier at helsemyndigheter og helsepersonell aktivt søker å komme til så tidlig som mulig i et sykdomsforløp for å forebygge alvorligere sykdom eller invaliditet. I forhold til de særskilte kriteriene de trekker fram, suicidalitet og farlighet for andre, gir forslaget begrenset medisinsk eller psykologfaglig mening. Suicidalitet oppstår oftest etter psykiske vansker som varer over tid, og behandles best ved at pasient og behandler sammen fanger opp når det er fare på ferde. Behandling som kun baserer seg på øyeblikkelig hjelp, vil være dermed mangelfull og inadekvat behandling. Jeg stiller også spørsmål om hvordan myndighetene mener at disse aktuelle personene som faller innenfor de skal fanges opp i tide, når avgrensningene for rett til behandling gjøres så strenge. Er det snakk om reelt helsetilbud eller papirforslag? Jeg mener at linjen myndighetene legger seg på innebærer at papirløse med alvorlig psykiske lidelser ikke får noe tilbud i det hele tatt, de få som får tilbud vil være vanskelig å fange opp, og hjelpen står i fare for å komme for seint, når katastrofen er et faktum.

Jeg vil også peke på at psykisk syke papirløse også er foreldre. Deres barn vil lide i forhold til foreldrenes psykiske vansker og de vil selv kunne utvikle psykiske lidelser.

Etter å ha jobbet som frivillig psykolog ved Helsesenter for papirløse migranter i over et år, er jeg fortsatt overrasket og rystet over at Norge ikke selvfølgelig tar sitt humanitære ansvar og sikrer helsehjelp til psykisk syke og lidende mennesker som faktisk befinner seg i Norge, uavhengig av deres legale status. I forhold til påtrengende behov for helsehjelp til syke, må myndighetene etter mitt syn anlegge en pragmatisk humanitær holdning, om man kun vektlegger prinsippet eller ønsket om at ingen skal oppholde seg ulovlig i landet, risikerer man at ubotelige helseskader og stor menneskelig lidelse blir resultatet.

Gå til innlegget

Helsehjelp- om du har papirene i orden

Publisert over 7 år siden - 14 visninger

Inntrykket som fester seg er at regjeringens utkast til nye forskrifter på mange punkter bryter med Helsedirektoratets og helseprofesjonenes dyptfestede fagetikk og humanistiske verdier knyttet til å drive med helsearbeid. Situasjonen oppfattes så alvorlig, at det i mange av høringsuttalelsene vises til at det kan stå om menneskerettighetene.

Helsedirektoratet og helseprofesjonene ønsker ut fra vanlige medisinske kriterier og fagetiske overveielser å gi syke papirløse den helsehjelpen som de trenger.Regjeringen har foreslått forskrifter med svært strenge avgrensninger.

Helse og omsorgsdepartementet har foreslått nye forskrifter i forhold til rettigheter til helsehjelp til mennesker som oppholder seg ulovlig i landet. Det foreligger nå høringsuttalelser fra Helse-Norge, hvor svært mange tunge aktører kommer med svært kritiske merknader til forslaget. Disse merknadene er omfattende og går på en lang rekke forhold, men sentralt er at de strenge avgrensningene i retten til helsehjelp blir kritisert for både  å være dårlig begrunnet ut fra rent medisinske betraktninger og  videre i strid med helseprofesjonenes fagetikk, barns rett til helsehjelp er dårlig ivaretatt, det er ikke fremmet forslag om finansieringsordninger for helsehjelpen- dette for en gruppe som lever under eller på grensen av eksistensminimum og ikke har noen trygderettigheter, Advokatforeningen og andre tar opp at forskriftene kan innebære brudd på Menneskerettighetene.

Helsedirektoratet skriver: ” Slik høringsutkastet er utformet vil helsepersonell kunne oppleve å komme i konflikt med yrkesetiske regler og profesjonens grunnleggende humanistiske prinsipper, ved at de må avvise pasienter med alvorlig sykdom på grunn av pasientens oppholdsstatus. Helsepersonell risikerer å måtte avvise pasienter med kreft eller andre alvorlige lidelser da pasientene i henhold til høringsutkastet ikke har rett til helsehjelp som ikke er øyeblikkelig hjelp, eller er nødvendig for å unngå at det oppstår en øyeblikkelig hjelp-situasjon i løpet av 2-3 uker.”

Legeforeningen skriver: ” Ut fra menneskerettskonvensjoner og etiske regler vil leger (og annet helsepersonell) i utgangspunktet være forpliktet til å tilby samme omfang av helsetjeneste til alle som ber om det. ” Videre: ” At legers helsetjenester ytes etter pasientens behov og ikke primært styres av andre forhold er for øvrig avgjørende for befolkningens tillit til leger og helsevesen.”

Psykologforeningen skriver: ” Vi stiller oss kritiske til at departementet ønsker å begrense psykisk helsehjelp til kun personer med ulovlig opphold som vurderes å ha en psykisk lidelse som medfører fare for eget eller andres liv eller helse. Dette innebærer at departementets forslag til forskriftsendring vil innebære at majoriteten av personer med ulovlig opphold ikke vil kunne tilbys psykisk helsehjelp.” Videre: ” Videre mener vi, som argumentert for over, at psykiske lidelser i mange tilfeller vil kunne medføre like store smerte og lidelse, tap av funksjonsevne og nedsatt livskvalitet som somatiske lidelser. ”

Dette er bare noen få sitater fra noen av de mange omfattende høringsuttalelsene som foreligger. Inntrykket som fester seg er at regjeringens utkast til nye forskrifter på mange punkter bryter med Helsedirektoratets og helseprofesjonenes dyptfestede fagetikk og humanistiske verdier knyttet til å drive med helsearbeid. Situasjonen oppfattes så alvorlig, at det i mange av høringsuttalelsene vises til at det kan stå om menneskerettighetene. Det er svært tungtveiende innvendinger, og egentlig en knusende kritikk som reises mot regjeringens helsepolitikk overfor en særlig svak gruppe mennesker, med store helseproblemer-de papirløse flyktningene. Det gjenstår å se om merknadene vil bli lyttet til.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 1 time siden / 2016 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1120 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1120 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 2 timer siden / 2016 visninger
Øystein Blymke kommenterte på
Uenigheten ryker
rundt 3 timer siden / 1095 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 3 timer siden / 1120 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1287 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 3 timer siden / 1287 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tydelig oppfordring
rundt 4 timer siden / 108 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
rundt 4 timer siden / 809 visninger
Les flere