Tellef Raustøl

Alder: 1
  RSS

Om Tellef

Rådgiver i TRR.

Følgere

Aleneboende eldre er en utsatt gruppe

Publisert 10 dager siden

Mantraet om at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig – uansett tilstand – kan medføre store belastninger på hjemme­tjenesten, de pårørende og de eldre.

Einar Vetvik, statsviter og forsker
Tellef Raustøl, rådgiver og forfatter

Kommunene står i begynnelsen av en rask og stor befolkningsendring. Den medfører at antallet eldre i gruppen 80+ øker med 55 prosent fra 2020 til 2030. 53 prosent av disse er aleneboende (SSB) og to av tre er kvinner.

I aldersgruppen 67-79 er «bare» 28 prosent aleneboende. De «unge» eldre greier seg oftest selv og mottar lite omsorgstjenester fra kommunen. Men det er ikke disse det handler om nå.

Raske endringer

Det dominerende mantra i eldrepolitikken er at de eldste eldre også skal bo hjemme så lenge de kan. Dette anses som det beste av samfunnet. De eldre selv ønsker vanligvis dette - lenge.

Men på slutten av livet kan situasjonen endre seg raskt og mye. Ting skjer og forutsetningene for å leve godt i eget hjem kan bli vesentlig redusert. Tap av livsledsager, overgang for livsledsager til institusjon og endret helsetilstand psykisk og/eller fysisk, er de viktigste eksempler på det. Mange blir skrøpeligere enn før av ulike grunner. Ensomhet og angst er utbredt. Demens kommer til mange.

Statistikken viser at dette skjer i klart økende grad fra 80 år. De eldste aleneboende antas å være i en spesielt utsatt risikosituasjon. Hvem er der når uhell og ulykker hender? Hvilken forståelse og sensitivitet er det for utfordringene med den endrede situasjon hos den enkelte, de pårørende og omsorgstjenestene?

Ikke godt nok 

Mange ønsker i denne situasjonen plass på sykehjem. Men ikke alle søker og ikke alle får innvilgelse. Sykehjemskapasiteten i landet har blitt redusert i tiden mellom 2015 og 2019. I 2018 ble det etablert en ordning med venteliste for sykehjemsplass. Våren 2018 var det 1420 på listen. I August 2019 var tallet økt til 1652. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at det i neste kommunestyreperiode skal bevilges investeringstilskudd til 1000 nye heldøgns omsorgsplasser. Det er liten tvil om at behovet blir mye større enn dette.

Vi er av den oppfatning at situasjonen for de aleneboende eldre (80+) ikke er klart nok erkjent og/eller godt nok håndtert i mange kommuner. Kommunene har vært sterkt presset av de totale behovene for pleie og omsorg. Pengene og det personale de rår over har ikke stått i stil til dette. Improvisasjoner har derfor ofte blitt brukt. Men hva med kvaliteten og forsvarligheten i dette?

Store belastninger 

Vi antar derfor at mantraet om at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig – uansett tilstand - kan medføre for store belastninger på hjemmetjenesten, de pårørende og de eldre. Risikerer vi i økende grad fremover et uverdig spill mellom disse gruppene om hva som skal skje? Slik situasjonen er i dag, vil systemets tilstand iblant kunne trumfe individuelle behov og betingelser for kvalitet i omsorgen.

Dette vet vi for lite om i dag. Bedre kunnskap kan gi mer treffsikre kommunale tiltak både når det gjelder forebygging og hjelpetiltak til de aleneboende eldre. Vi mener bestemt at den enkelte kommune må utarbeide en grundig tilstandsrapport om situasjonen. Da kan det bli konkret mulig for de eldre aleneboende å leve godt lengre i eget hjem, så lenge de velger det.

Ord og handling 

Jonas Gahr Støre uttalte til Dagsavisen 05.09.19 at Eldrebølgen blir en «enorm utfordring» for de som velges til kommunestyrene i år. Finansminister Siv jensen sa for noen dager siden det samme med andre ord på radio i NRK.

Nå må ordene følges opp med handling – ikke bare i staten, men også i kommunene. Situasjonen utfordrer oss alle. Hva kan kirkens diakoni bidra med? Hva vil Siv Jensen og Gahr Støre gjøre?

Gå til innlegget

Godtgjørelser til frivillige

Publisert 11 måneder siden

Frivilligheten skal være selvstendig, fri og uavhengig – heter det i frivillighetsmeldingen som ble lagt fram av Kulturdepartementet like før jul.

Regjeringenes frivillighetspolitiske mål er: brei deltaking, ein sterk og uavhengig sektor, forenklingsreform og ein samordna frivillighetspolitikk. Substansen i meldingen er statens virkemidler for å nå disse målene.

Frivillighetsfeltet er mangfoldig; komplekst, sammensatt og sektorisert.

Ikke uavhengig. I deler av denne virksomheten er det frivillige tiltak, lag og foreninger som virkelig er selvstendig, fri og uavhengig. I andre deler av denne virksomheten er frivillige en helt nødvendig arbeidskraft. Virksomhetene er helt avhengig av de frivillige. Avhengigheten vil vokse. Frivillige brukes som arbeidskraft for å nå virksomhetens mål. Denne formen for frivillighet er allerede til stede i stor grad og kommer til å bli mer og mer nødvendig. Den er ikke selvstendig, fri og uavhengig – slik frivillighetsmeldingen synes å legge opp til.

Eksempler på frivillighet som virksomhetene er helt avhengig av, er sykehusverter på landets sykehus, frivillige på gjenbruksbutikker tilknyttet ulike organisasjoner, landets frivilligsentraler, ulike idrettsarrangementer og Den norske kirkes menigheter. Disse virksomhetene er helt avhengig av frivillige for at de skal få levert sine tjenester.

Mange er opptatt av hvor skjørt det er å drive virksomheter med frivillige som helt nødvendig arbeidskraft. Hvordan sikre etterveksten? Hvor bærekraftig er det å satse på frivillige? Hvordan få frivillige med ulik bagasje, alder og historie til å fungere sammen?

Utviklingen reiser to viktig spørsmål: (1) Hvor går grensen for bruk av frivillige? Og (2) hva bør virksomheten tilby frivillige når de er en helt nødvendig arbeidskraft?

Økt rekruttering. For å ta vare på frivillige som allerede er engasjert og for å sikre økt rekruttering, mener jeg at vi må begynne å drøfte mer bruk av godtgjørelser og goder til frivillige. Godtgjørelser handler om noe langt mer enn betaling til enkelte frivillige. Godtgjørelser er også betaling til lag og foreninger for utførte arbeidstimer og dugnadsskift. Billetter, mat under arbeid, klespakke og festivalpass er også noen av mulighetene. Goder kan være hjelpemidler som brukes for å skape de beste forutsetninger for frivillige som tilhørighet til et arbeidslag, forsikring, hms-ordninger og egnede­ lokaler.

Hver virksomhet som bruker frivillige som nødvendig arbeidskraft bør utarbeide en strategi hvor man blant annet avklarer hvilke godtgjørelser og goder virksomheten skal benytte for å håndtere frivillige ryddig og forutsigbart.

Gå til innlegget

Frivillighet er nødvendig

Publisert over 1 år siden

Rapporter fra sommerens stevner og festivaler viser at bruk av frivillige er avgjørende for at stevner og festivaler kan gjennomføres. Frivillige er helt nødvendig arbeidskraft.

Arbeidskraften er organisert i praksisfellesskap.

Slike praksisfellesskap etableres mellom frivillige og ansatte, og mellom de frivillige. De er ansvarlige for å utvikle fellesskapet seg imellom og sørge for at oppgavene blir utført. Praksisfellesskap er stedet for kommunikasjon, oppgaveløsning, planlegging, informasjon og ikke minst, erfaringslæring. Frivillige opptrer aldri uavhengig. Man er ikke enkeltfrivillig. Man er tilkoblet.

Konkretiseres. Begrunnelsene for å være frivillig må derfor knyttes til egenskaper ved praksisfellesskapene. De må konkretiseres, være spesifikke og særegne og knyttet til hver enkelt aktivitet og praksisfellesskap. Å være frivillig i gudstjenester, trosopplæringstiltak eller aktiviteter i konfirmantarbeidet har andre formål, begrunnelser og kjennetegn enn oppgaver som frivillig i en frivilligsentral, festival, stevne, gjenbruksbutikk eller i en frivillig organisasjon.

Praksisfellesskap er en gruppe mennesker som hører sammen, har med hverandre å gjøre og skal utføre oppgaver sammen fordi de har et felles engasjement for oppgavene. De er opptatt av å lære av hverandre. De hjelper hverandre med å løse problemer. Situasjoner drøftes, behov avklares og mål formuleres. Verktøy og manualer utvikles. Løsningene er ikke «en meter» over bakken, men knyttet til helt konkrete og lokale sammenhenger.

Bygges nedenfra. Å knytte oppfølging og opplæring av frivillige til praksisfellesskapene kan gi et større perspektiv, en dypere forståelse og en mer helhetlig tilnærming til arbeidet med frivillige. Kunnskap og innsikt bygges opp nedenfra.

Praksisfellesskap er stedet der frivillige får muligheter til å reflektere over sine erfaringer. Det kan bli deres arena, deres «talerstol», der de kan komme til orde både som medvitere og medvirkere.

Men praksisfelleskapene utvikles ikke av seg selv. Frivillige og ansatte er likeverdige deltagere i å utvikle praksisfellesskap som skaper kyndige deltagere. I tillegg må organisasjonen de jobber for aktivt og systematisk legge forholdene til rette for at praksisfellesskapene kan bli nyttige verktøy for organisasjonen, ansatte og frivillige.

I tilknytning til praksisfellesskapene bør virksomhetene avklare hva frivillige skal tilbys, når de er en helt nødvendig arbeidskraft.

Trykket i Vårt Land 13. juli 2018.

Gå til innlegget

Bruk de frivillige, Bent Høie!

Publisert over 3 år siden

Nå må frivillige inviteres inn i arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste.

Statsråd Høie inviterer i mai til ­Helsekonferansen 2016. Hovedtema er «Pasientens helsetjeneste i praksis». Deltagerne skal lære mer om team, ledelse, kompetanse, kvalitet, mestring og IKT.

Bruk av frivillige har ikke fått plass. I dag bidrar frivillige med ulike kultur­tiltak, sosiale aktiviteter og besøks­tjeneste. Mange av sykehusene har frivillige engasjert som sykehusverter. På landets nærmere 500 frivilligsentraler vrimler det av frivillige.

Nå må frivillige inviteres inn i arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste. Rollen må utformes og konkretiseres i et samspill mellom helsevesenets og sivilsamfunnets aktører. Felles arena for faglig utvikling av rollen bør etableres.

Oppgaven med å få dette til reiser en rekke spørsmål. Hvordan og hvorfor integrere frivillige i arbeidet med pasientens helsetjeneste? Hvordan ­utfordres det tradisjonelle faglige skjønnet når brukere, pårørende og frivillige skal være samarbeidspartnere? Blir det nye roller eller ny arbeids- og maktfordeling mellom ulike grupper ansatte?

Kan samarbeidet mellom dem få en spesiell utforming når ulike tjenestegrupper skal forholde seg både til brukere, pårørende og frivillige? Hva kan ulike frivillige bidra med? Skal de inkluderes i ulike team, eller skal de være en appendiks til helsevesenets egne aktører? Kan invitasjonen skape en kollisjon mellom interne og eksterne aktører der helse­arbeiderne er interne og frivillige og pårørende de eksterne?

Avsender av invitasjonen til frivillige om økt deltagelse er sendt fra en rekke offentlige utredninger og strategier som «Omsorg 2020» og Nasjonal strategi for frivillige arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Svar på spørsmålene vil øke sannsynligheten for at frivillige vil takke ja, og til at helsevesenets ansatte vil delta på festen. Derfor bør spørsmålene også bli tema på statsrådens konferanse.

Frivillighetsstrategier fra 70- og 80-­tallet med ideologisk velvilje til ­nasjonal plattform/politisk prioritet på 2000-tallet, har skapt en frivillighets­bølge. En effekt er Frivillighetens hus som er etablert flere steder. Der samarbeider lag og organisasjoner på områder som økonomi, ledelse og organisering. Slike­ hus er etablert i Sykkylven, Ålesund, ­Askim, Kirkenær og Hokksund.

Dette kan bli en felles arena for å utvikle rollen som frivillig i pasientens helse­tjeneste. En fruktbar bro mellom helse­vesenet og sivilsamfunnets aktører kan bli skapt. Tiden er inne for å finne løsninger i fellesskap. I vrimmelen av aktiviteter og oppgaver kan dette bli en verdifull faglig utfordring som gir involverte nødvendig faglig påfyll.

Hvis potensialet som sentrale myndigheter ønsker å få ut av økt satsing på frivillige, må det etableres arenaer hvor utviklingen av nye roller til frivillige skjer et samarbeid mellom helsevesenets og sivilsamfunnets aktører.

Først publisert i Vårt Land 18.4.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
10 dager siden / 1285 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1260 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 1134 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 842 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
12 dager siden / 802 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
18 dager siden / 676 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere