Kåre Melhus

Alder: 72
  RSS

Om Kåre

Jeg har vært journalist i NRK, førstelektor i journalistikk ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og misjonær for Frikirken i Afrika.

Følgere

Hva sier miljøbevegelsen ja til?

Publisert rundt 1 måned siden

Vi er miljøbevegelsen stor takk skyldig når den påpeker problemer og mangler ved norsk samfunnsutvikling. Men miljøutfordringene løses ikke ved protester alene. Det monner heller ikke mye med symbolpolitikk.

Klimaendringene er et globalt problem som krever globale tiltak.  I et slikt perspektiv er det underlig å registrere at naturvernere sloss mot vindkraftutbygging på land under henvisning til at vi har et kraftoverskudd her til lands. Hovedargumentene er at vindmøller ikke er fine å se på og at de forårsaker store inngrep i naturen. Samtidig sier naturvernerne at det nå står om vår sivilisasjons eksistens. 

 

Professor Terje Tvedt tar i Aftenposten 4. juni vannkraften i varmt forsvar også når det gjelder videre utbygging, mens han er mot landbasert vindkraft.  Han har rett i at energi generert av vannkraft er en god ting.  Men de av oss som husker tilbake til 70 tallet vil minnes at det jo først og fremst var miljøbevegelsen som protesterte mot utbyggingen av vassdragene den gangen.  Det var tanken på at flotte fossefall skulle legges i rør, som fikk miljøvernene til å gremmes. Også da sa miljøbevegelsen nei, uten å peke på alternative løsninger.

 

En annen kampsak for miljøbevegelsen er veiutbyggingen.  Den viser til forskning som sier at bredere veier gir mer biltrafikk, som igjen fører til mer utslipp og mer forurensning.  Dette er et argument som snart går ut på dato.  Norge er et av landene med flest elbiler i Europa, og i en ikke altfor fjern fremtid vil bilparken vår gi nesten null utslipp.  

 

Argumentet med at det er produksjonen av batteriene som gir utslipp, holder heller ikke særlig lenge.  I en rapport publisert av det svenske miljøinstituttet i 2019 går det fram at halvparten av utslippene i forbindelse med batteriproduksjonen kommer fra elektrisitet generert fra fossile energikilder.  Rapporten slår fast at disse utslippene vil gå mot null når elektrisiteten kommer fra fornybare kilder.  Resirkulering av batterier vil også bidra til mindre utslipp. 

 

Bilen er kommet for å bli. Den trenger trygge veier å kjøre på.  Det er ikke nok å bygge ut sykkelveinettet.  Å sykle til jobben er både positivt og helsebringende, og fortjener trygge sykkelstier.  Men, denne aktiviteten bidrar lite til reduksjon av global oppvarming.  Det er fint å oppfordre til mindre forbruk og si nei til energikrevende goder.  Men det monner ikke så mye i den store sammenhengen.  Det som kan monne er at den industrien som har skapt mye av forurensningen også kommer med løsningen.  

 

Dette skjer i stadig økende tempo. Det bygges ut både sol- og vindkraft, hydrogen- og bioenergi-anlegg, så vel som anlegg for karbonfangst.  Tyskland kan vise til positive resultater etter målrettet og langsiktig satsning. Sol, vind, bioenergi og vannkraft utgjorde 19% av den tyske energiproduksjonen i 2010.  Målet er at fornybar energi skal utgjøre 65% av produksjonen innen 2030.

 

FNs klimapanel sier at vi må slippe ut 45% mindre CO2 i 2030 enn vi gjorde i 2010.  For å klare dette må vi ikke bare si nei.  Vi må også si ja til noe.  

 

En studie laget av forskere ved Energy Watch Group and LUT universitetet i Finland sier at 100% fornybar energiproduksjon er mulig innen 2050. Solar- og vindenergi utpekes som «arbeidshestene» i det nye globale energisystemet. Solenergien skal i dette scenariet stå for 69% av den totale energiproduksjon. Vindenergien vil utgjøre 18%, mens bioenergi, vannkraft og energi fra jordvarme vil levere resten.

 

For å nå dette målet må det satses på alle områder og alle teknologier.  Det er direkte provinsielt å si at vi ikke trenger å satse på landbasert vindkraft fordi vi har nok energi her i landet. Fra 2018 husker vi den opphetede debatten om Norges deltagelse i EUs energibyrå ACER.  Motstanderne advarte mot tap av suverenitet, og det faktum at ACERs hovedkvarter ligger i Ljubljana, hovedstaden i Slovenia.  De så ingen fordeler ved å delta i den store europeiske dugnaden med å skape fremtidens fornybare energiproduksjon og dermed reduksjon i den globale oppvarmingen.  Nei, da er det viktigere med norsk sjølråderett.

 

Jeg er av naturen optimist, men innrømmer gjerne at det kan skje ting som gjør at de fremtids-utsiktene jeg har skissert må revideres.  Men det gjelder vel også pessimistene i miljøbevegelsen?   Fra byplanleggerne har vi lenge hørt at befolkningsfortetning er veien å gå.  Vi sparer energi på å bo tett og det er også mye å tjene rent økonomisk på dette.  Men så kom koronaviruset, og vi måtte holde avstand.  Viruset spredte seg fortest og mest der folk bor tettest.  

 

Det er ikke lett å planlegge morgendagens samfunn.  Det er mye vi ikke vet.  Men det er ikke klokt å bare si nei. Når man finner det nødvendig å protestere, må man i det miste foreslå alternative løsninger - som monner.

Gå til innlegget

Er pengene mer verd enn livet?

Publisert rundt 2 måneder siden

To viktige spørsmål med store etiske konsekvenser skal avgjøres nå i mai. Den offentlige debatten dreier seg nesten bare om det ene.

Den 27. mai skal, etter planen, Nicolai Tangen formelt ansettes som sjef i oljefondet. Hans kandidatur har skapt mye debatt omkring etiske spørsmål. Det er bra. Kritiske spørsmål er stilt i forbindelse med Tangens brukt av skatteparadiser.  Det er ikke greit at oljefondets sjef har hatt formue plassert på Cayman Islands, der han er i selskap med diktatorer i fattige land. Disse unndrar milliardbeløp som landende de styrer sårt trenger. Tangen beveger seg her i beste fall i en juridisk gråsone, og i alle fall er det etisk svært problematisk. 


Når det gjelder Tangens «luksus-seminar» i USA, som han betalte med egne penger, har jeg mindre sans for kritikken.  Det er ofte fruktbart at toppfolk møtes og utveksler tanker og idéer.  Å kritisere at møtet ikke skjer innenfor nøkterne norske rammer, og å peke på faren for at norske mennesker skulle bli influert av farlige utenlandske tanker, sier mer om kritikerne enn om Tangen.  


Derimot er kritikken av Tangens uklare forhold til AKO Capital og AKO Foundation berettiget.  Det må aldri kunne såes tvil om at oljefondets sjef, i sin strategiske tenkning, har fondets interesser som eneste rettesnor, og ikke skjeler til avkastning på egen, plassert formue.  Det er ikke godt nok at dette i praksis aldri skjer. Det må ikke engang kunne fremsettes slik mistanke.  Dette ville kunne minne litt om Donald Trumps forhold til egne forretninger, som hoteller og golfbaner, som tjener penger på at amerikanske myndigheter kjøper tjenester der. Dette er langt unna norske forhold, men vi må ikke engang bevege oss i den retningen.  


Denne debatten er viktig og handler om hva slags samfunn vi vil ha i Norge.  Det som skremmer meg, er at Stortinget, dagen før Tangens forhold til oljefondet skal formelt avgjøres, etter alt å dømme vedtar store endringer i bioteknologiloven.  Her er det også et spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha, men i motsetning til spørsmålet om Tangen og pengene hans, vil endringene i bioteknologiloven vedtas med svært liten offentlig debatt. Eksempler på de få som har sagt noe er Tankesmien Skaperkraft og Stiftelsen MorFarBarn som, sammen med Kr.F, peker på noen konsekvenser av lovendringene, mens Dagbladet mener at den nye loven er en seier for kunnskap og fremskritt over moralisme. 


Endringene i bioteknologiloven betyr blant annet et ja til assistert befruktning for enslige kvinner, eggdonasjon og utvidet lagring av befruktede egg.  Loven åpner for forskning på befruktede egg, fosterdiagnostikk i første trimester og tidlig ultralyd.  Det er Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet som sikrer flertall for denne loven.  Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson for FrP, sier til Dagbladet at «vi rammer dette inn på en etisk og forsvarlig måte.»


Jeg har problemer med å få øye på hvilke etiske hensyn som er tatt.  Det måtte eventuelt være at miljøet spares ved at en slipper å reise til Danmark for assistert befruktning.  Det danske barnemarkedet kan man lese om på det norske nettstedet foreldre.no.  Her oppfordres kunder til å «finne fram kredittkortet og bestille drømmebabyen.»


Når det gjelder tidlig fosterdiagnostikk og tidlig ultralyd, åpnes det nå for jakten på alle slags sykdommer og uregelmessigheter.  Dette kan jo sees på som medisinske fremskritt, men det har jo unektelig også sine uheldige sider. Det åpner for et sorteringssamfunn, der drømmebabyer og supermennesker dyrkes fram, ved statens hjelp.  Familierammen blir skjøvet i bakgrunnen. Nå er det omsorgspersoner som gjelder.  Biologiske relasjoner blir irrelevant.  


Vi står over for et samfunnseksperiment vi ikke aner rekkevidden av.  Et samfunn der alt kan kjøpes og selges, har klart sine fordeler. Spesielt for de med stor kjøpekraft.  Men det har da også sine uheldige, for ikke å si farlige sider.  At mennesket blir redusert til en rettighet og en vare, og at barn vokser opp uten å vite hvem som er far eller mor, synes for meg å være et samfunn som er designet av mennesker som først og fremst har som mål å tilfredsstille sine egne behov. Det blir et samfunn styrt av voksnes selvrealisering.  


Om noen dager skjer altså to ting. En rik mann blir kanskje sjef for oljefondet, og bioteknologiloven blir endret med uoverskuelige samfunnsmessige konsekvenser. Debatten rundt Tangen er intens og viktig.  Debatten om endringene i bioteknologiloven er nesten fraværende.  Jeg trekker den konklusjonen at vi i Norge beveger oss mot et samfunn der penger betyr alt, og der menneskeverdet og barns rettigheter, når alt kommer til alt, betyr stadig mindre.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 1485 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1229 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1070 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
8 dager siden / 964 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
30 dager siden / 626 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
17 dager siden / 434 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere