Kjell Arne Norum

Alder: 71
  RSS

Om Kjell Arne

Jeg er prest i Den norske kirke. Nå er jeg pensjonist, men tar på meg vikartjenester og deltar i menighetsarbeid på forskjellige måter ellers. Jeg liker å reflektere og grunne på ting. Dessuten er jeg glad i å ferdes i li og hei. Jeg bor i Oslo. Jeg har skrevet boken "Gud og miljøet. Hva sier Bibelen?" (Verbum forlag, 2019)

Følgere

"Siste sjanse for å unngå katastrofe"

Publisert nesten 9 år siden

”Siste klimaalarmen kjem frå sjølvaste IEA, det internasjonale energibyrået. I årsrapporten konkluderer dei at verda etter alt å døma vil gå inn i irreversible klimaendringar innan fem år. Siste sjanse for å nedkjempe farlege klimaendringar, vil då bli borte for alltid.”

Dette drastiske budskapet stod i Vårt Land for noen uker siden, i en liten artikkel av meteorolog Torbjørn Grønås. Jeg har hatt den liggende på kjøkkenbenken siden den stod på trykk, som en kilde til uro. Jeg vet godt at det finnes andre vitenskapsfolk som er mindre pessimistiske. Men uansett: Når en så tung institusjon som IEA kommer med så klare og alvorlige spådommer, mener jeg det er umulig å bare føyse det vekk. Til tross for dette har det i denne omgang ikke kommet et pip i avisen, iallfall så langt jeg har sett, som svar eller kommentar til artikkelen.

For min egen del, må jeg innrømme, har det virket nesten lammende å lese dette. Skjønt ikke helt – jeg sitter jo her og skriver!

Den danske humoristen Storm P. var en morsom alvorsmann. Han gjengav en samtale mellom to av sine figurer: ”Hva mener du om verdenssituasjonen?” ”Jeg vet ikke – jeg har fått et rusk i øyet.” Er det der vi befinner oss?

Gå til innlegget

Hva betyr det at Gud er treenig?

Publisert nesten 9 år siden

Ikke akkurat noe lite spørsmål. Men i oldkirken hadde de et godt svar. Det hendte at folk kom til de kristne og spurte: ”Vi har hørt om Far og om Sønnen og om Ånden. Si oss, tror dere på én gud eller tror dere på tre?” Da kunne de svare med et bilde: Vi tror på én Gud. Vår gode far i himmelen har to armer. Det er Jesus og Den hellige ånd. Disse to armene har han strukket ned på jorda for å ta oss inn i sin farsfavn.”

Gå til innlegget

Kva har Vest-Telemark med Egypt å gjera?

Publisert nesten 9 år siden

For ein del år sidan tok eg bussen inn til Kairo. Under innkøyringa såg eg i kveldsmørkret ein opplyst del av ein husfasade. Der var det måla eit stort og vakkert bilete i friske fargar av den heilage familien, med Maria, Josef og Jesus-barnet på flukt til Egypt – ei påminning om to tusen år gamle kristne røter. I dagane etterpå køyrde eg ein del med drosje. Rett som det var kunne eg sjå ein kross som dingla ned frå bilspegelen, som teikn på at sjåføren var kristen. Eg vitja kristne kyrkjer og var på bibeltime med paven i den store katedralen. Ja, dei koptiske kristne held seg med sin eigen pave, og katedralen var full av lyttande og begeistra menneske. Eit særskild inntrykk gjorde det å vitje ein sundagsskule med 2800 elevar!

Alt stod likevel ikkje bra til med kyrkja i Egypt. Eg fekk høyre forteljingar om diskriminering og overgrep. Dette var ein av grunnane til at eg kjende forventning då store menneskemassar samla seg på Tahrir-plassen i februar. Kristne og muslimar stod side ved side i kampen mot diktatoren og for eit nytt og betre Egypt. Mange kristne vart fylte av håp. Dei tenkte at dersom ein kunne frigjera Egypt, så ville òg koptarane vinne fridom.

Dei har vorte skuffa så langt. Nokre veker etter revolusjonen tok angrepa til. Kyrkjer og heimar vart påtente. Sjeldan vert nokon straffa, og inga erstatning vert gitt. Berre ein liten del av valden vert skildra i media. Unge jenter vert framleis bortførde og tvinga til å bli muslimar. Det er livsfarleg å gå frå islam til kristen tru. Troppestyrkar har aktivt teke livet av koptarar, ved å køyre rett inn i ei folkemengde med fredelege demonstrantar og ved å skyte skarpe skot. Uavhengige TV-kanalar, til dømes Al-Jazeera, vart stansa då dei ville syne kva som skjedde. Til overmål har det vore oppfordringar på TV om at egyptarar no må verne hæren mot koptarane. Det vert sagt at koptarane har ein ”framand agenda”. Dei vert styrte av ”kreftar utanfrå”. (Oppsummeringa er fritt gjengive etter bladet "Ropet fra Øst")

Eg bur i Vest-Telemark. Her vert det i desse vekene markert i kyrkjene at kristne vert forfølgde i mange land. Egypt er bare eit einskild døme. I andre land er det endå verre. Det er tid for å løfte dette fram. På ulike sundagar i november vert det teke med i forbøna.

Kva har Vest-Telemark med Egypt å gjera? Vi har sysken der.

 

Gå til innlegget

Salmeboka: Er mennesket edelt?

Publisert nesten 9 år siden

”Edel” er et sterkt ord. Jeg kjenner mange gode og snille mennesker, men det krever noe spesielt å si at noen er edle. Kan man si det om mennesker generelt? Jeg synes ikke det. Kjennskapet til mye av det som skjer ute i den store verden styrker heller ikke et slikt utsagn.

”Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik.” Slik står det i diktet ”Til ungdommen” av Nordahl Grieg. Men er det sant? Disse linjene i et ellers ypperlig dikt blir anstøtsstenen for meg med tanke på å la diktet komme inn i salmeboka. Ikke bare fordi jeg mener det er usant som generell karakteristikk av menneskene, men også fordi forfatteren forankrer sitt håp for jorda i denne påståtte edelheten.

Når det gjelder akkurat dette siste, ser jeg at Åse Kleveland er på samme linje som meg. Hun uttaler til Vårt Land at ”sangen uttrykker sprengkraften i mennesket og ikke i evangeliet”. Nettopp! Derfor kan hun også si at sangen er skrevet og brukt som et tydelig alternativ til en kristen salmetradisjon. Jeg er enig med henne: Den bør ikke inn i salmeboka.

Gå til innlegget

En åpen vei oppover

Publisert nesten 9 år siden

Jeg kjente en dame som var på et kurs. Under kurset delte de seg inn i grupper. Der skulle deltagerne fortelle hverandre om noe som gjorde dem sinte, om noe som gjorde dem glade og om noe de var redde for. Stemningen i gruppa var åpen. Etterpå fortalte de hverandre om hvordan det hadde vært å være så åpne. Den ene etter den andre fortalte om hvor frigjørende det hadde virket. Hos noen kom til og med tårene. Desto mer forbløffet ble de da min kjenning sa: ”Dette har jeg gjort fra jeg var barn. Jeg er en kristen. Jeg forteller min himmelske Far hvordan jeg har det, og da forteller jeg ham om slike ting som vi har snakket om nå.” De andre så forundret på henne. Noe slikt hadde de ikke tenkt seg.

Bønn er altså ikke bare å be om å få noe. Vi kan fortelle hvordan vi har det. Gud blir verken skremt eller overrasket over å høre om det, selv når vi bretter ut våre innerste tanker og følelser. For å si det med en barnesang: 

Gud har jo tid.

Evighet har Gud,

Og han lytter stille.

Han gjør meg glad

Når jeg er redd,

Når jeg har stelt meg ille.

               (B. Hallquist) 

Jeg har selv opplevd at det kan være frigjørende å be på denne måten. Ikke minst når jeg er sliten eller stresset, eller det er noe jeg ikke finner ut av. Da kan jeg fortelle, upolert og usensurert, hva jeg føler og hvordan jeg har det. ”Gode Gud, i dag er jeg sint. I dag er jeg glad. I dag er jeg rådvill.” Å be slik er å ta Bibelen på ordet. ”Øs ut for Gud det som fyller hjertet!”

Alle mennesker kommer i klemme fra tid til annen. Om alle veier synes stengte, er det likevel en vei som alltid er åpen. Det er bønnens vei til Gud.

Det er ikke noe selvsagt at det er slik. Bønneveien står åpen fordi det er en som har åpnet den. Jesus har åpnet veien slik at selv den fattigste synder kan komme fram for Gud med trygghet og tillit. Her også kan vi ta Bibelen på ordet: ”La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.”

Av og til er det godt å senke seg ned i bønner som andre har formet. La meg derfor til slutt gjengi den følgende bønnen. Den ble skrevet av den tyske motstandsmannen Dietrich Bonhoeffer, som satt i nazistenes fengsel under krigen: 

Gud, jeg roper til deg når dagen gryr,

hjelp meg å be

og samle tankene mine helt om deg,

jeg kan det ikke alene.

I meg er det mørkt.

Hos deg er lys.

Jeg er ensom, men du forlater meg ikke.

Jeg er motløs, men du har makt til å hjelpe.

Jeg er urolig, men hos deg finnes fred.

I meg spirer bitre tanker, hos deg hersker tålmodighet.

Jeg forstår ikke dine veier.

Du vet veien jeg skal gå.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3713 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
17 dager siden / 1251 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
23 dager siden / 904 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
15 dager siden / 859 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
15 dager siden / 659 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
27 dager siden / 572 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere