Kjell Arne Norum

Alder: 71
  RSS

Om Kjell Arne

Jeg er prest i Den norske kirke. Nå er jeg pensjonist, men tar på meg vikartjenester og deltar i menighetsarbeid på forskjellige måter ellers. Jeg liker å reflektere og grunne på ting. Dessuten er jeg glad i å ferdes i li og hei. Jeg bor i Oslo. Jeg har skrevet boken "Gud og miljøet. Hva sier Bibelen?" (Verbum forlag, 2019)

Følgere

Forfølgelse - og glede!

Publisert rundt 8 år siden

Den som slår opp i Det nye testamente og leser hva Jesus sier, vil ofte få overraskelser. For eksempel dette: ”Salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere…”

Det skjer nettopp nå, i denne stund. Mennesker blir spottet og forfulgt for Jesu skyld. Mange lever i angst for vold og død. Av og til slipper ekstreme hendelser igjennom på nyhetene, men dette er bare toppen av et isfjell. Det meste skjer uten at vi får vite noe, og på steder vi ikke har hørt om.

Jeg kjenner til et kristent studiested i Oslo. Gjennom flere år var det studenter der fra Etiopia. De fleste av dem hadde erfaring fra forfølgelse og tortur. På en forelesning ble det talt om Jesu ord om at vi skal vende det andre kinnet til. En student sa da stille: ”Det var det de brukte å si, de som torturerte oss.” Slikt gjør inntrykk.

Jeg hørte en misjonær fortelle fra det samme landet. Unge kristne hadde vært i fengsel for sin tros skyld. Da de slapp fri, ble de kjørt hjemover fra fengselet på en lastebil. Straks de kom opp på lasteplanet, begynte de å synge lovsanger. Misjonærene ble forskrekket og sa at de måtte vente til de var på avstand fra fengselet, ellers kunne de havne innenfor igjen. Men de brydde seg ikke om det, de bare sang videre – lovsanger til Herren.

Jesus sier at vi er salige når vi blir forfulgte. Han gratulerer oss med vår lykke!

Den kristne troen har et perspektiv som rekker lenger enn døden. Det er dette som ligger under Jesu ord. Her er det ikke bare snakk om livsvarig medlemsskap. Fellesskapet med Jesus strekker seg lenger enn som så. ”Stor er lønnen dere har i himmelen,” sier han.

Her til lands blir vi ikke forfulgt. Det skjer iallfall svært sjelden. Men at folk også her kan bli spottet for sin tro, det vet jeg skjer. Og mange er det som opplever det som man kan kalle et stille trykk. Ikke minst i det øyeblikk en skal ta konsekvenser av sin tro og gjøre det som er rett og riktig. Da kan det bli tøffe tak, i skoleklassen og i hjemmene, på arbeidsplasser og i offentlig virke.

I et samfunn som er så sekularisert som vårt, må vi kristne regne med å komme på tvers. På tvers av alminnelig folkemening, på tvers av media og på tvers av politiske avgjørelser. Vi må også tåle å skille oss ut når vi møter en tankegang som går ut på først og fremst å hevde seg og sitt, grabbe til seg, eller søke gjengjeld når en lider urett.

Jesus lovet aldri at det skulle bli lett å følge ham. Men himmelglede er ikke bare noe som kommer når vi dør. Han sa at han ville gå sammen med oss på veien.

(Prekenteksten for søndag 15. september står i Matt 5, 10-12)

Gå til innlegget

Til husmødrer og alle oss andre

Publisert rundt 8 år siden

Mange husmødrer har hatt eit anstrengt tilhøve til den vesle bibelforteljinga om Marta og Maria. Det er ikkje så vanskeleg å forstå. Jesus og læresveinane kom på besøk i heimen til dei to systrene. Den gode husmora Marta såg straks kva som skulle gjerast. Gjestfridomen har sine lovar, og Marta følgde dei. Huset var fullt, og gjestane måtte få mat. Alle kan skjøne det. Og det var ikkje mogeleg å berre ta rundstykke opp av frysaren. Her var det mykje som skulle stellast til, og Marta sette i gang. Men så var det denne systra hennar, Maria. Ho hjelpte ikkje til! Ho sette seg ved føtene til Jesus, saman med læresveinane, og lytta til Jesu ord. Og der vart ho sitjande!

Marta strevde og hang i. Til slutt rann det over: ”Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi lèt meg vere tenar åleine? Sei til henne at ho skal hjelpe meg.” Det er då ho sjølv, og mange andre etter henne, får ei overrasking. Jesus held med Maria! Han seier: ”Marta, Marta! Du gjer deg strev og uro med mange ting. Men det er eitt som er nødvendig. Maria har valt den gode delen, og den skal ikkje takast frå henne.”

Med det same får vi lyst til å forsvare Marta. Alle veit at det er rett og godt å vere gjestfri. Alle veit at vi må ha mat for å leve. Alle veit at husmødre (og husfedre, vil eg vone) gjer eit nødvendig og godt arbeid. Det er nettopp det som gjer Jesu ord så sterke. Orda hans råker oss alle. For kven kan seie anna enn at han tek oss på kornet? Kven er det som ikkje gjer seg strev og uro med mange ting? I vår tid er det jo nettopp dette som er vår store, felles folkesjukdom!

Ved andre høve tok Jesus imot mat og gjestfridom frå Marta og Maria med glede og takk. Men denne gongen såg han tydelegvis at noko hadde bikka over, og at det var noko Marta trengde til å høyre. Og med orda som ho fekk høyre, tek han tak i oss og rister oss alle: Eitt er nødvendig! Ein einaste ting! Ingenting kan erstatte det å være i nærleiken av Jesus og høyre hans ord.

Sjølv den viktigaste teneste og dei beste gjerningar kan leie oss vekk frå den livsviktige nærleiken hos Meistaren. Ikkje minst vi prestar kan ha godt av å bli minna om det. Kva hjelper det å arbeide for Herren, dersom vi ikkje er saman med han og lytter til hans ord? Slik er det med oss alle, at når kontakten med livsens kjelde vert svekka, då tørker sjølve livet ut.

Gå til innlegget

Menneskeverd. Skapt og elsket!

Publisert rundt 8 år siden

Når et menneske blir til, sier ikke Gud: ”Uff, det var tabbe.” Han sier: ”Så flott – en til!”

Slik kan vi alle tenke om vårt verd som mennesker. Slik skal vi også tenke om andre.

Det er fint å tenke på at vi er skapt. Vi er ikke til bare på slump. Det er en Gud som har gitt oss livet. Vi er villet av ham. Han har gitt oss en verdi i fødselsgave. Det er noe som ingen kan ta fra oss. Det gjelder kongen på slottet, arbeideren i maskinhallen, forbryteren i fengselscellen og skoleeleven i klasserommet. Det gjelder barnet i mors liv og oldingen som ikke lenger kan tenke og snakke. Liksom sølvsmykket får et merke av den som lager det, bærer vi et merke fra Skaperen. Det garanterer vårt verd som mennesker.

Fint er det også å tenke at vi er elsket. Når Bibelen skal sammenfattes, kan det gjøres slik: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne.” Sterkere kan det ikke sies. Guds Sønn er Gud selv som kom til oss og ga oss alt. Hver og en av oss har en stor plass i Guds hjerte. Vi er kalt til å være hos ham. Det er en god ting!

Hvor skulle vi hente vårt verd fra, om ikke fra Gud? Hva blir målestokken vår dersom vi ikke har Ham? Vi blir så sårbare dersom vi blir avhengige av hva de andre synes om oss.

Den som bedre enn noen kan fortelle oss om vårt verd, er barnet i mors liv. Det ligger i mørke, uten navn, uten penger, uten prestasjoner, uten posisjon i samfunnet. Det har ikke noe av alt det som vi så lett knytter vår verdi til. Men dette barnet er skapt av Gud og elsket av ham.

Skapt og elsket. Der ligger vårt verd.

(De to første setningene er et sitat fra Preben Colstrup. Mye av de to nest siste avsnittene har jeg lånt fra Børre Knutsen.)

Gå til innlegget

Omskjæring - ikke for de voksnes skyld

Publisert over 8 år siden

Det påstås iblant at omskjæringen av små guttebarn skjer for de voksnes skyld. Imellom kan man nærmest få inntrykk av at det er voksne menneskers egoisme som ligger bak – de gjør det for å tilfredsstille seg selv og sine egne behov. Dette mener jeg er feil. Bare den kan tale slik om omskjæringen, som ser det hele fra utsiden.

Selv har jeg vokst opp med en glede over å være norsk. Jeg har kjent en takknemlighet for landet mitt, for mange norske verdier og for ”alt hva fedrene har kjempet”. Jeg skjønte at jeg sto i en lang og vid sammenheng. Dette var ikke noe jeg fant på selv. Det var mine foreldre som formidlet det til meg.

Omskjæringen er for jødiske gutters del det som fremfor noe gir dem en jødisk identitet. Man kan like det eller ikke, men slik er det. Det er snakk om et verdensvidt fellesskap. Foreldrene ønsker at de skal få del i dette og vite fra de er små at de tilhører dette fellesskapet. Jødiske foreldre ønsker som andre foreldre å gi videre til sine barn det beste de har. Norske jøder forteller sine barn at de er norske, men de ønsker også at barna skal få være jøder helt og fullt – med stolthet og glede. 

Gå til innlegget

Ord for 1. mai

Publisert over 8 år siden

Jeg har vært til gudstjeneste. En av lokalpolitikerne våre leste en tekst fra profeten Amos i Det gamle testamente. Ordene ble uttalt ca. 760 år før Kristi fødsel. De er såpass kraftfulle at jeg fikk lyst til å dele dem med flere. 

          Hør dette, dere som tråkker fattige ned
          og gjør ende på de hjelpeløse i landet!
          Dere sier: «Når er nymånefesten over,
          så vi kan selge korn,
          og sabbaten,
          så vi kan åpne kornsalget?
          Da gjør vi målet for lite
          og prisen for høy
          og fusker med falske vekter.
          
          Da kjøper vi småkårsfolk for penger,
          en fattig for et par sandaler,
          og selger avfallskorn!»
          
          Herren har sverget ved Jakobs stolthet:
          Aldri vil jeg glemme
          noe av det de har gjort!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3713 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
17 dager siden / 1251 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
23 dager siden / 904 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
15 dager siden / 859 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
15 dager siden / 659 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
27 dager siden / 572 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere